Potet - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 18. jul. 2023 kl. 08:38

2023-07-18T08:38:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2023 kl. 08:38
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Poteter\| ]]		[[Kategori:Poteter\| ]]
	[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig]]
	{{F1}}		{{F1}}{{ikke koord}}

Gunnar E. Kristiansen på 20. aug. 2017 kl. 09:13

2017-08-20T09:13:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2017 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Poteter.jpg\|Potetsorter i blanding.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Poteter.jpg\|Potetsorter i blanding.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Mandelpoteter i Harstad-hage.jpg\|Mandelpotet i en hage i Harstad.\|Gunnar E. Kristiansen\|2004}}		{{thumb\|Mandelpoteter i Harstad-hage.jpg\|Mandelpotet i en hage i Harstad.\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2004}}
	<onlyinclude>'''[[Potet]]en''', også kjent som ''potatos'', ''potetes'' o.a. i eldre kilder og som ''jordeple'' i enkelte dialekter, er en rotfrukt som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. Den er enkel å dyrke, hardfør, næringsrik og allsidig i matlaging, og har derfor blitt spredd over hele jorden som et viktig næringsmiddel. I Norge ble den et viktig våpen mot hungersnød både under [[napoleonskrigene]] og [[andre verdenskrig]]		<onlyinclude>'''[[Potet]]en''', også kjent som ''potatos'', ''potetes'' o.a. i eldre kilder og som ''jordeple'' i enkelte dialekter, er en rotfrukt som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. Den er enkel å dyrke, hardfør, næringsrik og allsidig i matlaging, og har derfor blitt spredd over hele jorden som et viktig næringsmiddel. I Norge ble den et viktig våpen mot hungersnød både under [[napoleonskrigene]] og [[andre verdenskrig]]

Cnyborg på 14. sep. 2015 kl. 10:59

2015-09-14T10:59:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2015 kl. 10:59
Linje 18:		Linje 18:

	Da det oppsto knapphet på poteter kladet man dem med annen mat for å drøye, slik poteter på 1800-tallet hadde blitt brukt for å drøye kornet. Man tok også i bruk [[kålrot]] som erstatning for poteter, men selv om den har mye C-vitamin er den langt mindre næringsrik.		Da det oppsto knapphet på poteter kladet man dem med annen mat for å drøye, slik poteter på 1800-tallet hadde blitt brukt for å drøye kornet. Man tok også i bruk [[kålrot]] som erstatning for poteter, men selv om den har mye C-vitamin er den langt mindre næringsrik.

			==Galleri==

			<gallery>
			Fil:Potetutstilling.jpg\|Potetutstilling. {{byline\|Anne Brit Flatin Borgen\|2008}}
			</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 12. feb. 2015 kl. 09:16

2015-02-12T09:16:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2015 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Poteter.jpg\|Potetsorter i blanding.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Poteter.jpg\|Potetsorter i blanding.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Mandelpoteter i Harstad-hage.jpg\|Mandelpotet i en hage i Harstad.\|Gunnar E. Kristiansen\|2004}}		{{thumb\|Mandelpoteter i Harstad-hage.jpg\|Mandelpotet i en hage i Harstad.\|Gunnar E. Kristiansen\|2004}}
	<onlyinclude>'''[[Potet]]en''', også kjent som ''potatos'', ''potetes'' o.a. i eldre kilder, er en rotfrukt som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. Den er enkel å dyrke, hardfør, næringsrik og allsidig i matlaging, og har derfor blitt spredd over hele jorden som et viktig næringsmiddel. I Norge ble den et viktig våpen mot hungersnød både under [[napoleonskrigene]] og [[andre verdenskrig]]		<onlyinclude>'''[[Potet]]en''', også kjent som ''potatos'', ''potetes'' o.a. i eldre kilder og som ''jordeple'' i enkelte dialekter, er en rotfrukt som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. Den er enkel å dyrke, hardfør, næringsrik og allsidig i matlaging, og har derfor blitt spredd over hele jorden som et viktig næringsmiddel. I Norge ble den et viktig våpen mot hungersnød både under [[napoleonskrigene]] og [[andre verdenskrig]]

	Poteter ble først brakt til Europa i [[1567]], men det skulle gå nesten to århundrer før den kom til Norge. Det er usikkert når den først ble innført, men sannsynligvis skjedde det en gang før midten av [[1700-tallet]], ettersom man da begynner å høre om poteter i kildene. Dansk-norske embetsmenn var interessert i å prøve den ut, og man vet at soldater som gjorde tjeneste på kontinentet tok med seg poteter hjem og satte dem.		Poteter ble først brakt til Europa i [[1567]], men det skulle gå nesten to århundrer før den kom til Norge. Det er usikkert når den først ble innført, men sannsynligvis skjedde det en gang før midten av [[1700-tallet]], ettersom man da begynner å høre om poteter i kildene. Dansk-norske embetsmenn var interessert i å prøve den ut, og man vet at soldater som gjorde tjeneste på kontinentet tok med seg poteter hjem og satte dem.

Cnyborg på 13. aug. 2014 kl. 12:02

2014-08-13T12:02:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2014 kl. 12:02
Linje 23:		Linje 23:
	* {{Notaker 1993}}		* {{Notaker 1993}}
	* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/p/p2.html#poteten «Poteten»] i ''Norsk krigsleksikon''		* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/p/p2.html#poteten «Poteten»] i ''Norsk krigsleksikon''
			* {{norsk ordbok\|potet}}
			* {{norsk ordbok\|jordeple}}

	[[Kategori:Grønnsaker]]		[[Kategori:Grønnsaker]]

	[[Kategori:Poteter\| ]]		[[Kategori:Poteter\| ]]
	[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig]]
	{{Q1}}		{{F1}}

Cnyborg på 8. mai 2014 kl. 08:19

2014-05-08T08:19:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2014 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
			<onlyinclude>{{thumb\|Poteter.jpg\|Potetsorter i blanding.}}</onlyinclude>
			{{thumb\|Mandelpoteter i Harstad-hage.jpg\|Mandelpotet i en hage i Harstad.\|Gunnar E. Kristiansen\|2004}}
	<onlyinclude>'''[[Potet]]en''', også kjent som ''potatos'', ''potetes'' o.a. i eldre kilder, er en rotfrukt som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. Den er enkel å dyrke, hardfør, næringsrik og allsidig i matlaging, og har derfor blitt spredd over hele jorden som et viktig næringsmiddel. I Norge ble den et viktig våpen mot hungersnød både under [[napoleonskrigene]] og [[andre verdenskrig]]		<onlyinclude>'''[[Potet]]en''', også kjent som ''potatos'', ''potetes'' o.a. i eldre kilder, er en rotfrukt som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. Den er enkel å dyrke, hardfør, næringsrik og allsidig i matlaging, og har derfor blitt spredd over hele jorden som et viktig næringsmiddel. I Norge ble den et viktig våpen mot hungersnød både under [[napoleonskrigene]] og [[andre verdenskrig]]
	~~{{thumb\|Poteter.jpg\|Potetsorter i blanding.}}~~
	Poteter ble først brakt til Europa i [[1567]], men det skulle gå nesten to århundrer før den kom til Norge. Det er usikkert når den først ble innført, men sannsynligvis skjedde det en gang før midten av [[1700-tallet]], ettersom man da begynner å høre om poteter i kildene. Dansk-norske embetsmenn var interessert i å prøve den ut, og man vet at soldater som gjorde tjeneste på kontinentet tok med seg poteter hjem og satte dem.		Poteter ble først brakt til Europa i [[1567]], men det skulle gå nesten to århundrer før den kom til Norge. Det er usikkert når den først ble innført, men sannsynligvis skjedde det en gang før midten av [[1700-tallet]], ettersom man da begynner å høre om poteter i kildene. Dansk-norske embetsmenn var interessert i å prøve den ut, og man vet at soldater som gjorde tjeneste på kontinentet tok med seg poteter hjem og satte dem.

Cnyborg: /* Litteratur */ kildemal

2013-10-30T11:39:12Z

Litteratur: kildemal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 11:39
Linje 19:		Linje 19:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* ~~[[Henry~~ Notaker~~]], ''Ganens makt'', Aschehoug, Oslo~~ 1993~~, ISBN 82 03 26009 8~~		* {{Notaker 1993}}
	* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/p/p2.html#poteten «Poteten»] i ''Norsk krigsleksikon''		* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/p/p2.html#poteten «Poteten»] i ''Norsk krigsleksikon''

Cnyborg: presisdering av at "bygda" er "Klæbu"

2013-02-18T12:52:28Z

presisdering av at "bygda" er "Klæbu"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2013 kl. 12:52
Linje 3:		Linje 3:
	Poteter ble først brakt til Europa i [[1567]], men det skulle gå nesten to århundrer før den kom til Norge. Det er usikkert når den først ble innført, men sannsynligvis skjedde det en gang før midten av [[1700-tallet]], ettersom man da begynner å høre om poteter i kildene. Dansk-norske embetsmenn var interessert i å prøve den ut, og man vet at soldater som gjorde tjeneste på kontinentet tok med seg poteter hjem og satte dem.		Poteter ble først brakt til Europa i [[1567]], men det skulle gå nesten to århundrer før den kom til Norge. Det er usikkert når den først ble innført, men sannsynligvis skjedde det en gang før midten av [[1700-tallet]], ettersom man da begynner å høre om poteter i kildene. Dansk-norske embetsmenn var interessert i å prøve den ut, og man vet at soldater som gjorde tjeneste på kontinentet tok med seg poteter hjem og satte dem.

	I andre halvdel av 1700-tallet kom det flere avhandlinger om poteter, som ''[[Underretning for bønder i Norge om den meget nyttige Jord-Frugt Potatos at plante og bruge]]'' av [[Peder Harboe Hertzberg den eldre\|Peder Harboe Hertzberg]], utgitt i [[1763]]. I tredje utgave fra [[1774]] skrev han at det var vanskelig å få anerkjennelse for poteter i Norge. Mye av motstanden skyldtes overtro — blant annet en forestilling om at poteter kunne gi [[spedalskhet]]. Vendepunktet for poteter kom i de vanskelige [[1770-årene]], da potetene reddet livet til mange. I 1770 hadde kaptein von Dragebolt potetåker i Ælshaugen(gravhaug), og var den første til å dyrke potet i ~~bygda~~. Såkalte ''[[potetprest]]er'', sogneprester som så verdien av poteter og forklarte dette for sine sognebarn, var en viktig faktor ved innføringen av poteter i norsk kosthold, selv om nøden var det som virkelig utløste overgangen.</onlyinclude>		I andre halvdel av 1700-tallet kom det flere avhandlinger om poteter, som ''[[Underretning for bønder i Norge om den meget nyttige Jord-Frugt Potatos at plante og bruge]]'' av [[Peder Harboe Hertzberg den eldre\|Peder Harboe Hertzberg]], utgitt i [[1763]]. I tredje utgave fra [[1774]] skrev han at det var vanskelig å få anerkjennelse for poteter i Norge. Mye av motstanden skyldtes overtro — blant annet en forestilling om at poteter kunne gi [[spedalskhet]]. Vendepunktet for poteter kom i de vanskelige [[1770-årene]], da potetene reddet livet til mange. I 1770 hadde kaptein von Dragebolt potetåker i [[Ælshaugen (gravhaug)\|Ælshaugen]], og var den første til å dyrke potet i [[Klæbu]]. Såkalte ''[[potetprest]]er'', sogneprester som så verdien av poteter og forklarte dette for sine sognebarn, var en viktig faktor ved innføringen av poteter i norsk kosthold, selv om nøden var det som virkelig utløste overgangen.</onlyinclude>

	Poteter var først erstatningskost for de som ikke hadde korn. Tidligere hadde man måttet ty til [[barkebrød]] i krisetider, men potetene var et langt bedre alternativ. Det ble laget en rekke oppskrifter på [[brød]] av potetmel, og man begynte å drøye annen mat med poteter. [[Potetsmør]], med 80 % [[potetmos]] og 20 % [[smør]], ble brukt av mange, og i stedet for tradisjonell [[melkesoll]], brød med surmelk, begynte man å spise kokte poteter med surmelk. [[Grøt]], som ved siden av brødet var et sentralt innslag i nordmenns kosthold, ble også spedd med potetmel. Man begynte tidlig å foreslå poteter som tilbehør til kjøtt og fisk, men det tok lenger tid før dette ble populært. [[Nødsårene]] under [[napoleonskrigene]] var avgjørende for dette, da stadig flere vendte seg til poteten for å døyve sulten. Det var på små bruk på [[Østlandet]] og [[Vestlandet]] man først begynte å dyrke poteter, mens de store gårdene brukte lenger tid på å sette av jord til dette formålet.		Poteter var først erstatningskost for de som ikke hadde korn. Tidligere hadde man måttet ty til [[barkebrød]] i krisetider, men potetene var et langt bedre alternativ. Det ble laget en rekke oppskrifter på [[brød]] av potetmel, og man begynte å drøye annen mat med poteter. [[Potetsmør]], med 80 % [[potetmos]] og 20 % [[smør]], ble brukt av mange, og i stedet for tradisjonell [[melkesoll]], brød med surmelk, begynte man å spise kokte poteter med surmelk. [[Grøt]], som ved siden av brødet var et sentralt innslag i nordmenns kosthold, ble også spedd med potetmel. Man begynte tidlig å foreslå poteter som tilbehør til kjøtt og fisk, men det tok lenger tid før dette ble populært. [[Nødsårene]] under [[napoleonskrigene]] var avgjørende for dette, da stadig flere vendte seg til poteten for å døyve sulten. Det var på små bruk på [[Østlandet]] og [[Vestlandet]] man først begynte å dyrke poteter, mens de store gårdene brukte lenger tid på å sette av jord til dette formålet.

Astrid Grendstad: La til når dyrking av potet i Klæbu tok til i 1770 og av hvem.

2013-02-18T12:31:23Z

La til når dyrking av potet i Klæbu tok til i 1770 og av hvem.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2013 kl. 12:31
Linje 3:		Linje 3:
	Poteter ble først brakt til Europa i [[1567]], men det skulle gå nesten to århundrer før den kom til Norge. Det er usikkert når den først ble innført, men sannsynligvis skjedde det en gang før midten av [[1700-tallet]], ettersom man da begynner å høre om poteter i kildene. Dansk-norske embetsmenn var interessert i å prøve den ut, og man vet at soldater som gjorde tjeneste på kontinentet tok med seg poteter hjem og satte dem.		Poteter ble først brakt til Europa i [[1567]], men det skulle gå nesten to århundrer før den kom til Norge. Det er usikkert når den først ble innført, men sannsynligvis skjedde det en gang før midten av [[1700-tallet]], ettersom man da begynner å høre om poteter i kildene. Dansk-norske embetsmenn var interessert i å prøve den ut, og man vet at soldater som gjorde tjeneste på kontinentet tok med seg poteter hjem og satte dem.

	I andre halvdel av 1700-tallet kom det flere avhandlinger om poteter, som ''[[Underretning for bønder i Norge om den meget nyttige Jord-Frugt Potatos at plante og bruge]]'' av [[Peder Harboe Hertzberg den eldre\|Peder Harboe Hertzberg]], utgitt i [[1763]]. I tredje utgave fra [[1774]] skrev han at det var vanskelig å få anerkjennelse for poteter i Norge. Mye av motstanden skyldtes overtro — blant annet en forestilling om at poteter kunne gi [[spedalskhet]]. Vendepunktet for poteter kom i de vanskelige [[1770-årene]], da potetene reddet livet til mange. Såkalte ''[[potetprest]]er'', sogneprester som så verdien av poteter og forklarte dette for sine sognebarn, var en viktig faktor ved innføringen av poteter i norsk kosthold, selv om nøden var det som virkelig utløste overgangen.</onlyinclude>		I andre halvdel av 1700-tallet kom det flere avhandlinger om poteter, som ''[[Underretning for bønder i Norge om den meget nyttige Jord-Frugt Potatos at plante og bruge]]'' av [[Peder Harboe Hertzberg den eldre\|Peder Harboe Hertzberg]], utgitt i [[1763]]. I tredje utgave fra [[1774]] skrev han at det var vanskelig å få anerkjennelse for poteter i Norge. Mye av motstanden skyldtes overtro — blant annet en forestilling om at poteter kunne gi [[spedalskhet]]. Vendepunktet for poteter kom i de vanskelige [[1770-årene]], da potetene reddet livet til mange. I 1770 hadde kaptein von Dragebolt potetåker i Ælshaugen(gravhaug), og var den første til å dyrke potet i bygda. Såkalte ''[[potetprest]]er'', sogneprester som så verdien av poteter og forklarte dette for sine sognebarn, var en viktig faktor ved innføringen av poteter i norsk kosthold, selv om nøden var det som virkelig utløste overgangen.</onlyinclude>

	Poteter var først erstatningskost for de som ikke hadde korn. Tidligere hadde man måttet ty til [[barkebrød]] i krisetider, men potetene var et langt bedre alternativ. Det ble laget en rekke oppskrifter på [[brød]] av potetmel, og man begynte å drøye annen mat med poteter. [[Potetsmør]], med 80 % [[potetmos]] og 20 % [[smør]], ble brukt av mange, og i stedet for tradisjonell [[melkesoll]], brød med surmelk, begynte man å spise kokte poteter med surmelk. [[Grøt]], som ved siden av brødet var et sentralt innslag i nordmenns kosthold, ble også spedd med potetmel. Man begynte tidlig å foreslå poteter som tilbehør til kjøtt og fisk, men det tok lenger tid før dette ble populært. [[Nødsårene]] under [[napoleonskrigene]] var avgjørende for dette, da stadig flere vendte seg til poteten for å døyve sulten. Det var på små bruk på [[Østlandet]] og [[Vestlandet]] man først begynte å dyrke poteter, mens de store gårdene brukte lenger tid på å sette av jord til dette formålet.		Poteter var først erstatningskost for de som ikke hadde korn. Tidligere hadde man måttet ty til [[barkebrød]] i krisetider, men potetene var et langt bedre alternativ. Det ble laget en rekke oppskrifter på [[brød]] av potetmel, og man begynte å drøye annen mat med poteter. [[Potetsmør]], med 80 % [[potetmos]] og 20 % [[smør]], ble brukt av mange, og i stedet for tradisjonell [[melkesoll]], brød med surmelk, begynte man å spise kokte poteter med surmelk. [[Grøt]], som ved siden av brødet var et sentralt innslag i nordmenns kosthold, ble også spedd med potetmel. Man begynte tidlig å foreslå poteter som tilbehør til kjøtt og fisk, men det tok lenger tid før dette ble populært. [[Nødsårene]] under [[napoleonskrigene]] var avgjørende for dette, da stadig flere vendte seg til poteten for å døyve sulten. Det var på små bruk på [[Østlandet]] og [[Vestlandet]] man først begynte å dyrke poteter, mens de store gårdene brukte lenger tid på å sette av jord til dette formålet.

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-04-04T08:59:36Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2012 kl. 08:59
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Grønnsaker]]		[[Kategori:Grønnsaker]]

	[[Kategori:~~Potetmat~~\| ]]		[[Kategori:Poteter\| ]]
	[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Hverdagsliv under andre verdenskrig]]
	{{Q1}}		{{Q1}}