Posthistorie i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori: Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:10:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori: Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:10
Linje 80:		Linje 80:


	[[Kategori: Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Postkontor\|Skedsmo]]		[[Kategori: Postkontor\|Skedsmo]]
	[[Kategori: Postvesen\|Skedsmo]]		[[Kategori: Postvesen\|Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	{{F2}}		{{F2}}

Nils Steinar Våge: Foto

2019-08-20T06:31:07Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2019 kl. 06:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Postombærer.jpg\|Postombæring med hest}}		<onlyinclude>{{thumb\|Postombærer.jpg\|Postombæring med hest.\|Postmuseet.}}
	'''[[Posthistorie i Skedsmo\|Posthistorien i Skedsmo]]''' går tilbake til 1600-tallet. Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[Leksikon: postvesen\|postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] [[17. januar]] [[1647]]. Etter at det ble opprettet [[Postgangen Christiania-København 1647-1814\|fast postforbindelse mellom København og Christiania]], ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra [[Christiania]] til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte [[Leksikon:postbonde\|postbonde]] hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste [[postgård]] på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som postvei.		'''[[Posthistorie i Skedsmo\|Posthistorien i Skedsmo]]''' går tilbake til 1600-tallet. Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[Leksikon: postvesen\|postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] [[17. januar]] [[1647]]. Etter at det ble opprettet [[Postgangen Christiania-København 1647-1814\|fast postforbindelse mellom København og Christiania]], ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra [[Christiania]] til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte [[Leksikon:postbonde\|postbonde]] hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste [[postgård]] på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som postvei.

Linje 16:		Linje 16:

	==Fra Skedsmo Postaabneri til Leirsund postkontor==		==Fra Skedsmo Postaabneri til Leirsund postkontor==
	{{thumb\|Leirsund stasjon.jpg\|Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938}}		{{thumb\|Leirsund stasjon.jpg\|Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938.\|Akershusbasen.}}
	[[Skedsmo Postaabneri]] ble lagt til [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] gård [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte Heissvillaen. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heissvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund Postaabneri]].		[[Skedsmo Postaabneri]] ble lagt til [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] gård [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte Heissvillaen. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heissvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund Postaabneri]].

Linje 52:		Linje 52:

	==Lille Strøm Postaabneri==		==Lille Strøm Postaabneri==
	{{thumb\|Gunda Robarth 2.jpg\|Gunda Robarth. Lillestrøms første poståpner.}}		{{thumb\|Gunda Robarth 2.jpg\|Gunda Robarth. Lillestrøms første poståpner.\|Akershusbasen.}}
	[[Bilde: Lillestrøm postkontor.jpg\|thumb\|left\|Lillestrøms første postkontor. Fotografi fra 1920.]]		[[Bilde: Lillestrøm postkontor.jpg\|thumb\|left\|Lillestrøms første postkontor. Fotografi fra 1920.]]
	[[Lillestrøm postkontor\|Lille Strøm Postaabneri]] ble opprettet i [[1870]] med virksomhet på [[Lillestrøm stasjon]]. Fra 1881 ble navnet skrevet Lillestrøm Postaabneri. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til [[Foseidgården (Lillestrøm)\|Foseidgården]] i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra [[1895]] ble det etablert postombæring på stedet.		[[Lillestrøm postkontor\|Lille Strøm Postaabneri]] ble opprettet i [[1870]] med virksomhet på [[Lillestrøm stasjon]]. Fra 1881 ble navnet skrevet Lillestrøm Postaabneri. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til [[Foseidgården (Lillestrøm)\|Foseidgården]] i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra [[1895]] ble det etablert postombæring på stedet.

Steinar Bunæs: /* Skedsmokorset poståpneri */ Ny notis.

2019-03-03T16:13:41Z

Skedsmokorset poståpneri: Ny notis.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2019 kl. 16:13
Linje 61:		Linje 61:

	==Skedsmokorset poståpneri==		==Skedsmokorset poståpneri==
	[[Skedsmokorset]] fikk poståpneri så sent som [[1. juli]] [[1949]] med lokale i [[Skedsmo Meieri]]. I motsetning til Leirsund har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor, så i dag, snart 150 år etter at det gamle Skedsmo poståpneri flyttet til Leirsund, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.		[[Skedsmokorset]] fikk poståpneri så sent som [[1. juli]] [[1949]] med lokale i [[Skedsmo Meieri]]. I motsetning til Leirsund har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor, så i dag, snart 150 år etter at det gamle Skedsmo poståpneri flyttet til Leirsund, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.
			{{thumb\|Post Skedsmo 1949.jpg\|Melding om nytt poståpneri på Skedsmokorset mars 1949.\|Romerikes Blad}}

	==Referanser==		==Referanser==

Steinar Bunæs: /* Strømmen poståpneri på Strømmen stasjon */ Lagt inn annonse.

2019-03-03T10:47:18Z

Strømmen poståpneri på Strømmen stasjon: Lagt inn annonse.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2019 kl. 10:47
Linje 37:		Linje 37:
	Fil:Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|Strømmens første stasjon ble bygd i 1853. Her lå Strømmens første jernbanepoståpneri fra 1855 til 1901. Fotokilde Jernbanemuseet.		Fil:Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|Strømmens første stasjon ble bygd i 1853. Her lå Strømmens første jernbanepoståpneri fra 1855 til 1901. Fotokilde Jernbanemuseet.
	Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|Strømmens stasjons nye bygning fra 1901. Jernbanepoståpneriet fulgte med, og lå her til 1921. Fotokilde Akershusbasen.		Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|Strømmens stasjons nye bygning fra 1901. Jernbanepoståpneriet fulgte med, og lå her til 1921. Fotokilde Akershusbasen.
			Fil:Postkontorkrav Strømmen 1919.jpg\|Postkontorkrav for Strømmen i massemøte 1919.
	Fil:Strommen Postkontor 1948.jpg\|Strømmen Postkontor var i Hoberggården, Strømsveien 52 fra 1921 til 1948. Fotokilde Akershusbasen.		Fil:Strommen Postkontor 1948.jpg\|Strømmen Postkontor var i Hoberggården, Strømsveien 52 fra 1921 til 1948. Fotokilde Akershusbasen.
	Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 75212.jpg\|Postkontoret var i Kjustadgården, Strømsveien 82 i Strømmen fra 1948 til 1964. Fotokilde Digitalt Museum.		Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 75212.jpg\|Postkontoret var i Kjustadgården, Strømsveien 82 i Strømmen fra 1948 til 1964. Fotokilde Digitalt Museum.

Steinar Bunæs: /* Strømmen poståpneri på Strømmen stasjon */ Poststempler lagt inn.

2018-08-05T08:48:39Z

Strømmen poståpneri på Strømmen stasjon: Poststempler lagt inn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2018 kl. 08:48
Linje 46:		Linje 46:
	Fil:Posten i Prix.JPG\|Posten i Strømmen ligger fra 2013 i Coop Prix, på hjørnet av Støperiveien og Sagbruksveien. Men postadressen til Posten er Strømsveien 79 A!		Fil:Posten i Prix.JPG\|Posten i Strømmen ligger fra 2013 i Coop Prix, på hjørnet av Støperiveien og Sagbruksveien. Men postadressen til Posten er Strømsveien 79 A!
	Fil:Posten i Prixbutikken.JPG\|Kundene i Prix møter Posten på veien inn i butikken. Foto Steinar Bunæs.		Fil:Posten i Prixbutikken.JPG\|Kundene i Prix møter Posten på veien inn i butikken. Foto Steinar Bunæs.
			Fil:Strømmen post stempler.jpg\|Poststempler fra Strømmen postkontor.
			Fil:Skedsmokorset Poststempler.jpg\|Poststempler fra Skedsmokorset postkontor.
	</gallery>		</gallery>

Nils Steinar Våge på 31. mai 2018 kl. 06:08

2018-05-31T06:08:46Z

Nils Steinar Våge: Korr, lenker

2016-11-01T07:08:12Z

Korr, lenker

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Digital utg

2016-09-28T13:54:16Z

Kilder og litteratur: Digital utg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 13:54
Linje 68:		Linje 68:
	*Høgslund, Alfred: ''Optegnelser fra Skedsmo og omland''. Håndskrevet. Upaginert. Ukjent utgivelsesår.		*Høgslund, Alfred: ''Optegnelser fra Skedsmo og omland''. Håndskrevet. Upaginert. Ukjent utgivelsesår.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952.		* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet Postmuseet]		*[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet Postmuseet]
	*Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg –		*Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg –

Steinar Bunæs: Nytt foto. Suppleringer.

2016-03-22T15:19:19Z

Nytt foto. Suppleringer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2016 kl. 15:19
Linje 35:		Linje 35:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|Strømmens første stasjon ble bygd i 1853. Her lå Strømmens første jernbanepoståpneri fra 1855 til 1901.		Fil:Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|Strømmens første stasjon ble bygd i 1853. Her lå Strømmens første jernbanepoståpneri fra 1855 til 1901. Fotokilde Jernbanemuseet.
	Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|Strømmens stasjons nye bygning fra 1901. Jernbanepoståpneriet fulgte med, og lå her til 1921.		Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|Strømmens stasjons nye bygning fra 1901. Jernbanepoståpneriet fulgte med, og lå her til 1921. Fotokilde Akershusbasen.
	Fil:Strommen Postkontor 1948.jpg\|Strømmen Postkontor var i Hoberggården, Strømsveien 52 fra 1921 til 1948.		Fil:Strommen Postkontor 1948.jpg\|Strømmen Postkontor var i Hoberggården, Strømsveien 52 fra 1921 til 1948. Fotokilde Akershusbasen.
	Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 75212.jpg\|Postkontoret var i Kjustadgården, Strømsveien 82 i Strømmen fra 1948 til 1964.		Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 75212.jpg\|Postkontoret var i Kjustadgården, Strømsveien 82 i Strømmen fra 1948 til 1964. Fotokilde Digitalt Museum.
	Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 73513.jpg\|Postkontoret i Strømsveien 82 i Strømmen. Publikumsområdet.		Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 73513.jpg\|Postkontoret i Strømsveien 82 i Strømmen. Publikumsområdet. Fotokilde Digitalt Museum.
	Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 73514.jpg\|Postkontoret i Strømsveien 82 i Strømmen. Sortering og ekspedisjon.		Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 73514.jpg\|Postkontoret i Strømsveien 82 i Strømmen. Sortering og ekspedisjon. Fotokilde Digitalt Museum.
	Fil:Postkontoret i Strømsveien 48 i 1985 nr 75214.jpg\|Postkontoret var i Strømsveien 48 i Strømmen fra 1964 til 1997.		Fil:Postkontoret i Strømsveien 48 i 1985 nr 75214.jpg\|Postkontoret var i Strømsveien 48 i Strømmen fra 1964 til 1997. Fotokilde Digitalt Museum.
			Fil:Postkontoret i Strømsveien 48 i 1985 nr 73517.jpg\|Postkontoret i Strømsveien 48 hadde en romslig ekspedisjon. Fotokilde Digitalt Museum.
	Fil:Posten i Strømmen Storsenter.jpg\|Posten var i Strømmen Storsenter fra 1997 til 2013. Foto Bjørn Gunnar Kværne.		Fil:Posten i Strømmen Storsenter.jpg\|Posten var i Strømmen Storsenter fra 1997 til 2013. Foto Bjørn Gunnar Kværne.
	Fil:Posten i Prix.JPG\|Posten i Strømmen ligger fra 2013 i Coop Prix, på hjørnet av Støperiveien og Sagbruksveien. Men postadressen til Posten er Strømsveien 79 A!		Fil:Posten i Prix.JPG\|Posten i Strømmen ligger fra 2013 i Coop Prix, på hjørnet av Støperiveien og Sagbruksveien. Men postadressen til Posten er Strømsveien 79 A!

Steinar Bunæs: Lagt til foto Posten i Prix.

2016-03-21T13:25:39Z

Lagt til foto Posten i Prix.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2016 kl. 13:25
Linje 43:		Linje 43:
	Fil:Postkontoret i Strømsveien 48 i 1985 nr 75214.jpg\|Postkontoret var i Strømsveien 48 i Strømmen fra 1964 til 1997.		Fil:Postkontoret i Strømsveien 48 i 1985 nr 75214.jpg\|Postkontoret var i Strømsveien 48 i Strømmen fra 1964 til 1997.
	Fil:Posten i Strømmen Storsenter.jpg\|Posten var i Strømmen Storsenter fra 1997 til 2013. Foto Bjørn Gunnar Kværne.		Fil:Posten i Strømmen Storsenter.jpg\|Posten var i Strømmen Storsenter fra 1997 til 2013. Foto Bjørn Gunnar Kværne.
			Fil:Posten i Prix.JPG\|Posten i Strømmen ligger fra 2013 i Coop Prix, på hjørnet av Støperiveien og Sagbruksveien. Men postadressen til Posten er Strømsveien 79 A!
			Fil:Posten i Prixbutikken.JPG\|Kundene i Prix møter Posten på veien inn i butikken. Foto Steinar Bunæs.
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2019 kl. 06:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Postombærer.jpg\|Postombæring med hest}}		<onlyinclude>{{thumb\|Postombærer.jpg\|Postombæring med hest.\|Postmuseet.}}
	'''[[Posthistorie i Skedsmo\|Posthistorien i Skedsmo]]''' går tilbake til 1600-tallet. Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[Leksikon: postvesen\|postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] [[17. januar]] [[1647]]. Etter at det ble opprettet [[Postgangen Christiania-København 1647-1814\|fast postforbindelse mellom København og Christiania]], ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra [[Christiania]] til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte [[Leksikon:postbonde\|postbonde]] hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste [[postgård]] på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som postvei.		'''[[Posthistorie i Skedsmo\|Posthistorien i Skedsmo]]''' går tilbake til 1600-tallet. Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[Leksikon: postvesen\|postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] [[17. januar]] [[1647]]. Etter at det ble opprettet [[Postgangen Christiania-København 1647-1814\|fast postforbindelse mellom København og Christiania]], ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra [[Christiania]] til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte [[Leksikon:postbonde\|postbonde]] hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste [[postgård]] på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som postvei.

Linje 16:		Linje 16:

	==Fra Skedsmo Postaabneri til Leirsund postkontor==		==Fra Skedsmo Postaabneri til Leirsund postkontor==
	{{thumb\|Leirsund stasjon.jpg\|Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938}}		{{thumb\|Leirsund stasjon.jpg\|Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938.\|Akershusbasen.}}
	[[Skedsmo Postaabneri]] ble lagt til [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] gård [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte Heissvillaen. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heissvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund Postaabneri]].		[[Skedsmo Postaabneri]] ble lagt til [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] gård [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte Heissvillaen. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heissvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund Postaabneri]].

Linje 52:		Linje 52:

	==Lille Strøm Postaabneri==		==Lille Strøm Postaabneri==
	{{thumb\|Gunda Robarth 2.jpg\|Gunda Robarth. Lillestrøms første poståpner.}}		{{thumb\|Gunda Robarth 2.jpg\|Gunda Robarth. Lillestrøms første poståpner.\|Akershusbasen.}}
	[[Bilde: Lillestrøm postkontor.jpg\|thumb\|left\|Lillestrøms første postkontor. Fotografi fra 1920.]]		[[Bilde: Lillestrøm postkontor.jpg\|thumb\|left\|Lillestrøms første postkontor. Fotografi fra 1920.]]
	[[Lillestrøm postkontor\|Lille Strøm Postaabneri]] ble opprettet i [[1870]] med virksomhet på [[Lillestrøm stasjon]]. Fra 1881 ble navnet skrevet Lillestrøm Postaabneri. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til [[Foseidgården (Lillestrøm)\|Foseidgården]] i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra [[1895]] ble det etablert postombæring på stedet.		[[Lillestrøm postkontor\|Lille Strøm Postaabneri]] ble opprettet i [[1870]] med virksomhet på [[Lillestrøm stasjon]]. Fra 1881 ble navnet skrevet Lillestrøm Postaabneri. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til [[Foseidgården (Lillestrøm)\|Foseidgården]] i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra [[1895]] ble det etablert postombæring på stedet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2019 kl. 10:47
Linje 37:		Linje 37:
	Fil:Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|Strømmens første stasjon ble bygd i 1853. Her lå Strømmens første jernbanepoståpneri fra 1855 til 1901. Fotokilde Jernbanemuseet.		Fil:Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|Strømmens første stasjon ble bygd i 1853. Her lå Strømmens første jernbanepoståpneri fra 1855 til 1901. Fotokilde Jernbanemuseet.
	Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|Strømmens stasjons nye bygning fra 1901. Jernbanepoståpneriet fulgte med, og lå her til 1921. Fotokilde Akershusbasen.		Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|Strømmens stasjons nye bygning fra 1901. Jernbanepoståpneriet fulgte med, og lå her til 1921. Fotokilde Akershusbasen.
			Fil:Postkontorkrav Strømmen 1919.jpg\|Postkontorkrav for Strømmen i massemøte 1919.
	Fil:Strommen Postkontor 1948.jpg\|Strømmen Postkontor var i Hoberggården, Strømsveien 52 fra 1921 til 1948. Fotokilde Akershusbasen.		Fil:Strommen Postkontor 1948.jpg\|Strømmen Postkontor var i Hoberggården, Strømsveien 52 fra 1921 til 1948. Fotokilde Akershusbasen.
	Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 75212.jpg\|Postkontoret var i Kjustadgården, Strømsveien 82 i Strømmen fra 1948 til 1964. Fotokilde Digitalt Museum.		Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 75212.jpg\|Postkontoret var i Kjustadgården, Strømsveien 82 i Strømmen fra 1948 til 1964. Fotokilde Digitalt Museum.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2016 kl. 15:19
Linje 35:		Linje 35:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|Strømmens første stasjon ble bygd i 1853. Her lå Strømmens første jernbanepoståpneri fra 1855 til 1901.		Fil:Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|Strømmens første stasjon ble bygd i 1853. Her lå Strømmens første jernbanepoståpneri fra 1855 til 1901. Fotokilde Jernbanemuseet.
	Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|Strømmens stasjons nye bygning fra 1901. Jernbanepoståpneriet fulgte med, og lå her til 1921.		Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|Strømmens stasjons nye bygning fra 1901. Jernbanepoståpneriet fulgte med, og lå her til 1921. Fotokilde Akershusbasen.
	Fil:Strommen Postkontor 1948.jpg\|Strømmen Postkontor var i Hoberggården, Strømsveien 52 fra 1921 til 1948.		Fil:Strommen Postkontor 1948.jpg\|Strømmen Postkontor var i Hoberggården, Strømsveien 52 fra 1921 til 1948. Fotokilde Akershusbasen.
	Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 75212.jpg\|Postkontoret var i Kjustadgården, Strømsveien 82 i Strømmen fra 1948 til 1964.		Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 75212.jpg\|Postkontoret var i Kjustadgården, Strømsveien 82 i Strømmen fra 1948 til 1964. Fotokilde Digitalt Museum.
	Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 73513.jpg\|Postkontoret i Strømsveien 82 i Strømmen. Publikumsområdet.		Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 73513.jpg\|Postkontoret i Strømsveien 82 i Strømmen. Publikumsområdet. Fotokilde Digitalt Museum.
	Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 73514.jpg\|Postkontoret i Strømsveien 82 i Strømmen. Sortering og ekspedisjon.		Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 73514.jpg\|Postkontoret i Strømsveien 82 i Strømmen. Sortering og ekspedisjon. Fotokilde Digitalt Museum.
	Fil:Postkontoret i Strømsveien 48 i 1985 nr 75214.jpg\|Postkontoret var i Strømsveien 48 i Strømmen fra 1964 til 1997.		Fil:Postkontoret i Strømsveien 48 i 1985 nr 75214.jpg\|Postkontoret var i Strømsveien 48 i Strømmen fra 1964 til 1997. Fotokilde Digitalt Museum.
			Fil:Postkontoret i Strømsveien 48 i 1985 nr 73517.jpg\|Postkontoret i Strømsveien 48 hadde en romslig ekspedisjon. Fotokilde Digitalt Museum.
	Fil:Posten i Strømmen Storsenter.jpg\|Posten var i Strømmen Storsenter fra 1997 til 2013. Foto Bjørn Gunnar Kværne.		Fil:Posten i Strømmen Storsenter.jpg\|Posten var i Strømmen Storsenter fra 1997 til 2013. Foto Bjørn Gunnar Kværne.
	Fil:Posten i Prix.JPG\|Posten i Strømmen ligger fra 2013 i Coop Prix, på hjørnet av Støperiveien og Sagbruksveien. Men postadressen til Posten er Strømsveien 79 A!		Fil:Posten i Prix.JPG\|Posten i Strømmen ligger fra 2013 i Coop Prix, på hjørnet av Støperiveien og Sagbruksveien. Men postadressen til Posten er Strømsveien 79 A!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 06:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Postombærer.jpg\|Postombæring med hest}}		<onlyinclude>{{thumb\|Postombærer.jpg\|Postombæring med hest}}
	'''[[Posthistorie i Skedsmo\|Posthistorien i Skedsmo]]''' går tilbake til 1600-tallet. Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[Leksikon: postvesen\|postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] [[17. januar]] [[1647]]. Etter at det ble opprettet [[Postgangen Christiania-København 1647-1814\|fast postforbindelse mellom København og Christiania]], ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra [[Christiania]] til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte [[Leksikon:postbonde\|postbonde]] hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste [[postgård]] på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som [[postvei]].		'''[[Posthistorie i Skedsmo\|Posthistorien i Skedsmo]]''' går tilbake til 1600-tallet. Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[Leksikon: postvesen\|postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] [[17. januar]] [[1647]]. Etter at det ble opprettet [[Postgangen Christiania-København 1647-1814\|fast postforbindelse mellom København og Christiania]], ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra [[Christiania]] til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte [[Leksikon:postbonde\|postbonde]] hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste [[postgård]] på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som postvei.

	For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte [[poståpneri\|poståpnerier]], som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.</onlyinclude>		For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte [[poståpneri\|poståpnerier]], som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.</onlyinclude>

	==De første postgårdene==		==De første postgårdene==
	Det er usikkert når Skedsmo offisielt fikk status som poståpneri. «Skytsmo» er nevnt i oversikten over de postekspedisjonene og poståpneriene som skulle ha nytt signet da Fredrik 6. ble konge i 1808. <ref> General-Postamtet i København: Cirkulaire, Promemoria, 19de Martii 1808.</ref> I [[1701]] omtales både gårdene [[Slogum (Skedsmo)\|Slogum]] og [[~~Løchen~~ (Skedsmo)\|~~Løchen~~]] som postgårder, og i [[1717]] er [[Lahaug ~~gård~~ (Skedsmo)\|Lahaug ~~gård~~]] med bruker [[Børger Lahaug]] nevnt som postgård. [[Nordvollen ~~gård~~ (Skedsmo)\|Nordvollen ~~gård~~]] var postgård frem til 1837 da åpneriet ble flyttet til [[Kragerud ~~gård~~ (Skedsmo)\|Kragerud ~~gård~~]]. Senere var det poståpneri på [[skysstasjon]]en på [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård\|Skrimstad ~~gård~~]]. I postfortegnelsen av 1848 er Skedsmo Poståbneri nevnt under Christiania Postkontor.		Det er usikkert når Skedsmo offisielt fikk status som poståpneri. «Skytsmo» er nevnt i oversikten over de postekspedisjonene og poståpneriene som skulle ha nytt signet da Fredrik 6. ble konge i 1808. <ref> General-Postamtet i København: Cirkulaire, Promemoria, 19de Martii 1808.</ref> I [[1701]] omtales både gårdene [[Slogum (Skedsmo)\|Slogum]] og [[Løken (Skedsmo)\|Løken]] som postgårder, og i [[1717]] er [[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]] med bruker Børger Lahaug nevnt som postgård. [[Nordvollen (Skedsmo)\|Nordvollen]] var postgård frem til 1837 da åpneriet ble flyttet til [[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]]. Senere var det poståpneri på [[skysstasjon]]en på [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård\|Skrimstad]]. I postfortegnelsen av 1848 er Skedsmo Poståbneri nevnt under Christiania Postkontor.

	==Postbonden==		==Postbonden==
	Den første postbonden vi hører om i [[Skedsmo]], er [[Poffvel Kius]]. Han fikk bevilgning i [[1662]] etter at postbonde [[Peder Stensøen]] i [[Aker herred\|Akers Herred]] hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til Mo ~~gård~~ i [[Sørum]]. Dermed ble Stensøens etappe halvert.		Den første postbonden vi hører om i [[Skedsmo]], er [[Poffvel Kius]]. Han fikk bevilgning i [[1662]] etter at postbonde Peder Stensøen i [[Aker herred\|Akers Herred]] hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til [[Mo (Sørum)\|Mo]] i [[Sørum]]. Dermed ble Stensøens etappe halvert.

	Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når ~~[[posthorn]]et~~ lød, og postsekken kom, pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legge i brev, ~~[[poståpner]]ne~~, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres til fots. Dog sto det i instruksen at «Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd»<ref>Haavelmo bd III, s. 1304</ref>. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille [[skysshester]] m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri: «Fra Skrimstad ~~skydsstation~~ og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han måtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbake igjen» <ref>Høgslund: ''Optegnelser fra Skedsmo og omland''. Upaginert.</ref> Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung, og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogn]]er ble etter hvert laget.		Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når posthornet lød, og postsekken kom, pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legge i brev, poståpnerne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres til fots. Dog sto det i instruksen at «Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd»<ref>Haavelmo bd III, s. 1304</ref>. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille skysshester m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri: «Fra Skrimstad Skydsstation og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han måtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbake igjen» <ref>Høgslund: ''Optegnelser fra Skedsmo og omland''. Upaginert.</ref> Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung, og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogn]]er ble etter hvert laget.

	==Jernbanen overtok frakt av post==		==Jernbanen overtok frakt av post==
	Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postframføringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på [[Romerike]]. Men Skedsmo poståpneri ble i første omgang ikke flyttet, og poståpner Joh. Skrimstad måtte befordre posten for 34 skilling turen til og fra Frogner ~~jernbanestasjon~~. Han skulle bruke «1 Hest og forsvarlig Kjøreredskab». Først etter at «Stoppested for Passagertogene ved gamle Lersund» <ref> Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg – Skyssbøker 1838-1896. Skyssbok, Sørlige Norge.</ref> gikk over til å bli stasjon i 1865, ble det aktuelt å flytte Skedsmo poståpneri.		Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postframføringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på [[Romerike]]. Men Skedsmo poståpneri ble i første omgang ikke flyttet, og poståpner Joh. Skrimstad måtte befordre posten for 34 skilling turen til og fra Frogner stasjon. Han skulle bruke «1 Hest og forsvarlig Kjøreredskab». Først etter at «Stoppested for Passagertogene ved gamle Lersund» <ref> Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg – Skyssbøker 1838-1896. Skyssbok, Sørlige Norge.</ref> gikk over til å bli stasjon i 1865, ble det aktuelt å flytte Skedsmo poståpneri.

	==Fra Skedsmo Postaabneri til Leirsund postkontor==		==Fra Skedsmo Postaabneri til Leirsund postkontor==
	{{thumb\|Leirsund stasjon.jpg\|Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938}}		{{thumb\|Leirsund stasjon.jpg\|Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938}}
	[[Skedsmo Postaabneri]] ble lagt til [[Leirsund ~~gård~~ (~~Leirsund~~)\|Leirsund ~~gård~~]] [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte Heissvillaen. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heissvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund Postaabneri]].		[[Skedsmo Postaabneri]] ble lagt til [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] gård [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte Heissvillaen. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heissvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund Postaabneri]].

	I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i [[Sundveien (Leirsund)\|Sundveien]] fra [[1968]] til nedleggelsen [[30. juni]] [[1997]].		I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i [[Sundveien (Leirsund)\|Sundveien]] fra [[1968]] til nedleggelsen [[30. juni]] [[1997]].

	==Strømmen poståpneri på Strømmen stasjon==		==Strømmen poståpneri på Strømmen stasjon==
	1. februar [[1855]] ble det første [[jernbanepoståpneri]]et i landet etablert på [[Strømmen stasjon]]. Dette skjedde ved at Rælingen poståpneri ble overflyttet etter at det i [[1851]] var opprettet i Fedt prestegjeld, Nedre Romerige fogderi, under Christiania postkontor. Det hadde da ukentlig bipostrute mellom Skedsmo poståpneri og Fedt og Enebaks prestegjeld. Stasjonsmesteren på Strømmen var også poståpner.		1. februar [[1855]] ble det første [[jernbanepoståpneri]]et i landet etablert på [[Strømmen stasjon]]. Dette skjedde ved at Rælingen poståpneri ble overflyttet etter at det i [[1851]] var opprettet i [[Fet\|Fedt prestegjeld]], Nedre Romerige fogderi, under Christiania postkontor. Det hadde da ukentlig bipostrute mellom Skedsmo poståpneri og Fedt og [[Enebakk\|Enebaks prestegjeld]]. Stasjonsmesteren på Strømmen var også poståpner.

	Skedsmos første landpostrute ble opprettet i [[1893]] med utgangspunkt i Strømmen Jernbanestations poståpneri. Den skulle for det meste dekke områder i nåværende [[Lørenskog kommune]]: «3 Gange ugentlig gaaende Landpostbud-Befordring fra Strømmens Postaabneri om Stalsberghagen, Hammer Skole, Bjørnholt og Bakkeby til Losby med Retur om Finstad, Røikaas, Rufsrud, Skaarer-Ødegaarden og Haneborg til Strømmens Postaabneri.» <ref> Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fi – Poststeder, brevhus, postruter m.v., 1839-1935. L0011 Landpostbud 1885-1911. Landpostbostbudprotokollen, s. 80.</ref>		Skedsmos første landpostrute ble opprettet i [[1893]] med utgangspunkt i Strømmen Jernbanestations poståpneri. Den skulle for det meste dekke områder i nåværende [[Lørenskog kommune]]: «3 Gange ugentlig gaaende Landpostbud-Befordring fra Strømmens Postaabneri om Stalsberghagen, Hammer Skole, Bjørnholt og Bakkeby til Losby med Retur om Finstad, Røikaas, Rufsrud, Skaarer-Ødegaarden og Haneborg til Strømmens Postaabneri.» <ref> Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fi – Poststeder, brevhus, postruter m.v., 1839-1935. L0011 Landpostbud 1885-1911. Landpostbostbudprotokollen, s. 80.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2016 kl. 07:08
Linje 5:		Linje 5:

	==De første postgårdene==		==De første postgårdene==
	Det er usikkert når Skedsmo offisielt fikk status som poståpneri. «Skytsmo» er nevnt i oversikten over de postekspedisjonene og poståpneriene som skulle ha nytt signet da Fredrik 6. ble konge i 1808. <ref> General-Postamtet i København: Cirkulaire, Promemoria, 19de Martii 1808.</ref> I [[1701]] omtales både gårdene [[Slogum (Skedsmo)\|Slogum]] og [[Løchen (Skedsmo)\|Løchen]] som postgårder, og i [[1717]] er [[Lahaug gård (Skedsmo)\|Lahaug gård]] med bruker [[Børger Lahaug]] ~~nevnte~~ som postgård. [[Nordvollen gård (Skedsmo)\|Nordvollen gård]] var postgård frem til 1837 da åpneriet ble flyttet til [[Kragerud gård (Skedsmo)\|Kragerud gård]]. Senere var det poståpneri på [[skysstasjon]]en på [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård\|Skrimstad gård]]. I postfortegnelsen av 1848 er Skedsmo Poståbneri nevnt under Christiania Postkontor.		Det er usikkert når Skedsmo offisielt fikk status som poståpneri. «Skytsmo» er nevnt i oversikten over de postekspedisjonene og poståpneriene som skulle ha nytt signet da Fredrik 6. ble konge i 1808. <ref> General-Postamtet i København: Cirkulaire, Promemoria, 19de Martii 1808.</ref> I [[1701]] omtales både gårdene [[Slogum (Skedsmo)\|Slogum]] og [[Løchen (Skedsmo)\|Løchen]] som postgårder, og i [[1717]] er [[Lahaug gård (Skedsmo)\|Lahaug gård]] med bruker [[Børger Lahaug]] nevnt som postgård. [[Nordvollen gård (Skedsmo)\|Nordvollen gård]] var postgård frem til 1837 da åpneriet ble flyttet til [[Kragerud gård (Skedsmo)\|Kragerud gård]]. Senere var det poståpneri på [[skysstasjon]]en på [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård\|Skrimstad gård]]. I postfortegnelsen av 1848 er Skedsmo Poståbneri nevnt under Christiania Postkontor.

	==Postbonden==		==Postbonden==
Linje 13:		Linje 13:

	==Jernbanen overtok frakt av post==		==Jernbanen overtok frakt av post==
	Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postframføringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på Romerike. Men Skedsmo poståpneri ble i første omgang ikke flyttet, og poståpner Joh. Skrimstad måtte befordre posten for 34 skilling turen til og fra Frogner jernbanestasjon. Han skulle bruke «1 Hest og forsvarlig Kjøreredskab». Først etter at «Stoppested for Passagertogene ved gamle Lersund» <ref> Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg – Skyssbøker 1838-1896. Skyssbok, Sørlige Norge.</ref> gikk over til å bli stasjon i 1865, ble det aktuelt å flytte Skedsmo poståpneri.		Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postframføringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på [[Romerike]]. Men Skedsmo poståpneri ble i første omgang ikke flyttet, og poståpner Joh. Skrimstad måtte befordre posten for 34 skilling turen til og fra Frogner jernbanestasjon. Han skulle bruke «1 Hest og forsvarlig Kjøreredskab». Først etter at «Stoppested for Passagertogene ved gamle Lersund» <ref> Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg – Skyssbøker 1838-1896. Skyssbok, Sørlige Norge.</ref> gikk over til å bli stasjon i 1865, ble det aktuelt å flytte Skedsmo poståpneri.

	==Fra Skedsmo Postaabneri til Leirsund postkontor==		==Fra Skedsmo Postaabneri til Leirsund postkontor==
	{{thumb\|Leirsund stasjon.jpg\|Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938}}		{{thumb\|Leirsund stasjon.jpg\|Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938}}
	[[Skedsmo Postaabneri]] ble lagt til [[Leirsund gård (Leirsund)\|Leirsund gård]] [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte ~~Heisvillaen~~. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. ~~Heisvillaen~~ står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund Postaabneri]].		[[Skedsmo Postaabneri]] ble lagt til [[Leirsund gård (Leirsund)\|Leirsund gård]] [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte Heissvillaen. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heissvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund Postaabneri]].

	I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i [[Sundveien (Leirsund)\|Sundveien]] fra [[1968]] til nedleggelsen [[30. juni]] [[1997]].		I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i [[Sundveien (Leirsund)\|Sundveien]] fra [[1968]] til nedleggelsen [[30. juni]] [[1997]].
Linje 30:		Linje 30:
	Poståpneriet var nå lagt under Lillestrøm postkontor. I Strømmen ble fru [[Marie Hoberg]] ansatt som poståpner i 1921, og postkontoret ble flyttet til [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] 52 hvor åpneriet var frem til [[1950]]. I [[1922]] ble poståpneriets navn endret til Strømmen poståpneri. I 1948 ble posten flyttet til nye lokaler i Kjustadgården i Strømsveien 82 samtidig som det fikk status som postkontor. Johan Leonard Bakke ble ansatt som den første [[leksikon: postmester\|postmesteren]].<ref>Sirkulære fra Poststyret nr. 6, 3. mars [[1948]].</ref>		Poståpneriet var nå lagt under Lillestrøm postkontor. I Strømmen ble fru [[Marie Hoberg]] ansatt som poståpner i 1921, og postkontoret ble flyttet til [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] 52 hvor åpneriet var frem til [[1950]]. I [[1922]] ble poståpneriets navn endret til Strømmen poståpneri. I 1948 ble posten flyttet til nye lokaler i Kjustadgården i Strømsveien 82 samtidig som det fikk status som postkontor. Johan Leonard Bakke ble ansatt som den første [[leksikon: postmester\|postmesteren]].<ref>Sirkulære fra Poststyret nr. 6, 3. mars [[1948]].</ref>

	I 1954 overtok postfullmektig Rolf Jacobsen, i [[1962]] Per S. Bø, som også hadde gleden av å flytte inn i nye lokaler i Olaussengården i Strømsveien 48/50 i 1964. Her var postkontoret til det flyttet inn i Strømmen Storsenter i 1997. Fra 2013 er Strømmen postkontor lokalisert i Coop Prix i [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] 79 A som post i butikk.		I 1954 overtok postfullmektig Rolf Jacobsen, i [[1962]] Per S. Bø, som også hadde gleden av å flytte inn i nye lokaler i Olaussengården i Strømsveien 48/50 i 1964. Her var postkontoret til det flyttet inn i [[Strømmen Storsenter]] i 1997. Fra 2013 er Strømmen postkontor lokalisert i Coop Prix i [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] 79 A som post i butikk.

	Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev, og i [[1948]] var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt i første halvdel av 1900-tallet.		Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev, og i [[1948]] var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt i første halvdel av 1900-tallet.
Linje 51:		Linje 51:
	{{thumb\|Gunda Robarth 2.jpg\|Gunda Robarth. Lillestrøms første poståpner.}}		{{thumb\|Gunda Robarth 2.jpg\|Gunda Robarth. Lillestrøms første poståpner.}}
	[[Bilde: Lillestrøm postkontor.jpg\|thumb\|left\|Lillestrøms første postkontor. Fotografi fra 1920.]]		[[Bilde: Lillestrøm postkontor.jpg\|thumb\|left\|Lillestrøms første postkontor. Fotografi fra 1920.]]
	[[Lillestrøm postkontor\|Lille Strøm Postaabneri]] ble opprettet i [[1870]] med virksomhet på [[Lillestrøm stasjon~~\|jernbanestasjonen~~]]. Fra 1881 ble navnet skrevet Lillestrøm Postaabneri. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til [[Foseidgården (Lillestrøm)\|Foseidgården]] i Storgata 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra [[1895]] ble det etablert postombæring på stedet.		[[Lillestrøm postkontor\|Lille Strøm Postaabneri]] ble opprettet i [[1870]] med virksomhet på [[Lillestrøm stasjon]]. Fra 1881 ble navnet skrevet Lillestrøm Postaabneri. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til [[Foseidgården (Lillestrøm)\|Foseidgården]] i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra [[1895]] ble det etablert postombæring på stedet.

	1. februar 1890 ble [[Gunda Robarth]] ansatt som poståpner i Lillestrøm. 1. juli 1892 ble hun konstituert som [[Leksikon: postmester\|postmester]] og fast beskikket fra 8. september 1896.		1. februar 1890 ble [[Gunda Robarth]] ansatt som poståpner i Lillestrøm. 1. juli 1892 ble hun konstituert som [[Leksikon: postmester\|postmester]] og fast beskikket fra 8. september 1896.

	Lillestrøm postkontor har hatt en omflakkende tilværelse. I 1927 flyttet kontoret til [[Post- og telegrafbygningen]] i Storgata 7, i 1944 til [[Lillestrøm bilcentral]] i Nittedalsgata 4, fra 1951 til [[Kirkegatens skole]] og i 1955 flyttet postkontoret til nytt posthus i Voldgata. I 1998 ble Lillestrøm postkontor profilert som [[postsenter]], inntil det begynte som prøvekontor for konseptet posthandel fra 1. juli 2000. Fra 14. november 2002 flyttet det til Adolph Tidemands gate 20, og fikk samtidig fullverdig posthandelprofil. I 2010 ble ekspedisjonslokalet til Lillestrøm postkontor flyttet til et litt mindre lokale på samme adresse.		Lillestrøm postkontor har hatt en omflakkende tilværelse. I 1927 flyttet kontoret til [[Post- og telegrafbygningen]] i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 7, i 1944 til [[Lillestrøm bilcentral]] i [[Nittedalsgata (Lillestrøm)\|Nittedalsgata]] 4, fra 1951 til [[Kirkegatens skole]] og i 1955 flyttet postkontoret til nytt posthus i [[Voldgata (Lillestrøm)\|Voldgata]]. I 1998 ble Lillestrøm postkontor profilert som [[postsenter]], inntil det begynte som prøvekontor for konseptet posthandel fra 1. juli 2000. Fra 14. november 2002 flyttet det til [[Adolph Tidemands gate (Lillestrøm)\|Adolph Tidemands gate]] 20, og fikk samtidig fullverdig posthandelprofil. I 2010 ble ekspedisjonslokalet til Lillestrøm postkontor flyttet til et litt mindre lokale på samme adresse.

	==Skedsmokorset poståpneri==		==Skedsmokorset poståpneri==