Prest - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: erstatter i vår sammenheng lite treffsikker wp-artikkel med omdirigering til leksikon:prest

2012-12-27T13:47:43Z

erstatter i vår sammenheng lite treffsikker wp-artikkel med omdirigering til leksikon:prest

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2012 kl. 13:47
Linje 1:		Linje 1:
	~~:''Se også~~ [[Leksikon:~~prest\|~~Prest~~]] i [[Norsk historisk leksikon]].''~~		#OMDIRIGERING[[Leksikon:Prest]]
	~~{{lokalt tilsnitt}}~~
	En '''prest''' er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger. Ordet kommer fra [[gresk]] ''πρεσβύτερος'' (''presbýteros''), som betyr ‘eldste’. Dette er den [[nytestamentlig]]e betegnelse, men i dagligtale overføres den også til andre religioner enn den jødisk-kristne. På enkelte språk forbeholdes det tilsvarende ord (f.eks. [[engelsk]] ''priest'') for de kirker som vektlegger at presten må være ordinert etter visse regler og at han eller hun innehar visse spesielle egenskaper som en følge av guddommelige nåde.

	~~== Jødiske prester ==~~

	Innen [[jødedom]]men er Arons mannlige etterkommere regnet som prester (''kohen'', fl. ''kohanim'') med arvelig embete. Utføringen av offerhandlinger er forbeholdt disse prester; etter Tempelets ødeleggelse har de ikke lenger noen sentral rolle, men tradisjonelt kalles de først fram for å lese fra [[toraen]] på [[sabbat (jødisk)\|sabbaten]], og de leser visse foreskrevne bønner overfor menigheten. Rabbinere er ikke prester, da de ikke har spesielle rituelle plikter eller rettigheter.

	~~== Katolske og ortodokse prester ==~~

	Det [[den katolske kirke\|katolske]] og [[den ortodokse kirke\|ortodokse]] presteembetet er inspirert av den jødiske offerprest. Han må være ordinert av en biskop, og ordinasjonen regnes som et pregende sakrament som inngyde en spesiell guddommelig nåde. Ordinasjonen er livsvarig, men under visse omstendigheter kan en prest fratas retten til å fungere i embetet. Det mest sentrale i det prestelige liv er derfor feiringen av [[nattverd]]. I forhold til andre sakramenter har prestene også en spesiell stilling: Det skal ordinært være en prest som forretter ved [[dåp]], ektevigsel og [[sykesalving]] I den ortodokse kirke kan kun en prest eller biskop forrette ved [[konfirmasjon]] (i den katolske kirke forretter normalt en [[biskop]] ved konfirmasjon, men en prest kan gis tillatelse under visse omstendigheter), og kun en prest eller biskop kan høre [[skriftemål]].

	~~Det finnes også uavhengige kirker med et katolsk syn på presteembetet.~~

	Presteembetet er forbeholdt menn. I den ortodokse kirke og i de orientalske katolske kirker kan gifte menn prestevies, men ugifte menn som ordineres kan ikke gifte seg etter ordinasjonen (dette gjelder også de som blir enkemenn etter ordinasjonen). I den romersk-katolske kirke kan ordinært kun ugifte menn ordineres til prest. Unntak gis i enkelttilfeller for gifte menn som har vært prester i en ikke-katolsk kirke.

	~~===Sekular- og ordensprester===~~

	~~Det skilles mellom sekularprester, som har sin ordinasjon gjennom et bispedømme og som normalt fungerer innenfor menighetene, og ordensprester som er tilknyttet munkevesenet.~~

	~~===Pregende sakrament===~~

	Presteordinasjonen regnes i Den katolske kirke som et pregende sakrament. Dette betyr dels at den ikke kan gjentas (bortsett fra i form av en bispeordinasjon der dette er aktuelt), og dels at den har en livsvarig virkning.

	En katolsk prest som blir avsatt fra embetet eller selv velger å slutte som prest opphører dermed etter katolsk sakramentsteologi ikke å være prest; han bare mister eller frasier seg retten til å virke som prest. Dersom en person som er i dødsfare ønsker å [[skriftemål\|skrifte]] til en avsatt prest vil dette være både lovlig og gyldig etter katolsk kirkerett og teologi.

	Prester som avslutter sitt virke kan laiseres, hvilket vil si at de løses fra presteløftene; heller ikke da opphører de egentlig å være prester. Den i praksis viktigste betydningen av laisering er at personen kan gifte seg i Den katolske kirke, ettersom sølibatsløftet er opphevet.

	~~== Andre kristne prester ==~~

	*I de [[luthersk]]e kirker har man beholdt presteordinasjonen. Den regnes dog ikke som et [[sakrament]], men som en bekreftelse på at den ordinerte er kvalifisert til å fungere i sitt embete. Prestens rolle er i hovedsak de katolske og ortodokse presters, men lutherske legfolk og diakoner har rett til å utføre flere av de funksjoner som i den katolske og den ortodokse kirke er forbeholdt prester. Dersom en prest sier opp sin stilling i [[Den Norske Kirke]], har han alikevell tittelen [[prest]].

	*I protestantiske frikirker, som i [[pinsebevegelsen]], kalles ''presten'' ofte for [[pastor\|forstander]] eller [[pastor]].

	*[[Kalvinisme]]n har et presteskap med fire nivåer. Presbyterne har som sin viktigste rolle å opprettholde disiplin i kirken gjennom sine prekener og annen [[katekese]]. Ordinasjonen er ikke sakramental.

	*[[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige]] har et særegent presteskap som alle døpte menn som finnes verdige kan bli innviet til. Innvielsen gir adgang til forskjellige embeder og oppgaver. Kirken skiller mellom to prestedømmer, som kalles ''Arons prestedømme'' og ''Melkizedeks prestedømme''. Mannlige medlemmer blir innviet til det førstnevnte først og siden til sistnevnte.

	*[[Kvekerne]] har ikke noe presteembete, da de ikke har funksjoner som naturlig ville komme inn under embetet.

	~~Flere andre kristne samfunn har ikke prester. Deres menigheter kan i steden ledes av personer som kalles eldste, forstandere eller annet.~~

	~~== Buddhistiske prester ==~~

	~~[[Buddhismen]] har et presteskap med ansvar for enkelte rituelle handlinger.~~

	~~== Hinduistiske prester ==~~

	~~[[Hinduisme]]n har et presteskap med ansvar for enkelte rituelle handlinger.~~

	~~== Andre former for presteskap ==~~

	I gresk og romersk før-kristen religion fantes et presteskap med særlig ansvar for offerhandlinger og andre rituelle handlinger. Både menn og kvinner (kalt ''prestinner'') kunne tilhøre presteskapet; normalt hadde en kvinnelig guddoms kult prestinner mens en mannlig guddoms hadde prester. Adgang til presteskapet var regulert og man måtte vie sitt liv til guddommen, det vil si at man hadde noe som minner om ordinasjon.

	~~Innen nyhedendom, som [[Wicca]] og den lilianske tradisjon, finnes et presteskap for både menn og kvinner. Det er ikke noe regulært system for ordinasjon.~~

	~~{{wikipedia\|no}}~~

	~~[[Kategori:Prester~~]]

Hanne Lillevold på 5. jun. 2012 kl. 06:49

2012-06-05T06:49:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2012 kl. 06:49
Linje 57:		Linje 57:
	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

	[[Kategori:~~Geistlighet]]~~		[[Kategori:Prester]]
	~~[[Kategori:Geistlige embeter~~]]

Ida Tolgensbakk: Henviser til NHL.

2009-11-02T13:51:08Z

Henviser til NHL.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2009 kl. 13:51
Linje 1:		Linje 1:
			:''Se også [[Leksikon:prest\|Prest]] i [[Norsk historisk leksikon]].''
	{{lokalt tilsnitt}}		{{lokalt tilsnitt}}
	En '''prest''' er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger. Ordet kommer fra [[gresk]] ''πρεσβύτερος'' (''presbýteros''), som betyr ‘eldste’. Dette er den [[nytestamentlig]]e betegnelse, men i dagligtale overføres den også til andre religioner enn den jødisk-kristne. På enkelte språk forbeholdes det tilsvarende ord (f.eks. [[engelsk]] ''priest'') for de kirker som vektlegger at presten må være ordinert etter visse regler og at han eller hun innehar visse spesielle egenskaper som en følge av guddommelige nåde.		En '''prest''' er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger. Ordet kommer fra [[gresk]] ''πρεσβύτερος'' (''presbýteros''), som betyr ‘eldste’. Dette er den [[nytestamentlig]]e betegnelse, men i dagligtale overføres den også til andre religioner enn den jødisk-kristne. På enkelte språk forbeholdes det tilsvarende ord (f.eks. [[engelsk]] ''priest'') for de kirker som vektlegger at presten må være ordinert etter visse regler og at han eller hun innehar visse spesielle egenskaper som en følge av guddommelige nåde.

Ida Tolgensbakk: Fjernet en del rødlenker og noe stoff som opplevdes irrelevant for lokalhistoriewiki.

2009-08-20T10:50:30Z

Fjernet en del rødlenker og noe stoff som opplevdes irrelevant for lokalhistoriewiki.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2009 kl. 10:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{lokalt tilsnitt}}		{{lokalt tilsnitt}}
	En '''prest''' er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger. Ordet kommer fra [[gresk]] ''πρεσβύτερος'' (''presbýteros''), som betyr ~~‘[[eldste]]’~~. Dette er den [[nytestamentlig]]e betegnelse, men i dagligtale overføres den også til andre religioner enn den jødisk-kristne. På enkelte språk forbeholdes det tilsvarende ord (f.eks. [[engelsk]] ''priest'') for de kirker som vektlegger at presten må være ordinert etter visse regler og at han eller hun innehar visse spesielle egenskaper som en følge av guddommelige nåde.		En '''prest''' er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger. Ordet kommer fra [[gresk]] ''πρεσβύτερος'' (''presbýteros''), som betyr ‘eldste’. Dette er den [[nytestamentlig]]e betegnelse, men i dagligtale overføres den også til andre religioner enn den jødisk-kristne. På enkelte språk forbeholdes det tilsvarende ord (f.eks. [[engelsk]] ''priest'') for de kirker som vektlegger at presten må være ordinert etter visse regler og at han eller hun innehar visse spesielle egenskaper som en følge av guddommelige nåde.

	== Jødiske prester ==		== Jødiske prester ==

	~~{{utdypende artikkel\|Kohen}}~~		Innen [[jødedom]]men er Arons mannlige etterkommere regnet som prester (''kohen'', fl. ''kohanim'') med arvelig embete. Utføringen av offerhandlinger er forbeholdt disse prester; etter Tempelets ødeleggelse har de ikke lenger noen sentral rolle, men tradisjonelt kalles de først fram for å lese fra [[toraen]] på [[sabbat (jødisk)\|sabbaten]], og de leser visse foreskrevne bønner overfor menigheten. Rabbinere er ikke prester, da de ikke har spesielle rituelle plikter eller rettigheter.

	Innen [[jødedom]]men er ~~[[Aron]]s~~ mannlige etterkommere regnet som prester (''kohen'', fl. ''kohanim'') med arvelig embete. Utføringen av offerhandlinger er forbeholdt disse prester; etter Tempelets ødeleggelse har de ikke lenger noen sentral rolle, men tradisjonelt kalles de først fram for å lese fra [[toraen]] på [[sabbat (jødisk)\|sabbaten]], og de leser visse foreskrevne bønner overfor menigheten. ~~[[Rabbiner]]e~~ er ikke prester, da de ikke har spesielle rituelle plikter eller rettigheter.

	== Katolske og ortodokse prester ==		== Katolske og ortodokse prester ==

	Det [[den katolske kirke\|katolske]] og [[den ortodokse kirke\|ortodokse]] presteembetet er inspirert av den jødiske offerprest. Han må være ~~[[ordinasjon\|~~ordinert]] av en biskop, og ordinasjonen regnes som et pregende sakrament som inngyde en spesiell guddommelig nåde. Ordinasjonen er livsvarig, men under visse omstendigheter kan en prest fratas retten til å fungere i embetet. Det mest sentrale i det prestelige liv er derfor feiringen av [[nattverd]]. I forhold til andre sakramenter har prestene også en spesiell stilling: Det skal ordinært være en prest som forretter ved [[dåp]], ektevigsel og [[sykesalving]] I den ortodokse kirke kan kun en prest eller biskop forrette ved [[konfirmasjon]] (i den katolske kirke forretter normalt en [[biskop]] ved konfirmasjon, men en prest kan gis tillatelse under visse omstendigheter), og kun en prest eller biskop kan høre [[skriftemål]].		Det [[den katolske kirke\|katolske]] og [[den ortodokse kirke\|ortodokse]] presteembetet er inspirert av den jødiske offerprest. Han må være ordinert av en biskop, og ordinasjonen regnes som et pregende sakrament som inngyde en spesiell guddommelig nåde. Ordinasjonen er livsvarig, men under visse omstendigheter kan en prest fratas retten til å fungere i embetet. Det mest sentrale i det prestelige liv er derfor feiringen av [[nattverd]]. I forhold til andre sakramenter har prestene også en spesiell stilling: Det skal ordinært være en prest som forretter ved [[dåp]], ektevigsel og [[sykesalving]] I den ortodokse kirke kan kun en prest eller biskop forrette ved [[konfirmasjon]] (i den katolske kirke forretter normalt en [[biskop]] ved konfirmasjon, men en prest kan gis tillatelse under visse omstendigheter), og kun en prest eller biskop kan høre [[skriftemål]].

	Det finnes også uavhengige kirker med et katolsk syn på presteembetet.		Det finnes også uavhengige kirker med et katolsk syn på presteembetet.
Linje 26:		Linje 24:
	En katolsk prest som blir avsatt fra embetet eller selv velger å slutte som prest opphører dermed etter katolsk sakramentsteologi ikke å være prest; han bare mister eller frasier seg retten til å virke som prest. Dersom en person som er i dødsfare ønsker å [[skriftemål\|skrifte]] til en avsatt prest vil dette være både lovlig og gyldig etter katolsk kirkerett og teologi.		En katolsk prest som blir avsatt fra embetet eller selv velger å slutte som prest opphører dermed etter katolsk sakramentsteologi ikke å være prest; han bare mister eller frasier seg retten til å virke som prest. Dersom en person som er i dødsfare ønsker å [[skriftemål\|skrifte]] til en avsatt prest vil dette være både lovlig og gyldig etter katolsk kirkerett og teologi.

	Prester som avslutter sitt virke kan ~~[[laisering\|~~laiseres]], hvilket vil si at de løses fra presteløftene; heller ikke da opphører de egentlig å være prester. Den i praksis viktigste betydningen av laisering er at personen kan gifte seg i Den katolske kirke, ettersom sølibatsløftet er opphevet.		Prester som avslutter sitt virke kan laiseres, hvilket vil si at de løses fra presteløftene; heller ikke da opphører de egentlig å være prester. Den i praksis viktigste betydningen av laisering er at personen kan gifte seg i Den katolske kirke, ettersom sølibatsløftet er opphevet.

	== Andre kristne prester ==		== Andre kristne prester ==

	*I [[den anglikanske kirke]] varierer synet på presteembetet fra å ligge svært tett opptil det katolske syn til å ligge nærmere et kalvinsk syn (se nedenfor). Kvinner kan prestevies, men den enkelte menighet har rett til å nekte å bli tildelt en kvinnelig sogneprest.

	*I de [[luthersk]]e kirker har man beholdt presteordinasjonen. Den regnes dog ikke som et [[sakrament]], men som en bekreftelse på at den ordinerte er kvalifisert til å fungere i sitt embete. Prestens rolle er i hovedsak de katolske og ortodokse presters, men lutherske legfolk og diakoner har rett til å utføre flere av de funksjoner som i den katolske og den ortodokse kirke er forbeholdt prester. Dersom en prest sier opp sin stilling i [[Den Norske Kirke]], har han alikevell tittelen [[prest]].		*I de [[luthersk]]e kirker har man beholdt presteordinasjonen. Den regnes dog ikke som et [[sakrament]], men som en bekreftelse på at den ordinerte er kvalifisert til å fungere i sitt embete. Prestens rolle er i hovedsak de katolske og ortodokse presters, men lutherske legfolk og diakoner har rett til å utføre flere av de funksjoner som i den katolske og den ortodokse kirke er forbeholdt prester. Dersom en prest sier opp sin stilling i [[Den Norske Kirke]], har han alikevell tittelen [[prest]].
Linje 37:		Linje 33:

	*[[Kalvinisme]]n har et presteskap med fire nivåer. Presbyterne har som sin viktigste rolle å opprettholde disiplin i kirken gjennom sine prekener og annen [[katekese]]. Ordinasjonen er ikke sakramental.		*[[Kalvinisme]]n har et presteskap med fire nivåer. Presbyterne har som sin viktigste rolle å opprettholde disiplin i kirken gjennom sine prekener og annen [[katekese]]. Ordinasjonen er ikke sakramental.

	*I den kristne del av [[unitar]]ismen kalles prestene oftest for [[pastor]] eller bare prest, men kan også i de [[sabbatarianske]] unitarmenighetene betegnes som [[rabbiner]]. [[Biskop]] kalles den unitarprest som av en [[synode]] er valgt til øverste leder for unitarmenighetene innenfor et større geografisk område, som f.eks. et land. Særlig amerikanskinspirerte unitarmenigheter omtaler prestene bare som [[minister]]. Unitarkirkene hadde kvinnelige prester allerede på midten av [[1800]]-tallet, og har i dag en meget inkluderende og åpen holdning til homofile prester.

	*[[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige]] har et særegent presteskap som alle døpte menn som finnes verdige kan bli innviet til. Innvielsen gir adgang til forskjellige embeder og oppgaver. Kirken skiller mellom to prestedømmer, som kalles ''Arons prestedømme'' og ''Melkizedeks prestedømme''. Mannlige medlemmer blir innviet til det førstnevnte først og siden til sistnevnte.		*[[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige]] har et særegent presteskap som alle døpte menn som finnes verdige kan bli innviet til. Innvielsen gir adgang til forskjellige embeder og oppgaver. Kirken skiller mellom to prestedømmer, som kalles ''Arons prestedømme'' og ''Melkizedeks prestedømme''. Mannlige medlemmer blir innviet til det førstnevnte først og siden til sistnevnte.
Linje 44:		Linje 38:
	*[[Kvekerne]] har ikke noe presteembete, da de ikke har funksjoner som naturlig ville komme inn under embetet.		*[[Kvekerne]] har ikke noe presteembete, da de ikke har funksjoner som naturlig ville komme inn under embetet.

	Flere andre kristne samfunn har ikke prester. Deres menigheter kan i steden ledes av personer som kalles [[eldste]], forstandere eller annet.		Flere andre kristne samfunn har ikke prester. Deres menigheter kan i steden ledes av personer som kalles eldste, forstandere eller annet.

	== Buddhistiske prester ==		== Buddhistiske prester ==

Marthe Glad: lokal vinkling

2008-10-27T13:41:06Z

lokal vinkling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2008 kl. 13:41
Linje 1:		Linje 1:
			{{lokalt tilsnitt}}
	En '''prest''' er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger. Ordet kommer fra [[gresk]] ''πρεσβύτερος'' (''presbýteros''), som betyr ‘[[eldste]]’. Dette er den [[nytestamentlig]]e betegnelse, men i dagligtale overføres den også til andre religioner enn den jødisk-kristne. På enkelte språk forbeholdes det tilsvarende ord (f.eks. [[engelsk]] ''priest'') for de kirker som vektlegger at presten må være ordinert etter visse regler og at han eller hun innehar visse spesielle egenskaper som en følge av guddommelige nåde.		En '''prest''' er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger. Ordet kommer fra [[gresk]] ''πρεσβύτερος'' (''presbýteros''), som betyr ‘[[eldste]]’. Dette er den [[nytestamentlig]]e betegnelse, men i dagligtale overføres den også til andre religioner enn den jødisk-kristne. På enkelte språk forbeholdes det tilsvarende ord (f.eks. [[engelsk]] ''priest'') for de kirker som vektlegger at presten må være ordinert etter visse regler og at han eller hun innehar visse spesielle egenskaper som en følge av guddommelige nåde.

Olve Utne: πρεσβύτερος er etter hva kjenner til kun en nytestamentlig betegnelse (?) (Men litt usikker på hvordan Septuaginta oversetter כהן...) Dette har konsekvenser for hvordan 1. avsn. bør formuleres.

2008-02-27T10:47:00Z

πρεσβύτερος er etter hva kjenner til kun en nytestamentlig betegnelse (?) (Men litt usikker på hvordan Septuaginta oversetter כהן...) Dette har konsekvenser for hvordan 1. avsn. bør formuleres.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2008 kl. 10:47
Linje 1:		Linje 1:
	En '''prest''' er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger. Ordet kommer fra [[gresk]] ''~~presbyter~~'', som betyr ''[[eldste]]''. Dette er den ~~bibelske~~ betegnelse, men i dagligtale overføres den også til andre religioner enn den jødisk-kristne. På enkelte språk forbeholdes det tilsvarende ord (f.eks. [[engelsk]] ''priest'') for de kirker som vektlegger at presten må være ordinert etter visse regler og at han eller hun innehar visse spesielle egenskaper som en følge av guddommelige nåde.		En '''prest''' er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger. Ordet kommer fra [[gresk]] ''πρεσβύτερος'' (''presbýteros''), som betyr ‘[[eldste]]’. Dette er den [[nytestamentlig]]e betegnelse, men i dagligtale overføres den også til andre religioner enn den jødisk-kristne. På enkelte språk forbeholdes det tilsvarende ord (f.eks. [[engelsk]] ''priest'') for de kirker som vektlegger at presten må være ordinert etter visse regler og at han eller hun innehar visse spesielle egenskaper som en følge av guddommelige nåde.

	== Jødiske prester ==		== Jødiske prester ==

Kristian Hunskaar på 27. feb. 2008 kl. 10:00

2008-02-27T10:00:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2008 kl. 10:00
Linje 62:		Linje 62:

	[[Kategori:Geistlighet]]		[[Kategori:Geistlighet]]
	[[Kategori:~~Kirkelige titler~~]]		[[Kategori:Geistlige embeter]]

Cnyborg: /* Andre kristne prester */

2008-02-20T19:20:42Z

Andre kristne prester

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2008 kl. 19:20
Linje 29:		Linje 29:
	== Andre kristne prester ==		== Andre kristne prester ==

	~~[[Bilde:Cassock.jpg\|thumb\|Anglikansk prest i [[soutane]]]]~~
	*I [[den anglikanske kirke]] varierer synet på presteembetet fra å ligge svært tett opptil det katolske syn til å ligge nærmere et kalvinsk syn (se nedenfor). Kvinner kan prestevies, men den enkelte menighet har rett til å nekte å bli tildelt en kvinnelig sogneprest.		*I [[den anglikanske kirke]] varierer synet på presteembetet fra å ligge svært tett opptil det katolske syn til å ligge nærmere et kalvinsk syn (se nedenfor). Kvinner kan prestevies, men den enkelte menighet har rett til å nekte å bli tildelt en kvinnelig sogneprest.

Cnyborg: Ny side: En '''prest''' er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger. Ordet kommer fra gresk ''presbyter'', som betyr ''eldste''. Dett...

2008-02-20T19:20:31Z

Ny side: En '''prest''' er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger. Ordet kommer fra gresk ''presbyter'', som betyr ''eldste''. Dett...

Ny side

En '''prest''' er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger. Ordet kommer fra [[gresk]] ''presbyter'', som betyr ''[[eldste]]''. Dette er den bibelske betegnelse, men i dagligtale overføres den også til andre religioner enn den jødisk-kristne. På enkelte språk forbeholdes det tilsvarende ord (f.eks. [[engelsk]] ''priest'') for de kirker som vektlegger at presten må være ordinert etter visse regler og at han eller hun innehar visse spesielle egenskaper som en følge av guddommelige nåde.

== Jødiske prester ==

{{utdypende artikkel|Kohen}}

Innen [[jødedom]]men er [[Aron]]s mannlige etterkommere regnet som prester (''kohen'', fl. ''kohanim'') med arvelig embete. Utføringen av offerhandlinger er forbeholdt disse prester; etter Tempelets ødeleggelse har de ikke lenger noen sentral rolle, men tradisjonelt kalles de først fram for å lese fra [[toraen]] på [[sabbat (jødisk)|sabbaten]], og de leser visse foreskrevne bønner overfor menigheten. [[Rabbiner]]e er ikke prester, da de ikke har spesielle rituelle plikter eller rettigheter.

== Katolske og ortodokse prester ==

Det [[den katolske kirke|katolske]] og [[den ortodokse kirke|ortodokse]] presteembetet er inspirert av den jødiske offerprest. Han må være [[ordinasjon|ordinert]] av en biskop, og ordinasjonen regnes som et pregende sakrament som inngyde en spesiell guddommelig nåde. Ordinasjonen er livsvarig, men under visse omstendigheter kan en prest fratas retten til å fungere i embetet. Det mest sentrale i det prestelige liv er derfor feiringen av [[nattverd]]. I forhold til andre sakramenter har prestene også en spesiell stilling: Det skal ordinært være en prest som forretter ved [[dåp]], ektevigsel og [[sykesalving]] I den ortodokse kirke kan kun en prest eller biskop forrette ved [[konfirmasjon]] (i den katolske kirke forretter normalt en [[biskop]] ved konfirmasjon, men en prest kan gis tillatelse under visse omstendigheter), og kun en prest eller biskop kan høre [[skriftemål]].

Det finnes også uavhengige kirker med et katolsk syn på presteembetet.

Presteembetet er forbeholdt menn. I den ortodokse kirke og i de orientalske katolske kirker kan gifte menn prestevies, men ugifte menn som ordineres kan ikke gifte seg etter ordinasjonen (dette gjelder også de som blir enkemenn etter ordinasjonen). I den romersk-katolske kirke kan ordinært kun ugifte menn ordineres til prest. Unntak gis i enkelttilfeller for gifte menn som har vært prester i en ikke-katolsk kirke.

===Sekular- og ordensprester===

Det skilles mellom sekularprester, som har sin ordinasjon gjennom et bispedømme og som normalt fungerer innenfor menighetene, og ordensprester som er tilknyttet munkevesenet.

===Pregende sakrament===

Presteordinasjonen regnes i Den katolske kirke som et pregende sakrament. Dette betyr dels at den ikke kan gjentas (bortsett fra i form av en bispeordinasjon der dette er aktuelt), og dels at den har en livsvarig virkning.

En katolsk prest som blir avsatt fra embetet eller selv velger å slutte som prest opphører dermed etter katolsk sakramentsteologi ikke å være prest; han bare mister eller frasier seg retten til å virke som prest. Dersom en person som er i dødsfare ønsker å [[skriftemål|skrifte]] til en avsatt prest vil dette være både lovlig og gyldig etter katolsk kirkerett og teologi.

Prester som avslutter sitt virke kan [[laisering|laiseres]], hvilket vil si at de løses fra presteløftene; heller ikke da opphører de egentlig å være prester. Den i praksis viktigste betydningen av laisering er at personen kan gifte seg i Den katolske kirke, ettersom sølibatsløftet er opphevet.

== Andre kristne prester ==

[[Bilde:Cassock.jpg|thumb|Anglikansk prest i [[soutane]]]]
*I [[den anglikanske kirke]] varierer synet på presteembetet fra å ligge svært tett opptil det katolske syn til å ligge nærmere et kalvinsk syn (se nedenfor). Kvinner kan prestevies, men den enkelte menighet har rett til å nekte å bli tildelt en kvinnelig sogneprest.

*I de [[luthersk]]e kirker har man beholdt presteordinasjonen. Den regnes dog ikke som et [[sakrament]], men som en bekreftelse på at den ordinerte er kvalifisert til å fungere i sitt embete. Prestens rolle er i hovedsak de katolske og ortodokse presters, men lutherske legfolk og diakoner har rett til å utføre flere av de funksjoner som i den katolske og den ortodokse kirke er forbeholdt prester. Dersom en prest sier opp sin stilling i [[Den Norske Kirke]], har han alikevell tittelen [[prest]].

*I protestantiske frikirker, som i [[pinsebevegelsen]], kalles ''presten'' ofte for [[pastor|forstander]] eller [[pastor]].

*[[Kalvinisme]]n har et presteskap med fire nivåer. Presbyterne har som sin viktigste rolle å opprettholde disiplin i kirken gjennom sine prekener og annen [[katekese]]. Ordinasjonen er ikke sakramental.

*I den kristne del av [[unitar]]ismen kalles prestene oftest for [[pastor]] eller bare prest, men kan også i de [[sabbatarianske]] unitarmenighetene betegnes som [[rabbiner]]. [[Biskop]] kalles den unitarprest som av en [[synode]] er valgt til øverste leder for unitarmenighetene innenfor et større geografisk område, som f.eks. et land. Særlig amerikanskinspirerte unitarmenigheter omtaler prestene bare som [[minister]]. Unitarkirkene hadde kvinnelige prester allerede på midten av [[1800]]-tallet, og har i dag en meget inkluderende og åpen holdning til homofile prester.

*[[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige]] har et særegent presteskap som alle døpte menn som finnes verdige kan bli innviet til. Innvielsen gir adgang til forskjellige embeder og oppgaver. Kirken skiller mellom to prestedømmer, som kalles ''Arons prestedømme'' og ''Melkizedeks prestedømme''. Mannlige medlemmer blir innviet til det førstnevnte først og siden til sistnevnte.

*[[Kvekerne]] har ikke noe presteembete, da de ikke har funksjoner som naturlig ville komme inn under embetet.

Flere andre kristne samfunn har ikke prester. Deres menigheter kan i steden ledes av personer som kalles [[eldste]], forstandere eller annet.

== Buddhistiske prester ==

[[Buddhismen]] har et presteskap med ansvar for enkelte rituelle handlinger.

== Hinduistiske prester ==

[[Hinduisme]]n har et presteskap med ansvar for enkelte rituelle handlinger.

== Andre former for presteskap ==

I gresk og romersk før-kristen religion fantes et presteskap med særlig ansvar for offerhandlinger og andre rituelle handlinger. Både menn og kvinner (kalt ''prestinner'') kunne tilhøre presteskapet; normalt hadde en kvinnelig guddoms kult prestinner mens en mannlig guddoms hadde prester. Adgang til presteskapet var regulert og man måtte vie sitt liv til guddommen, det vil si at man hadde noe som minner om ordinasjon.

Innen nyhedendom, som [[Wicca]] og den lilianske tradisjon, finnes et presteskap for både menn og kvinner. Det er ikke noe regulært system for ordinasjon.

{{wikipedia|no}}

[[Kategori:Geistlighet]]
[[Kategori:Kirkelige titler]]