Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten) - Sideversjonshistorikk

Ellekval: /* Strekningen Alteidet-Vardøhus festning */

2023-06-26T20:42:44Z

Strekningen Alteidet-Vardøhus festning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2023 kl. 20:42
Linje 155:		Linje 155:
	Når vi sammenholder posthistorien som Schou skrev til Postverkets 300 års jubileum i 1947, Erhard Johannessens posthistorie til 350 års jubileet i 1997 og til slutt de nordiske postmuseers beskrivelse fra 2004, finner vi betydelige forskjeller. Det fins heller ikke et tidsuavhengig svar fordi traseen ble forandret fra tid til annen, og forfatterne har ikke beskrevet tidsutvikingen på en konsistent måte. Vi kan ikke fri oss fra følelsen av at amtet var så langt vekk og postgangen så sporadisk at presisjonsgrad ikke ble sett på som vesentlig. Det kan også se ut til at postgangen var forskjellig om sommeren og om vinteren.<br />		Når vi sammenholder posthistorien som Schou skrev til Postverkets 300 års jubileum i 1947, Erhard Johannessens posthistorie til 350 års jubileet i 1997 og til slutt de nordiske postmuseers beskrivelse fra 2004, finner vi betydelige forskjeller. Det fins heller ikke et tidsuavhengig svar fordi traseen ble forandret fra tid til annen, og forfatterne har ikke beskrevet tidsutvikingen på en konsistent måte. Vi kan ikke fri oss fra følelsen av at amtet var så langt vekk og postgangen så sporadisk at presisjonsgrad ikke ble sett på som vesentlig. Det kan også se ut til at postgangen var forskjellig om sommeren og om vinteren.<br />

	For å forstå postgangen og utfordringene postfolkene må ha møtt er det nok viktig for en leser å huske at amtet var stort i utstrekning, omtrent som hele ~~Danmrk~~, men hadde en meget liten befolkning. I [[1801]] bodde det bare 8 000 mennesker i hele amtet, og i betydelig grad bodde de i knutepunkter over det vidstrakte amtet. Dermed måtte postetappene bli lange både på sjø og land. På samme tidspunktet bodde det 18 000 mennesker i Bergen by, altså mer enn dobbelt så mange som i det vidstrakte [[Vardøhus amt]].<br />		For å forstå postgangen og utfordringene postfolkene må ha møtt er det nok viktig for en leser å huske at amtet var stort i utstrekning, omtrent som hele Danmark, men hadde en meget liten befolkning. I [[1801]] bodde det bare 8 000 mennesker i hele amtet, og i betydelig grad bodde de i knutepunkter over det vidstrakte amtet. Dermed måtte postetappene bli lange både på sjø og land. På samme tidspunktet bodde det 18 000 mennesker i Bergen by, altså mer enn dobbelt så mange som i det vidstrakte [[Vardøhus amt]].<br />

	Vi har i Samkult, etter å ha studert kildene vi har funnet frem til, valgt opplysningene i boken ''En reise på Nordens eldste postveier'' utgitt i 2004 av de nordiske postmuseer som grunntrasé. Opplysningene er oppgitt å være relevante for 1690-årene, altså ved etableringen. Det første bildet viser hovedpostruten gjennom Vardøhus amt tegnet inn av Samkultgruppen på ''Det bestes store verdensatlas'' (1963-utgaven). Kartet viser med posthorn steder som omtales i teksten. Kartet begynner med Tromsø og ruten følges videre frem til Vardøhus festning (Vardø). Blå prikker angir båtrute, røde prikker angir landrute. I noen grad har gruppen vært nødt til å foreta et skjønn når det gjelder fordeling mellom land- og sjøetapper.<br />		Vi har i Samkult, etter å ha studert kildene vi har funnet frem til, valgt opplysningene i boken ''En reise på Nordens eldste postveier'' utgitt i 2004 av de nordiske postmuseer som grunntrasé. Opplysningene er oppgitt å være relevante for 1690-årene, altså ved etableringen. Det første bildet viser hovedpostruten gjennom Vardøhus amt tegnet inn av Samkultgruppen på ''Det bestes store verdensatlas'' (1963-utgaven). Kartet viser med posthorn steder som omtales i teksten. Kartet begynner med Tromsø og ruten følges videre frem til Vardøhus festning (Vardø). Blå prikker angir båtrute, røde prikker angir landrute. I noen grad har gruppen vært nødt til å foreta et skjønn når det gjelder fordeling mellom land- og sjøetapper.<br />

PaulVIF: /* Strekningen Trondenes-Alteidet */

2019-06-03T12:01:05Z

Strekningen Trondenes-Alteidet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 12:01
Linje 132:		Linje 132:
	Utenfor Sandsøy og Grytøy ligger Bjarkøy som er en historisk øy nevnt i [[Snorres kongesagaer]]. Den var hjemstedet til [[Tore Hund]], en annen av høvdingene som var med i slaget på Stiklestad i 1030 og medvirket til at kong [[Olav Haraldsson]] ble drept.<br />		Utenfor Sandsøy og Grytøy ligger Bjarkøy som er en historisk øy nevnt i [[Snorres kongesagaer]]. Den var hjemstedet til [[Tore Hund]], en annen av høvdingene som var med i slaget på Stiklestad i 1030 og medvirket til at kong [[Olav Haraldsson]] ble drept.<br />

	Kanskje var Bjarkøy også hjemstedet til farmannen Ottar fra Hålogaland. Det kan være han som har vært opphavsmannen til navnet Norge. Norge er en av få stater i Europa som ikke har fått navnet sitt etter den dominerende folkestammen. I Danmark hersket danene, i Sverige svearne. I Norge var det flere folkestammer uten at det har nedfelt seg i navnet, men landet kan ha fått navnet sitt etter en skipslei, Norvegir, takket være Ottar fra Hålogaland. Navnesaken er behandlet i den første artikkelen fra Samkultgruppen, se [[Postgangen 1647-1814 i Norge\|Samkult1]]. Bjarkøy og Trondenes var strategiske sentra fra slutten av vikingtiden og gjennom middelalderen, og var da landsdelens tettest befolkede.<br />		Kanskje var Bjarkøy også hjemstedet til farmannen [[Ottar fra Hålogaland]]. Det kan være han som har vært opphavsmannen til navnet Norge. Norge er en av få stater i Europa som ikke har fått navnet sitt etter den dominerende folkestammen. I Danmark hersket danene, i Sverige svearne. I Norge var det flere folkestammer uten at det har nedfelt seg i navnet, men landet kan ha fått navnet sitt etter en skipslei, Norvegir, takket være Ottar fra Hålogaland. Navnesaken er behandlet i den første artikkelen fra Samkultgruppen, se [[Postgangen 1647-1814 i Norge\|Samkult1]]. Bjarkøy og Trondenes var strategiske sentra fra slutten av vikingtiden og gjennom middelalderen, og var da landsdelens tettest befolkede.<br />

	Seilasen gjennom Solbergfjorden og deretter gjennom det langstrakte Gisundet foregikk i ly av øya Senja. Ved utløpet av Gisundet møter den sjøfarende Malangen, men trolig av flere grunner, som bosettingsmønster og farefull seilas, fortsatte posten innover på sydsiden av Malangen og Straumsfjorden. På nordsiden av Straumsfjorden ligger Kvaløya, og etter Straumsfjorden fortsatte posten nordover på innsiden av Kvaløya og gjennom Sandnessundet som skiller Kvaløya fra Tromsøya.<br />		Seilasen gjennom Solbergfjorden og deretter gjennom det langstrakte Gisundet foregikk i ly av øya Senja. Ved utløpet av Gisundet møter den sjøfarende Malangen, men trolig av flere grunner, som bosettingsmønster og farefull seilas, fortsatte posten innover på sydsiden av Malangen og Straumsfjorden. På nordsiden av Straumsfjorden ligger Kvaløya, og etter Straumsfjorden fortsatte posten nordover på innsiden av Kvaløya og gjennom Sandnessundet som skiller Kvaløya fra Tromsøya.<br />

PaulVIF på 8. aug. 2018 kl. 15:35

2018-08-08T15:35:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2018 kl. 15:35
Linje 182:		Linje 182:
	I hovedruten har vi i vår beskrivelse foran kommet til Smørfjorden. Derfra ble posten fraktet videre nordover til Sortvik i Porsangerfjorden, hvoretter postfolkene foretok en tur-/returreise nordover til Kjelvik på Magerøy, den gangen et viktig fiskeri- og handelssted på øya. På denne avstikkeren var det nødvendig med to postskifter, det ene i Repvåg.<br />		I hovedruten har vi i vår beskrivelse foran kommet til Smørfjorden. Derfra ble posten fraktet videre nordover til Sortvik i Porsangerfjorden, hvoretter postfolkene foretok en tur-/returreise nordover til Kjelvik på Magerøy, den gangen et viktig fiskeri- og handelssted på øya. På denne avstikkeren var det nødvendig med to postskifter, det ene i Repvåg.<br />

	Fra Sortvik ble posten sendt over Porsangen etterfulgt av en landetappe tvers over Sværholthalvøya til Veidnes ved Laksefjorden. Fra Veidnes gikk posten over fjorden til Lebesby. Fra Lebesby har Samkultgruppen tegnet en lengre landetappe, først over Nordkinnhalvøya, deretter opp Tana-dalføret, over Varangerbotn og ut langs land til [[Vadsø]], før posten sannsynligvis ble sendt sjøveien videre langs Varangerhalvøya til Vardøhus festning. Fordelingen mellom land- og sjøtransport på denne etappen er Samkultgruppen ikke helt sikker på fordi kildene ikke er samstemte og vage i presisjonsgrad.<br />		Fra Sortvik ble posten sendt over Porsangen etterfulgt av en landetappe tvers over Sværholthalvøya til Veidnes ved Laksefjorden. Fra Veidnes gikk posten over fjorden til Lebesby. Fra Lebesby har Samkultgruppen tegnet en lengre landetappe, først over Nordkinnhalvøya, deretter opp Tana-dalføret, over Varangerbotn og ut langs land til [[Vadsø]], før posten sannsynligvis ble sendt sjøveien videre langs [[Varangerhalvøya]] til [[Vardøhus festning]]. Fordelingen mellom land- og sjøtransport på denne etappen er Samkultgruppen ikke helt sikker på fordi kildene ikke er samstemte og vage i presisjonsgrad.<br />

	Schou skriver at Vadsø lenge hadde vært den betydeligste handelsplassen i Finnmark og at handelsmannen og prosten vekslet om å være poståpner.<br />		Schou skriver at Vadsø lenge hadde vært den betydeligste handelsplassen i Finnmark og at handelsmannen og prosten vekslet om å være poståpner.<br />

PaulVIF på 14. mai 2018 kl. 19:52

2018-05-14T19:52:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 19:52
Linje 54:		Linje 54:
	Det var flere grunner til omlegging av postruten i 1804. En ny organisering av ordningen med postekspresser hadde vist seg påkrevd, og postgang hver annen uke gjennom Trøndelag hadde vist seg utilstrekkelig. Trøndelag var et sterkt militært område med lokalisering av store militære enheter. Allerede i 1740 hadde det militære organisert en ukentlig privat regimentspost mellom Innherad og Trondhjem. Posttjenesten ble utført av soldater som gikk ruten, men de tok også med seg privates post så langt nordfra som Helgeland og Salten. På den måten gikk Postverket glipp av inntekter, men siden det den gangen ikke var aktuelt å øke frekvensen, gjorde ikke Postverket noen anstrengelser for å stoppe denne private posten. Først i 1804 kom ordningen med ukentlig rute i Postverkets regi mellom Terråk og Trondhjem. Da la forsvaret ned sin rute. [[Bilde:Gamle artillerimodeller.jpg\|thumb\|Kanoner med hjul og meier for hæren (Postverket, 1985 i anledning 300 års jubileum for artilleriet i Norge)]]<br />		Det var flere grunner til omlegging av postruten i 1804. En ny organisering av ordningen med postekspresser hadde vist seg påkrevd, og postgang hver annen uke gjennom Trøndelag hadde vist seg utilstrekkelig. Trøndelag var et sterkt militært område med lokalisering av store militære enheter. Allerede i 1740 hadde det militære organisert en ukentlig privat regimentspost mellom Innherad og Trondhjem. Posttjenesten ble utført av soldater som gikk ruten, men de tok også med seg privates post så langt nordfra som Helgeland og Salten. På den måten gikk Postverket glipp av inntekter, men siden det den gangen ikke var aktuelt å øke frekvensen, gjorde ikke Postverket noen anstrengelser for å stoppe denne private posten. Først i 1804 kom ordningen med ukentlig rute i Postverkets regi mellom Terråk og Trondhjem. Da la forsvaret ned sin rute. [[Bilde:Gamle artillerimodeller.jpg\|thumb\|Kanoner med hjul og meier for hæren (Postverket, 1985 i anledning 300 års jubileum for artilleriet i Norge)]]<br />

	Trøndelag var interessant for Sverige blant annet fordi det er kort vei til åpent hav. Østersjøen frøs igjen om vinteren og isolerte dermed Sverige. Innenfor Trøndelag lå de norske områdene Jemtland og Herjedalen som gikk tapt til Sverige da kong Christian IV førte krig med Sverige på 1640-tallet.<br />		Trøndelag var interessant for Sverige blant annet fordi det er kort vei til åpent hav. [[Østersjøen]] frøs igjen om vinteren og isolerte dermed Sverige. Innenfor Trøndelag lå de norske områdene Jemtland og Herjedalen som gikk tapt til Sverige da kong Christian IV førte krig med Sverige på 1640-tallet.<br />

	Ved [[freden i Brömsebro]] i [[1645]] måtte kong Christian IV avstå [[Jemtland]] og [[Herjedalen]] til Sverige. Sønnen kong Frederik III (regjeringstid [[1648]]-[[1670]]) ønsket revansj og gikk i [[1657]] til krig mot Sverige. Den gikk dårlig for unionen, og ved freden i Roskilde i [[1658]] gikk Trondhjem tapt. Samme året ønsket den svenske kongen flere erobringer og gikk til krig. Da gikk det bedre for unionen, spesielt for nordmennene og Trondhjem ble gjenerobret.Ved fredstraktaten i København [[1660]] fikk unionen Trondhjem tilbake, Jemtland og Herjedalen var derimot tapt for alltid. Det er ikke overraskende at Trøndelag ble et sterkt forsvarsmessig område i unionen. Det bodde også relativt mange mennesker der, i alle fall etter norsk målestokk. Etter folketellingen i [[1801]] bodde det vel 42 000 mennesker i Nord-Trøndelag. [[Bilde:Kavlbru i Sparbu.jpg\|thumb\|Kavlbru i Sparbu (Foto: O. Farbregd i boken ''Om veger, bruer og folk i Nord-Trøndelag'' av Mads Almaas, 1999)]]<br />		Ved [[freden i Brömsebro]] i [[1645]] måtte kong Christian IV avstå [[Jemtland]] og [[Herjedalen]] til Sverige. Sønnen kong Frederik III (regjeringstid [[1648]]-[[1670]]) ønsket revansj og gikk i [[1657]] til krig mot Sverige. Den gikk dårlig for unionen, og ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] gikk Trondhjem tapt. Samme året ønsket den svenske kongen flere erobringer og gikk til krig. Da gikk det bedre for unionen, spesielt for nordmennene og Trondhjem ble gjenerobret.Ved fredstraktaten i København [[1660]] fikk unionen Trondhjem tilbake, Jemtland og Herjedalen var derimot tapt for alltid. Det er ikke overraskende at Trøndelag ble et sterkt forsvarsmessig område i unionen. Det bodde også relativt mange mennesker der, i alle fall etter norsk målestokk. Etter folketellingen i [[1801]] bodde det vel 42 000 mennesker i Nord-Trøndelag. [[Bilde:Kavlbru i Sparbu.jpg\|thumb\|Kavlbru i Sparbu (Foto: O. Farbregd i boken ''Om veger, bruer og folk i Nord-Trøndelag'' av Mads Almaas, 1999)]]<br />

	Sterkt forsvar i Trøndelag ga uttelling under den store nordiske krigen. Ned Verdalen kom den svenske generalen Armfelt med 10 000 mann høsten [[1718]] for å erobre landsdelen, mens kongen, Karl XII gikk til angrep i Syd-Norge. Et planlagt angrep på Trondhjem og Christiansten festning ble oppgitt på grunn av mangel på tungt artilleri. På festningen ventet 1 000 mann og mange kanoner på Armfelt som bare hadde syv små feltkanoner. Han våget derfor ingen storm på festningen. Da kongen falt ved Fredriksten festning mot slutten av 1718, returnerte Armfelt til Sverige gjennom Tydalen og 3000 mann omkom i snøstorm.<br />		Sterkt forsvar i Trøndelag ga uttelling under den store nordiske krigen. Ned Verdalen kom den svenske generalen Armfelt med 10 000 mann høsten [[1718]] for å erobre landsdelen, mens kongen, Karl XII gikk til angrep i Syd-Norge. Et planlagt angrep på Trondhjem og Christiansten festning ble oppgitt på grunn av mangel på tungt artilleri. På festningen ventet 1 000 mann og mange kanoner på Armfelt som bare hadde syv små feltkanoner. Han våget derfor ingen storm på festningen. Da kongen falt ved Fredriksten festning mot slutten av 1718, returnerte Armfelt til Sverige gjennom Tydalen og 3000 mann omkom i snøstorm.<br />
Linje 237:		Linje 237:
	{{Kulturminneløypa}}		{{Kulturminneløypa}}
	[[Kategori:Postvesen]]		[[Kategori:Postvesen]]
			{{bm}}
	{{f2}}		{{f2}}

PaulVIF: /* Strekningen Trondhjem-Namsen */

2017-11-16T08:22:58Z

Strekningen Trondhjem-Namsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2017 kl. 08:22
Linje 56:		Linje 56:
	Trøndelag var interessant for Sverige blant annet fordi det er kort vei til åpent hav. Østersjøen frøs igjen om vinteren og isolerte dermed Sverige. Innenfor Trøndelag lå de norske områdene Jemtland og Herjedalen som gikk tapt til Sverige da kong Christian IV førte krig med Sverige på 1640-tallet.<br />		Trøndelag var interessant for Sverige blant annet fordi det er kort vei til åpent hav. Østersjøen frøs igjen om vinteren og isolerte dermed Sverige. Innenfor Trøndelag lå de norske områdene Jemtland og Herjedalen som gikk tapt til Sverige da kong Christian IV førte krig med Sverige på 1640-tallet.<br />

	Ved freden i Brömsebro i [[1645]] måtte kong Christian IV avstå [[Jemtland]] og [[Herjedalen]] til Sverige. Sønnen kong Frederik III (regjeringstid [[1648]]-[[1670]]) ønsket revansj og gikk i [[1657]] til krig mot Sverige. Den gikk dårlig for unionen, og ved freden i Roskilde i [[1658]] gikk Trondhjem tapt. Samme året ønsket den svenske kongen flere erobringer og gikk til krig. Da gikk det bedre for unionen, spesielt for nordmennene og Trondhjem ble gjenerobret.Ved fredstraktaten i København [[1660]] fikk unionen Trondhjem tilbake, Jemtland og Herjedalen var derimot tapt for alltid. Det er ikke overraskende at Trøndelag ble et sterkt forsvarsmessig område i unionen. Det bodde også relativt mange mennesker der, i alle fall etter norsk målestokk. Etter folketellingen i [[1801]] bodde det vel 42 000 mennesker i Nord-Trøndelag. [[Bilde:Kavlbru i Sparbu.jpg\|thumb\|Kavlbru i Sparbu (Foto: O. Farbregd i boken ''Om veger, bruer og folk i Nord-Trøndelag'' av Mads Almaas, 1999)]]<br />		Ved [[freden i Brömsebro]] i [[1645]] måtte kong Christian IV avstå [[Jemtland]] og [[Herjedalen]] til Sverige. Sønnen kong Frederik III (regjeringstid [[1648]]-[[1670]]) ønsket revansj og gikk i [[1657]] til krig mot Sverige. Den gikk dårlig for unionen, og ved freden i Roskilde i [[1658]] gikk Trondhjem tapt. Samme året ønsket den svenske kongen flere erobringer og gikk til krig. Da gikk det bedre for unionen, spesielt for nordmennene og Trondhjem ble gjenerobret.Ved fredstraktaten i København [[1660]] fikk unionen Trondhjem tilbake, Jemtland og Herjedalen var derimot tapt for alltid. Det er ikke overraskende at Trøndelag ble et sterkt forsvarsmessig område i unionen. Det bodde også relativt mange mennesker der, i alle fall etter norsk målestokk. Etter folketellingen i [[1801]] bodde det vel 42 000 mennesker i Nord-Trøndelag. [[Bilde:Kavlbru i Sparbu.jpg\|thumb\|Kavlbru i Sparbu (Foto: O. Farbregd i boken ''Om veger, bruer og folk i Nord-Trøndelag'' av Mads Almaas, 1999)]]<br />

	Sterkt forsvar i Trøndelag ga uttelling under den store nordiske krigen. Ned Verdalen kom den svenske generalen Armfelt med 10 000 mann høsten [[1718]] for å erobre landsdelen, mens kongen, Karl XII gikk til angrep i Syd-Norge. Et planlagt angrep på Trondhjem og Christiansten festning ble oppgitt på grunn av mangel på tungt artilleri. På festningen ventet 1 000 mann og mange kanoner på Armfelt som bare hadde syv små feltkanoner. Han våget derfor ingen storm på festningen. Da kongen falt ved Fredriksten festning mot slutten av 1718, returnerte Armfelt til Sverige gjennom Tydalen og 3000 mann omkom i snøstorm.<br />		Sterkt forsvar i Trøndelag ga uttelling under den store nordiske krigen. Ned Verdalen kom den svenske generalen Armfelt med 10 000 mann høsten [[1718]] for å erobre landsdelen, mens kongen, Karl XII gikk til angrep i Syd-Norge. Et planlagt angrep på Trondhjem og Christiansten festning ble oppgitt på grunn av mangel på tungt artilleri. På festningen ventet 1 000 mann og mange kanoner på Armfelt som bare hadde syv små feltkanoner. Han våget derfor ingen storm på festningen. Da kongen falt ved Fredriksten festning mot slutten av 1718, returnerte Armfelt til Sverige gjennom Tydalen og 3000 mann omkom i snøstorm.<br />

PaulVIF på 10. nov. 2017 kl. 17:30

2017-11-10T17:30:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2017 kl. 17:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bilde 21_0002.jpg\|Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder i Norge 1664-1699, maleri av ukjent kunstner.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bilde 21_0002.jpg\|[[Ulrik Frederik Gyldenløve]], stattholder i Norge 1664-1699, maleri av ukjent kunstner.}}
	'''[[Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten)]]''' var av stor betydning fordi Nordområdet lenge hadde vært politisk omstridt. Sverige, som ønsket adgang til hav, hadde prøvd seg med en form for anneksjonspolitikk, men Kalmarkrigen ([[1611]]-[[1613]]) hadde resultert i at områdene i nord til og med [[Finnmark fylke\|Vardøhus amt]], ble anerkjent som del av Danmark-Norge. På østsiden av Varangerfjorden kom russisk territorium, men Danmark/Norge hadde ikke hatt konflikter med Russland i nord. Det var naturligvis viktig for kongen å ha administrativ og politisk forbindelse med landsdelen for å kunne håndheve makten både innad i landsdelen og mot omverden. </onlyinclude>		'''[[Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten)]]''' var av stor betydning fordi Nordområdet lenge hadde vært politisk omstridt. Sverige, som ønsket adgang til hav, hadde prøvd seg med en form for anneksjonspolitikk, men Kalmarkrigen ([[1611]]-[[1613]]) hadde resultert i at områdene i nord til og med [[Finnmark fylke\|Vardøhus amt]], ble anerkjent som del av Danmark-Norge. På østsiden av Varangerfjorden kom russisk territorium, men Danmark/Norge hadde ikke hatt konflikter med Russland i nord. Det var naturligvis viktig for kongen å ha administrativ og politisk forbindelse med landsdelen for å kunne håndheve makten både innad i landsdelen og mot omverden. </onlyinclude>

Linje 116:		Linje 116:
	I Steigen fins flere historiske steder. Det har vært høvdingsete på Vollmoen og i Bøvika. Ved Steigen kirke ble det holdt lagting for lenene i amtet hvert år til 1797. I Steigen lå et viktig poståpneri. Der ble brevene sørfra sortert i to pakker. Den ene ble sendt nordover til Vesterålen, den andre vestover til [[Lofoten]].<br />		I Steigen fins flere historiske steder. Det har vært høvdingsete på Vollmoen og i Bøvika. Ved Steigen kirke ble det holdt lagting for lenene i amtet hvert år til 1797. I Steigen lå et viktig poståpneri. Der ble brevene sørfra sortert i to pakker. Den ene ble sendt nordover til Vesterålen, den andre vestover til [[Lofoten]].<br />

	Tysfjorden sto for tur til å bli passert.[[Bilde:TromsøBodø copy.jpg\|thumb\|Postruten mellom Bodin og Tromsø (''Det bestes store Norge atlas'')]] Denne fjorden er den eneste langs kysten av Nordland der dagens trafikanter på E6 fortsatt er nødt til å benytte ferge. Etter Tysfjord ble posten sendt videre et stykke langs kysten før den ble ført over Ofotfjorden og inn Tjeldsundet. Med datidens tekniske utrustning var det naturligvis viktig å krysse Ofotfjorden der den var forholdsvis smal, og det ble den et stykke etter at postruten hadde passert Tysfjorden.<br />		Tysfjorden sto for tur til å bli passert.[[Bilde:TromsøBodø copy.jpg\|thumb\|Postruten mellom Bodin og Tromsø (''Det bestes store Norge atlas'')]] Denne fjorden er den eneste langs kysten av Nordland der dagens trafikanter på E6 fortsatt er nødt til å benytte ferge. Etter Tysfjord ble posten sendt videre et stykke langs kysten før den ble ført over [[Ofotfjorden]] og inn Tjeldsundet. Med datidens tekniske utrustning var det naturligvis viktig å krysse Ofotfjorden der den var forholdsvis smal, og det ble den et stykke etter at postruten hadde passert Tysfjorden.<br />

	I Tjeldesundet krysset posten grensen mellom [[Salten]] og [[Senja]] fogderi. Fogdegården Ervik i Senja fogderi lå like utenfor dagens [[Harstad]].<br />		I Tjeldesundet krysset posten grensen mellom [[Salten]] og [[Senja]] fogderi. Fogdegården Ervik i Senja fogderi lå like utenfor dagens [[Harstad]].<br />

Oasorgard på 16. mar. 2016 kl. 13:46

2016-03-16T13:46:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2016 kl. 13:46
Linje 50:		Linje 50:
	I 1804 da postførselen ble ukentlig, ble også ruten noe forandret etter Namdalseid. Postskifte fant sted på gården Skage litt oppe langs elven Namsen i Overhalla. Deretter fortsatte posten over land til Vemundvik, så fulgte båttransport via Jøa til Kolvereid og dels båt-, dels landtransport til Foldereid og landtransport derfra til Terråk i Bindalen.<br />		I 1804 da postførselen ble ukentlig, ble også ruten noe forandret etter Namdalseid. Postskifte fant sted på gården Skage litt oppe langs elven Namsen i Overhalla. Deretter fortsatte posten over land til Vemundvik, så fulgte båttransport via Jøa til Kolvereid og dels båt-, dels landtransport til Foldereid og landtransport derfra til Terråk i Bindalen.<br />

	Postbefordringen på Nord-Norge ble i det meste av unionstiden administrert fra postkontoret i Trondhjem. Byen er i Samkult behandlet både i artikkelen [[Postgangen Christiania-Trondhjem]] og i artikkelen [[Postgangen Stavanger-Trondhjem (Kystpostruten)]], men fra litt forskjellige synsvinkler. I den førstnevnte av de to artiklene er vist lokaliseringen av postkontorene i byen. Først i 1804 ble det opprettet postkontor i ruten mellom Trondhjem og Vardøhus. Det ble lagt til Terråk i Bindal og fikk navnet Nordland Postcontoir, se neste kapittel. For øvrig fantes postekspedisjoner og poståpnerier.<br />		Postbefordringen på Nord-Norge ble i det meste av unionstiden administrert fra postkontoret i Trondhjem. Byen er i Samkult behandlet både i artikkelen [[Postgangen Christiania-Trondhjem]] og i artikkelen [[Postgangen Stavanger-Trondheim (Kystpostruten)\|Postgangen Stavanger-Trondhjem (Kystpostruten)]], men fra litt forskjellige synsvinkler. I den førstnevnte av de to artiklene er vist lokaliseringen av postkontorene i byen. Først i 1804 ble det opprettet postkontor i ruten mellom Trondhjem og Vardøhus. Det ble lagt til Terråk i Bindal og fikk navnet Nordland Postcontoir, se neste kapittel. For øvrig fantes postekspedisjoner og poståpnerier.<br />

	Det var flere grunner til omlegging av postruten i 1804. En ny organisering av ordningen med postekspresser hadde vist seg påkrevd, og postgang hver annen uke gjennom Trøndelag hadde vist seg utilstrekkelig. Trøndelag var et sterkt militært område med lokalisering av store militære enheter. Allerede i 1740 hadde det militære organisert en ukentlig privat regimentspost mellom Innherad og Trondhjem. Posttjenesten ble utført av soldater som gikk ruten, men de tok også med seg privates post så langt nordfra som Helgeland og Salten. På den måten gikk Postverket glipp av inntekter, men siden det den gangen ikke var aktuelt å øke frekvensen, gjorde ikke Postverket noen anstrengelser for å stoppe denne private posten. Først i 1804 kom ordningen med ukentlig rute i Postverkets regi mellom Terråk og Trondhjem. Da la forsvaret ned sin rute. [[Bilde:Gamle artillerimodeller.jpg\|thumb\|Kanoner med hjul og meier for hæren (Postverket, 1985 i anledning 300 års jubileum for artilleriet i Norge)]]<br />		Det var flere grunner til omlegging av postruten i 1804. En ny organisering av ordningen med postekspresser hadde vist seg påkrevd, og postgang hver annen uke gjennom Trøndelag hadde vist seg utilstrekkelig. Trøndelag var et sterkt militært område med lokalisering av store militære enheter. Allerede i 1740 hadde det militære organisert en ukentlig privat regimentspost mellom Innherad og Trondhjem. Posttjenesten ble utført av soldater som gikk ruten, men de tok også med seg privates post så langt nordfra som Helgeland og Salten. På den måten gikk Postverket glipp av inntekter, men siden det den gangen ikke var aktuelt å øke frekvensen, gjorde ikke Postverket noen anstrengelser for å stoppe denne private posten. Først i 1804 kom ordningen med ukentlig rute i Postverkets regi mellom Terråk og Trondhjem. Da la forsvaret ned sin rute. [[Bilde:Gamle artillerimodeller.jpg\|thumb\|Kanoner med hjul og meier for hæren (Postverket, 1985 i anledning 300 års jubileum for artilleriet i Norge)]]<br />

Kallrustad: /* Strekningen Trondenes-Alteidet */ bildefiks

2016-02-12T11:58:26Z

Strekningen Trondenes-Alteidet: bildefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2016 kl. 11:58
Linje 139:		Linje 139:

	Tromsø ble bispesete i [[1803]] og amtmannen flyttet dit i 1814, men byveksten var langsom i den første tiden fordi unionen deltok i Napoleonskrigene på Napoleons side. I 1812 ble byen til og med angrepet av engelske styrker. Under unionstiden med Sverige (1814-1905) skjøt byveksten fart. Tromsø er i dag den største byen i Nord-Norge.<br />		Tromsø ble bispesete i [[1803]] og amtmannen flyttet dit i 1814, men byveksten var langsom i den første tiden fordi unionen deltok i Napoleonskrigene på Napoleons side. I 1812 ble byen til og med angrepet av engelske styrker. Under unionstiden med Sverige (1814-1905) skjøt byveksten fart. Tromsø er i dag den største byen i Nord-Norge.<br />
	~~[[Bilde:~~Postveien fra 1800 over Lyngseidet.jpg~~\|thumb~~\|Postveien fra 1800 over Lyngseidet ~~(Foto:~~ Tor Mikalsen~~)]]~~		{{thumb\|Postveien fra 1800 over Lyngseidet.jpg\|Postveien fra 1800 over Lyngseidet.\|Tor Mikalsen}}
	Posten fortsatte langs Grøtsundet til Karlsøy der fogden bodde, deretter over Lyngen til Skjervøy. I den tidligste tiden ble posten ført frem helt til Loppa. Der var det både havn og fiskevær. Kildene gir ikke opplysninger om hvor posten ble sendt etterpå, tilbake til Skjervøy eller direkte over Kvænangen til Alteidet og grensen til Vardøhus amt. Havstykkene i den nordlige delen av postruten var farefulle og satte den sjøfarendes evne til å manøvrere på store utfordringer.~~[[Bilde:~~Mellomriksvei fra 1800 mellom Skibotn og Finland og Sverige.jpg~~\|thumb~~\|Mellomriksvei fra [[1800]] mellom Skibotn og Finland/Sverige ~~(Foto:~~ Cathrine Thorstensen~~)]]<br />~~		Posten fortsatte langs Grøtsundet til Karlsøy der fogden bodde, deretter over Lyngen til Skjervøy. I den tidligste tiden ble posten ført frem helt til Loppa. Der var det både havn og fiskevær. Kildene gir ikke opplysninger om hvor posten ble sendt etterpå, tilbake til Skjervøy eller direkte over Kvænangen til Alteidet og grensen til Vardøhus amt. Havstykkene i den nordlige delen av postruten var farefulle og satte den sjøfarendes evne til å manøvrere på store utfordringer.
			{{thumb\|Mellomriksvei fra 1800 mellom Skibotn og Finland og Sverige.jpg\|Mellomriksvei fra [[1800]] mellom Skibotn og Finland/Sverige.\|Cathrine Thorstensen}}

	Etter 1690 ble innlandet viktigere for bosettingsmønsteret, de ytterste fiskeværene mistet sin betydning, og fogden flyttet i [[1695]] fra Karlsøy. Da ble også postruten lagt om. Etter seilasen ut Grøtsundet, ble ruten lagt inn Ullsfjorden, over Lyngseidet, ut Lyngen, gjennom Rotsundet, over Skjervøy og Kvænangen og inn til Alteidet.<br />		Etter 1690 ble innlandet viktigere for bosettingsmønsteret, de ytterste fiskeværene mistet sin betydning, og fogden flyttet i [[1695]] fra Karlsøy. Da ble også postruten lagt om. Etter seilasen ut Grøtsundet, ble ruten lagt inn Ullsfjorden, over Lyngseidet, ut Lyngen, gjennom Rotsundet, over Skjervøy og Kvænangen og inn til Alteidet.<br />
Linje 146:		Linje 147:
	På de sydligere postruter har Samkultgruppen i betydelig grad benyttet en bok som Statens vegvesen utga i 2002 ''Vegvalg. Nasjonal verneplan. Veger – bruer – vegrelaterte kulturminner'' (ISBN 82-91130-20-5). I Nordlandenes amt fantes i unionstiden praktisk talt ikke veier. På listen fins 270 veimiljøer og enkeltobjekter fra hele landet, men bare to fra Nordlands amt. Det ene veimiljøet (objekt 106) heter Postvegen og viser et lite parti av veien over Lyngseidet. Statens vegvesen skriver at det er ikke kjent hvor gammel veien er, men mener det er en av fylkets eldste kjøreveier og har oppgitt 1800 som årstall. Veivesenet skriver også at den er en typisk ”eidevei” som var vanlig langs hele norskekysten. Bildet viser veien.<br />		På de sydligere postruter har Samkultgruppen i betydelig grad benyttet en bok som Statens vegvesen utga i 2002 ''Vegvalg. Nasjonal verneplan. Veger – bruer – vegrelaterte kulturminner'' (ISBN 82-91130-20-5). I Nordlandenes amt fantes i unionstiden praktisk talt ikke veier. På listen fins 270 veimiljøer og enkeltobjekter fra hele landet, men bare to fra Nordlands amt. Det ene veimiljøet (objekt 106) heter Postvegen og viser et lite parti av veien over Lyngseidet. Statens vegvesen skriver at det er ikke kjent hvor gammel veien er, men mener det er en av fylkets eldste kjøreveier og har oppgitt 1800 som årstall. Veivesenet skriver også at den er en typisk ”eidevei” som var vanlig langs hele norskekysten. Bildet viser veien.<br />

	På den andre siden av Lyngen, litt lenger syd, ligger Skibotn. Der har Statens vegvesen også identifisert en gammel verneverdig vei som blir kalt objekt 105 Markedsvegen. Den er som den forrige tidfestet til [[1800]], og blir kalt mellomriksvei mellom Skibotn og Finland/Sverige. I Skibotn ble det på [[1800-tallet]] holdt marked 3 ganger om året, og stedet var en viktig handelsplass. Bildet viser et utsnitt av denne mellomriksveien.		På den andre siden av Lyngen, litt lenger syd, ligger Skibotn. Der har Statens vegvesen også identifisert en gammel verneverdig vei som blir kalt objekt 105 Markedsvegen. Den er som den forrige tidfestet til [[1800]], og blir kalt mellomriksvei mellom Skibotn og Finland/Sverige. I Skibotn ble det på [[1800-tallet]] holdt marked 3 ganger om året, og stedet var en viktig handelsplass. Bildet viser et utsnitt av denne mellomriksveien.

	== Strekningen Alteidet-Vardøhus festning ==		== Strekningen Alteidet-Vardøhus festning ==

Kallrustad på 12. feb. 2016 kl. 11:56

2016-02-12T11:56:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2016 kl. 11:56
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten)]]''' var av stor betydning fordi Nordområdet lenge hadde vært politisk omstridt. Sverige, som ønsket adgang til hav, hadde prøvd seg med en form for anneksjonspolitikk, men Kalmarkrigen ([[1611]]-[[1613]]) hadde resultert i at områdene i nord til og med [[Finnmark fylke\|Vardøhus amt]], ble anerkjent som del av Danmark-Norge. På østsiden av Varangerfjorden kom russisk territorium, men Danmark/Norge hadde ikke hatt konflikter med Russland i nord. Det var naturligvis viktig for kongen å ha administrativ og politisk forbindelse med landsdelen for å kunne håndheve makten både innad i landsdelen og mot omverden. </onlyinclude>		'''[[Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten)]]''' var av stor betydning fordi Nordområdet lenge hadde vært politisk omstridt. Sverige, som ønsket adgang til hav, hadde prøvd seg med en form for anneksjonspolitikk, men Kalmarkrigen ([[1611]]-[[1613]]) hadde resultert i at områdene i nord til og med [[Finnmark fylke\|Vardøhus amt]], ble anerkjent som del av Danmark-Norge. På østsiden av Varangerfjorden kom russisk territorium, men Danmark/Norge hadde ikke hatt konflikter med Russland i nord. Det var naturligvis viktig for kongen å ha administrativ og politisk forbindelse med landsdelen for å kunne håndheve makten både innad i landsdelen og mot omverden. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Handelsmenn i Bergen og i Trondhjem hadde sterke økonomiske interesser i Nord-Norge og trengte informasjon om fiskeriene. Hensynet til handel og næringsliv kom til å veie stadig tyngre mot slutten av [[1700-tallet]] da handel og næringsvirksomhet ble liberalisert. I [[1789]] mistet borgerne i Bergen og i Trondhjem sine privilegier (enerett) på handelen med Nord-Norge. Under protester fra disse byene ble det etablert 3 kjøpsteder (byer i moderne terminologi) i Nord-Norge: [[Vardø]] og [[Hammerfest]] i 1789 og [[Tromsø]] i 1794, og alle hadde naturligvis behov for kontakt med omverden. </onlyinclude> Postforsendelse hadde før Postverket fikk etablert postgang på Nord-Norge, måttet foregå som tilfeldig transport med jekter på vei sydover til for eksempel Bergen eller på vei nordover fra Bergen (leilighetstransport).		<onlyinclude>Handelsmenn i Bergen og i Trondhjem hadde sterke økonomiske interesser i Nord-Norge og trengte informasjon om fiskeriene. Hensynet til handel og næringsliv kom til å veie stadig tyngre mot slutten av [[1700-tallet]] da handel og næringsvirksomhet ble liberalisert. I [[1789]] mistet borgerne i Bergen og i Trondhjem sine privilegier (enerett) på handelen med Nord-Norge. Under protester fra disse byene ble det etablert tre kjøpsteder (byer i moderne terminologi) i Nord-Norge: [[Vardø]] og [[Hammerfest]] i 1789 og [[Tromsø]] i 1794, og alle hadde naturligvis behov for kontakt med omverden. </onlyinclude> Postforsendelse hadde før Postverket fikk etablert postgang på Nord-Norge, måttet foregå som tilfeldig transport med jekter på vei sydover til for eksempel Bergen eller på vei nordover fra Bergen (leilighetstransport).

	Det var Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder i Norge [[1664]]-[[1699]] og uekte sønn av kong Frederik III (regjeringstid [[1648]]-[[1670]]) som fikk opprettet postgangen på Nord-Norge på [[1660-tallet]]. Arbeidsgruppen som kaller seg samkultgruppen har fulgt postgangen helt til unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814. Ordet samkult er et akronym (forkortelse) for ''sam''ferdsel ''kul''tur og ''t''eknologi. Det er gruppens overbevisning at samferdsel, kultur og teknologi henger intimmt sammmen, og det er dette samspillet som står sentralt i gruppens arbeid. Grunnleggende informasjon av betydning om postvesenet er samlet i den oversiktlige artikkelen [[Postgangen 1647-1814 i Norge\|samkult1]]. I seks artikler er fem nasjonale og en internasjonal postrute presentert. Nord-Norgeruten er en av de nasjonale hovedrutene, se også lenker.		Det var Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder i Norge [[1664]]-[[1699]] og uekte sønn av kong Frederik III (regjeringstid [[1648]]-[[1670]]) som fikk opprettet postgangen på Nord-Norge på [[1660-tallet]]. Arbeidsgruppen som kaller seg samkultgruppen har fulgt postgangen helt til unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814. Ordet samkult er et akronym (forkortelse) for ''sam''ferdsel ''kul''tur og ''t''eknologi. Det er gruppens overbevisning at samferdsel, kultur og teknologi henger intimmt sammmen, og det er dette samspillet som står sentralt i gruppens arbeid. Grunnleggende informasjon av betydning om postvesenet er samlet i den oversiktlige artikkelen [[Postgangen 1647-1814 i Norge\|samkult1]]. I seks artikler er fem nasjonale og en internasjonal postrute presentert. Nord-Norgeruten er en av de nasjonale hovedrutene, se også lenker.

Kallrustad: /* Hovedopplysninger om ruten */

2016-02-12T11:50:56Z

Hovedopplysninger om ruten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2016 kl. 11:50
Linje 7:		Linje 7:

	== Hovedopplysninger om ruten ==		== Hovedopplysninger om ruten ==
	{{thumb\|Postgang på Nord-Norge 300 år.jpg~~\|thumb~~\|Frimerker til minne om at postgangen på Nord-Norge var 300 år gammel i 1963.\|Postverket}}		{{thumb\|Postgang på Nord-Norge 300 år.jpg\|Frimerker til minne om at postgangen på Nord-Norge var 300 år gammel i 1963.\|Postverket}}
	I 1647 ble Postverket opprettet med fire postruter sydpå. I 1663 ble det så tatt initiativ til postgang på Nordlandenes amt (idag: [[Nordland]] og [[Troms]] fylker) uten at det ser ut til å ha blitt regelmessig drift. To år senere ga stattholder Gyldenløve ordre til stiftamtmannen i Trondhjem å få i gang regelmessig postgang. Det ene av de to frimerkene som Postverket utga i anledning 300 års jubileet i 1963, viser postførsel på elv og ble nok ikke benyttet før postgangen så smått begynte på 1690-tallet i Vardøhus amt. Det andre frimerket viser trolig postførsel i bipostrute eller i beskyttet led.<br />		I 1647 ble Postverket opprettet med fire postruter sydpå. I 1663 ble det så tatt initiativ til postgang på Nordlandenes amt (idag: [[Nordland]] og [[Troms]] fylker) uten at det ser ut til å ha blitt regelmessig drift. To år senere ga stattholder Gyldenløve ordre til stiftamtmannen i Trondhjem å få i gang regelmessig postgang. Det ene av de to frimerkene som Postverket utga i anledning 300 års jubileet i 1963, viser postførsel på elv og ble nok ikke benyttet før postgangen så smått begynte på 1690-tallet i Vardøhus amt. Det andre frimerket viser trolig postførsel i bipostrute eller i beskyttet led.<br />