Politi i Lillestrøm - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:47:55Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:47
Linje 28:		Linje 28:

	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Romerike]]		[[Kategori:Romerike]]
	[[Kategori:Politi]]		[[Kategori:Politi]]
	[[Kategori:Fengsler]]		[[Kategori:Fengsler]]
	[[Kategori:Etableringer i 1893]]		[[Kategori:Etableringer i 1893]]

Nils Steinar Våge: /* Arrestlokaler */

2017-04-28T09:49:45Z

Arrestlokaler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2017 kl. 09:49
Linje 15:		Linje 15:
	==Arrestlokaler==		==Arrestlokaler==
	Det første arrestlokalet lå i etasjen under politibetjentens leilighet i Storgata 17. Siden politiet beholdt halvparten av bøtene, ble så mange som mulig puttet i arresten. Arrestoppholdet ble oppgjort med en klekkelig bot, og folk i Lillestrøm kalte arresten Lillestrøms dyreste hotell. I 1923 ble det innredet arrestlokale i kjelleren i kommunegården. Det var også arrestlokale for omkringliggende bygder.		Det første arrestlokalet lå i etasjen under politibetjentens leilighet i Storgata 17. Siden politiet beholdt halvparten av bøtene, ble så mange som mulig puttet i arresten. Arrestoppholdet ble oppgjort med en klekkelig bot, og folk i Lillestrøm kalte arresten Lillestrøms dyreste hotell. I 1923 ble det innredet arrestlokale i kjelleren i kommunegården. Det var også arrestlokale for omkringliggende bygder.

	~~(Bilder og mer tekst følger)~~

	==Referanser==		==Referanser==

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Digitale utg

2016-09-06T06:17:28Z

Kilder og litteratur: Digitale utg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 06:17
Linje 24:		Linje 24:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Amundsen, Vidar og Rolf Moen: «Harald Ashmyr – den første politimannen i Lillestrøm». I ''Årbok 1997. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus'', s. 22-31.		*Amundsen, Vidar og Rolf Moen: «Harald Ashmyr – den første politimannen i Lillestrøm». I ''Årbok 1997. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus'', s. 22-31.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. I og II.'' Lillestrøm 1978		*[[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*[[Knut Monsen Nordanger\|Nordanger, Knut Monsen]]: ''Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum''. Oslo 1933.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
			*[[Knut Monsen Nordanger\|Nordanger, Knut Monsen]]: ''Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum''. Oslo 1933. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}}.
	*[[Hilde Gunn Slottemo\|Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012.		*[[Hilde Gunn Slottemo\|Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012.

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Korr

2015-05-12T10:54:38Z

Kilder og litteratur: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 10:54
Linje 25:		Linje 25:
	*Amundsen, Vidar og Rolf Moen: «Harald Ashmyr – den første politimannen i Lillestrøm». I ''Årbok 1997. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus'', s. 22-31.		*Amundsen, Vidar og Rolf Moen: «Harald Ashmyr – den første politimannen i Lillestrøm». I ''Årbok 1997. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus'', s. 22-31.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. I og II.'' Lillestrøm 1978		*[[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. I og II.'' Lillestrøm 1978
	*Nordanger, ~~K. M.~~: ''Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum''. Oslo 1933.		*[[Knut Monsen Nordanger\|Nordanger, Knut Monsen]]: ''Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum''. Oslo 1933.
	*[[Hilde Gunn Slottemo\|Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012.		*[[Hilde Gunn Slottemo\|Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012.

Aslak Kittelsen: lenker oppslagsord

2014-03-31T07:47:47Z

lenker oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2014 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lillestrøm fikk sin første politibetjent]]''' i 1893. Tigging, fyll, bråk og løsgjengeri var hovedårsakene til at det i slutten av 1870-åra kom forslag om at [[Skedsmo kommune]] burde ansette to politikonstabler i [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]]. Forslaget ble nedstemt i kommunestyret fordi det ville bli for dyrt. I 1875 bodde det 1245 mennesker på stedet, og behovet for ordensvern var stort.		'''[[Politi i Lillestrøm\|Lillestrøm fikk sin første politibetjent]]''' i 1893. Tigging, fyll, bråk og løsgjengeri var hovedårsakene til at det i slutten av 1870-åra kom forslag om at [[Skedsmo kommune]] burde ansette to politikonstabler i [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]]. Forslaget ble nedstemt i kommunestyret fordi det ville bli for dyrt. I 1875 bodde det 1245 mennesker på stedet, og behovet for ordensvern var stort.

	==Mye uro krevde ordensvern==		==Mye uro krevde ordensvern==

Nils Steinar Våge på 27. mar. 2014 kl. 08:59

2014-03-27T08:59:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2014 kl. 08:59
Linje 14:		Linje 14:

	==Arrestlokaler==		==Arrestlokaler==
	Det første arrestlokalet lå i etasjen under politibetjentens leilighet i Storgata 17. Siden politiet beholdt halvparten av bøtene, ble så mange som mulig puttet i arresten. Arrestoppholdet ble oppgjort med en klekkelig bot, og folk i Lillestrøm ~~betegnet~~ arresten Lillestrøms dyreste hotell. I 1923 ble det innredet arrestlokale i kjelleren i kommunegården. Det var også arrestlokale for omkringliggende bygder.		Det første arrestlokalet lå i etasjen under politibetjentens leilighet i Storgata 17. Siden politiet beholdt halvparten av bøtene, ble så mange som mulig puttet i arresten. Arrestoppholdet ble oppgjort med en klekkelig bot, og folk i Lillestrøm kalte arresten Lillestrøms dyreste hotell. I 1923 ble det innredet arrestlokale i kjelleren i kommunegården. Det var også arrestlokale for omkringliggende bygder.

	(Bilder og mer tekst følger)		(Bilder og mer tekst følger)

Nils Steinar Våge: Ny side: '''Lillestrøm fikk sin første politibetjent''' i 1893. Tigging, fyll, bråk og løsgjengeri var hovedårsakene til at det i slutten av 1870-åra kom forslag om at [[Skedsmo kommune...

2014-03-27T08:53:04Z

Ny side: '''Lillestrøm fikk sin første politibetjent''' i 1893. Tigging, fyll, bråk og løsgjengeri var hovedårsakene til at det i slutten av 1870-åra kom forslag om at [[Skedsmo kommune...

Ny side

'''[[Lillestrøm fikk sin første politibetjent]]''' i 1893. Tigging, fyll, bråk og løsgjengeri var hovedårsakene til at det i slutten av 1870-åra kom forslag om at [[Skedsmo kommune]] burde ansette to politikonstabler i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]]. Forslaget ble nedstemt i kommunestyret fordi det ville bli for dyrt. I 1875 bodde det 1245 mennesker på stedet, og behovet for ordensvern var stort.

==Mye uro krevde ordensvern==
Til tross for at tigginga økte, og helgefylla ble stadig mer plagsom med slåssing og opptøyer, ble nye krav om midler til politikonstabler nedstemt. Det samme ble forslaget om å opprettet en tvangsarbeidsanstalt der løsgjengere kunne puttes inn. I stedet beordret kommunestyret lensmannen i Skedsmo til å bo i Lillestrøm. Han hadde ansvaret for ro og orden både i Skedsmo og [[Lørenskog]], og derfor hjalp ikke kommunestyrets tiltak. Han fikk en tid noen til å utføre frivillig polititjeneste på lørdagskveldene og søndagene, men siden de fikk dårlig betalt, leverte de inn effektene, og situasjonen var som før.

==Uvilje mot å betale for politi==
[[Fogd|Fogden]] som var politiets øverste sjef, reagerte skarpt, og i et brev til kommunestyret i 1890 skrev han: «Det vil være bekjent at Forholdene i Lillestrøm – især til enkelte tider ere saadanne, at der for at Orden og Ro kan overholdes, udkræves særegent Politioppsyn. Klagerne over Uorden og Spetakler ere for Lillestrøm saa stærke, at man ikke kan sætte sig ud derover.» <ref>Sitert etter Amundsen 1997, s. 22.</ref> Det trakk likevel ut med å få saken gjennomført fordi kommunestyret ville ha bidrag fra staten, men det ble ikke gitt. Først i 1893 ble det bevilget lønn til to politikonstabler, men bare politibetjent [[Harald Asmyhr]] ble ansatt. Han var alene som politibetjent til 1921, men fra 1902 fikk han kontorhjelp. Stillingen ble opprettet fordi [[NSB]] og [[Øl- og vinsamlaget i Lillestrøm|Øl- og vinsamlaget]] dekket halvparten av utgiftene. Øl- og vinsamlaget dekket dessuten utgiftene til arrestlokalet. Situasjonen i Lillestrøm viser holdningen til bruk av offentlige midler blant kommunepolitikerne. De flest var bønder fra Skedsmo-bygda, og de hadde en utpreget nei-holdning til å bruke av kommunens kasse i Lillestrøm.

==Detaljerte politivedtekter==
Det var naturlig at det ble utarbeidet detaljerte politivedtekter for stedet. Der het det blant annet at det «paa offentlig gade ikke måtte foregaa slagsmaal, skrigen, raaben, høirøstet snak eller anden larmede, voldsom eller fornærmelig adfærd, hvorved den offentlige ro forstyrres, eller forbigaaende eller omkringboende forulempes. Uden Politiets tilladelse maa ikke spil finde sted paa offentlig vei eller gade. Ingen maa uden fyldestgjørende grunn banke paa port eller dørklokke eller foretage lignende handlinger hvorved beboerne forstyrres. Ingen maa paa offentlig gade eller udover samme skyde med bøsse eller lignende, afbrænde fyrværkerisager, krudt eller exploderende gjenstande af noget slag, ei heller kaste snebold eller andet hvorved skade kan bevirkes, eller de som færdes på gaden, fortrædiges.» <ref>Formannskapsprotokollen for Skedsmo Herredsstyre 16.12.1890. Sitert etter Hals I 1978.</ref> Likevel var politiet ikke effektivt nok, og mange klager strømmet fortsatt inn.

==Ny politiledelse==
I [[1898]] fikk politiet fikk ny ledelse. Fogdembetet ble avskaffet, og det ble utnevnt en politimester for hele [[Romerike]] og [[Vinger]]. Den nye politimesteren, [[Karenius Fredrik Fabricius]], bosatte seg i Lillestrøm etter pålegg fra myndighetene fordi han ved sitt personlige nærvær lettere kunne holde kontroll. Politistasjonen ble nå flyttet til Kirkegata 7. Etter at politimesteren flyttet til Lillestrøm, var det naturlig at rettsvesenet flyttet etter. Rettsmøtene ble holdt [[Den konservative Arbeiderforening]]s lokaler.

==Arrestlokaler==
Det første arrestlokalet lå i etasjen under politibetjentens leilighet i Storgata 17. Siden politiet beholdt halvparten av bøtene, ble så mange som mulig puttet i arresten. Arrestoppholdet ble oppgjort med en klekkelig bot, og folk i Lillestrøm betegnet arresten Lillestrøms dyreste hotell. I 1923 ble det innredet arrestlokale i kjelleren i kommunegården. Det var også arrestlokale for omkringliggende bygder.

(Bilder og mer tekst følger)

==Referanser==
<references/>

==Kilder og litteratur==
*Amundsen, Vidar og Rolf Moen: «Harald Ashmyr – den første politimannen i Lillestrøm». I ''Årbok 1997. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus'', s. 22-31.
*[[Harald Hals|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. I og II.'' Lillestrøm 1978
*Nordanger, K. M.: ''Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum''. Oslo 1933.
*[[Hilde Gunn Slottemo|Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012.

[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Romerike]]
[[Kategori:Politi]]
[[Kategori:Fengsler]]
[[Kategori:Etableringer i 1893]]