Politi - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 24. mar. 2022 kl. 10:49

2022-03-24T10:49:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2022 kl. 10:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Politiets emblem.png\|Politi- og lensmannsetatens emblem, ~~riksvåpenet~~ flankert av to [[fasces\|fascis]].\|Politiet}}		{{thumb\|Politiets emblem.png\|Politi- og lensmannsetatens emblem, [[riksvåpen]]et flankert av to [[fasces\|fascis]].\|Politiet}}
	'''[[Politi\|Politiet]]''' i Norge er i dag organisert i [[Politi- og lensmannsetaten]]. [[Lensmann\|Lensmennene]], politiet på landsbygda, har en historie som går tilbake til [[middelalderen]], mens bypolitiet er av langt senere dato.		'''[[Politi\|Politiet]]''' i Norge er i dag organisert i [[Politi- og lensmannsetaten]]. [[Lensmann\|Lensmennene]], politiet på landsbygda, har en historie som går tilbake til [[middelalderen]], mens bypolitiet er av langt senere dato.

PaulVIF på 24. mar. 2022 kl. 10:48

2022-03-24T10:48:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2022 kl. 10:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Politiets emblem.png\|Politi- og lensmannsetatens emblem, riksvåpenet flankert av to [[fasces]].\|Politiet}}		{{thumb\|Politiets emblem.png\|Politi- og lensmannsetatens emblem, riksvåpenet flankert av to [[fasces\|fascis]].\|Politiet}}
	'''[[Politi\|Politiet]]''' i Norge er i dag organisert i [[Politi- og lensmannsetaten]]. [[Lensmann\|Lensmennene]], politiet på landsbygda, har en historie som går tilbake til [[middelalderen]], mens bypolitiet er av langt senere dato.		'''[[Politi\|Politiet]]''' i Norge er i dag organisert i [[Politi- og lensmannsetaten]]. [[Lensmann\|Lensmennene]], politiet på landsbygda, har en historie som går tilbake til [[middelalderen]], mens bypolitiet er av langt senere dato.

PaulVIF på 24. mar. 2022 kl. 10:31

2022-03-24T10:31:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2022 kl. 10:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Politiets emblem.png\|~~Politiets~~ emblem, riksvåpenet flankert av to [[fasces]].\|Politiet}}		{{thumb\|Politiets emblem.png\|Politi- og lensmannsetatens emblem, riksvåpenet flankert av to [[fasces]].\|Politiet}}
	'''[[Politi\|Politiet]]''' i Norge er i dag organisert i [[Politi- og lensmannsetaten]]. [[Lensmann\|Lensmennene]], politiet på landsbygda, har en historie som går tilbake til [[middelalderen]], mens bypolitiet er av langt senere dato.		'''[[Politi\|Politiet]]''' i Norge er i dag organisert i [[Politi- og lensmannsetaten]]. [[Lensmann\|Lensmennene]], politiet på landsbygda, har en historie som går tilbake til [[middelalderen]], mens bypolitiet er av langt senere dato.

PaulVIF på 24. mar. 2022 kl. 10:22

2022-03-24T10:22:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2022 kl. 10:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''Politiet''' i Norge er i dag organisert i [[Politi- og lensmannsetaten]]. [[Lensmann\|Lensmennene]], politiet på landsbygda, har en historie som går tilbake til [[middelalderen]], mens bypolitiet er av langt senere dato.		{{thumb\|Politiets emblem.png\|Politiets emblem, riksvåpenet flankert av to [[fasces]].\|Politiet}}
			'''[[Politi\|Politiet]]''' i Norge er i dag organisert i [[Politi- og lensmannsetaten]]. [[Lensmann\|Lensmennene]], politiet på landsbygda, har en historie som går tilbake til [[middelalderen]], mens bypolitiet er av langt senere dato.

	==Lensmennene==		==Lensmennene==

PaulVIF på 24. mar. 2022 kl. 10:15

2022-03-24T10:15:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2022 kl. 10:15
Linje 35:		Linje 35:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* [~~http~~://www.politi.no/~~portal~~/page?_pageid=34,49028&_dad=portal&_schema=PORTAL&articles2_mode=about&articles2_articleGroupName=Politihistorie%20Hovedside&navigation3_mode=shortcuts1_map&navigation4_mode=shortcuts1&articles5_mode=aboutCategory&articles5_articleGroupName=Politihistorie%20Underkategori&navigation1_parentItemId=1926&navigation1_selectedItemId=1842&navigation3_parentItemId=1842&orgUnitId=&uicell=uicell04 Politihistorie] på Politiets hjemmeside		* [https://web.archive.org/web/20140908033404/https://www.politi.no/om_politiet/politihistorie/ Politihistorie] på tidligere Politiets hjemmeside

	[[Kategori:Politi\| ]]		[[Kategori:Politi\| ]]
			{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF på 15. mar. 2020 kl. 09:55

2020-03-15T09:55:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2020 kl. 09:55
Linje 13:		Linje 13:
	Det første embetet som var tillagt politioppgaver i kjøpstadene var [[gjaldker]]en. I [[senmiddelalderen]] kom så [[byfogd]]embetet, og på [[1600-tallet]] fikk man de første [[politimester\|politimestrene]]. [[Trondheim]] var først ute, med politimester fra [[1686]]. Så fulgte [[Bergen]] i [[1692]], [[Oslo\|Christiania]] i [[1744]] og [[Kristiansand\|Christiansand]] i [[1776]]. Det var i første omgang stiftsbyene som opprettet et slikt embete, mens de andre holdt seg med byfogd.		Det første embetet som var tillagt politioppgaver i kjøpstadene var [[gjaldker]]en. I [[senmiddelalderen]] kom så [[byfogd]]embetet, og på [[1600-tallet]] fikk man de første [[politimester\|politimestrene]]. [[Trondheim]] var først ute, med politimester fra [[1686]]. Så fulgte [[Bergen]] i [[1692]], [[Oslo\|Christiania]] i [[1744]] og [[Kristiansand\|Christiansand]] i [[1776]]. Det var i første omgang stiftsbyene som opprettet et slikt embete, mens de andre holdt seg med byfogd.

	Den første politiembetet i Trondheim ble altså etablert i 1686 da de 12 eligerte menn skrev til kongen og ba om at kjøpmann Peder Povelsen (Morsing) som bodde i byen (i alle fall fra 1678) skulle bli landets første politimester. Han ble beskikket i november 1686 og stod i tjeneste fram til 1702 da embetet for en periode ble nedlagt. Hans oppgaver var og etterforske og påtale forseelser mot byens privilegier og kongelige forordninger. Helt fornøyde med sin politimester var nok ikke kjøpmennene da de i 1694 klagde over at han ikke var tilstede når de trengte han. (Ikke helt ulikt i dag). Rådmann Jan Wessel fikk overdratt ansvar for politiembetet etter at det ble lagt ned i 1702 men funksjonen ble etterhvert lagt til Byfogden før det igjen ble ansatt en ny politimester i 1750. Denne gangen en herre ved navn Paul Rogert. I 1761 ble Søren Madsen Næbell politimester. I starten hadde de ikke uniform og ble i Trondheim gjenkjent ved at de hadde en hvit stokk med kommunevåpenet på som polititegn. Polititegn kunne være flere ting og var en måte og legitimere seg på.		Den første politiembetet i Trondheim ble altså etablert i 1686 da de [[tolv eligerte menn]] skrev til kongen og ba om at kjøpmann Peder Povelsen (Morsing) som bodde i byen (i alle fall fra 1678) skulle bli landets første politimester. Han ble beskikket i november 1686 og stod i tjeneste fram til 1702 da embetet for en periode ble nedlagt. Hans oppgaver var og etterforske og påtale forseelser mot byens privilegier og kongelige forordninger. Helt fornøyde med sin politimester var nok ikke kjøpmennene da de i 1694 klagde over at han ikke var tilstede når de trengte han. (Ikke helt ulikt i dag). Rådmann Jan Wessel fikk overdratt ansvar for politiembetet etter at det ble lagt ned i 1702 men funksjonen ble etterhvert lagt til Byfogden før det igjen ble ansatt en ny politimester i 1750. Denne gangen en herre ved navn Paul Rogert. I 1761 ble Søren Madsen Næbell politimester. I starten hadde de ikke uniform og ble i Trondheim gjenkjent ved at de hadde en hvit stokk med kommunevåpenet på som polititegn. Polititegn kunne være flere ting og var en måte og legitimere seg på.

	Noe politikorps av moderne type hadde man ikke. Lensmannen hadde sine hjelpere, mens man i byene hadde [[vekter]]korps som holdt orden i gatene på natta og holdt brannvakt. Konstabelkorpsene kom først på [[1800-tallet]], i Christiania fra [[1859]] og etter hvert i stadig flere byer. En del steder ansatte man politibetjenter som hjalp byfogden, uten at man innførte politimesterembetetet.		Noe politikorps av moderne type hadde man ikke. Lensmannen hadde sine hjelpere, mens man i byene hadde [[vekter]]korps som holdt orden i gatene på natta og holdt brannvakt. Konstabelkorpsene kom først på [[1800-tallet]], i Christiania fra [[1859]] og etter hvert i stadig flere byer. En del steder ansatte man politibetjenter som hjalp byfogden, uten at man innførte politimesterembetetet.

Janes: /* Bypolitiet */

2018-05-30T21:36:14Z

Bypolitiet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 21:36
Linje 13:		Linje 13:
	Det første embetet som var tillagt politioppgaver i kjøpstadene var [[gjaldker]]en. I [[senmiddelalderen]] kom så [[byfogd]]embetet, og på [[1600-tallet]] fikk man de første [[politimester\|politimestrene]]. [[Trondheim]] var først ute, med politimester fra [[1686]]. Så fulgte [[Bergen]] i [[1692]], [[Oslo\|Christiania]] i [[1744]] og [[Kristiansand\|Christiansand]] i [[1776]]. Det var i første omgang stiftsbyene som opprettet et slikt embete, mens de andre holdt seg med byfogd.		Det første embetet som var tillagt politioppgaver i kjøpstadene var [[gjaldker]]en. I [[senmiddelalderen]] kom så [[byfogd]]embetet, og på [[1600-tallet]] fikk man de første [[politimester\|politimestrene]]. [[Trondheim]] var først ute, med politimester fra [[1686]]. Så fulgte [[Bergen]] i [[1692]], [[Oslo\|Christiania]] i [[1744]] og [[Kristiansand\|Christiansand]] i [[1776]]. Det var i første omgang stiftsbyene som opprettet et slikt embete, mens de andre holdt seg med byfogd.

	Den første politiembetet ii Trondheim ble altså etablert i 1686 da de 12 eligerte menn skrev til kongen og ba om at kjøpmann Peder Povelsen (Morsing) som bodde i byen (i alle fall fra 1678) skulle bli landets første politimester. Han ble beskikket i november 1686 og stod i tjeneste fram til 1702 da embetet for en periode ble nedlagt. Hans oppgaver var og etterforske og påtale forseelser mot byens privilegier og kongelige forordninger. Helt fornøyde med sin politimester var nok ikke kjøpmennene da de i 1694 klagde over at han ikke var tilstede når de trengte han. (Ikke helt ulikt i dag). Rådmann Jan Wessel fikk overdratt ansvar for politiembetet etter at det ble lagt ned i 1702 men funksjonen ble etterhvert lagt til Byfogden før det igjen ble ansatt en ny politimester i 1750. Denne gangen en herre ved navn Paul Rogert. I 1761 ble Søren Madsen Næbell politimester. I starten hadde de ikke uniform og ble gjenkjent ved at de hadde en hvit stokk med kommunevåpenet på som polititegn ~~som~~ var en måte og legitimere seg på.		Den første politiembetet i Trondheim ble altså etablert i 1686 da de 12 eligerte menn skrev til kongen og ba om at kjøpmann Peder Povelsen (Morsing) som bodde i byen (i alle fall fra 1678) skulle bli landets første politimester. Han ble beskikket i november 1686 og stod i tjeneste fram til 1702 da embetet for en periode ble nedlagt. Hans oppgaver var og etterforske og påtale forseelser mot byens privilegier og kongelige forordninger. Helt fornøyde med sin politimester var nok ikke kjøpmennene da de i 1694 klagde over at han ikke var tilstede når de trengte han. (Ikke helt ulikt i dag). Rådmann Jan Wessel fikk overdratt ansvar for politiembetet etter at det ble lagt ned i 1702 men funksjonen ble etterhvert lagt til Byfogden før det igjen ble ansatt en ny politimester i 1750. Denne gangen en herre ved navn Paul Rogert. I 1761 ble Søren Madsen Næbell politimester. I starten hadde de ikke uniform og ble i Trondheim gjenkjent ved at de hadde en hvit stokk med kommunevåpenet på som polititegn. Polititegn kunne være flere ting og var en måte og legitimere seg på.

	Noe politikorps av moderne type hadde man ikke. Lensmannen hadde sine hjelpere, mens man i byene hadde [[vekter]]korps som holdt orden i gatene på natta og holdt brannvakt. Konstabelkorpsene kom først på [[1800-tallet]], i Christiania fra [[1859]] og etter hvert i stadig flere byer. En del steder ansatte man politibetjenter som hjalp byfogden, uten at man innførte politimesterembetetet.		Noe politikorps av moderne type hadde man ikke. Lensmannen hadde sine hjelpere, mens man i byene hadde [[vekter]]korps som holdt orden i gatene på natta og holdt brannvakt. Konstabelkorpsene kom først på [[1800-tallet]], i Christiania fra [[1859]] og etter hvert i stadig flere byer. En del steder ansatte man politibetjenter som hjalp byfogden, uten at man innførte politimesterembetetet.

Janes: /* Bypolitiet */

2018-05-30T21:34:22Z

Bypolitiet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 21:34
Linje 12:		Linje 12:

	Det første embetet som var tillagt politioppgaver i kjøpstadene var [[gjaldker]]en. I [[senmiddelalderen]] kom så [[byfogd]]embetet, og på [[1600-tallet]] fikk man de første [[politimester\|politimestrene]]. [[Trondheim]] var først ute, med politimester fra [[1686]]. Så fulgte [[Bergen]] i [[1692]], [[Oslo\|Christiania]] i [[1744]] og [[Kristiansand\|Christiansand]] i [[1776]]. Det var i første omgang stiftsbyene som opprettet et slikt embete, mens de andre holdt seg med byfogd.		Det første embetet som var tillagt politioppgaver i kjøpstadene var [[gjaldker]]en. I [[senmiddelalderen]] kom så [[byfogd]]embetet, og på [[1600-tallet]] fikk man de første [[politimester\|politimestrene]]. [[Trondheim]] var først ute, med politimester fra [[1686]]. Så fulgte [[Bergen]] i [[1692]], [[Oslo\|Christiania]] i [[1744]] og [[Kristiansand\|Christiansand]] i [[1776]]. Det var i første omgang stiftsbyene som opprettet et slikt embete, mens de andre holdt seg med byfogd.

			Den første politiembetet ii Trondheim ble altså etablert i 1686 da de 12 eligerte menn skrev til kongen og ba om at kjøpmann Peder Povelsen (Morsing) som bodde i byen (i alle fall fra 1678) skulle bli landets første politimester. Han ble beskikket i november 1686 og stod i tjeneste fram til 1702 da embetet for en periode ble nedlagt. Hans oppgaver var og etterforske og påtale forseelser mot byens privilegier og kongelige forordninger. Helt fornøyde med sin politimester var nok ikke kjøpmennene da de i 1694 klagde over at han ikke var tilstede når de trengte han. (Ikke helt ulikt i dag). Rådmann Jan Wessel fikk overdratt ansvar for politiembetet etter at det ble lagt ned i 1702 men funksjonen ble etterhvert lagt til Byfogden før det igjen ble ansatt en ny politimester i 1750. Denne gangen en herre ved navn Paul Rogert. I 1761 ble Søren Madsen Næbell politimester. I starten hadde de ikke uniform og ble gjenkjent ved at de hadde en hvit stokk med kommunevåpenet på som polititegn som var en måte og legitimere seg på.

	Noe politikorps av moderne type hadde man ikke. Lensmannen hadde sine hjelpere, mens man i byene hadde [[vekter]]korps som holdt orden i gatene på natta og holdt brannvakt. Konstabelkorpsene kom først på [[1800-tallet]], i Christiania fra [[1859]] og etter hvert i stadig flere byer. En del steder ansatte man politibetjenter som hjalp byfogden, uten at man innførte politimesterembetetet.		Noe politikorps av moderne type hadde man ikke. Lensmannen hadde sine hjelpere, mens man i byene hadde [[vekter]]korps som holdt orden i gatene på natta og holdt brannvakt. Konstabelkorpsene kom først på [[1800-tallet]], i Christiania fra [[1859]] og etter hvert i stadig flere byer. En del steder ansatte man politibetjenter som hjalp byfogden, uten at man innførte politimesterembetetet.

Cnyborg: Ny side: '''Politiet''' i Norge er i dag organisert i Politi- og lensmannsetaten. Lensmennene, politiet på landsbygda, har en historie som går tilbake til middelalderen, mens ...

2009-03-30T19:25:51Z

Ny side: '''Politiet''' i Norge er i dag organisert i Politi- og lensmannsetaten. Lensmennene, politiet på landsbygda, har en historie som går tilbake til middelalderen, mens ...

Ny side

'''Politiet''' i Norge er i dag organisert i [[Politi- og lensmannsetaten]]. [[Lensmann|Lensmennene]], politiet på landsbygda, har en historie som går tilbake til [[middelalderen]], mens bypolitiet er av langt senere dato.

==Lensmennene==

{{utdypende artikkel|Lensmann}}

De første bondelensmennene er dokumentert fra [[1270-åra]]. De ble valgt blant bøndene i lokalsamfunnet, og hadde ansvar blant annet for å sørge for at lover og tingvedtak ble fulgt.

Det er fortsatt slik at man i [[landkommune]]r har lensmenn, selv om forskjellen mellom land- og [[bykommune]]r har blitt fjernet.

==Bypolitiet==

Det første embetet som var tillagt politioppgaver i kjøpstadene var [[gjaldker]]en. I [[senmiddelalderen]] kom så [[byfogd]]embetet, og på [[1600-tallet]] fikk man de første [[politimester|politimestrene]]. [[Trondheim]] var først ute, med politimester fra [[1686]]. Så fulgte [[Bergen]] i [[1692]], [[Oslo|Christiania]] i [[1744]] og [[Kristiansand|Christiansand]] i [[1776]]. Det var i første omgang stiftsbyene som opprettet et slikt embete, mens de andre holdt seg med byfogd.

Noe politikorps av moderne type hadde man ikke. Lensmannen hadde sine hjelpere, mens man i byene hadde [[vekter]]korps som holdt orden i gatene på natta og holdt brannvakt. Konstabelkorpsene kom først på [[1800-tallet]], i Christiania fra [[1859]] og etter hvert i stadig flere byer. En del steder ansatte man politibetjenter som hjalp byfogden, uten at man innførte politimesterembetetet.

I [[1894]] ble det bestemt at byfogdembetene skulle nedlegges, og alle byer skulle ha politimestere. Dette ble gjennomført ved naturlig avgang, og den siste byfogden satt derfor helt til [[1919]]. Politimesteren ble overordnet i et område, et [[politidistrikt]], som kunne dekke både byen og omegnen, slik at lensmennene i rene politisaker ble underlagt politimesteren.

Bare embetsmennene i politiet ble lønnet av staten, mens de andre var underlagt kommunens ansvar. Dette medførte at det kunne være store forskjeller på hvor store politistyrkene var i de enkelte byer. I [[1927]] kom politiloven, som lot staten bestemme størrelsen på hver kommunes politistyrke. Det var dog fortsatt kommunen som var arbeidsgiver.

I [[1937]] kom en ny politilov, og alt politi ble da statens ansvar og ble underlagt [[Justisdepartementet]]. Da dette skjedde hadde man siden [[1933]] hadde [[Statspolitiet]], en styrke underlagt departementet; denne ble nedlagt da staten overtok ansvaret for alt politi.

==Okkupasjonen 1940–1945==

[[Andre verdenskrig|Okkupasjonen 1940–1945]] ble en spesiell tid for politiet. [[Nasjonal Samling]] hadde som målsetting å [[nazifisering|nazifisere]] politiet, hvilket førte til store omrokkeringer.

Et betydelig antall polititjenestemenn og lensmenn meldte seg inn i NS, noen av ideologiske grunner og andre for å beholde jobben. Det var også noen som gikk inn for å kunne virke som agenter for [[Hjemmefronten]] innenfor politiet. Høsten [[1943]] ble kravet om NS-medlemskap skjerpet, og den [[16. august]] 1943 ble mer enn 400 polititjenestemenn og lensmenn arrestert.

I [[1941]] ble [[Statspolitiet]] oppretta som en væpna styrke som assisterte okkupasjonsmakten.

Etter krigens slutt ble de aller fleste av de som hadde vært medlem av NS fjernet fra offentlige stillinger, og mange av de som hadde blitt fjernet under krigen fikk tilbake sine stillinger. For å fylle opp rekkene måtte man også ta inn mange som ikke hadde utdanningen i orden, men som i stedet fikk anledning til å etterutdanne seg og dermed få fast ansettelse.

==Litteratur==

* [http://www.politi.no/portal/page?_pageid=34,49028&_dad=portal&_schema=PORTAL&articles2_mode=about&articles2_articleGroupName=Politihistorie%20Hovedside&navigation3_mode=shortcuts1_map&navigation4_mode=shortcuts1&articles5_mode=aboutCategory&articles5_articleGroupName=Politihistorie%20Underkategori&navigation1_parentItemId=1926&navigation1_selectedItemId=1842&navigation3_parentItemId=1842&orgUnitId=&uicell=uicell04 Politihistorie] på Politiets hjemmeside

[[Kategori:Politi| ]]