Portbygningen (Christiania Tivoli) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 21. sep. 2021 kl. 09:51

2021-09-21T09:51:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2021 kl. 09:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|4018. Fra Tivoli - no-nb digifoto 20140314 00041 bldsa FA0838.jpg\|Portbygningen til Tivoli med øst- og midtfløyen ut mot [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]].\|[[Olaf Martin Peder Væring\|Olaf Væring]]}}		{{thumb\|4018. Fra Tivoli - no-nb digifoto 20140314 00041 bldsa FA0838.jpg\|Portbygningen til Tivoli med øst- og midtfløyen ut mot [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]].\|[[Olaf Martin Peder Væring\|Olaf Væring]]}}
	{{thumb\|Chat Noirs første lokale.jpg\|[[Chat Noir]]s første lokale i Portbygningen, dekorert av [[Per Krohg]].~~{{byline~~\|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]\|1913-1919}}		{{thumb\|Chat Noirs første lokale.jpg\|[[Chat Noir]]s første lokale i Portbygningen, dekorert av [[Per Krohg]].\|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]\|1913-1919}}
	{{thumb\|Klingenberg port.jpg\|En tidligere port til forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)\|Klingenberg]] fra tiden før Tivoli ble etablert.[[Stortingsgata]] 18 bak.\|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1863-1877}}		{{thumb\|Klingenberg port.jpg\|En tidligere port til forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)\|Klingenberg]] fra tiden før Tivoli ble etablert.[[Stortingsgata]] 18 bak.\|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1863-1877}}
	'''[[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]]''', også omtalt som ''hovedbygningen'' til [[Christiania Tivoli]] ble oppført i 1890 i [[nyrenessanse]], arkitekt [[Ove Ekman]] av eieren i årene 1887 til 1898, danske [[Bernhard Holger Jacobsen]]. Jacobsen sto for en omfattende oppgradering av Tivoli og ga dette anlegget et mer internasjonalt preg.		'''[[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]]''', også omtalt som ''hovedbygningen'' til [[Christiania Tivoli]] ble oppført i 1890 i [[nyrenessanse]], arkitekt [[Ove Ekman]] av eieren i årene 1887 til 1898, danske [[Bernhard Holger Jacobsen]]. Jacobsen sto for en omfattende oppgradering av Tivoli og ga dette anlegget et mer internasjonalt preg.

PaulVIF på 21. sep. 2021 kl. 09:51

2021-09-21T09:51:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2021 kl. 09:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|4018. Fra Tivoli - no-nb digifoto 20140314 00041 bldsa FA0838.jpg\|Portbygningen til Tivoli med øst- og midtfløyen ut mot [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]].\|[[Olaf Martin Peder Væring\|Olaf Væring]]}}		{{thumb\|4018. Fra Tivoli - no-nb digifoto 20140314 00041 bldsa FA0838.jpg\|Portbygningen til Tivoli med øst- og midtfløyen ut mot [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]].\|[[Olaf Martin Peder Væring\|Olaf Væring]]}}
			{{thumb\|Chat Noirs første lokale.jpg\|[[Chat Noir]]s første lokale i Portbygningen, dekorert av [[Per Krohg]].{{byline\|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]/[[Oslo Museum]]\|1913-1919}}
	{{thumb\|Klingenberg port.jpg\|En tidligere port til forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)\|Klingenberg]] fra tiden før Tivoli ble etablert.[[Stortingsgata]] 18 bak.\|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1863-1877}}		{{thumb\|Klingenberg port.jpg\|En tidligere port til forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)\|Klingenberg]] fra tiden før Tivoli ble etablert.[[Stortingsgata]] 18 bak.\|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1863-1877}}
	'''[[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]]''', også omtalt som ''hovedbygningen'' til [[Christiania Tivoli]] ble oppført i 1890 i [[nyrenessanse]], arkitekt [[Ove Ekman]] av eieren i årene 1887 til 1898, danske [[Bernhard Holger Jacobsen]]. Jacobsen sto for en omfattende oppgradering av Tivoli og ga dette anlegget et mer internasjonalt preg.		'''[[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]]''', også omtalt som ''hovedbygningen'' til [[Christiania Tivoli]] ble oppført i 1890 i [[nyrenessanse]], arkitekt [[Ove Ekman]] av eieren i årene 1887 til 1898, danske [[Bernhard Holger Jacobsen]]. Jacobsen sto for en omfattende oppgradering av Tivoli og ga dette anlegget et mer internasjonalt preg.

PaulVIF på 24. apr. 2020 kl. 07:14

2020-04-24T07:14:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2020 kl. 07:14
Linje 5:		Linje 5:
	Bygningen ble oppført etter en omfattende riving av gamle staller og en rekke småhus fra hjørnet av [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]] og videre nedover langs Filosofgangen for å gjøre plass til den store bygningen. Den erstattet en inngangsportal som [[Knut Oscar Tivander]] hadde fått oppført i forbindelse med omdannelsen av forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)\|Klingenberg]] til Tivoli i 1877. Tivanders portal lå omtrent der midtfløyen på den nye bygningen kom.		Bygningen ble oppført etter en omfattende riving av gamle staller og en rekke småhus fra hjørnet av [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]] og videre nedover langs Filosofgangen for å gjøre plass til den store bygningen. Den erstattet en inngangsportal som [[Knut Oscar Tivander]] hadde fått oppført i forbindelse med omdannelsen av forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)\|Klingenberg]] til Tivoli i 1877. Tivanders portal lå omtrent der midtfløyen på den nye bygningen kom.

	I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet [[Chat Noir]] 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919. Den følgende sesongen ~~brukte~~ kabaretteateret [[Den Røde Lygte]] ~~lokalene~~.		I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet [[Chat Noir]] 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919. Den følgende sesongen leide [[Halfdan Nobel Roede]] lokalene til kabaretteateret [[Den Røde Lygte]].

	Men det var også andre kunstneriske framføringer i denne salen, blant annet med kåserier og fortellingeer med [[Herman Wildenvey]] og [[Gabriel Scott]], samt diktlesing med [[Olaf Bull]].		Men det var også andre kunstneriske framføringer i denne salen, blant annet med kåserier og fortellingeer med [[Herman Wildenvey]] og [[Gabriel Scott]], samt diktlesing med [[Olaf Bull]].

PaulVIF på 23. apr. 2020 kl. 09:24

2020-04-23T09:24:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2020 kl. 09:24
Linje 5:		Linje 5:
	Bygningen ble oppført etter en omfattende riving av gamle staller og en rekke småhus fra hjørnet av [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]] og videre nedover langs Filosofgangen for å gjøre plass til den store bygningen. Den erstattet en inngangsportal som [[Knut Oscar Tivander]] hadde fått oppført i forbindelse med omdannelsen av forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)\|Klingenberg]] til Tivoli i 1877. Tivanders portal lå omtrent der midtfløyen på den nye bygningen kom.		Bygningen ble oppført etter en omfattende riving av gamle staller og en rekke småhus fra hjørnet av [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]] og videre nedover langs Filosofgangen for å gjøre plass til den store bygningen. Den erstattet en inngangsportal som [[Knut Oscar Tivander]] hadde fått oppført i forbindelse med omdannelsen av forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)\|Klingenberg]] til Tivoli i 1877. Tivanders portal lå omtrent der midtfløyen på den nye bygningen kom.

	I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet [[Chat Noir]] 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919.		I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet [[Chat Noir]] 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919. Den følgende sesongen brukte kabaretteateret [[Den Røde Lygte]] lokalene.

	Men det var også andre kunstneriske framføringer i denne salen, blant annet med kåserier og fortellingeer med [[Herman Wildenvey]] og [[Gabriel Scott]], samt diktlesing med [[Olaf Bull]].		Men det var også andre kunstneriske framføringer i denne salen, blant annet med kåserier og fortellingeer med [[Herman Wildenvey]] og [[Gabriel Scott]], samt diktlesing med [[Olaf Bull]].

PaulVIF på 4. jun. 2019 kl. 18:45

2019-06-04T18:45:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 18:45
Linje 9:		Linje 9:
	Men det var også andre kunstneriske framføringer i denne salen, blant annet med kåserier og fortellingeer med [[Herman Wildenvey]] og [[Gabriel Scott]], samt diktlesing med [[Olaf Bull]].		Men det var også andre kunstneriske framføringer i denne salen, blant annet med kåserier og fortellingeer med [[Herman Wildenvey]] og [[Gabriel Scott]], samt diktlesing med [[Olaf Bull]].

	Det var opprinnelig tenkt at det skulle bygges en vestlig fløy mot [[Klingenberggata]], men denne ble på grunn av pengemangel ikke bygget. På denne ledige tomten ble det senere laget en direkte inngang til sommerteaterbygningen som senere huset jazz- og danserestauranten [[Røde Mølle]], noe som var hensiktsmessig av hensyn til teater- og restaurantvirksomheten i portbygningen.		Det var opprinnelig tenkt at det skulle bygges en vestlig fløy mot [[Klingenberggata]], men denne ble på grunn av pengemangel ikke bygget. På denne ledige tomten ble det senere laget en direkte inngang til sommerteaterbygningen som senere huset jazz- og danserestauranten [[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]], noe som var hensiktsmessig av hensyn til teater- og restaurantvirksomheten i portbygningen.

	Bygningen revet i 1935 og erstattet av [[Høyres Hus (Oslo)\|Høyres Hus]].		Bygningen revet i 1935 og erstattet av [[Høyres Hus (Oslo)\|Høyres Hus]].

PaulVIF på 4. jun. 2019 kl. 17:01

2019-06-04T17:01:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 17:01
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Teatre]]		[[Kategori:Teatre]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]
			[[Kategori:Nyrenessanse]]
	[[Kategori:Christiania Tivoli]]		[[Kategori:Christiania Tivoli]]
	[[Kategori:Etableringer i 1890]]		[[Kategori:Etableringer i 1890]]

PaulVIF på 4. jun. 2019 kl. 16:56

2019-06-04T16:56:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 16:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|4018. Fra Tivoli - no-nb digifoto 20140314 00041 bldsa FA0838.jpg\|Portbygningen til Tivoli med øst- og midtfløyen ut mot [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]].\|[[Olaf Martin Peder Væring\|Olaf Væring]]}}		{{thumb\|4018. Fra Tivoli - no-nb digifoto 20140314 00041 bldsa FA0838.jpg\|Portbygningen til Tivoli med øst- og midtfløyen ut mot [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]].\|[[Olaf Martin Peder Væring\|Olaf Væring]]}}
	{{thumb\|Klingenberg port.jpg\|En tidligere port til forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)\|Klingenberg]] fra tiden før Tivoli ble etablert.[[Stortingsgata]] 18 bak.\|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1863-1877}}		{{thumb\|Klingenberg port.jpg\|En tidligere port til forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)\|Klingenberg]] fra tiden før Tivoli ble etablert.[[Stortingsgata]] 18 bak.\|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1863-1877}}
	'''[[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]]''', også omtalt som ''hovedbygningen'' til [[Christiania Tivoli]] ble oppført i 1890 av eieren i årene 1887 til 1898, danske [[Bernhard Holger Jacobsen]]. Jacobsen sto for en omfattende oppgradering av Tivoli og ga dette anlegget et mer internasjonalt preg.		'''[[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]]''', også omtalt som ''hovedbygningen'' til [[Christiania Tivoli]] ble oppført i 1890 i [[nyrenessanse]], arkitekt [[Ove Ekman]] av eieren i årene 1887 til 1898, danske [[Bernhard Holger Jacobsen]]. Jacobsen sto for en omfattende oppgradering av Tivoli og ga dette anlegget et mer internasjonalt preg.

	Bygningen ble oppført etter en omfattende riving av gamle staller og en rekke småhus fra hjørnet av [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]] og videre nedover langs Filosofgangen for å gjøre plass til den store bygningen. Den erstattet en inngangsportal som [[Knut Oscar Tivander]] hadde fått oppført i forbindelse med omdannelsen av forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)\|Klingenberg]] til Tivoli i 1877. Tivanders portal lå omtrent der midtfløyen på den nye bygningen kom.		Bygningen ble oppført etter en omfattende riving av gamle staller og en rekke småhus fra hjørnet av [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]] og videre nedover langs Filosofgangen for å gjøre plass til den store bygningen. Den erstattet en inngangsportal som [[Knut Oscar Tivander]] hadde fått oppført i forbindelse med omdannelsen av forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)\|Klingenberg]] til Tivoli i 1877. Tivanders portal lå omtrent der midtfløyen på den nye bygningen kom.

PaulVIF på 4. jun. 2019 kl. 13:44

2019-06-04T13:44:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 13:44
Linje 6:		Linje 6:

	I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet [[Chat Noir]] 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919.		I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet [[Chat Noir]] 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919.

			Men det var også andre kunstneriske framføringer i denne salen, blant annet med kåserier og fortellingeer med [[Herman Wildenvey]] og [[Gabriel Scott]], samt diktlesing med [[Olaf Bull]].

	Det var opprinnelig tenkt at det skulle bygges en vestlig fløy mot [[Klingenberggata]], men denne ble på grunn av pengemangel ikke bygget. På denne ledige tomten ble det senere laget en direkte inngang til sommerteaterbygningen som senere huset jazz- og danserestauranten [[Røde Mølle]], noe som var hensiktsmessig av hensyn til teater- og restaurantvirksomheten i portbygningen.		Det var opprinnelig tenkt at det skulle bygges en vestlig fløy mot [[Klingenberggata]], men denne ble på grunn av pengemangel ikke bygget. På denne ledige tomten ble det senere laget en direkte inngang til sommerteaterbygningen som senere huset jazz- og danserestauranten [[Røde Mølle]], noe som var hensiktsmessig av hensyn til teater- og restaurantvirksomheten i portbygningen.

PaulVIF på 4. jun. 2019 kl. 13:38

2019-06-04T13:38:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 13:38
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]]''', også omtalt som ''hovedbygningen'' til [[Christiania Tivoli]] ble oppført i 1890 av eieren i årene 1887 til 1898, danske [[Bernhard Holger Jacobsen]]. Jacobsen sto for en omfattende oppgradering av Tivoli og ga dette anlegget et mer internasjonalt preg.		'''[[Portbygningen (Christiania Tivoli)\|Portbygningen]]''', også omtalt som ''hovedbygningen'' til [[Christiania Tivoli]] ble oppført i 1890 av eieren i årene 1887 til 1898, danske [[Bernhard Holger Jacobsen]]. Jacobsen sto for en omfattende oppgradering av Tivoli og ga dette anlegget et mer internasjonalt preg.

	Bygningen ble oppført etter ~~at noen~~ gamle staller og en rekke småhus på hjørnet av [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]] ~~ble revet~~ for å gjøre plass til den store bygningen~~, og~~ erstattet en inngangsportal som [[Knut Oscar Tivander]] hadde fått oppført i forbindelse med omdannelsen av forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)\|Klingenberg]] til Tivoli i 1877.		Bygningen ble oppført etter en omfattende riving av gamle staller og en rekke småhus fra hjørnet av [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]] og videre nedover langs Filosofgangen for å gjøre plass til den store bygningen. Den erstattet en inngangsportal som [[Knut Oscar Tivander]] hadde fått oppført i forbindelse med omdannelsen av forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)\|Klingenberg]] til Tivoli i 1877. Tivanders portal lå omtrent der midtfløyen på den nye bygningen kom.

	I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet [[Chat Noir]] 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919.		I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet [[Chat Noir]] 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919.

PaulVIF: Ny side: {{thumb|4018. Fra Tivoli - no-nb digifoto 20140314 00041 bldsa FA0838.jpg|Portbygningen til Tivoli med øst- og midtfløyen ut mot Filosofgangen og Stortingsgata.|Olaf Martin P…

2019-06-04T13:12:36Z

Ny side: {{thumb|4018. Fra Tivoli - no-nb digifoto 20140314 00041 bldsa FA0838.jpg|Portbygningen til Tivoli med øst- og midtfløyen ut mot Filosofgangen og Stortingsgata.|Olaf Martin P…

Ny side

{{thumb|4018. Fra Tivoli - no-nb digifoto 20140314 00041 bldsa FA0838.jpg|Portbygningen til Tivoli med øst- og midtfløyen ut mot [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]].|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]}}
{{thumb|Klingenberg port.jpg|En tidligere port til forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] fra tiden før Tivoli ble etablert.[[Stortingsgata]] 18 bak.|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1863-1877}}
'''[[Portbygningen (Christiania Tivoli)|Portbygningen]]''', også omtalt som ''hovedbygningen'' til [[Christiania Tivoli]] ble oppført i 1890 av eieren i årene 1887 til 1898, danske [[Bernhard Holger Jacobsen]]. Jacobsen sto for en omfattende oppgradering av Tivoli og ga dette anlegget et mer internasjonalt preg.

Bygningen ble oppført etter at noen gamle staller og en rekke småhus på hjørnet av [[Filosofgangen]] og [[Stortingsgata]] ble revet for å gjøre plass til den store bygningen, og erstattet en inngangsportal som [[Knut Oscar Tivander]] hadde fått oppført i forbindelse med omdannelsen av forlystelsesstedet [[Klingenberg (strøk)|Klingenberg]] til Tivoli i 1877.

I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet [[Chat Noir]] 1. mars 1912, ledet av [[Bokken Lasson]] (1871-1970) og [[Vilhelm Dybwad]] (1863-1950), og holdt til her fram til 1919.

Det var opprinnelig tenkt at det skulle bygges en vestlig fløy mot [[Klingenberggata]], men denne ble på grunn av pengemangel ikke bygget. På denne ledige tomten ble det senere laget en direkte inngang til sommerteaterbygningen som senere huset jazz- og danserestauranten [[Røde Mølle]], noe som var hensiktsmessig av hensyn til teater- og restaurantvirksomheten i portbygningen.

Bygningen revet i 1935 og erstattet av [[Høyres Hus (Oslo)|Høyres Hus]].

==Litteratur==
* {{Oslo byleksikon 2010}}.
* Melvold, Erik Oluf: «Fra Klinkenberg til Tivoli», [[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]], s. 5-22, nr. 4 2003, [[Oslo Byes Vel]], ISBN 82-92392-08-4
* [https://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th30.html Temahefte nr. 30: Fra Klingenberg til Tivoli], Skoleetaten i Oslo

{{artikkelkoord|59.91371|N|10.73503|Ø}}
[[Kategori:Porter]]
[[Kategori:Serveringssteder]]
[[Kategori:Teatre]]
[[Kategori:Bygninger fra 1890-åra]]
[[Kategori:Christiania Tivoli]]
[[Kategori:Etableringer i 1890]]
[[Kategori:Opphør i 1935]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Pipervika]]
{{bm}}