Politiarrest - Sideversjonshistorikk

Jenny Sørvik på 19. feb. 2023 kl. 22:01

2023-02-19T22:01:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2023 kl. 22:01
Linje 15:		Linje 15:
	Innbringelse kan skje både av hensyn til allmennheten og av hensyn til den som er innbragt, for å forhindre at personen skader seg selv. De som tas inn på dette grunnlaget må løslates innen fire timer, såfremt de ikke blir orientert om en siktelse innafor det tidsrommet. Dersom personen blir siktet, endres status til pågrepet og 48-timersregelen gjelder, men det er vanlig at personene løslates forholdsvis raskt såfremt det ikke har kommet fram opplysninger som gjør det aktuelt med varetektsfengsling.		Innbringelse kan skje både av hensyn til allmennheten og av hensyn til den som er innbragt, for å forhindre at personen skader seg selv. De som tas inn på dette grunnlaget må løslates innen fire timer, såfremt de ikke blir orientert om en siktelse innafor det tidsrommet. Dersom personen blir siktet, endres status til pågrepet og 48-timersregelen gjelder, men det er vanlig at personene løslates forholdsvis raskt såfremt det ikke har kommet fram opplysninger som gjør det aktuelt med varetektsfengsling.

	''Politilovens'' § 9 gir også politiet hjemmel til å innbringe berusede personer, enten det gjelder alkohol eller ~~narkotiske stoffer~~. Her gjelder ikke firetimersregelen; personen skal løslates så snart som mulig, og senest når hen anses å være edru. Årsaken til dette er at innbringelse for rus gjerne gjøres når personer er enten ute av stand til å gjøre rede for seg, eller de er så ute av kontroll at de er en fare for seg selv og andre. Også her kan det komme en siktelse som følge av for eksempel funn av ~~narkotika~~ under visitering, skadeverk eller slåssing. Som for personer innbragt etter § 8 er det uansett vanlig at man løslates raskt. Formelt omtales dette gjerne som drukkenskapsarrest, mens det på folkemunne gjerne kalles fyllearrest.		''Politilovens'' § 9 gir også politiet hjemmel til å innbringe berusede personer, enten det gjelder lovlige rusmidler, slik som alkohol, eller illegale rusmidler. Her gjelder ikke firetimersregelen; personen skal løslates så snart som mulig, og senest når hen anses å være edru. Årsaken til dette er at innbringelse for rus gjerne gjøres når personer er enten ute av stand til å gjøre rede for seg, eller de er så ute av kontroll at de er en fare for seg selv og andre. Også her kan det komme en siktelse som følge av for eksempel funn av illegale rusmidler under visitering, skadeverk eller slåssing. Som for personer innbragt etter § 8 er det uansett vanlig at man løslates raskt. Formelt omtales dette gjerne som drukkenskapsarrest, mens det på folkemunne gjerne kalles fyllearrest.

	Et opphold i arresten etter ''politilovens'' bestemmelser utløser ofte et forelegg, men det er ikke automatisk slik at man blir bøtelagt. Dersom en person blir innbragt i berusa tilstand rett og slett fordi hen ikke kan ta vare på seg selv, har det ikke nødvendigvis blitt begått noe lovbrudd som utløser noen form for straff.		Et opphold i arresten etter ''politilovens'' bestemmelser utløser ofte et forelegg, men det er ikke automatisk slik at man blir bøtelagt. Dersom en person blir innbragt i berusa tilstand rett og slett fordi hen ikke kan ta vare på seg selv, har det ikke nødvendigvis blitt begått noe lovbrudd som utløser noen form for straff.

Cnyborg på 23. nov. 2020 kl. 11:14

2020-11-23T11:14:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2020 kl. 11:14
Linje 15:		Linje 15:
	Innbringelse kan skje både av hensyn til allmennheten og av hensyn til den som er innbragt, for å forhindre at personen skader seg selv. De som tas inn på dette grunnlaget må løslates innen fire timer, såfremt de ikke blir orientert om en siktelse innafor det tidsrommet. Dersom personen blir siktet, endres status til pågrepet og 48-timersregelen gjelder, men det er vanlig at personene løslates forholdsvis raskt såfremt det ikke har kommet fram opplysninger som gjør det aktuelt med varetektsfengsling.		Innbringelse kan skje både av hensyn til allmennheten og av hensyn til den som er innbragt, for å forhindre at personen skader seg selv. De som tas inn på dette grunnlaget må løslates innen fire timer, såfremt de ikke blir orientert om en siktelse innafor det tidsrommet. Dersom personen blir siktet, endres status til pågrepet og 48-timersregelen gjelder, men det er vanlig at personene løslates forholdsvis raskt såfremt det ikke har kommet fram opplysninger som gjør det aktuelt med varetektsfengsling.

	''Politilovens'' § 9 gir også politiet hjemmel til å innbringe berusede personer, enten det gjelder alkohol eller narkotiske stoffer. Her gjelder ikke firetimersregelen; personen skal løslates så snart som mulig, og senest når hen anses å være edru. Årsaken til dette er at innbringelse for rus gjerne gjøres når personer er enten ute av stand til å gjøre rede for seg, eller de er så ute av kontroll at de er en fare for seg selv og andre. Også her kan det komme en siktelse som følge av for eksempel funn av narkotika under visitering, skadeverk eller slåssing. Som for personer innbragt etter § 8 er det uansett vanlig at man løslates raskt.		''Politilovens'' § 9 gir også politiet hjemmel til å innbringe berusede personer, enten det gjelder alkohol eller narkotiske stoffer. Her gjelder ikke firetimersregelen; personen skal løslates så snart som mulig, og senest når hen anses å være edru. Årsaken til dette er at innbringelse for rus gjerne gjøres når personer er enten ute av stand til å gjøre rede for seg, eller de er så ute av kontroll at de er en fare for seg selv og andre. Også her kan det komme en siktelse som følge av for eksempel funn av narkotika under visitering, skadeverk eller slåssing. Som for personer innbragt etter § 8 er det uansett vanlig at man løslates raskt. Formelt omtales dette gjerne som drukkenskapsarrest, mens det på folkemunne gjerne kalles fyllearrest.

	Et opphold i arresten etter ''politilovens'' bestemmelser utløser ofte et forelegg, men det er ikke automatisk slik at man blir bøtelagt. Dersom en person blir innbragt i berusa tilstand rett og slett fordi hen ikke kan ta vare på seg selv, har det ikke nødvendigvis blitt begått noe lovbrudd som utløser noen form for straff.		Et opphold i arresten etter ''politilovens'' bestemmelser utløser ofte et forelegg, men det er ikke automatisk slik at man blir bøtelagt. Dersom en person blir innbragt i berusa tilstand rett og slett fordi hen ikke kan ta vare på seg selv, har det ikke nødvendigvis blitt begått noe lovbrudd som utløser noen form for straff.

Cnyborg på 23. nov. 2020 kl. 10:29

2020-11-23T10:29:31Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Politiarrest]]''', i dagligtale ofte omtalt som ''glattcelle'', ''ventecelle'' eller ''fyllearrest'', er et midlertidig forvaringssted der politiet kan plasser personer som venter på å bli enten løslatt eller overført til ordinært fengsel. Fordi dette innebærer frihetsberøvelse og isolasjon uten dom, er det strenge regler for hvor lenge et opphold i politiarresten kan vare. Cellene kan også brukes til midlertidige opphold for varetektsfengslede eller dømte personer, for eksempel i forbindelser med avhør eller rettsforhandlinger, men skal normalt ikke brukes i stedet for ordinært fengsel.
@@ Linje 10: / Linje 8: @@
 Arrestantene kan deles inn i to hovedgrupper: de som er pågrepet etter reglene i ''straffeprosessloven'' og de som er innbragt med hjemmel i ''politiloven''. Førstnevnte gjelder de som blir pågrepet i forbindelse med et lovbrudd, eller som blir pågrepet etter at det er utstedt en pågripelsesordre. De som er pågrepet vil normalt bli orientert om en siktelse etter kort tid, og kan da holdes i arrest i inntil 48 timer. Etter dette må politiet enten løslate eller framstille for varetektsfengsling og overføre personen til ordinært fengsel. Det er mulig å forlenge denne perioden noe dersom praktiske hensyn tilsier det, noe norske myndigheter en rekke ganger har blitt kritisert for å benytte seg for mye av. Normalt skal forlengelse ut over 48 timer kun benyttes i påvente av plass i ordinært fengsel eller behandling i tingretten i løpet av få timer.
-De som blir innbragt med hjemmel i ''politiloven'' er ofte i en noe annen situasjon, da de i utgangspunktet ikke er siktet for noe. Det er fire bestemmelser i ''politilovens'' § 8 som gir politiet rett til å innbringe personer:
+De som blir innbragt med hjemmel i ''politiloven'' er ofte i en noe annen situasjon, da de i utgangspunktet ikke er siktet for noe. De som kan innbringes etter ''politilovens'' § 8 er:

Cnyborg: Ny side: {{Under arbeid}} '''Politiarrest''', i dagligtale ofte omtalt som ''glattcelle'', ''ventecelle'' eller ''fyllearrest'', er et midlertidig forvaringssted der politiet kan plasser per…

2020-11-23T10:14:58Z

Ny side: {{Under arbeid}} '''Politiarrest''', i dagligtale ofte omtalt som ''glattcelle'', ''ventecelle'' eller ''fyllearrest'', er et midlertidig forvaringssted der politiet kan plasser per…

Ny side

{{Under arbeid}}

'''[[Politiarrest]]''', i dagligtale ofte omtalt som ''glattcelle'', ''ventecelle'' eller ''fyllearrest'', er et midlertidig forvaringssted der politiet kan plasser personer som venter på å bli enten løslatt eller overført til ordinært fengsel. Fordi dette innebærer frihetsberøvelse og isolasjon uten dom, er det strenge regler for hvor lenge et opphold i politiarresten kan vare. Cellene kan også brukes til midlertidige opphold for varetektsfengslede eller dømte personer, for eksempel i forbindelser med avhør eller rettsforhandlinger, men skal normalt ikke brukes i stedet for ordinært fengsel.

Tidligere var det vanlig at [[Lensmann|lensmannen]] var ansvarlig for å ha et arrestlokale på bygda, mens det i byene var [[magistraten]] som var ansvarlig. Disse ble ofte brukt som varetektsceller også, Forholdene kunne være svært dårlige, med fuktige og kalde lokaler der fangene ofte måtte sitte i lenker. Utover på 1800-tallet ble det vanligere med celler på politistasjoner, og etter hvert også på en del lensmannskontorer. Etter [[nærpolitireformen]] ble arrestlokalene sentralisert mange steder i landet, slik at det nå ofte er slik at man blir kjørt forholdsvis langt for å bli plassert i arresten.

Det ble utvikla en standard for slike celler, et umøblert rom med glatte betongvegger og et enkelt, fastmontert eller støpt toalett. Noen celler har en forhøyning man kan legge en madrass på; andre steder legges madrassen rett på gulvet. Cellene er så spartanske dels for å gjøre det lett å rengjøre dem etter at berusede personer har tilbrakt ei natt der, og dels for å gjøre det vanskeligere for arrestantene å skade seg selv eller andre. I dag er det gjerne høytaleranlegg med toveis kommunikasjon, og eventuelt også videokamera, montert i cellene.

== Regelverk ==
Arrestantene kan deles inn i to hovedgrupper: de som er pågrepet etter reglene i ''straffeprosessloven'' og de som er innbragt med hjemmel i ''politiloven''. Førstnevnte gjelder de som blir pågrepet i forbindelse med et lovbrudd, eller som blir pågrepet etter at det er utstedt en pågripelsesordre. De som er pågrepet vil normalt bli orientert om en siktelse etter kort tid, og kan da holdes i arrest i inntil 48 timer. Etter dette må politiet enten løslate eller framstille for varetektsfengsling og overføre personen til ordinært fengsel. Det er mulig å forlenge denne perioden noe dersom praktiske hensyn tilsier det, noe norske myndigheter en rekke ganger har blitt kritisert for å benytte seg for mye av. Normalt skal forlengelse ut over 48 timer kun benyttes i påvente av plass i ordinært fengsel eller behandling i tingretten i løpet av få timer.

De som blir innbragt med hjemmel i ''politiloven'' er ofte i en noe annen situasjon, da de i utgangspunktet ikke er siktet for noe. Det er fire bestemmelser i ''politilovens'' § 8 som gir politiet rett til å innbringe personer: