Postverkets historie belyst med frimerker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:10:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:10
Linje 176:		Linje 176:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}
	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Postvesen‏‎]]		[[Kategori:Postvesen‏‎]]
	[[Kategori:Kommunikasjon]]		[[Kategori:Kommunikasjon]]

Kallrustad på 5. apr. 2019 kl. 08:42

2019-04-05T08:42:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 08:42
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Postverkets historie belyst med frimerker]]'''		'''[[Postverkets historie belyst med frimerker]]'''

	[[Postverket]]s historie er lang og mangfoldig. I ~~dette kapitlet [??]~~ er det frimerkene som skal få kaste lys over de enkelte epokene.		[[Postverket]]s historie er lang og mangfoldig. I denne artikkelen er det frimerkene som skal få kaste lys over de enkelte epokene.

Kallrustad: fjerner gammal under arbeid-mal

2019-04-05T08:42:06Z

fjerner gammal under arbeid-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	{{thumb\|Skjaak-frimerke Skj Ola.jpg\|Treskurd fra Skjåk.\|Ukjent/Skjåk bygdebok}}		{{thumb\|Skjaak-frimerke Skj Ola.jpg\|Treskurd fra Skjåk.\|Ukjent/Skjåk bygdebok}}
	{{thumb\|ToftePost.jpg\|Frimerke som viser Tofte på Dovre - Kulturminne både som skysstasjon, poståpneri og gjestgiveri.\|Ukjent fotograf og kilde}}		{{thumb\|ToftePost.jpg\|Frimerke som viser Tofte på Dovre - Kulturminne både som skysstasjon, poståpneri og gjestgiveri.\|Ukjent fotograf og kilde}}

Kallrustad på 28. jan. 2019 kl. 11:53

2019-01-28T11:53:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2019 kl. 11:53
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|ToftePost.jpg\|Frimerke som viser Tofte på Dovre - Kulturminne både som skysstasjon, poståpneri og gjestgiveri.\|Ukjent fotograf og kilde}}		{{thumb\|ToftePost.jpg\|Frimerke som viser Tofte på Dovre - Kulturminne både som skysstasjon, poståpneri og gjestgiveri.\|Ukjent fotograf og kilde}}

	'''Postverkets historie belyst med frimerker'''		'''[[Postverkets historie belyst med frimerker]]'''

	~~Postverkets~~ historie er lang og mangfoldig. I dette kapitlet er det frimerkene som skal få kaste lys over de enkelte epokene.		[[Postverket]]s historie er lang og mangfoldig. I dette kapitlet [??] er det frimerkene som skal få kaste lys over de enkelte epokene.

Roede: /* Postvesenet under andre verdenskrig */ Grunner til utgivelsene

2019-01-17T14:17:36Z

Postvesenet under andre verdenskrig: Grunner til utgivelsene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2019 kl. 14:17
Linje 132:		Linje 132:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Universitetet 1841-1941.jpg\|~~Okkupasjonsmakten gjorde~~ i 1941 ~~stas på hundreårsjubileet~~ for ~~Universitetet~~ i ~~Oslo~~ 1841~~-1941~~.		Universitetet 1841-1941.jpg\|NS-regimet feiret i 1941 jubileet for grunnsteinsnedleggelsen for universitetsbygningene i 1841.
	Tryggve Gran 1914-1944.jpg\|Minnefrimerke for Tryggve ~~Grans~~ Nordsjøflyging 1914-1944.		Tryggve Gran 1914-1944.jpg\|Minnefrimerke for [[Tryggve Gran]]s Nordsjøflyging 1914-1944. Han ble i 1940 medlem av [[Nasjonal Samling]].
	Frimerker 1943-44 Landshjelpen.jpg\|Frimerker med tilleggsverdier. Landshjelpen 1943~~-44~~.		Frimerker 1943-44 Landshjelpen.jpg\|Frimerker med tilleggsverdier for Landshjelpen 1943 og 1944.
	</gallery>		</gallery>

Roede: /* Frimerker under unionstiden med Sverige */

2019-01-17T13:42:44Z

Frimerker under unionstiden med Sverige

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2019 kl. 13:42
Linje 88:		Linje 88:
	[[Karl III Johan\|Kong Karl Johan]] døde i [[1844]] og ble etterfulgt av sin sønn [[Oscar 1]] som styrte til sin død i [[1859]]. Han ble avbildet på fire frimerker som ble utgitt i 1856-1857 med valører 2-3-4 og 8 skilling. Nå var frimerkene takkete, men 4-skilling frimerket var fortsatt blått. På neste bruksserie (5 frimerker) fra 1863-1866 dukker løvesymbolet opp. Endelig i 1872-1876 blir posthornet som symbol introdusert på en bruksserie på 6 frimerker. Med tiden skulle frimerker med posthornsymbolet bli verdens lengstlevende serie med frimerker.		[[Karl III Johan\|Kong Karl Johan]] døde i [[1844]] og ble etterfulgt av sin sønn [[Oscar 1]] som styrte til sin død i [[1859]]. Han ble avbildet på fire frimerker som ble utgitt i 1856-1857 med valører 2-3-4 og 8 skilling. Nå var frimerkene takkete, men 4-skilling frimerket var fortsatt blått. På neste bruksserie (5 frimerker) fra 1863-1866 dukker løvesymbolet opp. Endelig i 1872-1876 blir posthornet som symbol introdusert på en bruksserie på 6 frimerker. Med tiden skulle frimerker med posthornsymbolet bli verdens lengstlevende serie med frimerker.

	Ved lov i [[1875]] ble spesidaleren avløst av kronen inndelt i 100 øre. Portoreformen førte til at posthornserien kom med øre-verdier i 1877-1878. Samme år ble Norge medlem av Verdenspostforeningen UPU, Union postale ~~niverselie~~), stiftet i 1874 ved traktaten i Bern. Foreningen påla medlemslandene å holde en fast porto for brev til alle land i verden, uten frankering for transitt gjennom andre land underveis. Alle land var forpliktet til å anerkjenne frimerker fra andre medlemsland. Frimerker ~~skull~~ ha verdien angitt i tall, ikke bare bokstaver. Alle land skulle bruke de samme fargene på frimerker for post av sammme kategori. Grønt for postkort, rødt for vanlig brevpost innenlands, og blått for post til utlandet. Systemet ble opprettholdt lenge, i Norge til ca. 1980, men ikke konsekvent i sluttperioden.		Ved lov i [[1875]] ble spesidaleren avløst av kronen inndelt i 100 øre. Portoreformen førte til at posthornserien kom med øre-verdier i 1877-1878. Samme år ble Norge medlem av Verdenspostforeningen UPU, Union postale universelie), stiftet i 1874 ved traktaten i Bern. Foreningen påla medlemslandene å holde en fast porto for brev til alle land i verden, uten frankering for transitt gjennom andre land underveis. Alle land var forpliktet til å anerkjenne frimerker fra andre medlemsland. Frimerker skulle ha verdien angitt i tall, ikke bare bokstaver. Alle land skulle bruke de samme fargene på frimerker for post av sammme kategori. Grønt for postkort, rødt for vanlig brevpost innenlands, og blått for post til utlandet. Systemet ble opprettholdt lenge, i Norge til ca. 1980, men ikke konsekvent i sluttperioden.

	Samtidig med pengereformen og medlemskapet i UPU ble portoen senket. Brevpost med vekt inntil 15 gram skulle ha porto på 10 øre. Frimerket var rødt. Til Danmark og Sverige ble portoen 12 øre og til verden for øvrig 20 øre. På den tiden var det sønnen til Oscar I, [[Oscar II]] som var konge, og han fortsatte frem til [[unionsoppløsningen]] i 1905. Oscar II var i 1878 blitt avbildet på tre frimerker med høye valører (1, 1,5 og 2 kroner). Bakgrunnen for de høye valører var at pengebrev tidligere måtte betales kontant inntil de nye frimerkene kom i 1878. De høye verdiene kan stå som et symbol på økonomisk vekst og de kravene som verdipost og rekommanderte brev satte.		Samtidig med pengereformen og medlemskapet i UPU ble portoen senket. Brevpost med vekt inntil 15 gram skulle ha porto på 10 øre. Frimerket var rødt. Til Danmark og Sverige ble portoen 12 øre og til verden for øvrig 20 øre. På den tiden var det sønnen til Oscar I, [[Oscar II]] som var konge, og han fortsatte frem til [[unionsoppløsningen]] i 1905. Oscar II var i 1878 blitt avbildet på tre frimerker med høye valører (1, 1,5 og 2 kroner). Bakgrunnen for de høye valører var at pengebrev tidligere måtte betales kontant inntil de nye frimerkene kom i 1878. De høye verdiene kan stå som et symbol på økonomisk vekst og de kravene som verdipost og rekommanderte brev satte.

Roede: /* Postvesenet under andre verdenskrig */ Kronemerker uten kongeportrett

2019-01-14T21:08:12Z

Postvesenet under andre verdenskrig: Kronemerker uten kongeportrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 21:08
Linje 126:		Linje 126:
	Allerede da [[Tyskland]] angrep [[Polen]] i september [[1939]] begynte Postverket å forberede seg på organisering som følge av krigshandlinger i Norge. Norske styrker skulle mobiliseres postalt, og Postverket skulle opprette feltpostkontor ved store avdelinger, samt sørge for at feltposten kom til å drives effektivt. Tyskernes angrep på Norge i aprildagene 1940 kom imidlertid så overraskende på nasjonen at det planlagte postsystemet for krigstid bare ble gjennomført i mindre grad før krigen var over. Postgangen møtte nye problemer ved at posthus ble bombet og postførende ruteskip senket.		Allerede da [[Tyskland]] angrep [[Polen]] i september [[1939]] begynte Postverket å forberede seg på organisering som følge av krigshandlinger i Norge. Norske styrker skulle mobiliseres postalt, og Postverket skulle opprette feltpostkontor ved store avdelinger, samt sørge for at feltposten kom til å drives effektivt. Tyskernes angrep på Norge i aprildagene 1940 kom imidlertid så overraskende på nasjonen at det planlagte postsystemet for krigstid bare ble gjennomført i mindre grad før krigen var over. Postgangen møtte nye problemer ved at posthus ble bombet og postførende ruteskip senket.

	Forholdene ble etter hvert normalisert under okkupasjonsmaktens harde regime. Folks radioapparater ble inndratt, det frie ord ble forbudt, det trykte ord ble sensurert, og folks bevegelsesfrihet drastisk innskrenket. Symbolbruk som okkupasjonsmakten mislikte, for eksempel rød topplue, ble forbudt og straffet. Det var forbudt med postforbindelse til land som Tyskland var i krig med. Dermed ble tilnærmet normal postforbindelse bare opprettholdt med Danmark, Sverige og Tyskland.		Forholdene ble etter hvert normalisert under okkupasjonsmaktens harde regime. Folks radioapparater ble inndratt, det frie ord ble forbudt, det trykte ord ble sensurert, og folks bevegelsesfrihet drastisk innskrenket. Symbolbruk som okkupasjonsmakten mislikte, for eksempel rød topplue, ble forbudt og straffet. Det var forbudt med postforbindelse til land som Tyskland var i krig med. Dermed ble tilnærmet normal postforbindelse bare opprettholdt med Danmark, Sverige og Tyskland. Kongen og hans familie var selvfølgelig uønsket på frimerker. I tillegg til at frimerkeserien med dronning Mauds portrett ble forbudt, ble de ordinære kronefrimerkene med kong Haakons portrett avløst av en serie med riksløven som motiv.

	De som hadde mulighet for det, begynte med hjemmeproduksjon av mange slags varer. En bytteøkonomi kom i gang, og postvesenet ble viktig som distributør blant annet av matvarer. Postvesenet fikk derfor en blomstringstid under verdenskrigen. Antall brevpostsendinger økte med vel 40 % fra 1938 til 1946 og samlegruppen blad, tidsskrifter, pakker og postanvisninger økte med 60 %. Gruppen pakker økte med hele 350 %. Postvesenet hadde derfor god inntjening i krigsårene, også fordi medlemmer av partiet til Vidkun Quisling – Nasjonal samling ([[NS]]) som han ledet, ble satt inn i styring av Postverket og dets organisasjoner. Lønninger ble derfor kontrollert, fastlagt sentralt og holdt nede. Den gamle postdirektøren ble avsatt i 1941 og en nazist ble satt til å lede etaten.		De som hadde mulighet for det, begynte med hjemmeproduksjon av mange slags varer. En bytteøkonomi kom i gang, og postvesenet ble viktig som distributør blant annet av matvarer. Postvesenet fikk derfor en blomstringstid under verdenskrigen. Antall brevpostsendinger økte med vel 40 % fra 1938 til 1946 og samlegruppen blad, tidsskrifter, pakker og postanvisninger økte med 60 %. Gruppen pakker økte med hele 350 %. Postvesenet hadde derfor god inntjening i krigsårene, også fordi medlemmer av partiet til Vidkun Quisling – Nasjonal samling ([[NS]]) som han ledet, ble satt inn i styring av Postverket og dets organisasjoner. Lønninger ble derfor kontrollert, fastlagt sentralt og holdt nede. Den gamle postdirektøren ble avsatt i 1941 og en nazist ble satt til å lede etaten.
Linje 159:		Linje 159:
	Etter mønster for frimerkeutgivelser i Tyskland ble det i Norge utgitt to serier som ble betegnet landshjelp. Frimerkene hadde vakre nasjonale symboler. Det ble også utgitt tre frimerker med tilleggsverdi til inntekt for skadede etter krigsforlis og for de omkomnes etterlatte. De tre frimerkene viser henholdsvis D/S Barøys forlis i Vestfjorden i 1941, D/S Sanct Svithun i brann etter flyangrep på Stad i 1943 og torpedering og senkning av D/S Irma på [[Hustadvika]] i 1944. Illustrasjonen av flymaskinen etterlater ingen tvil om hvem fienden var. Alle de tre seriene ble utgitt med tilleggsverdier.		Etter mønster for frimerkeutgivelser i Tyskland ble det i Norge utgitt to serier som ble betegnet landshjelp. Frimerkene hadde vakre nasjonale symboler. Det ble også utgitt tre frimerker med tilleggsverdi til inntekt for skadede etter krigsforlis og for de omkomnes etterlatte. De tre frimerkene viser henholdsvis D/S Barøys forlis i Vestfjorden i 1941, D/S Sanct Svithun i brann etter flyangrep på Stad i 1943 og torpedering og senkning av D/S Irma på [[Hustadvika]] i 1944. Illustrasjonen av flymaskinen etterlater ingen tvil om hvem fienden var. Alle de tre seriene ble utgitt med tilleggsverdier.

	Utover de tre seriene med frimerker som var relatert til verdenskrigen, ble det også utgitt frimerker til minne om nasjonale begivenheter som for eksempel 100-året for [[Edvard Grieg]]s fødsel i 1943, 30-årsminnet etter [[Tryggve Gran]]s flyging over [[Nordsjøen]] i 1914 med flere.		Utover de tre seriene med frimerker som var relatert til verdenskrigen, ble det også utgitt frimerker til minne om nasjonale begivenheter som for eksempel 100-året for [[Edvard Grieg]]s fødsel i 1943, 30-årsminnet etter [[Tryggve Gran]]s flyging over [[Nordsjøen]] i 1914 med flere.

	== V-merkene ==		== V-merkene ==

Roede: /* Veldedige saker */ Radiumhospitalet

2019-01-14T21:01:39Z

Veldedige saker: Radiumhospitalet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 21:01
Linje 118:		Linje 118:

	== Veldedige saker ==		== Veldedige saker ==
	I 1930 begynte en ny trend på frimerker: Å utgi frimerker for å støtte veldedige saker, med et pristillegg som skulle komme saken til gode.		I 1930 begynte en ny trend på frimerker: Å utgi frimerker for å støtte veldedige saker, med et pristillegg som skulle komme saken til gode. Det første ble utgitt til støtte for Det norske radiumhospital, med pris 20 + 10 øre.
			I 1939 kom den første kvinne på et norsk frimerke. Det var dronning Maud. Dronningen var tidlig aktiv i veldedighet. Allerede i sitt første år ga hun penger til et hjem for ugifte mødre. I 1914 startet hun Dronning Mauds hjelpefond. Da Maud døde i 1938, ble det utgitt en serie på fire frimerker til ære for henne og hennes hjelpefond, med verdiene 10. 15, 20 og 30 øre, med et tillegg på 5 øre for hvert.
	I 1939 kom den første kvinne på et norsk frimerke. Det var dronning Maud. Dronningen var tidlig aktiv i veldedighet. Allerede i sitt første år ga hun penger til et hjem for ugifte mødre. I 1914 startet hun Dronning Mauds hjelpefond. Da Maud døde i 1938, ble det ~~bestemt at det skulle gis ut et frimerke~~ til ære for henne og hennes hjelpefond.

	For at det skulle gå penger til fondet, kostet frimerkene mer enn pålydende verdi. Dermed ble de ikke så mye brukt da de ble utgitt i 1939. Da Norge i april 1940 ble invadert av Tyskland, ble en rekke symboler på Norge og kongefamilien erklært ulovlige. Dette inkluderte Maud-frimerkene, som ble inndratt fra 1. oktober 1940. Dermed var stemplede frimerker fra 24. juli 1939 til 30. september 1940 erklært ugyldige. Dette gjør at stemplede Maud-merker er svært sjeldne norske frimerker. Dessverre var det enkelte utro tjenere i Posten som tilbakestilte datoen da krigen var over. En mener å kunne spore enkelte poststeder som går igjen på de frimerkene man mener er forfalskede.		For at det skulle gå penger til fondet, kostet frimerkene mer enn pålydende verdi. Dermed ble de ikke så mye brukt da de ble utgitt i 1939. Da Norge i april 1940 ble invadert av Tyskland, ble en rekke symboler på Norge og kongefamilien erklært ulovlige. Dette inkluderte Maud-frimerkene, som ble inndratt fra 1. oktober 1940. Dermed var stemplede frimerker fra 24. juli 1939 til 30. september 1940 erklært ugyldige. Dette gjør at stemplede Maud-merker er svært sjeldne norske frimerker. Dessverre var det enkelte utro tjenere i Posten som tilbakestilte datoen da krigen var over. En mener å kunne spore enkelte poststeder som går igjen på de frimerkene man mener er forfalskede.

Roede: /* Frimerker under unionstiden med Sverige */ UPU

2019-01-14T20:51:57Z

Frimerker under unionstiden med Sverige: UPU

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 20:51
Linje 88:		Linje 88:
	[[Karl III Johan\|Kong Karl Johan]] døde i [[1844]] og ble etterfulgt av sin sønn [[Oscar 1]] som styrte til sin død i [[1859]]. Han ble avbildet på fire frimerker som ble utgitt i 1856-1857 med valører 2-3-4 og 8 skilling. Nå var frimerkene takkete, men 4-skilling frimerket var fortsatt blått. På neste bruksserie (5 frimerker) fra 1863-1866 dukker løvesymbolet opp. Endelig i 1872-1876 blir posthornet som symbol introdusert på en bruksserie på 6 frimerker. Med tiden skulle frimerker med posthornsymbolet bli verdens lengstlevende serie med frimerker.		[[Karl III Johan\|Kong Karl Johan]] døde i [[1844]] og ble etterfulgt av sin sønn [[Oscar 1]] som styrte til sin død i [[1859]]. Han ble avbildet på fire frimerker som ble utgitt i 1856-1857 med valører 2-3-4 og 8 skilling. Nå var frimerkene takkete, men 4-skilling frimerket var fortsatt blått. På neste bruksserie (5 frimerker) fra 1863-1866 dukker løvesymbolet opp. Endelig i 1872-1876 blir posthornet som symbol introdusert på en bruksserie på 6 frimerker. Med tiden skulle frimerker med posthornsymbolet bli verdens lengstlevende serie med frimerker.

	Ved lov i [[1875]] ble spesidaleren avløst av kronen inndelt i 100 øre. Portoreformen førte til at posthornserien kom med øre-verdier i 1877-1878. Samtidig ble portoen senket. Brevpost med vekt inntil 15 gram skulle ha porto på 10 øre. Frimerket var rødt. Til Danmark og Sverige ble portoen 12 øre og til verden for øvrig 20 øre. På den tiden var det ~~broren~~ til Oscar I, [[Oscar II]] som var konge og han fortsatte frem til [[unionsoppløsningen]] i 1905. Oscar II var i 1878 blitt avbildet på tre frimerker med høye valører (1, 1,5 og 2 kroner). Bakgrunnen for de høye valører var at tidligere måtte ~~pengebrev~~ betales kontant inntil de nye frimerkene kom i 1878. De høye verdiene kan stå som et symbol på økonomisk vekst, og de kravene som verdipost og rekommanderte brev satte.		Ved lov i [[1875]] ble spesidaleren avløst av kronen inndelt i 100 øre. Portoreformen førte til at posthornserien kom med øre-verdier i 1877-1878. Samme år ble Norge medlem av Verdenspostforeningen UPU, Union postale niverselie), stiftet i 1874 ved traktaten i Bern. Foreningen påla medlemslandene å holde en fast porto for brev til alle land i verden, uten frankering for transitt gjennom andre land underveis. Alle land var forpliktet til å anerkjenne frimerker fra andre medlemsland. Frimerker skull ha verdien angitt i tall, ikke bare bokstaver. Alle land skulle bruke de samme fargene på frimerker for post av sammme kategori. Grønt for postkort, rødt for vanlig brevpost innenlands, og blått for post til utlandet. Systemet ble opprettholdt lenge, i Norge til ca. 1980, men ikke konsekvent i sluttperioden.

			Samtidig med pengereformen og medlemskapet i UPU ble portoen senket. Brevpost med vekt inntil 15 gram skulle ha porto på 10 øre. Frimerket var rødt. Til Danmark og Sverige ble portoen 12 øre og til verden for øvrig 20 øre. På den tiden var det sønnen til Oscar I, [[Oscar II]] som var konge, og han fortsatte frem til [[unionsoppløsningen]] i 1905. Oscar II var i 1878 blitt avbildet på tre frimerker med høye valører (1, 1,5 og 2 kroner). Bakgrunnen for de høye valører var at pengebrev tidligere måtte betales kontant inntil de nye frimerkene kom i 1878. De høye verdiene kan stå som et symbol på økonomisk vekst og de kravene som verdipost og rekommanderte brev satte.

	Utover i århundret ble det utgitt stadig flere frimerker i posthornserien, men ingen andre motiver ble benyttet. Norge var for så vidt i godt selskap, for verken Danmark eller Sverige skiller seg ut med hensyn på kreativitet i utgivelser av frimerker i denne perioden. De kunstneriske mulighetene som ligger i frimerkeproduksjon var ennå ikke oppdaget i de skandinaviske land. Stemplene var derimot blitt mer raffinerte fra blekkannullering på gamle brev, stempler med nummer for hvert postkontor, deretter stempler med poststedets navn og dato for stemplingen. Med tiden ble stemplene stadig mer raffinerte med mange slags symboler.		Utover i århundret ble det utgitt stadig flere frimerker i posthornserien, men ingen andre motiver ble benyttet. Norge var for så vidt i godt selskap, for verken Danmark eller Sverige skiller seg ut med hensyn på kreativitet i utgivelser av frimerker i denne perioden. De kunstneriske mulighetene som ligger i frimerkeproduksjon var ennå ikke oppdaget i de skandinaviske land. Stemplene var derimot blitt mer raffinerte fra blekkannullering på gamle brev, stempler med nummer for hvert postkontor, deretter stempler med poststedets navn og dato for stemplingen. Med tiden ble stemplene stadig mer raffinerte med mange slags symboler.
Linje 94:		Linje 96:
	Hobby med å samle på frimerker ble tidlig synlig både hos unge og gamle. En slik hobby er kjent som filateli, og frimerkesamleren kalles filatelist. Norske trykkerier utviklet etter hvert kompetanse til å trykke både frimerker og postkort, men det tok tid før kompetansen var god nok. Flere valører ble trykt med fargenyanser, og bildehøyde, skrifttype og antall tagger kunne variere. Hver variant kom til å bli priset forskjellig blant filatelister.		Hobby med å samle på frimerker ble tidlig synlig både hos unge og gamle. En slik hobby er kjent som filateli, og frimerkesamleren kalles filatelist. Norske trykkerier utviklet etter hvert kompetanse til å trykke både frimerker og postkort, men det tok tid før kompetansen var god nok. Flere valører ble trykt med fargenyanser, og bildehøyde, skrifttype og antall tagger kunne variere. Hver variant kom til å bli priset forskjellig blant filatelister.

	Det vanligste frimerket i daglig bruk var 10 øre med ~~rosa~~ grunnfarge. Det svarte til en trikkebillett i Kristiania. Det var naturligvis ingen tilfeldighet at disse to priser (billetter) fulgte hverandre.		Det vanligste frimerket i daglig bruk var 10 øre med rød grunnfarge. Det svarte til en trikkebillett i Kristiania. Det var naturligvis ingen tilfeldighet at disse to priser (billetter) fulgte hverandre.

	== Frimerker fra 1905-1940 ==		== Frimerker fra 1905-1940 ==

Steinar Bunæs: /* Frimerker utgitt av den norske eksilregjeringen i London */ Kategorier lagt inn.

2019-01-14T20:23:17Z

Frimerker utgitt av den norske eksilregjeringen i London: Kategorier lagt inn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 20:23
Linje 173:		Linje 173:

	Frimerkene er viktige bidrag til at andre verdenskrig ikke skal bli glemt, de har derfor en meget interessant historie å fortelle.		Frimerkene er viktige bidrag til at andre verdenskrig ikke skal bli glemt, de har derfor en meget interessant historie å fortelle.


			{{Samkult}}
			[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]
			[[Kategori:Postvesen‏‎]]
			[[Kategori:Kommunikasjon]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig]]
			[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
			[[Kategori:Svalbard]]