Politiets sikkerhetstjeneste - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2021-03-06T14:17:06Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2021 kl. 14:17
Linje 5:		Linje 5:
	==Historie==		==Historie==

	Overvåkingssentralen ble etablert av Justis- og politidepartementet, med [[Trygve Lie]] som ansvarlig statsråd, den 6. juli 1937. Leder for sentralen var Oslos politimester [[Kristian Welhaven]] og tjenesten hadde lokaler i den nybygde [[Victoriagården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 8. Da Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940 ble tjenesten oppløst og arkivet ble destruert.		Overvåkingssentralen ble etablert av Justis- og politidepartementet, med [[Trygve Lie]] som ansvarlig statsråd, den 6. juli 1937. Leder for sentralen var Oslos politimester [[Kristian Welhaven]] og tjenesten hadde lokaler i den nybygde [[Victoriagården (Oslo)\|Victoriagården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 8. Da Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940 ble tjenesten oppløst og arkivet ble destruert.

	I 1947 ble Overvåkingssentralen gjenoppretta med [[Asbjørn Bryhn]] som leder. Den var fortsatt tilknytta Oslo politikammer, der Welhaven fremdeles var politimester. Erfaringene med tysk agentvirksomhet førte til et økt fokus på kontraspionasje, og under [[den kalde krigen]] var det naturlig nok særlig trusselen østfra som var sentral. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef, og selv om sentralen administrativt forble en del av Oslo politikammer var sjefen og nestkommanderende ikke lenger underlagt politimesteren. I 1977 begynte en omorganisering, da distriktssentralene i [[Kristiansand]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Harstad]] ble erstatta av fem landsdelsentraler for [[Østlandet]], [[Sørlandet]], [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]].		I 1947 ble Overvåkingssentralen gjenoppretta med [[Asbjørn Bryhn]] som leder. Den var fortsatt tilknytta Oslo politikammer, der Welhaven fremdeles var politimester. Erfaringene med tysk agentvirksomhet førte til et økt fokus på kontraspionasje, og under [[den kalde krigen]] var det naturlig nok særlig trusselen østfra som var sentral. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef, og selv om sentralen administrativt forble en del av Oslo politikammer var sjefen og nestkommanderende ikke lenger underlagt politimesteren. I 1977 begynte en omorganisering, da distriktssentralene i [[Kristiansand]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Harstad]] ble erstatta av fem landsdelsentraler for [[Østlandet]], [[Sørlandet]], [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]].

PaulVIF: /* Historie */

2021-03-06T14:15:47Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2021 kl. 14:15
Linje 5:		Linje 5:
	==Historie==		==Historie==

	Overvåkingssentralen ble etablert av Justis- og politidepartementet, med [[Trygve Lie]] som ansvarlig statsråd, den 6. juli 1937. Leder for sentralen var Oslos politimester [[Kristian Welhaven]]. Da Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940 ble tjenesten oppløst og arkivet ble destruert.		Overvåkingssentralen ble etablert av Justis- og politidepartementet, med [[Trygve Lie]] som ansvarlig statsråd, den 6. juli 1937. Leder for sentralen var Oslos politimester [[Kristian Welhaven]] og tjenesten hadde lokaler i den nybygde [[Victoriagården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 8. Da Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940 ble tjenesten oppløst og arkivet ble destruert.

	I 1947 ble Overvåkingssentralen gjenoppretta med [[Asbjørn Bryhn]] som leder. Den var fortsatt tilknytta Oslo politikammer, der Welhaven fremdeles var politimester. Erfaringene med tysk agentvirksomhet førte til et økt fokus på kontraspionasje, og under [[den kalde krigen]] var det naturlig nok særlig trusselen østfra som var sentral. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef, og selv om sentralen administrativt forble en del av Oslo politikammer var sjefen og nestkommanderende ikke lenger underlagt politimesteren. I 1977 begynte en omorganisering, da distriktssentralene i [[Kristiansand]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Harstad]] ble erstatta av fem landsdelsentraler for [[Østlandet]], [[Sørlandet]], [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]].		I 1947 ble Overvåkingssentralen gjenoppretta med [[Asbjørn Bryhn]] som leder. Den var fortsatt tilknytta Oslo politikammer, der Welhaven fremdeles var politimester. Erfaringene med tysk agentvirksomhet førte til et økt fokus på kontraspionasje, og under [[den kalde krigen]] var det naturlig nok særlig trusselen østfra som var sentral. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef, og selv om sentralen administrativt forble en del av Oslo politikammer var sjefen og nestkommanderende ikke lenger underlagt politimesteren. I 1977 begynte en omorganisering, da distriktssentralene i [[Kristiansand]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Harstad]] ble erstatta av fem landsdelsentraler for [[Østlandet]], [[Sørlandet]], [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]].

Cnyborg: /* Sjefer */

2018-08-09T07:26:56Z

Sjefer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 07:26
Linje 21:		Linje 21:
	==Sjefer==		==Sjefer==

			{{thumb\|Kristian Welhaven foto 1930-tallet.jpg\|Kristian Welhaven var som politimester i Oslo tjenestens første sjef.\|Ukjent / Oslo Museum\|1930-åra}}
	* [[Kristian Welhaven]], 1937–1940 og 1947–1954, som politimester i Oslo.		* [[Kristian Welhaven]], 1937–1940 og 1947–1954, som politimester i Oslo.
	* [[Asbjørn Bryhn]], 1947–1967, underlagt politimesteren i Oslo 1947–1954.		* [[Asbjørn Bryhn]], 1947–1967, underlagt politimesteren i Oslo 1947–1954.

Cnyborg: /* Sjefer */

2018-08-09T07:26:11Z

Sjefer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 07:26
Linje 21:		Linje 21:
	==Sjefer==		==Sjefer==

	* [[Gunnar Haarstad]], ~~1980–1982 (sjef for Overvåkingssentralen 1967–1980)~~.		* [[Kristian Welhaven]], 1937–1940 og 1947–1954, som politimester i Oslo.
			* [[Asbjørn Bryhn]], 1947–1967, underlagt politimesteren i Oslo 1947–1954.
			* [[Gunnar Haarstad]], 1967–1982.
	* [[Jostein Erstad]], 1982–1990.		* [[Jostein Erstad]], 1982–1990.
	* [[Svein Urdal]], 1990–1991.		* [[Svein Urdal]], 1990–1991.

Cnyborg: /* Sjefer */

2018-08-09T07:08:09Z

Sjefer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 07:08
Linje 26:		Linje 26:
	* [[Jan Grøndahl]], 1991–1993.		* [[Jan Grøndahl]], 1991–1993.
	* [[Hans Olav Østgaard]], 1993–1996.		* [[Hans Olav Østgaard]], 1993–1996.
	* [[Ellen Holager Andenæs]], 1996–1997.		* [[Ellen Holager Andenæs]] (konst.), 1996–1997.
	* [[Per Sefland]], 1997–2004.		* [[Per Sefland]], 1997–2004.
	* [[Jørn Holme]], 2004–2009.		* [[Jørn Holme]], 2004–2009.

Cnyborg på 9. aug. 2018 kl. 06:59

2018-08-09T06:59:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 06:59
Linje 40:		Linje 40:

	[[Kategori:Politi]]		[[Kategori:Politi]]
			[[kategori:Etterretning]]
	[[kategori:Etableringer i 1937]]		[[kategori:Etableringer i 1937]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 9. aug. 2018 kl. 06:59

2018-08-09T06:59:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 06:59
Linje 40:		Linje 40:

	[[Kategori:Politi]]		[[Kategori:Politi]]
	[[kategori:Etableringer i ~~1980~~]]		[[kategori:Etableringer i 1937]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 9. aug. 2018 kl. 06:59

2018-08-09T06:59:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 06:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Politiets sikkerhetstjeneste]]''' (PST) ble oppretta under navnet ''Politiets ~~overvåkingstjenste~~'' (POT) i 1980~~. Dette skjedde ved av [[Overvåkingssentralen]],~~ som ~~ble oppretta i 1937 og gjenoppretta etter [[andre verdenskrig]] i 1947, ble løsrevet fra~~ [[Oslo politikammer]] ~~og organisert som egen etat i politiet. Navneendringa til Politiets sikkerhetstjeneste skjedde i 2002.~~		'''[[Politiets sikkerhetstjeneste]]''' (PST) ble oppretta under navnet ''Overvåkingssentralen'' i 1937, og het ''Politiets overvåkingstjeneste'' (POT) fra 1985 til 2002. Fram til 1980 var tjenesten organisert som en avdeling på [[Oslo politikammer]]; den har siden vært direkte underlagt [[Justis- og beredskapsdepartementet]] og sidestilt med [[Politidirektoratet]]. Sjefen for PST er dermed en av de to øverste lederne i politiet, sammen med politidirektøren. Hovedkontoret ligger i [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] i [[Oslo]], og de fleste av PSTs ansatte har arbeidssted der. Alle [[politidistrikt]]er har en eller flere PST-ansatte i sin stab. Antall ansatte er i utgangspunktet hemmeligholdt, men i 2012 fortalte PST at de hadde 460 ansatte.

	~~PST er~~ direkte underlagt [[Justis- og beredskapsdepartementet]] og sidestilt med [[Politidirektoratet]]. Sjefen for PST er dermed en av de to øverste lederne i politiet, sammen med politidirektøren. Hovedkontoret ligger i [[Oslo]], og de fleste av PSTs ansatte har arbeidssted der. Alle [[politidistrikt]]er har en eller flere PST-ansatte i sin stab. Antall ansatte er i utgangspunktet hemmeligholdt, men i 2012 fortalte PST at de hadde 460 ansatte.

	PST har ansvar for nasjonal sikkerhet, herunder blant annet kontraetterretning, kontraterrorisme, forebygging av ekstremisme, etterforskning av trusler eller vold mot myndighetspersoner, livvakttjeneste, trusselvurdering og sikkerhetsrådgivning. PST har i motsetning til den militære [[Etterretningstjenesten]] lov til å overvåke norske borgere.		PST har ansvar for nasjonal sikkerhet, herunder blant annet kontraetterretning, kontraterrorisme, forebygging av ekstremisme, etterforskning av trusler eller vold mot myndighetspersoner, livvakttjeneste, trusselvurdering og sikkerhetsrådgivning. PST har i motsetning til den militære [[Etterretningstjenesten]] lov til å overvåke norske borgere.
Linje 7:		Linje 5:
	==Historie==		==Historie==

	~~Den første sikkerhetstjenesten som ble oppretta var [[~~Overvåkingssentralen~~]] ved [[Oslo politikammer]]. Den~~ ble etablert av Justis- og politidepartementet, med [[Trygve Lie]] som ansvarlig statsråd, i 1937. Leder for sentralen var politimester [[Kristian Welhaven]]. Da Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940 ble tjenesten oppløst og arkivet ble destruert.		Overvåkingssentralen ble etablert av Justis- og politidepartementet, med [[Trygve Lie]] som ansvarlig statsråd, den 6. juli 1937. Leder for sentralen var Oslos politimester [[Kristian Welhaven]]. Da Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940 ble tjenesten oppløst og arkivet ble destruert.

			I 1947 ble Overvåkingssentralen gjenoppretta med [[Asbjørn Bryhn]] som leder. Den var fortsatt tilknytta Oslo politikammer, der Welhaven fremdeles var politimester. Erfaringene med tysk agentvirksomhet førte til et økt fokus på kontraspionasje, og under [[den kalde krigen]] var det naturlig nok særlig trusselen østfra som var sentral. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef, og selv om sentralen administrativt forble en del av Oslo politikammer var sjefen og nestkommanderende ikke lenger underlagt politimesteren. I 1977 begynte en omorganisering, da distriktssentralene i [[Kristiansand]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Harstad]] ble erstatta av fem landsdelsentraler for [[Østlandet]], [[Sørlandet]], [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]].

	I ~~1947~~ ble Overvåkingssentralen ~~gjenoppretta~~ med [[~~Asbjørn Bryhn~~]] ~~som leder. Den~~ var ~~fortsatt tilknytta Oslo politikammer~~, ~~der Welhaven fremdeles~~ var ~~politimester~~. I ~~1955~~ ble ~~Bryhn utnevnt~~ til ~~overvåkingssjef,~~ og ~~selv om sentralen forble~~ en ~~del~~ av ~~Oslo politikammer var den ikke lenger underlagt politimesteren~~.		I 1980 ble så Overvåkingssentralen omorganisert til Politiets overvåkingstjeneste, og ble en selvstendig etat. Navnene overvåkingssentralen og Politiets overvåkingstjeneste ble i flere år brukt om hverandre, men fra 1985 var den helt gjennomført. Virksomheten fortsatte i stor grad som før, med et sterkt fokus på den kalde krigens utfordringer med spionasje. Kontraspionasje, der [[Sovjetunionen\|sovjetiske]] KBG og andre østeuropeiske hemmelige tjenester var hovedfienden, var helt sentralt. Både Overvåkingssentralen og POT drev utstrakt overvåking av personer på venstresida. I noen tilfeller førte dette fram, blant annet da de i 1984 pågrep [[Arne Treholt]] for spionasje. I andre tilfeller var personene som ble overvåka på ingen måte noen trussel mot nasjonal sikkerhet. Det dreide seg blant annet om personer bosatt nær grensa til Sovjetunionen og moderate politikere på venstresida. Overvåking av bevegelser som til dels kunne sies å utgjøre en trussel, for eksempel personer i [[AKP (m-l)]] som var tilhengere av væpna revolusjon, gikk i mange tilfeller langt ut over det tillatte. Dette førte til en omfattende gjennomgang i 1990-åra, med [[Lund-rapporten]] som sluttresultat. Det ble også i en avgrensa periode mulig å få se «mappa si».

	I 1980 ble så Overvåkingssentralen omorganisert til Politiets overvåkingstjeneste, og ble en selvstendig etat. Virksomheten fortsatte i stor grad som før, med et sterkt fokus på [[den kalde krigen]]s utfordringer med spionasje. Kontraspionasje, der [[Sovjetunionen\|sovjetiske]] KBG og andre østeuropeiske hemmelige tjenester var hovedfienden, var helt sentralt. Både Overvåkingssentralen og POT ~~drev utstrakt overvåking av personer på venstresida. I noen tilfeller førte dette fram~~, ~~blant annet da de i 1984 pågrep [[Arne Treholt]] for spionasje. I andre tilfeller var personene~~ som ~~ble overvåka på ingen måte noen trussel mot nasjonal sikkerhet. Det dreide seg blant annet om personer bosatt nær grensa til Sovjetunionen og moderate politikere på venstresida. Overvåking~~ av ~~bevegelser som til dels kunne sies å utgjøre en trussel~~, ~~for eksempel personer i [[AKP (m-l)]] som var tilhengere av væpna revolusjon, gikk i mange tilfeller langt ut over det tillatte. Dette førte til~~ en ~~omfattende gjennomgang i 1990-åra, med [[Lund-rapporten]] som sluttresultat~~. ~~Det ble~~ også ~~i en avgrensa periode mulig å få se «mappa si»~~.		I 1996 fikk POT, som følge av overvåkingsskandalen, en ny instruks. Samme år kom det også ny regioninndeling med sju regioner.

	Navneendringa til Politiets sikkerhetstjeneste i 2002 kom som følge av politireformen fra 2000. Det er liten tvil om at den til dels var begrunne med den negative klangen «overvåking» hadde fått i 1990-åra.		Navneendringa til Politiets sikkerhetstjeneste i 2002 kom som følge av politireformen fra 2000. Det er liten tvil om at den til dels var begrunne med den negative klangen «overvåking» hadde fått i 1990-åra. Samme år ble PSTs regioner nedlagt, og i stedet ble det plassert minst ett årsverk knytta til PST ved hvert politiidstrikt. [[Sysselmannen på Svalbard]] er i sikkerhetssaker tilknytta den sentrale enhet i PST.

	Etter den kalde krigen ble det et sterkere fokus på politisk ekstremisme, selv om PST fortsatt også arbeider med kontraspionasje, ikke minst digital spionasje. I senere år har særlig islamistiske miljøer vært under oppsyn, og PST har stått bak pågripelser av flere såkalte fremmedkrigere, personer som har reist til andre land for å delta i hellig krig. I og med en ny framvekst av høyreekstreme miljøer har PST også et visst fokus på dette, samt at de fortsatt følger med på venstreekstreme miljøer. PST kommer årlig med en åpen trusselvurdering som gir innsyn i en del av deres prioriteringer. Det har også vært en økning i trussel mot politikere, embets- og tjenestemenn, journalister og samfunnsdebattanter, noe det er PSTs ansvar å følge opp sammen med vanlig politi.		Etter den kalde krigen ble det et sterkere fokus på politisk ekstremisme, selv om PST fortsatt også arbeider med kontraspionasje, ikke minst digital spionasje. I senere år har særlig islamistiske miljøer vært under oppsyn, og PST har stått bak pågripelser av flere såkalte fremmedkrigere, personer som har reist til andre land for å delta i hellig krig. I og med en ny framvekst av høyreekstreme miljøer har PST også et visst fokus på dette, samt at de fortsatt følger med på venstreekstreme miljøer. PST kommer årlig med en åpen trusselvurdering som gir innsyn i en del av deres prioriteringer. Det har også vært en økning i trussel mot politikere, embets- og tjenestemenn, journalister og samfunnsdebattanter, noe det er PSTs ansvar å følge opp sammen med vanlig politi.
Linje 35:		Linje 35:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

			* [http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/13510/endringshistorie Politiets sikkerhetstjeneste] i Forvaltningsdatabasen.
	* [https://www.pst.no/ PSTs hjemmeside].		* [https://www.pst.no/ PSTs hjemmeside].
	* {{WP-lenke\|Politiets sikkerhetstjeneste\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Politiets sikkerhetstjeneste\|nb}}.

Cnyborg på 8. aug. 2018 kl. 12:33

2018-08-08T12:33:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2018 kl. 12:33
Linje 16:		Linje 16:

	Etter den kalde krigen ble det et sterkere fokus på politisk ekstremisme, selv om PST fortsatt også arbeider med kontraspionasje, ikke minst digital spionasje. I senere år har særlig islamistiske miljøer vært under oppsyn, og PST har stått bak pågripelser av flere såkalte fremmedkrigere, personer som har reist til andre land for å delta i hellig krig. I og med en ny framvekst av høyreekstreme miljøer har PST også et visst fokus på dette, samt at de fortsatt følger med på venstreekstreme miljøer. PST kommer årlig med en åpen trusselvurdering som gir innsyn i en del av deres prioriteringer. Det har også vært en økning i trussel mot politikere, embets- og tjenestemenn, journalister og samfunnsdebattanter, noe det er PSTs ansvar å følge opp sammen med vanlig politi.		Etter den kalde krigen ble det et sterkere fokus på politisk ekstremisme, selv om PST fortsatt også arbeider med kontraspionasje, ikke minst digital spionasje. I senere år har særlig islamistiske miljøer vært under oppsyn, og PST har stått bak pågripelser av flere såkalte fremmedkrigere, personer som har reist til andre land for å delta i hellig krig. I og med en ny framvekst av høyreekstreme miljøer har PST også et visst fokus på dette, samt at de fortsatt følger med på venstreekstreme miljøer. PST kommer årlig med en åpen trusselvurdering som gir innsyn i en del av deres prioriteringer. Det har også vært en økning i trussel mot politikere, embets- og tjenestemenn, journalister og samfunnsdebattanter, noe det er PSTs ansvar å følge opp sammen med vanlig politi.

			[[Felles kontraterrorsenter]] er samlokalisert med PSTs hovedkontor.

			==Sjefer==

			* [[Gunnar Haarstad]], 1980–1982 (sjef for Overvåkingssentralen 1967–1980).
			* [[Jostein Erstad]], 1982–1990.
			* [[Svein Urdal]], 1990–1991.
			* [[Jan Grøndahl]], 1991–1993.
			* [[Hans Olav Østgaard]], 1993–1996.
			* [[Ellen Holager Andenæs]], 1996–1997.
			* [[Per Sefland]], 1997–2004.
			* [[Jørn Holme]], 2004–2009.
			* [[Roger Berg]] (fungerende sjef), 2009.
			* [[Janne Kristiansen]], 2009–2012.
			* [[Marie Benedicte Bjørnland]], 2012–.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Ny side: '''Politiets sikkerhetstjeneste''' (PST) ble oppretta under navnet ''Politiets overvåkingstjenste'' (POT) i 1980. Dette skjedde ved av Overvåkingssentralen, som ble oppretta i...

2018-08-08T12:31:01Z

Ny side: '''Politiets sikkerhetstjeneste''' (PST) ble oppretta under navnet ''Politiets overvåkingstjenste'' (POT) i 1980. Dette skjedde ved av Overvåkingssentralen, som ble oppretta i...

Ny side

'''[[Politiets sikkerhetstjeneste]]''' (PST) ble oppretta under navnet ''Politiets overvåkingstjenste'' (POT) i 1980. Dette skjedde ved av [[Overvåkingssentralen]], som ble oppretta i 1937 og gjenoppretta etter [[andre verdenskrig]] i 1947, ble løsrevet fra [[Oslo politikammer]] og organisert som egen etat i politiet. Navneendringa til Politiets sikkerhetstjeneste skjedde i 2002.

PST er direkte underlagt [[Justis- og beredskapsdepartementet]] og sidestilt med [[Politidirektoratet]]. Sjefen for PST er dermed en av de to øverste lederne i politiet, sammen med politidirektøren. Hovedkontoret ligger i [[Oslo]], og de fleste av PSTs ansatte har arbeidssted der. Alle [[politidistrikt]]er har en eller flere PST-ansatte i sin stab. Antall ansatte er i utgangspunktet hemmeligholdt, men i 2012 fortalte PST at de hadde 460 ansatte.

PST har ansvar for nasjonal sikkerhet, herunder blant annet kontraetterretning, kontraterrorisme, forebygging av ekstremisme, etterforskning av trusler eller vold mot myndighetspersoner, livvakttjeneste, trusselvurdering og sikkerhetsrådgivning. PST har i motsetning til den militære [[Etterretningstjenesten]] lov til å overvåke norske borgere.

==Historie==

Den første sikkerhetstjenesten som ble oppretta var [[Overvåkingssentralen]] ved [[Oslo politikammer]]. Den ble etablert av Justis- og politidepartementet, med [[Trygve Lie]] som ansvarlig statsråd, i 1937. Leder for sentralen var politimester [[Kristian Welhaven]]. Da Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940 ble tjenesten oppløst og arkivet ble destruert.

I 1947 ble Overvåkingssentralen gjenoppretta med [[Asbjørn Bryhn]] som leder. Den var fortsatt tilknytta Oslo politikammer, der Welhaven fremdeles var politimester. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef, og selv om sentralen forble en del av Oslo politikammer var den ikke lenger underlagt politimesteren.

I 1980 ble så Overvåkingssentralen omorganisert til Politiets overvåkingstjeneste, og ble en selvstendig etat. Virksomheten fortsatte i stor grad som før, med et sterkt fokus på [[den kalde krigen]]s utfordringer med spionasje. Kontraspionasje, der [[Sovjetunionen|sovjetiske]] KBG og andre østeuropeiske hemmelige tjenester var hovedfienden, var helt sentralt. Både Overvåkingssentralen og POT drev utstrakt overvåking av personer på venstresida. I noen tilfeller førte dette fram, blant annet da de i 1984 pågrep [[Arne Treholt]] for spionasje. I andre tilfeller var personene som ble overvåka på ingen måte noen trussel mot nasjonal sikkerhet. Det dreide seg blant annet om personer bosatt nær grensa til Sovjetunionen og moderate politikere på venstresida. Overvåking av bevegelser som til dels kunne sies å utgjøre en trussel, for eksempel personer i [[AKP (m-l)]] som var tilhengere av væpna revolusjon, gikk i mange tilfeller langt ut over det tillatte. Dette førte til en omfattende gjennomgang i 1990-åra, med [[Lund-rapporten]] som sluttresultat. Det ble også i en avgrensa periode mulig å få se «mappa si».

Navneendringa til Politiets sikkerhetstjeneste i 2002 kom som følge av politireformen fra 2000. Det er liten tvil om at den til dels var begrunne med den negative klangen «overvåking» hadde fått i 1990-åra.

Etter den kalde krigen ble det et sterkere fokus på politisk ekstremisme, selv om PST fortsatt også arbeider med kontraspionasje, ikke minst digital spionasje. I senere år har særlig islamistiske miljøer vært under oppsyn, og PST har stått bak pågripelser av flere såkalte fremmedkrigere, personer som har reist til andre land for å delta i hellig krig. I og med en ny framvekst av høyreekstreme miljøer har PST også et visst fokus på dette, samt at de fortsatt følger med på venstreekstreme miljøer. PST kommer årlig med en åpen trusselvurdering som gir innsyn i en del av deres prioriteringer. Det har også vært en økning i trussel mot politikere, embets- og tjenestemenn, journalister og samfunnsdebattanter, noe det er PSTs ansvar å følge opp sammen med vanlig politi.

==Litteratur og kilder==

* [https://www.pst.no/ PSTs hjemmeside].
* {{WP-lenke|Politiets sikkerhetstjeneste|nb}}.

[[Kategori:Politi]]
[[kategori:Etableringer i 1980]]
[[kategori:Oslo kommune]]
{{bm}}