Preussen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Framvekst av ei stormakt */

2023-06-10T19:37:34Z

Framvekst av ei stormakt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:37
Linje 5:		Linje 5:

	== Framvekst av ei stormakt ==		== Framvekst av ei stormakt ==
	Vest- og Øst-Preussen ble lenge styrt som to separate enheter, der Vest-Preussen var en del av det tyske riket mens Øst-Preussen var under polsk lensoverhøyhet. I [[1618]] arva kurfyrsten av Brandenburg hertugdømmet Øst-Preussen, og i [[1660]] ble lensbåndet til Polen oppheva. Kongeriket ble oppretta i [[1701]] da kurfyrst Frederik lot seg krone som konge av Preussen. Dette ble nå navn på hele riket, selv om Brandenburg med Berlin utgjørde hovedlandet. Under Frederik II ble Preussen ei stormakt, blant annet gjennom erobringa av [[Schlesien]] under Den østerrikske arvefølgekrigen og gjennom delingene av [[Polen]] i 1773, 1792 og 1795. Preussen var et jordbrukssamfunn, der godseiere etter hvert fikk stor makt. Det ble også utvikle en sterk sentralstat med et stort og effektivt embetsverk.		Vest- og Øst-Preussen ble lenge styrt som to separate enheter, der Vest-Preussen var en del av det tyske riket mens Øst-Preussen var under polsk lensoverhøyhet. I [[1618]] arva kurfyrsten av [[Brandenburg]] hertugdømmet Øst-Preussen, og i [[1660]] ble lensbåndet til Polen oppheva. Kongeriket ble oppretta i [[1701]] da kurfyrst Frederik lot seg krone som konge av Preussen. Dette ble nå navn på hele riket, selv om Brandenburg med Berlin utgjørde hovedlandet. Under Frederik II ble Preussen ei stormakt, blant annet gjennom erobringa av [[Schlesien]] under Den østerrikske arvefølgekrigen og gjennom delingene av [[Polen]] i 1773, 1792 og 1795. Preussen var et jordbrukssamfunn, der godseiere etter hvert fikk stor makt. Det ble også utvikle en sterk sentralstat med et stort og effektivt embetsverk.

	Preussen gikk inn i [[Den store nordiske krigen]] i 1715, og var alliert med [[Danmark-Norge]]. Med freden i Nystad 1721 mistet Sverige sin stormaktstatus, mens både Preussen og [[Russland]] fikk større innflytelse i [[Østersjøen\|Østersjøregionen]].		Preussen gikk inn i [[Den store nordiske krigen]] i 1715, og var alliert med [[Danmark-Norge]]. Med freden i Nystad 1721 mistet Sverige sin stormaktstatus, mens både Preussen og [[Russland]] fikk større innflytelse i [[Østersjøen\|Østersjøregionen]].
Linje 11:		Linje 11:
	Gjennom 1700-tallet var kongeriket involvert i en lang rekke kriger. I [[1806]] gikk Preussen inn på russisk/britisk side i [[Napoleonskrigene]]. Ved Jena og Auerstädt led prøysserne nederlag, og i [[1807]] ble landet delt ved at den vestlige delene av Tyskland, Posen og det midtre Polen med Warszawa måtte avstås. Preussen ble også tvunget til å kjempe på fransk side mot Russland, men i [[1813]] ble dette forbundet brutt, og den prøyssiske armé spilte en viktig rolle i Napoleonskrigenes siste fase. Preussen ble i [[1815]] belønnet for dette ved at 2/3 av Sachsen samt Westfalen, Rhinprovinsen og svensk [[Vorpommern]] med Rügen og Stralsund tilfalt riket. Midtre Polen ble overtatt av Russland. Dette førte til at rikets tyngdepunkt ble flytta vestover, og at man fikk mindre jordbruksland. Preussen tok etter dette en ledende rolle i den begynnende samling av Tyskland, blant annet gjennom dannelsen av et tysk tollforbund i [[1834]].		Gjennom 1700-tallet var kongeriket involvert i en lang rekke kriger. I [[1806]] gikk Preussen inn på russisk/britisk side i [[Napoleonskrigene]]. Ved Jena og Auerstädt led prøysserne nederlag, og i [[1807]] ble landet delt ved at den vestlige delene av Tyskland, Posen og det midtre Polen med Warszawa måtte avstås. Preussen ble også tvunget til å kjempe på fransk side mot Russland, men i [[1813]] ble dette forbundet brutt, og den prøyssiske armé spilte en viktig rolle i Napoleonskrigenes siste fase. Preussen ble i [[1815]] belønnet for dette ved at 2/3 av Sachsen samt Westfalen, Rhinprovinsen og svensk [[Vorpommern]] med Rügen og Stralsund tilfalt riket. Midtre Polen ble overtatt av Russland. Dette førte til at rikets tyngdepunkt ble flytta vestover, og at man fikk mindre jordbruksland. Preussen tok etter dette en ledende rolle i den begynnende samling av Tyskland, blant annet gjennom dannelsen av et tysk tollforbund i [[1834]].

	I [[1848]] fant marsrevolusjonen sted i Preussen. Kong Frederik Wilhelm IV måtte gi en fri forfatning. Revolusjonen var en av flere oppstander i en bølge som feide gjennom flere land på kontinentet dette året. Allerede to år ble den nye forfatninga oppheva, og man fikk en nyordning som sikra borgerskapet flertall i riksdagen. Under krigen i Danmark [[1848]] til [[1850]] støtta Preussen opprørerne i [[Schleswig]]-[[Holstein]]. Russerne presset Preussen til å trekke seg ut.		I [[1848]] fant marsrevolusjonen sted i Preussen. Kong Frederik Wilhelm IV måtte gi en fri forfatning. Revolusjonen var en av flere oppstander i en bølge som feide gjennom flere land på kontinentet dette året. Allerede to år ble den nye forfatninga oppheva, og man fikk en nyordning som sikra borgerskapet flertall i riksdagen. Under krigen i Danmark [[1848]] til [[1850]] støtta Preussen opprørerne i [[Schleswig]]-[[Holstein]]. Russerne presset Preussen til å trekke seg ut.

	== Preussen i Tyskland ==		== Preussen i Tyskland ==

PaulVIF på 4. sep. 2021 kl. 20:01

2021-09-04T20:01:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2021 kl. 20:01
Linje 9:		Linje 9:
	Preussen gikk inn i [[Den store nordiske krigen]] i 1715, og var alliert med [[Danmark-Norge]]. Med freden i Nystad 1721 mistet Sverige sin stormaktstatus, mens både Preussen og [[Russland]] fikk større innflytelse i [[Østersjøen\|Østersjøregionen]].		Preussen gikk inn i [[Den store nordiske krigen]] i 1715, og var alliert med [[Danmark-Norge]]. Med freden i Nystad 1721 mistet Sverige sin stormaktstatus, mens både Preussen og [[Russland]] fikk større innflytelse i [[Østersjøen\|Østersjøregionen]].

	Gjennom 1700-tallet var kongeriket involvert i en lang rekke kriger. I [[1806]] gikk Preussen inn på russisk/britisk side i [[Napoleonskrigene]]. Ved Jena og Auerstädt led prøysserne nederlag, og i [[1807]] ble landet delt ved at den vestlige delene av Tyskland, Posen og det midtre Polen med Warszawa måtte avstås. Preussen ble også tvunget til å kjempe på fransk side mot Russland, men i [[1813]] ble dette forbundet brutt, og den prøyssiske armé spilte en viktig rolle i Napoleonskrigenes siste fase. Preussen ble i [[1815]] belønnet for dette ved at 2/3 av Sachsen samt Westfalen, Rhinprovinsen og svensk [[~~Pommern\|Vor-Pommern~~]] med Rügen og Stralsund tilfalt riket. Midtre Polen ble overtatt av Russland. Dette førte til at rikets tyngdepunkt ble flytta vestover, og at man fikk mindre jordbruksland. Preussen tok etter dette en ledende rolle i den begynnende samling av Tyskland, blant annet gjennom dannelsen av et tysk tollforbund i [[1834]].		Gjennom 1700-tallet var kongeriket involvert i en lang rekke kriger. I [[1806]] gikk Preussen inn på russisk/britisk side i [[Napoleonskrigene]]. Ved Jena og Auerstädt led prøysserne nederlag, og i [[1807]] ble landet delt ved at den vestlige delene av Tyskland, Posen og det midtre Polen med Warszawa måtte avstås. Preussen ble også tvunget til å kjempe på fransk side mot Russland, men i [[1813]] ble dette forbundet brutt, og den prøyssiske armé spilte en viktig rolle i Napoleonskrigenes siste fase. Preussen ble i [[1815]] belønnet for dette ved at 2/3 av Sachsen samt Westfalen, Rhinprovinsen og svensk [[Vorpommern]] med Rügen og Stralsund tilfalt riket. Midtre Polen ble overtatt av Russland. Dette førte til at rikets tyngdepunkt ble flytta vestover, og at man fikk mindre jordbruksland. Preussen tok etter dette en ledende rolle i den begynnende samling av Tyskland, blant annet gjennom dannelsen av et tysk tollforbund i [[1834]].

	I [[1848]] fant marsrevolusjonen sted i Preussen. Kong Frederik Wilhelm IV måtte gi en fri forfatning. Revolusjonen var en av flere oppstander i en bølge som feide gjennom flere land på kontinentet dette året. Allerede to år ble den nye forfatninga oppheva, og man fikk en nyordning som sikra borgerskapet flertall i riksdagen. Under krigen i Danmark [[1848]] til [[1850]] støtta Preussen opprørerne i [[Schleswig]]-[[Holstein]]. Russerne presset Preussen til å trekke seg ut.		I [[1848]] fant marsrevolusjonen sted i Preussen. Kong Frederik Wilhelm IV måtte gi en fri forfatning. Revolusjonen var en av flere oppstander i en bølge som feide gjennom flere land på kontinentet dette året. Allerede to år ble den nye forfatninga oppheva, og man fikk en nyordning som sikra borgerskapet flertall i riksdagen. Under krigen i Danmark [[1848]] til [[1850]] støtta Preussen opprørerne i [[Schleswig]]-[[Holstein]]. Russerne presset Preussen til å trekke seg ut.

PaulVIF på 22. jan. 2019 kl. 19:52

2019-01-22T19:52:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 19:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Adolph Menzel - Flötenkonzert Friedrichs des Großen in Sanssouci - Google Art Project.jpg\|''Friedrich den stores fløytekonsert i Sanssouci'', malt av Adolph Menzel (1815-1905). Friedrich 2. den store var konge i Preussen 1740-1786, og har mye av æren for at Preussen ble ei europeisk stormakt. Han hadde stor interesse for filosofi, kunst og musikk, og maleriet viser ham spille fløyte. Ved cembaloet sitter komponisten Carl Philipp Emanuel Bach.}}		{{thumb\|Adolph Menzel - Flötenkonzert Friedrichs des Großen in Sanssouci - Google Art Project.jpg\|''Friedrich den stores fløytekonsert i Sanssouci'', malt av Adolph Menzel (1815-1905). Friedrich 2. den store var konge i Preussen 1740-1786, og har mye av æren for at Preussen ble ei europeisk stormakt. Han hadde stor interesse for filosofi, kunst og musikk, og maleriet viser ham spille fløyte. Ved cembaloet sitter komponisten Carl Philipp Emanuel Bach.}}
	{{thumb\|Bundeswehr Kreuz.png\|Jernkorset (Eisernes Kreuz) ble brukt som symbol i det prøyssiske siden 1813. Bundeswehr (dagens tyske forsvar) har brukt varianten på bildet siden 1956.}}		{{thumb\|Bundeswehr Kreuz.png\|Jernkorset (Eisernes Kreuz) ble brukt som symbol i det prøyssiske siden 1813. Bundeswehr (dagens tyske forsvar) har brukt varianten på bildet siden 1956.}}
			{{thumb\|Hertugdømmet Slesvig.png\|Kart over [[Slesvig]] fram til 1866, det rosa området ble overgitt fra [[Danmark]] til Preussen etter [[andre slesvigske krig]]}}
	'''[[Preussen]]''' (fornorsket '''Prøyssen''' eller '''Prøysen''') er et historisk, tysk kongedømme i dagens [[Tyskland]] og [[Polen]]. Prøysserne, folkeslaget som har gitt navn til området, var opprinnelig en baltisk stamme som erobra området på 400- eller 500-tallet, og som selv ble dels utrydda og dels kristna og germanisert fra omkring 1200. I løpet av 1200-tallet og noe inn på 1300-tallet la Den tyske orden også under seg Øst-Preussen. Preussen er et av flere tyske stedsnavn som har blitt tatt i bruk i Norge, med formen [[Prøysen (stedsnavn)\|Prøysen]].		'''[[Preussen]]''' (fornorsket '''Prøyssen''' eller '''Prøysen''') er et historisk, tysk kongedømme i dagens [[Tyskland]] og [[Polen]]. Prøysserne, folkeslaget som har gitt navn til området, var opprinnelig en baltisk stamme som erobra området på 400- eller 500-tallet, og som selv ble dels utrydda og dels kristna og germanisert fra omkring 1200. I løpet av 1200-tallet og noe inn på 1300-tallet la Den tyske orden også under seg Øst-Preussen. Preussen er et av flere tyske stedsnavn som har blitt tatt i bruk i Norge, med formen [[Prøysen (stedsnavn)\|Prøysen]].

Linje 10:		Linje 11:
	Gjennom 1700-tallet var kongeriket involvert i en lang rekke kriger. I [[1806]] gikk Preussen inn på russisk/britisk side i [[Napoleonskrigene]]. Ved Jena og Auerstädt led prøysserne nederlag, og i [[1807]] ble landet delt ved at den vestlige delene av Tyskland, Posen og det midtre Polen med Warszawa måtte avstås. Preussen ble også tvunget til å kjempe på fransk side mot Russland, men i [[1813]] ble dette forbundet brutt, og den prøyssiske armé spilte en viktig rolle i Napoleonskrigenes siste fase. Preussen ble i [[1815]] belønnet for dette ved at 2/3 av Sachsen samt Westfalen, Rhinprovinsen og svensk [[Pommern\|Vor-Pommern]] med Rügen og Stralsund tilfalt riket. Midtre Polen ble overtatt av Russland. Dette førte til at rikets tyngdepunkt ble flytta vestover, og at man fikk mindre jordbruksland. Preussen tok etter dette en ledende rolle i den begynnende samling av Tyskland, blant annet gjennom dannelsen av et tysk tollforbund i [[1834]].		Gjennom 1700-tallet var kongeriket involvert i en lang rekke kriger. I [[1806]] gikk Preussen inn på russisk/britisk side i [[Napoleonskrigene]]. Ved Jena og Auerstädt led prøysserne nederlag, og i [[1807]] ble landet delt ved at den vestlige delene av Tyskland, Posen og det midtre Polen med Warszawa måtte avstås. Preussen ble også tvunget til å kjempe på fransk side mot Russland, men i [[1813]] ble dette forbundet brutt, og den prøyssiske armé spilte en viktig rolle i Napoleonskrigenes siste fase. Preussen ble i [[1815]] belønnet for dette ved at 2/3 av Sachsen samt Westfalen, Rhinprovinsen og svensk [[Pommern\|Vor-Pommern]] med Rügen og Stralsund tilfalt riket. Midtre Polen ble overtatt av Russland. Dette førte til at rikets tyngdepunkt ble flytta vestover, og at man fikk mindre jordbruksland. Preussen tok etter dette en ledende rolle i den begynnende samling av Tyskland, blant annet gjennom dannelsen av et tysk tollforbund i [[1834]].

	I [[1848]] fant marsrevolusjonen sted i Preussen. Kong Frederik Wilhelm IV måtte gi en fri forfatning. Revolusjonen var en av flere oppstander i en bølge som feide gjennom flere land på kontinentet dette året. Allerede to år ble den nye forfatninga oppheva, og man fikk en nyordning som sikra borgerskapet flertall i riksdagen. Under krigen i Danmark [[1848]] til [[1850]] støtta Preussen opprørerne i [[Schleswig-Holstein]]. Russerne presset Preussen til å trekke seg ut.		I [[1848]] fant marsrevolusjonen sted i Preussen. Kong Frederik Wilhelm IV måtte gi en fri forfatning. Revolusjonen var en av flere oppstander i en bølge som feide gjennom flere land på kontinentet dette året. Allerede to år ble den nye forfatninga oppheva, og man fikk en nyordning som sikra borgerskapet flertall i riksdagen. Under krigen i Danmark [[1848]] til [[1850]] støtta Preussen opprørerne i [[Schleswig]]-[[Holstein]]. Russerne presset Preussen til å trekke seg ut.

	== Preussen i Tyskland ==		== Preussen i Tyskland ==

Aslak Kittelsen på 28. aug. 2015 kl. 14:21

2015-08-28T14:21:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2015 kl. 14:21
Linje 5:		Linje 5:
	== Framvekst av ei stormakt ==		== Framvekst av ei stormakt ==
	Vest- og Øst-Preussen ble lenge styrt som to separate enheter, der Vest-Preussen var en del av det tyske riket mens Øst-Preussen var under polsk lensoverhøyhet. I [[1618]] arva kurfyrsten av Brandenburg hertugdømmet Øst-Preussen, og i [[1660]] ble lensbåndet til Polen oppheva. Kongeriket ble oppretta i [[1701]] da kurfyrst Frederik lot seg krone som konge av Preussen. Dette ble nå navn på hele riket, selv om Brandenburg med Berlin utgjørde hovedlandet. Under Frederik II ble Preussen ei stormakt, blant annet gjennom erobringa av [[Schlesien]] under Den østerrikske arvefølgekrigen og gjennom delingene av [[Polen]] i 1773, 1792 og 1795. Preussen var et jordbrukssamfunn, der godseiere etter hvert fikk stor makt. Det ble også utvikle en sterk sentralstat med et stort og effektivt embetsverk.		Vest- og Øst-Preussen ble lenge styrt som to separate enheter, der Vest-Preussen var en del av det tyske riket mens Øst-Preussen var under polsk lensoverhøyhet. I [[1618]] arva kurfyrsten av Brandenburg hertugdømmet Øst-Preussen, og i [[1660]] ble lensbåndet til Polen oppheva. Kongeriket ble oppretta i [[1701]] da kurfyrst Frederik lot seg krone som konge av Preussen. Dette ble nå navn på hele riket, selv om Brandenburg med Berlin utgjørde hovedlandet. Under Frederik II ble Preussen ei stormakt, blant annet gjennom erobringa av [[Schlesien]] under Den østerrikske arvefølgekrigen og gjennom delingene av [[Polen]] i 1773, 1792 og 1795. Preussen var et jordbrukssamfunn, der godseiere etter hvert fikk stor makt. Det ble også utvikle en sterk sentralstat med et stort og effektivt embetsverk.

			Preussen gikk inn i [[Den store nordiske krigen]] i 1715, og var alliert med [[Danmark-Norge]]. Med freden i Nystad 1721 mistet Sverige sin stormaktstatus, mens både Preussen og [[Russland]] fikk større innflytelse i [[Østersjøen\|Østersjøregionen]].

	Gjennom 1700-tallet var kongeriket involvert i en lang rekke kriger. I [[1806]] gikk Preussen inn på russisk/britisk side i [[Napoleonskrigene]]. Ved Jena og Auerstädt led prøysserne nederlag, og i [[1807]] ble landet delt ved at den vestlige delene av Tyskland, Posen og det midtre Polen med Warszawa måtte avstås. Preussen ble også tvunget til å kjempe på fransk side mot Russland, men i [[1813]] ble dette forbundet brutt, og den prøyssiske armé spilte en viktig rolle i Napoleonskrigenes siste fase. Preussen ble i [[1815]] belønnet for dette ved at 2/3 av Sachsen samt Westfalen, Rhinprovinsen og svensk [[Pommern\|Vor-Pommern]] med Rügen og Stralsund tilfalt riket. Midtre Polen ble overtatt av Russland. Dette førte til at rikets tyngdepunkt ble flytta vestover, og at man fikk mindre jordbruksland. Preussen tok etter dette en ledende rolle i den begynnende samling av Tyskland, blant annet gjennom dannelsen av et tysk tollforbund i [[1834]].		Gjennom 1700-tallet var kongeriket involvert i en lang rekke kriger. I [[1806]] gikk Preussen inn på russisk/britisk side i [[Napoleonskrigene]]. Ved Jena og Auerstädt led prøysserne nederlag, og i [[1807]] ble landet delt ved at den vestlige delene av Tyskland, Posen og det midtre Polen med Warszawa måtte avstås. Preussen ble også tvunget til å kjempe på fransk side mot Russland, men i [[1813]] ble dette forbundet brutt, og den prøyssiske armé spilte en viktig rolle i Napoleonskrigenes siste fase. Preussen ble i [[1815]] belønnet for dette ved at 2/3 av Sachsen samt Westfalen, Rhinprovinsen og svensk [[Pommern\|Vor-Pommern]] med Rügen og Stralsund tilfalt riket. Midtre Polen ble overtatt av Russland. Dette førte til at rikets tyngdepunkt ble flytta vestover, og at man fikk mindre jordbruksland. Preussen tok etter dette en ledende rolle i den begynnende samling av Tyskland, blant annet gjennom dannelsen av et tysk tollforbund i [[1834]].

Aslak Kittelsen på 28. aug. 2015 kl. 12:30

2015-08-28T12:30:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2015 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Adolph Menzel - Flötenkonzert Friedrichs des Großen in Sanssouci - Google Art Project.jpg\|''Friedrich den stores fløytekonsert i Sanssouci'', malt av Adolph Menzel (1815-1905). Friedrich 2. den store var konge i Preussen 1740-1786, og har mye av æren for at Preussen ble ei europeisk stormakt. Han hadde stor interesse for filosofi, kunst og musikk, og maleriet viser ham spille fløyte. Ved cembaloet sitter komponisten Carl Philipp Emanuel Bach.}}		{{thumb\|Adolph Menzel - Flötenkonzert Friedrichs des Großen in Sanssouci - Google Art Project.jpg\|''Friedrich den stores fløytekonsert i Sanssouci'', malt av Adolph Menzel (1815-1905). Friedrich 2. den store var konge i Preussen 1740-1786, og har mye av æren for at Preussen ble ei europeisk stormakt. Han hadde stor interesse for filosofi, kunst og musikk, og maleriet viser ham spille fløyte. Ved cembaloet sitter komponisten Carl Philipp Emanuel Bach.}}
			{{thumb\|Bundeswehr Kreuz.png\|Jernkorset (Eisernes Kreuz) ble brukt som symbol i det prøyssiske siden 1813. Bundeswehr (dagens tyske forsvar) har brukt varianten på bildet siden 1956.}}
	'''[[Preussen]]''' (fornorsket '''Prøyssen''' eller '''Prøysen''') er et historisk, tysk kongedømme i dagens [[Tyskland]] og [[Polen]]. Prøysserne, folkeslaget som har gitt navn til området, var opprinnelig en baltisk stamme som erobra området på 400- eller 500-tallet, og som selv ble dels utrydda og dels kristna og germanisert fra omkring 1200. I løpet av 1200-tallet og noe inn på 1300-tallet la Den tyske orden også under seg Øst-Preussen. Preussen er et av flere tyske stedsnavn som har blitt tatt i bruk i Norge, med formen [[Prøysen (stedsnavn)\|Prøysen]].		'''[[Preussen]]''' (fornorsket '''Prøyssen''' eller '''Prøysen''') er et historisk, tysk kongedømme i dagens [[Tyskland]] og [[Polen]]. Prøysserne, folkeslaget som har gitt navn til området, var opprinnelig en baltisk stamme som erobra området på 400- eller 500-tallet, og som selv ble dels utrydda og dels kristna og germanisert fra omkring 1200. I løpet av 1200-tallet og noe inn på 1300-tallet la Den tyske orden også under seg Øst-Preussen. Preussen er et av flere tyske stedsnavn som har blitt tatt i bruk i Norge, med formen [[Prøysen (stedsnavn)\|Prøysen]].

Aslak Kittelsen på 28. aug. 2015 kl. 12:21

2015-08-28T12:21:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2015 kl. 12:21
Linje 12:		Linje 12:
	Samlingen av Tyskland ble leda av Otto von Bismarck, som var statsminister i Preussen fra [[1862]]. I det nye riket fikk huset Hohenzollern og de prøyssiske junkerne en svært sterk stilling. Ved Versaillesfreden i [[1919]] ble Vest-Preussen, Posen og det østlige Oberschlesien tildelt Polen, Nord-Schleswig gikk til Danmark og Eupen-Malmédy til Belgia. Selv etter tapet av disse områdene var Preussen den toneangivende tyske delstaten. Preussen fortsatte å være en førende kraft i Tyskland inntil Adolf Hitlers maktovertagelse. Også under Det tredje rike hadde prøysserne en sterk stilling i og med at området omfatter hovedstaden Berlin og at mange fremtredende offiserer kom fra den prøyssiske adelen.		Samlingen av Tyskland ble leda av Otto von Bismarck, som var statsminister i Preussen fra [[1862]]. I det nye riket fikk huset Hohenzollern og de prøyssiske junkerne en svært sterk stilling. Ved Versaillesfreden i [[1919]] ble Vest-Preussen, Posen og det østlige Oberschlesien tildelt Polen, Nord-Schleswig gikk til Danmark og Eupen-Malmédy til Belgia. Selv etter tapet av disse områdene var Preussen den toneangivende tyske delstaten. Preussen fortsatte å være en førende kraft i Tyskland inntil Adolf Hitlers maktovertagelse. Også under Det tredje rike hadde prøysserne en sterk stilling i og med at området omfatter hovedstaden Berlin og at mange fremtredende offiserer kom fra den prøyssiske adelen.

	~~Etter~~ andre ~~verdenskrig~~ ble Preussen ~~helt~~ oppløst som administrativ enhet. Sovjetunionen tok kontroll over Øst-Preussen med Kaliningrad (Königsberg)~~. Prøyssiske~~ områder øst for Oder-Neisse-linja ble avstått til Polen~~. Det~~ midtre Preussen ~~utgjorde~~ hoveddelen av Den tyske demokratiske republikk, mens de vestlige delene ble fordelt på flere delstater.		Sammen med de andre delstatene i Weimarrepublikken ble Preussen oppløst som administrativ enhet av nazistene i 1934, og territoriene ble fordelt på nye ''Gaue'' (provinser). Trass i dette bestemte de allierte i andre verdenskrig at Preussen skulle oppløses ''formelt'' i 1947. Bakgrunnen for dette var at de ville markere avstand til det autoritære og militaristiske man så i den prøyssiske statsskikken, som de allierte anså for å være skyld i både første og andre verdenskrig. Territoriene til det gamle Preussen ble fordelt over fire stater: Sovjetunionen tok kontroll over Øst-Preussen med Kaliningrad (Königsberg), prøyssiske områder øst for Oder-Neisse-linja ble avstått til Polen, det midtre Preussen ble til hoveddelen av Den tyske demokratiske republikk (DDR), mens de vestlige delene ble fordelt på flere delstater innen Forbundsrepublikken (BRD). Gjenforeninga av Tyskland i 1990 har ikke ført til noen gjenoppståelse av Preussen som administrativ enhet, men Preussens historie og kulturarv er i dag i større grad kommet til verdighet.

	==Kilder==		==Kilder==

Aslak Kittelsen på 28. aug. 2015 kl. 12:09

2015-08-28T12:09:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2015 kl. 12:09
Linje 3:		Linje 3:

	== Framvekst av ei stormakt ==		== Framvekst av ei stormakt ==
	Vest- og Øst-Preussen ble lenge styrt som to separate enheter, der Vest-Preussen var en del av det tyske riket mens Øst-Preussen var under polsk lensoverhøyhet. I [[1618]] arva kurfyrsten av Brandenburg hertugdømmet Øst-Preussen, og i [[1660]] ble lensbåndet til Polen oppheva. Kongeriket ble oppretta i [[1701]] da kurfyrst Frederik lot seg krone som konge av Preussen. Dette ble nå navn på hele riket, selv om Brandenburg med Berlin utgjørde hovedlandet. Under Frederik II ble Preussen ei stormakt, blant annet gjennom erobringa av Schlesien. Preussen var et jordbrukssamfunn, der godseiere etter hvert fikk stor makt. Det ble også utvikle en sterk sentralstat med et stort og effektivt embetsverk.		Vest- og Øst-Preussen ble lenge styrt som to separate enheter, der Vest-Preussen var en del av det tyske riket mens Øst-Preussen var under polsk lensoverhøyhet. I [[1618]] arva kurfyrsten av Brandenburg hertugdømmet Øst-Preussen, og i [[1660]] ble lensbåndet til Polen oppheva. Kongeriket ble oppretta i [[1701]] da kurfyrst Frederik lot seg krone som konge av Preussen. Dette ble nå navn på hele riket, selv om Brandenburg med Berlin utgjørde hovedlandet. Under Frederik II ble Preussen ei stormakt, blant annet gjennom erobringa av [[Schlesien]] under Den østerrikske arvefølgekrigen og gjennom delingene av [[Polen]] i 1773, 1792 og 1795. Preussen var et jordbrukssamfunn, der godseiere etter hvert fikk stor makt. Det ble også utvikle en sterk sentralstat med et stort og effektivt embetsverk.

	Gjennom 1700-tallet var kongeriket involvert i en lang rekke kriger. I [[1806]] gikk Preussen inn på russisk/britisk side i [[Napoleonskrigene]]. Ved Jena og Auerstädt led prøysserne nederlag, og i [[1807]] ble landet delt ved at den vestlige delene av Tyskland, Posen og det midtre Polen med Warszawa måtte avstås. Preussen ble også tvunget til å kjempe på fransk side mot Russland, men i [[1813]] ble dette forbundet brutt, og den prøyssiske armé spilte en viktig rolle i Napoleonskrigenes siste fase. Preussen ble i [[1815]] belønnet for dette ved at 2/3 av Sachsen samt Westfalen, Rhinprovinsen og svensk [[Pommern\|Vor-Pommern]] med Rügen og Stralsund tilfalt riket. Midtre Polen ble overtatt av Russland. Dette førte til at rikets tyngdepunkt ble flytta vestover, og at man fikk mindre jordbruksland. Preussen tok etter dette en ledende rolle i den begynnende samling av Tyskland, blant annet gjennom dannelsen av et tysk tollforbund i [[1834]].		Gjennom 1700-tallet var kongeriket involvert i en lang rekke kriger. I [[1806]] gikk Preussen inn på russisk/britisk side i [[Napoleonskrigene]]. Ved Jena og Auerstädt led prøysserne nederlag, og i [[1807]] ble landet delt ved at den vestlige delene av Tyskland, Posen og det midtre Polen med Warszawa måtte avstås. Preussen ble også tvunget til å kjempe på fransk side mot Russland, men i [[1813]] ble dette forbundet brutt, og den prøyssiske armé spilte en viktig rolle i Napoleonskrigenes siste fase. Preussen ble i [[1815]] belønnet for dette ved at 2/3 av Sachsen samt Westfalen, Rhinprovinsen og svensk [[Pommern\|Vor-Pommern]] med Rügen og Stralsund tilfalt riket. Midtre Polen ble overtatt av Russland. Dette førte til at rikets tyngdepunkt ble flytta vestover, og at man fikk mindre jordbruksland. Preussen tok etter dette en ledende rolle i den begynnende samling av Tyskland, blant annet gjennom dannelsen av et tysk tollforbund i [[1834]].

Aslak Kittelsen på 28. aug. 2015 kl. 12:06

2015-08-28T12:06:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2015 kl. 12:06
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Preussen]]''' (fornorsket '''Prøyssen''' eller '''Prøysen''') er et historisk, tysk kongedømme i dagens [[Tyskland]] og [[Polen]]. Prøysserne, folkeslaget som har gitt navn til området, var opprinnelig en baltisk stamme som erobra området på 400- eller 500-tallet, og som selv ble dels utrydda og dels kristna og germanisert fra omkring 1200. I løpet av 1200-tallet og noe inn på 1300-tallet la Den tyske orden også under seg Øst-Preussen. Preussen er et av flere tyske stedsnavn som har blitt tatt i bruk i Norge, med formen [[Prøysen (stedsnavn)\|Prøysen]].		'''[[Preussen]]''' (fornorsket '''Prøyssen''' eller '''Prøysen''') er et historisk, tysk kongedømme i dagens [[Tyskland]] og [[Polen]]. Prøysserne, folkeslaget som har gitt navn til området, var opprinnelig en baltisk stamme som erobra området på 400- eller 500-tallet, og som selv ble dels utrydda og dels kristna og germanisert fra omkring 1200. I løpet av 1200-tallet og noe inn på 1300-tallet la Den tyske orden også under seg Øst-Preussen. Preussen er et av flere tyske stedsnavn som har blitt tatt i bruk i Norge, med formen [[Prøysen (stedsnavn)\|Prøysen]].

	Vest- og Øst-Preussen ble lenge styrt som to separate enheter, der Vest-Preussen var en del av det tyske riket mens Øst-Preussen var under polsk lensoverhøyhet. I [[1618]] arva kurfyrsten av Brandenburg hertugdømmet Øst-Preussen, og i [[1660]] ble lensbåndet til Polen oppheva. Kongeriket ble oppretta i [[1701]] da kurfyrst Frederik lot seg krone som konge av Preussen. Dette ble nå navn på hele riket, selv om Brandenburg med Berlin utgjørde hovedlandet. Under Frederik II ble Preussen en stormakt, blant annet gjennom erobringa av Schlesien. Preussen var et jordbrukssamfunn, der godseiere etter hvert fikk stor makt. Det ble også utvikle en sterk sentralstat med et stort og effektivt embetsverk.		== Framvekst av ei stormakt ==
			Vest- og Øst-Preussen ble lenge styrt som to separate enheter, der Vest-Preussen var en del av det tyske riket mens Øst-Preussen var under polsk lensoverhøyhet. I [[1618]] arva kurfyrsten av Brandenburg hertugdømmet Øst-Preussen, og i [[1660]] ble lensbåndet til Polen oppheva. Kongeriket ble oppretta i [[1701]] da kurfyrst Frederik lot seg krone som konge av Preussen. Dette ble nå navn på hele riket, selv om Brandenburg med Berlin utgjørde hovedlandet. Under Frederik II ble Preussen ei stormakt, blant annet gjennom erobringa av Schlesien. Preussen var et jordbrukssamfunn, der godseiere etter hvert fikk stor makt. Det ble også utvikle en sterk sentralstat med et stort og effektivt embetsverk.

	Gjennom 1700-tallet var kongeriket involvert i en lang rekke kriger. I [[1806]] gikk Preussen inn på russisk/britisk side i [[Napoleonskrigene]]. Ved Jena og Auerstädt led prøysserne nederlag, og i [[1807]] ble landet delt ved at den vestlige delene av Tyskland, Posen og det midtre Polen med Warszawa måtte avstås. Preussen ble også tvunget til å kjempe på fransk side mot Russland, men i [[1813]] ble dette forbundet brutt, og den prøyssiske armé spilte en viktig rolle i Napoleonskrigenes siste fase. Preussen ble i [[1815]] belønnet for dette ved at 2/3 av Sachsen samt Westfalen, Rhinprovinsen og svensk [[Pommern\|Vor-Pommern]] med Rügen og Stralsund tilfalt riket. Midtre Polen ble overtatt av Russland. Dette førte til at rikets tyngdepunkt ble flytta vestover, og at man fikk mindre jordbruksland. Preussen tok etter dette en ledende rolle i den begynnende samling av Tyskland, blant annet gjennom dannelsen av et tysk tollforbund i [[1834]].		Gjennom 1700-tallet var kongeriket involvert i en lang rekke kriger. I [[1806]] gikk Preussen inn på russisk/britisk side i [[Napoleonskrigene]]. Ved Jena og Auerstädt led prøysserne nederlag, og i [[1807]] ble landet delt ved at den vestlige delene av Tyskland, Posen og det midtre Polen med Warszawa måtte avstås. Preussen ble også tvunget til å kjempe på fransk side mot Russland, men i [[1813]] ble dette forbundet brutt, og den prøyssiske armé spilte en viktig rolle i Napoleonskrigenes siste fase. Preussen ble i [[1815]] belønnet for dette ved at 2/3 av Sachsen samt Westfalen, Rhinprovinsen og svensk [[Pommern\|Vor-Pommern]] med Rügen og Stralsund tilfalt riket. Midtre Polen ble overtatt av Russland. Dette førte til at rikets tyngdepunkt ble flytta vestover, og at man fikk mindre jordbruksland. Preussen tok etter dette en ledende rolle i den begynnende samling av Tyskland, blant annet gjennom dannelsen av et tysk tollforbund i [[1834]].
Linje 8:		Linje 9:
	I [[1848]] fant marsrevolusjonen sted i Preussen. Kong Frederik Wilhelm IV måtte gi en fri forfatning. Revolusjonen var en av flere oppstander i en bølge som feide gjennom flere land på kontinentet dette året. Allerede to år ble den nye forfatninga oppheva, og man fikk en nyordning som sikra borgerskapet flertall i riksdagen. Under krigen i Danmark [[1848]] til [[1850]] støtta Preussen opprørerne i [[Schleswig-Holstein]]. Russerne presset Preussen til å trekke seg ut.		I [[1848]] fant marsrevolusjonen sted i Preussen. Kong Frederik Wilhelm IV måtte gi en fri forfatning. Revolusjonen var en av flere oppstander i en bølge som feide gjennom flere land på kontinentet dette året. Allerede to år ble den nye forfatninga oppheva, og man fikk en nyordning som sikra borgerskapet flertall i riksdagen. Under krigen i Danmark [[1848]] til [[1850]] støtta Preussen opprørerne i [[Schleswig-Holstein]]. Russerne presset Preussen til å trekke seg ut.

			== Preussen i Tyskland ==
	Samlingen av Tyskland ble leda av Otto von Bismarck, som var statsminister i Preussen fra [[1862]]. I det nye riket fikk huset Hohenzollern og de prøyssiske junkerne en svært sterk stilling. Ved Versaillesfreden i [[1919]] ble Vest-Preussen, Posen og det østlige Oberschlesien tildelt Polen, Nord-Schleswig gikk til Danmark og Eupen-Malmédy til Belgia. Selv etter tapet av disse områdene var Preussen den toneangivende tyske delstaten. Preussen fortsatte å være en førende kraft i Tyskland inntil Adolf Hitlers maktovertagelse. Også under Det tredje rike hadde prøysserne en sterk stilling i og med at området omfatter hovedstaden Berlin og at mange fremtredende offiserer kom fra den prøyssiske adelen.		Samlingen av Tyskland ble leda av Otto von Bismarck, som var statsminister i Preussen fra [[1862]]. I det nye riket fikk huset Hohenzollern og de prøyssiske junkerne en svært sterk stilling. Ved Versaillesfreden i [[1919]] ble Vest-Preussen, Posen og det østlige Oberschlesien tildelt Polen, Nord-Schleswig gikk til Danmark og Eupen-Malmédy til Belgia. Selv etter tapet av disse områdene var Preussen den toneangivende tyske delstaten. Preussen fortsatte å være en førende kraft i Tyskland inntil Adolf Hitlers maktovertagelse. Også under Det tredje rike hadde prøysserne en sterk stilling i og med at området omfatter hovedstaden Berlin og at mange fremtredende offiserer kom fra den prøyssiske adelen.

Aslak Kittelsen: setter inn bilde

2013-11-25T09:24:14Z

setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2013 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Adolph Menzel - Flötenkonzert Friedrichs des Großen in Sanssouci - Google Art Project.jpg\|''Friedrich den stores fløytekonsert i Sanssouci'', malt av Adolph Menzel (1815-1905). Friedrich 2. den store var konge i Preussen 1740-1786, og har mye av æren for at Preussen ble ei europeisk stormakt. Han hadde stor interesse for filosofi, kunst og musikk, og maleriet viser ham spille fløyte. Ved cembaloet sitter komponisten Carl Philipp Emanuel Bach.}}
	'''[[Preussen]]''' (fornorsket '''Prøyssen''' eller '''Prøysen''') er et historisk, tysk kongedømme i dagens [[Tyskland]] og [[Polen]]. Prøysserne, folkeslaget som har gitt navn til området, var opprinnelig en baltisk stamme som erobra området på 400- eller 500-tallet, og som selv ble dels utrydda og dels kristna og germanisert fra omkring 1200. I løpet av 1200-tallet og noe inn på 1300-tallet la Den tyske orden også under seg Øst-Preussen. Preussen er et av flere tyske stedsnavn som har blitt tatt i bruk i Norge, med formen [[Prøysen (stedsnavn)\|Prøysen]].		'''[[Preussen]]''' (fornorsket '''Prøyssen''' eller '''Prøysen''') er et historisk, tysk kongedømme i dagens [[Tyskland]] og [[Polen]]. Prøysserne, folkeslaget som har gitt navn til området, var opprinnelig en baltisk stamme som erobra området på 400- eller 500-tallet, og som selv ble dels utrydda og dels kristna og germanisert fra omkring 1200. I løpet av 1200-tallet og noe inn på 1300-tallet la Den tyske orden også under seg Øst-Preussen. Preussen er et av flere tyske stedsnavn som har blitt tatt i bruk i Norge, med formen [[Prøysen (stedsnavn)\|Prøysen]].

Aslak Kittelsen: skrivefeil

2013-11-25T09:17:07Z

skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2013 kl. 09:17
Linje 5:		Linje 5:
	Gjennom 1700-tallet var kongeriket involvert i en lang rekke kriger. I [[1806]] gikk Preussen inn på russisk/britisk side i [[Napoleonskrigene]]. Ved Jena og Auerstädt led prøysserne nederlag, og i [[1807]] ble landet delt ved at den vestlige delene av Tyskland, Posen og det midtre Polen med Warszawa måtte avstås. Preussen ble også tvunget til å kjempe på fransk side mot Russland, men i [[1813]] ble dette forbundet brutt, og den prøyssiske armé spilte en viktig rolle i Napoleonskrigenes siste fase. Preussen ble i [[1815]] belønnet for dette ved at 2/3 av Sachsen samt Westfalen, Rhinprovinsen og svensk [[Pommern\|Vor-Pommern]] med Rügen og Stralsund tilfalt riket. Midtre Polen ble overtatt av Russland. Dette førte til at rikets tyngdepunkt ble flytta vestover, og at man fikk mindre jordbruksland. Preussen tok etter dette en ledende rolle i den begynnende samling av Tyskland, blant annet gjennom dannelsen av et tysk tollforbund i [[1834]].		Gjennom 1700-tallet var kongeriket involvert i en lang rekke kriger. I [[1806]] gikk Preussen inn på russisk/britisk side i [[Napoleonskrigene]]. Ved Jena og Auerstädt led prøysserne nederlag, og i [[1807]] ble landet delt ved at den vestlige delene av Tyskland, Posen og det midtre Polen med Warszawa måtte avstås. Preussen ble også tvunget til å kjempe på fransk side mot Russland, men i [[1813]] ble dette forbundet brutt, og den prøyssiske armé spilte en viktig rolle i Napoleonskrigenes siste fase. Preussen ble i [[1815]] belønnet for dette ved at 2/3 av Sachsen samt Westfalen, Rhinprovinsen og svensk [[Pommern\|Vor-Pommern]] med Rügen og Stralsund tilfalt riket. Midtre Polen ble overtatt av Russland. Dette førte til at rikets tyngdepunkt ble flytta vestover, og at man fikk mindre jordbruksland. Preussen tok etter dette en ledende rolle i den begynnende samling av Tyskland, blant annet gjennom dannelsen av et tysk tollforbund i [[1834]].

	I [[1848]] fant marsrevolusjonen sted i Preussen. Kong Frederik Wilhelm IV måtte gi en fri forfatning. Revolusjonen var en av flere oppstander i en bølge som feide gjennom flere land på kontinentet dette året. Allerede to år ble den nye forfatninga oppheva, og man fikk en nyordning som sikra borgerskapet flertall i riksdagen. Under krigen i Danmark [[1848]] til [[1850]] støtta Preussen ~~oppørerne~~ i [[Schleswig-Holstein]]. Russerne presset Preussen til å trekke seg ut.		I [[1848]] fant marsrevolusjonen sted i Preussen. Kong Frederik Wilhelm IV måtte gi en fri forfatning. Revolusjonen var en av flere oppstander i en bølge som feide gjennom flere land på kontinentet dette året. Allerede to år ble den nye forfatninga oppheva, og man fikk en nyordning som sikra borgerskapet flertall i riksdagen. Under krigen i Danmark [[1848]] til [[1850]] støtta Preussen opprørerne i [[Schleswig-Holstein]]. Russerne presset Preussen til å trekke seg ut.

	Samlingen av Tyskland ble leda av Otto von Bismarck, som var statsminister i Preussen fra [[1862]]. I det nye riket fikk huset Hohenzollern og de prøyssiske junkerne en svært sterk stilling. Ved Versaillesfreden i [[1919]] ble Vest-Preussen, Posen og det østlige Oberschlesien tildelt Polen, Nord-Schleswig gikk til Danmark og Eupen-Malmédy til Belgia. Selv etter tapet av disse områdene var Preussen den toneangivende tyske delstaten. Preussen fortsatte å være en førende kraft i Tyskland inntil Adolf Hitlers maktovertagelse. Også under Det tredje rike hadde prøysserne en sterk stilling i og med at området omfatter hovedstaden Berlin og at mange fremtredende offiserer kom fra den prøyssiske adelen.		Samlingen av Tyskland ble leda av Otto von Bismarck, som var statsminister i Preussen fra [[1862]]. I det nye riket fikk huset Hohenzollern og de prøyssiske junkerne en svært sterk stilling. Ved Versaillesfreden i [[1919]] ble Vest-Preussen, Posen og det østlige Oberschlesien tildelt Polen, Nord-Schleswig gikk til Danmark og Eupen-Malmédy til Belgia. Selv etter tapet av disse områdene var Preussen den toneangivende tyske delstaten. Preussen fortsatte å være en førende kraft i Tyskland inntil Adolf Hitlers maktovertagelse. Også under Det tredje rike hadde prøysserne en sterk stilling i og med at området omfatter hovedstaden Berlin og at mange fremtredende offiserer kom fra den prøyssiske adelen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2015 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Adolph Menzel - Flötenkonzert Friedrichs des Großen in Sanssouci - Google Art Project.jpg\|''Friedrich den stores fløytekonsert i Sanssouci'', malt av Adolph Menzel (1815-1905). Friedrich 2. den store var konge i Preussen 1740-1786, og har mye av æren for at Preussen ble ei europeisk stormakt. Han hadde stor interesse for filosofi, kunst og musikk, og maleriet viser ham spille fløyte. Ved cembaloet sitter komponisten Carl Philipp Emanuel Bach.}}		{{thumb\|Adolph Menzel - Flötenkonzert Friedrichs des Großen in Sanssouci - Google Art Project.jpg\|''Friedrich den stores fløytekonsert i Sanssouci'', malt av Adolph Menzel (1815-1905). Friedrich 2. den store var konge i Preussen 1740-1786, og har mye av æren for at Preussen ble ei europeisk stormakt. Han hadde stor interesse for filosofi, kunst og musikk, og maleriet viser ham spille fløyte. Ved cembaloet sitter komponisten Carl Philipp Emanuel Bach.}}
			{{thumb\|Bundeswehr Kreuz.png\|Jernkorset (Eisernes Kreuz) ble brukt som symbol i det prøyssiske siden 1813. Bundeswehr (dagens tyske forsvar) har brukt varianten på bildet siden 1956.}}
	'''[[Preussen]]''' (fornorsket '''Prøyssen''' eller '''Prøysen''') er et historisk, tysk kongedømme i dagens [[Tyskland]] og [[Polen]]. Prøysserne, folkeslaget som har gitt navn til området, var opprinnelig en baltisk stamme som erobra området på 400- eller 500-tallet, og som selv ble dels utrydda og dels kristna og germanisert fra omkring 1200. I løpet av 1200-tallet og noe inn på 1300-tallet la Den tyske orden også under seg Øst-Preussen. Preussen er et av flere tyske stedsnavn som har blitt tatt i bruk i Norge, med formen [[Prøysen (stedsnavn)\|Prøysen]].		'''[[Preussen]]''' (fornorsket '''Prøyssen''' eller '''Prøysen''') er et historisk, tysk kongedømme i dagens [[Tyskland]] og [[Polen]]. Prøysserne, folkeslaget som har gitt navn til området, var opprinnelig en baltisk stamme som erobra området på 400- eller 500-tallet, og som selv ble dels utrydda og dels kristna og germanisert fra omkring 1200. I løpet av 1200-tallet og noe inn på 1300-tallet la Den tyske orden også under seg Øst-Preussen. Preussen er et av flere tyske stedsnavn som har blitt tatt i bruk i Norge, med formen [[Prøysen (stedsnavn)\|Prøysen]].