Primstav - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: /* Bruk */ korr

2023-08-04T12:55:15Z

Bruk: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 12:55
Linje 18:		Linje 18:
	På slutten av 1700-tallet skrev [[Sivert Aarflot\|Sivert Knudsen Aarflot (1759-1817)]] ned opplysninger fra sine oldeforeldre om bruken av primstavene at		På slutten av 1700-tallet skrev [[Sivert Aarflot\|Sivert Knudsen Aarflot (1759-1817)]] ned opplysninger fra sine oldeforeldre om bruken av primstavene at

	{{sitat\|[...]skulde det være som en slags pligt for dem der eiede og kunde forstaa sig paa ringstave, at tage dem med naar bygdefolk eller ~~almuse~~ samledes til kors eller kirke, for at anvise andre hvor langt det var til den eller hiin tid af aaret [...]. Staven holdtes i den høyre haand... og man læste den fra høyre haand og paabegyndte sommerdagen øverst oppe. <ref>Aarflot, Sivert. ''Runetrolldom og ringstav''. Aarflots prenteverks forlag, Volda 1949, side 36.</ref>}}		{{sitat\|[...]skulde det være som en slags pligt for dem der eiede og kunde forstaa sig paa ringstave, at tage dem med naar bygdefolk eller almue samledes til kors eller kirke, for at anvise andre hvor langt det var til den eller hiin tid af aaret [...]. Staven holdtes i den høyre haand... og man læste den fra høyre haand og paabegyndte sommerdagen øverst oppe. <ref>Aarflot, Sivert. ''Runetrolldom og ringstav''. Aarflots prenteverks forlag, Volda 1949, side 36.</ref>}}

	==Avmerkede dager==		==Avmerkede dager==

Ida Tolgensbakk: korrektur

2023-08-04T12:54:45Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 12:54
Linje 18:		Linje 18:
	På slutten av 1700-tallet skrev [[Sivert Aarflot\|Sivert Knudsen Aarflot (1759-1817)]] ned opplysninger fra sine oldeforeldre om bruken av primstavene at		På slutten av 1700-tallet skrev [[Sivert Aarflot\|Sivert Knudsen Aarflot (1759-1817)]] ned opplysninger fra sine oldeforeldre om bruken av primstavene at

	{{sitat\|[...]skulde det være som en slags pligt for dem der eiede og kunde forstaa sig paa ringstave, at tage dem med naar bygdefolk eller almuse samledes til kors eller kirke, for at anvise andre hvor langt det var til den eller hiin tid af aaret [...]. Staven holdtes i den høyre haand... og man læste den fra høyre haand og paabegyndte sommerdagen øverst oppe. <ref>Aarflot, Sivert. ''Runetrolldom og ringstav''. Aarflots prenteverks forlag, Volda 1949, side 35.</ref>}}		{{sitat\|[...]skulde det være som en slags pligt for dem der eiede og kunde forstaa sig paa ringstave, at tage dem med naar bygdefolk eller almuse samledes til kors eller kirke, for at anvise andre hvor langt det var til den eller hiin tid af aaret [...]. Staven holdtes i den høyre haand... og man læste den fra høyre haand og paabegyndte sommerdagen øverst oppe. <ref>Aarflot, Sivert. ''Runetrolldom og ringstav''. Aarflots prenteverks forlag, Volda 1949, side 36.</ref>}}

	==Avmerkede dager==		==Avmerkede dager==

Marthe Glad: /* Bruk */ lenke til sivert aarflot

2023-08-02T10:38:00Z

Bruk: lenke til sivert aarflot

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 10:38
Linje 16:		Linje 16:

	==Bruk==		==Bruk==
	På slutten av 1700-tallet skrev Sivert Knudsen Aarflot (1759-1817) ned opplysninger fra sine oldeforeldre om bruken av primstavene at		På slutten av 1700-tallet skrev [[Sivert Aarflot\|Sivert Knudsen Aarflot (1759-1817)]] ned opplysninger fra sine oldeforeldre om bruken av primstavene at

	{{sitat\|[...]skulde det være som en slags pligt for dem der eiede og kunde forstaa sig paa ringstave, at tage dem med naar bygdefolk eller almuse samledes til kors eller kirke, for at anvise andre hvor langt det var til den eller hiin tid af aaret [...]. Staven holdtes i den høyre haand... og man læste den fra høyre haand og paabegyndte sommerdagen øverst oppe. <ref>Aarflot, Sivert. ''Runetrolldom og ringstav''. Aarflots prenteverks forlag, Volda 1949, side 35.</ref>}}		{{sitat\|[...]skulde det være som en slags pligt for dem der eiede og kunde forstaa sig paa ringstave, at tage dem med naar bygdefolk eller almuse samledes til kors eller kirke, for at anvise andre hvor langt det var til den eller hiin tid af aaret [...]. Staven holdtes i den høyre haand... og man læste den fra høyre haand og paabegyndte sommerdagen øverst oppe. <ref>Aarflot, Sivert. ''Runetrolldom og ringstav''. Aarflots prenteverks forlag, Volda 1949, side 35.</ref>}}

Ida Tolgensbakk: Legger til noe om bruk.

2023-07-20T12:27:08Z

Legger til noe om bruk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2023 kl. 12:27
Linje 6:		Linje 6:
	[[Fil:Skivekalender.jpg\|miniatyr\|Samisk skivekalender i bein. Kalenderen har de to olavsøksene som ikke er vanlig på svenske primstaver. (Nordiska museet)]]		[[Fil:Skivekalender.jpg\|miniatyr\|Samisk skivekalender i bein. Kalenderen har de to olavsøksene som ikke er vanlig på svenske primstaver. (Nordiska museet)]]
	[[Fil:Primstav fra Kviteseid.jpg\|alt=sverdforma primstav fra Kviteseid\|miniatyr\|Vintersida av sverdforma primstav fra [[Kviteseid kommune\|Kviteseid.]] Året 1662 er rissa inn. (Telemark museum)]]		[[Fil:Primstav fra Kviteseid.jpg\|alt=sverdforma primstav fra Kviteseid\|miniatyr\|Vintersida av sverdforma primstav fra [[Kviteseid kommune\|Kviteseid.]] Året 1662 er rissa inn. (Telemark museum)]]
	Ordet primstav viser opprinnelig til en bestemt form: den linjal- eller sverdforma trestaven, oftest utført i bjerk. I denne artikkelen bruker vi ordet primstav om alle slike evighetskalendre, enten de er stavforma, brettforma, runde, klaveforma eller består av flere skiver. Ordet "litterær primstav" er brukt om trykte og masseproduserte varianter av primstaven, med eller uten forklarende tekst.<ref>''Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.</ref> I Sverige bruker man gjerne ordet ''runkalender,'' etter runene som på mange staver markerer dagene. Andre navn er trekalender eller evighetskalender.		Det finnes mange lokale navn på primstavene - for eksempel ''ringstav''. Ordet primstav viser opprinnelig til en bestemt form: den linjal- eller sverdforma trestaven, oftest utført i bjerk. I denne artikkelen bruker vi ordet primstav om alle slike evighetskalendre, enten de er stavforma, brettforma, runde, klaveforma eller består av flere skiver. Ordet "litterær primstav" er brukt om trykte og masseproduserte varianter av primstaven, med eller uten forklarende tekst.<ref>''Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.</ref> I Sverige bruker man gjerne ordet ''runkalender,'' etter runene som på mange staver markerer dagene. Andre navn er trekalender eller evighetskalender.

	Det finnes også klaveforma, runde og brettforma primstaver, men disse finnes det ikke like mange av. Stavene kunne være nesten en meter lange, og var derfor egna for en bofast livsstil der den kunne henge på veggen i stua. Eldre samiske kalendere, gjerne kalt ''skivekalendere,'' markerer hverdager og merkedager på samme måte som primstaven, men består av sju-åtte kortere tre- horn, eller benskiver som er bundet sammen i margen slik at de har form av en bok. En slik kalender var lettere å ta med seg når man flytta.		Det finnes også klaveforma, runde og brettforma primstaver, men disse finnes det ikke like mange av. Stavene kunne være nesten en meter lange, og var derfor egna for en bofast livsstil der den kunne henge på veggen i stua. Eldre samiske kalendere, gjerne kalt ''skivekalendere,'' markerer hverdager og merkedager på samme måte som primstaven, men består av sju-åtte kortere tre- horn, eller benskiver som er bundet sammen i margen slik at de har form av en bok. En slik kalender var lettere å ta med seg når man flytta.
Linje 14:		Linje 14:

	Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Når nye primstaver ble lagd, var det som kopier av eldre primstaver. Dermed hadde mange primstaver med merkedager som de selv ikke markerte og dermed ikke kjente symbolet for. I en del tilfeller ble tegna gitt ny betydning, og etterhvert også ny form.Et eksempel på det er [[Leksikon:Britemesse\|britemesse]] ([[7. oktober]]). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfalt med at det var tid for å karde ull ble den stiliserte boka feiltolket som en karde, og etterhvert begynte mange å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette.		Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Når nye primstaver ble lagd, var det som kopier av eldre primstaver. Dermed hadde mange primstaver med merkedager som de selv ikke markerte og dermed ikke kjente symbolet for. I en del tilfeller ble tegna gitt ny betydning, og etterhvert også ny form.Et eksempel på det er [[Leksikon:Britemesse\|britemesse]] ([[7. oktober]]). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfalt med at det var tid for å karde ull ble den stiliserte boka feiltolket som en karde, og etterhvert begynte mange å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette.

			==Bruk==
			På slutten av 1700-tallet skrev Sivert Knudsen Aarflot (1759-1817) ned opplysninger fra sine oldeforeldre om bruken av primstavene at

			{{sitat\|[...]skulde det være som en slags pligt for dem der eiede og kunde forstaa sig paa ringstave, at tage dem med naar bygdefolk eller almuse samledes til kors eller kirke, for at anvise andre hvor langt det var til den eller hiin tid af aaret [...]. Staven holdtes i den høyre haand... og man læste den fra høyre haand og paabegyndte sommerdagen øverst oppe. <ref>Aarflot, Sivert. ''Runetrolldom og ringstav''. Aarflots prenteverks forlag, Volda 1949, side 35.</ref>}}

	==Avmerkede dager==		==Avmerkede dager==

	Navnene som er brukt i lista er tradisjonelle navn på de enkelte kristne fester. Disse skiller seg i en del tilfeller fra de offisielle navnene som brukes i [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]]. Offisielle og alternative navn er i en del tilfeller angitt i kursiv; for andre navn, se artikkel der det finnes. I sistnevnte kirkesamfunn markeres de fleste av festene fortsatt.		Navnene som er brukt i lista er tradisjonelle navn på de enkelte kristne fester. Disse skiller seg i en del tilfeller fra de offisielle navnene som brukes i [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]]. Offisielle og alternative navn er i en del tilfeller angitt i kursiv; for andre navn, se artikkel der det finnes. I sistnevnte kirkesamfunn markeres de fleste av festene fortsatt.

	Ikke alle primstaver har alle disse merkene, og noen av merkene er vanligere i noen strøk av landet enn andre. Samiske skivekalendere har gjerne både norske, svenske og finske merkedager representert.<ref>~~Audun~~ Dybdahl, "~~samisk~~ skivekalender" i ''Spor''. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019052181058_001}}.</ref>		Ikke alle primstaver har alle disse merkene, og noen av merkene er vanligere i noen strøk av landet enn andre. Samiske skivekalendere har gjerne både norske, svenske og finske merkedager representert.<ref>Dybdahl, Audun "Samisk skivekalender" i ''Spor''. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019052181058_001}}.</ref>

	===Sommersida===		===Sommersida===

Marthe Glad: ei linje til

2023-06-21T10:10:15Z

ei linje til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 10:10
Linje 19:		Linje 19:
	Navnene som er brukt i lista er tradisjonelle navn på de enkelte kristne fester. Disse skiller seg i en del tilfeller fra de offisielle navnene som brukes i [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]]. Offisielle og alternative navn er i en del tilfeller angitt i kursiv; for andre navn, se artikkel der det finnes. I sistnevnte kirkesamfunn markeres de fleste av festene fortsatt.		Navnene som er brukt i lista er tradisjonelle navn på de enkelte kristne fester. Disse skiller seg i en del tilfeller fra de offisielle navnene som brukes i [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]]. Offisielle og alternative navn er i en del tilfeller angitt i kursiv; for andre navn, se artikkel der det finnes. I sistnevnte kirkesamfunn markeres de fleste av festene fortsatt.

	Ikke alle primstaver har alle disse merkene, og noen av merkene er vanligere i noen strøk av landet enn andre.		Ikke alle primstaver har alle disse merkene, og noen av merkene er vanligere i noen strøk av landet enn andre. Samiske skivekalendere har gjerne både norske, svenske og finske merkedager representert.<ref>Audun Dybdahl, "samisk skivekalender" i ''Spor''. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019052181058_001}}.</ref>

	===Sommersida===		===Sommersida===

Marthe Glad: /* Navn og varianter */ fjerna gjentakelse

2023-06-21T09:36:49Z

Navn og varianter: fjerna gjentakelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:36
Linje 8:		Linje 8:
	Ordet primstav viser opprinnelig til en bestemt form: den linjal- eller sverdforma trestaven, oftest utført i bjerk. I denne artikkelen bruker vi ordet primstav om alle slike evighetskalendre, enten de er stavforma, brettforma, runde, klaveforma eller består av flere skiver. Ordet "litterær primstav" er brukt om trykte og masseproduserte varianter av primstaven, med eller uten forklarende tekst.<ref>''Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.</ref> I Sverige bruker man gjerne ordet ''runkalender,'' etter runene som på mange staver markerer dagene. Andre navn er trekalender eller evighetskalender.		Ordet primstav viser opprinnelig til en bestemt form: den linjal- eller sverdforma trestaven, oftest utført i bjerk. I denne artikkelen bruker vi ordet primstav om alle slike evighetskalendre, enten de er stavforma, brettforma, runde, klaveforma eller består av flere skiver. Ordet "litterær primstav" er brukt om trykte og masseproduserte varianter av primstaven, med eller uten forklarende tekst.<ref>''Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.</ref> I Sverige bruker man gjerne ordet ''runkalender,'' etter runene som på mange staver markerer dagene. Andre navn er trekalender eller evighetskalender.

	~~Ordet primstav viser til den vanligste typen, som er forma som en stav og oftest utført i bjerk.~~ Det finnes også klaveforma, runde og brettforma primstaver, men disse finnes det ikke like mange av. Stavene kunne være nesten en meter lange, og var derfor egna for en bofast livsstil der den kunne henge på veggen i stua. Eldre samiske kalendere, gjerne kalt ''skivekalendere,'' markerer hverdager og merkedager på samme måte som primstaven, men består av sju-åtte kortere tre- horn, eller benskiver som er bundet sammen i margen slik at de har form av en bok. En slik kalender var lettere å ta med seg når man flytta.		Det finnes også klaveforma, runde og brettforma primstaver, men disse finnes det ikke like mange av. Stavene kunne være nesten en meter lange, og var derfor egna for en bofast livsstil der den kunne henge på veggen i stua. Eldre samiske kalendere, gjerne kalt ''skivekalendere,'' markerer hverdager og merkedager på samme måte som primstaven, men består av sju-åtte kortere tre- horn, eller benskiver som er bundet sammen i margen slik at de har form av en bok. En slik kalender var lettere å ta med seg når man flytta.

	== Kalender ==		== Kalender ==

Marthe Glad: liten korr

2023-06-21T09:36:08Z

liten korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:36
Linje 1:		Linje 1:
	<noinclude>{{Leksikon\|primstav}}</noinclude>		<noinclude>{{Leksikon\|primstav}}</noinclude>
	<onlyinclude>{{thumb\|NF.1903-0073 Primstav 1689.jpg\|Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Markeringer på 20. juli (Mari Vassause, her et kors), 22. juli (Magdalimesse, krone), 25. juli (Jakobsmesse, sverd), 29. juli (Olsok, øks), 3. august (Translatio Olavi, øks), 10. august (Larsok, rist) og 15. august (Marimesse, krone?).\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|NF.1903-0073 Primstav 1689.jpg\|Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Markeringer på 20. juli (Mari Vassause, her et kors), 22. juli (Magdalimesse, krone), 25. juli (Jakobsmesse, sverd), 29. juli (Olsok, øks), 3. august (Translatio Olavi, øks), 10. august (Larsok, rist) og 15. august (Marimesse, krone?).\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
	En '''[[primstav]]''' er en ~~kalenderstav~~ av tre. Slike ble brukt i Norge i fra [[middelalderen]] og inn i nyere tid. Dagene i året er markert med en strek, mens helligdager og enkelte natur- og landbruksmerkedager er markert med symboler. På grunn av dette ble primstaven en viktig almanakk for landbruket, og flere av de kristne høytidene ble kjent under navn som viser til den folkelige merkedagen mer enn den religiøse festen.</onlyinclude>		En '''[[primstav]]''' er en kalender av tre. Slike ble brukt i Norge i fra [[middelalderen]] og inn i nyere tid. Dagene i året er markert med en strek, mens helligdager og enkelte natur- og landbruksmerkedager er markert med symboler. På grunn av dette ble primstaven en viktig almanakk for landbruket, og flere av de kristne høytidene ble kjent under navn som viser til den folkelige merkedagen mer enn den religiøse festen.</onlyinclude>

	== Navn og varianter ==		== Navn og varianter ==

Marthe Glad: /* Navn og varianter */ bilde av sverdforma primstav

2023-06-21T09:26:53Z

Navn og varianter: bilde av sverdforma primstav

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:26
Linje 5:		Linje 5:
	== Navn og varianter ==		== Navn og varianter ==
	[[Fil:Skivekalender.jpg\|miniatyr\|Samisk skivekalender i bein. Kalenderen har de to olavsøksene som ikke er vanlig på svenske primstaver. (Nordiska museet)]]		[[Fil:Skivekalender.jpg\|miniatyr\|Samisk skivekalender i bein. Kalenderen har de to olavsøksene som ikke er vanlig på svenske primstaver. (Nordiska museet)]]
			[[Fil:Primstav fra Kviteseid.jpg\|alt=sverdforma primstav fra Kviteseid\|miniatyr\|Vintersida av sverdforma primstav fra [[Kviteseid kommune\|Kviteseid.]] Året 1662 er rissa inn. (Telemark museum)]]
	Ordet primstav viser opprinnelig til en bestemt form: den linjal- eller sverdforma trestaven, oftest utført i bjerk. I denne artikkelen bruker vi ordet primstav om alle slike evighetskalendre, enten de er stavforma, brettforma, runde, klaveforma eller består av flere skiver. Ordet "litterær primstav" er brukt om trykte og masseproduserte varianter av primstaven, med eller uten forklarende tekst.<ref>''Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.</ref> I Sverige bruker man gjerne ordet ''runkalender,'' etter runene som på mange staver markerer dagene. Andre navn er trekalender eller evighetskalender.		Ordet primstav viser opprinnelig til en bestemt form: den linjal- eller sverdforma trestaven, oftest utført i bjerk. I denne artikkelen bruker vi ordet primstav om alle slike evighetskalendre, enten de er stavforma, brettforma, runde, klaveforma eller består av flere skiver. Ordet "litterær primstav" er brukt om trykte og masseproduserte varianter av primstaven, med eller uten forklarende tekst.<ref>''Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.</ref> I Sverige bruker man gjerne ordet ''runkalender,'' etter runene som på mange staver markerer dagene. Andre navn er trekalender eller evighetskalender.

Marthe Glad: /* Navn og varianter */ samisk primstav

2023-06-21T08:49:02Z

Navn og varianter: samisk primstav

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 08:49
Linje 4:		Linje 4:

	== Navn og varianter ==		== Navn og varianter ==
			[[Fil:Skivekalender.jpg\|miniatyr\|Samisk skivekalender i bein. Kalenderen har de to olavsøksene som ikke er vanlig på svenske primstaver. (Nordiska museet)]]
	Ordet primstav viser opprinnelig til en bestemt form: den linjal- eller sverdforma trestaven, oftest utført i bjerk. I denne artikkelen bruker vi ordet primstav om alle slike evighetskalendre, enten de er stavforma, brettforma, runde, klaveforma eller består av flere skiver. Ordet "litterær primstav" er brukt om trykte og masseproduserte varianter av primstaven, med eller uten forklarende tekst.<ref>''Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.</ref> I Sverige bruker man gjerne ordet ''runkalender,'' etter runene som på mange staver markerer dagene. Andre navn er trekalender eller evighetskalender.		Ordet primstav viser opprinnelig til en bestemt form: den linjal- eller sverdforma trestaven, oftest utført i bjerk. I denne artikkelen bruker vi ordet primstav om alle slike evighetskalendre, enten de er stavforma, brettforma, runde, klaveforma eller består av flere skiver. Ordet "litterær primstav" er brukt om trykte og masseproduserte varianter av primstaven, med eller uten forklarende tekst.<ref>''Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.</ref> I Sverige bruker man gjerne ordet ''runkalender,'' etter runene som på mange staver markerer dagene. Andre navn er trekalender eller evighetskalender.

Linje 9:		Linje 10:

	== Kalender ==		== Kalender ==
	~~{{thumb\|NF.1915-0939 Rund primstav.jpg\|Sommersida på en rund primstav. Fra Halden, deponert på Norsk Folkemuseum.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}~~De fleste primstavene har to sider, en for vinterhalvåret fra [[14. oktober]] til [[13. april]], og en for sommerhalvåret fra [[14. april]] til [[13. oktober]]. Som regel er ukedagene bare markert med en strek. Noen primstaver deler opp dagene i sjudagersbolker, mens atter andre har en repeterende syklus av syv runer, slik at man kan følge ukedagene framover uavhengig av hvilken dag datoene faller på i ulike år. Slik blir primstaven en evighetskalender som snus hvert halvår. En slik kalender har ikke rom for å merke av bevegelige høytider som [[påske]] og [[pinse]].		De fleste primstavene har to sider, en for vinterhalvåret fra [[14. oktober]] til [[13. april]], og en for sommerhalvåret fra [[14. april]] til [[13. oktober]]. Som regel er ukedagene bare markert med en strek. Noen primstaver deler opp dagene i sjudagersbolker, mens atter andre har en repeterende syklus av syv runer, slik at man kan følge ukedagene framover uavhengig av hvilken dag datoene faller på i ulike år. Slik blir primstaven en evighetskalender som snus hvert halvår. En slik kalender har ikke rom for å merke av bevegelige høytider som [[påske]] og [[pinse]].

	Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Når nye primstaver ble lagd, var det som kopier av eldre primstaver. Dermed hadde mange primstaver med merkedager som de selv ikke markerte og dermed ikke kjente symbolet for. I en del tilfeller ble tegna gitt ny betydning, og etterhvert også ny form.Et eksempel på det er [[Leksikon:Britemesse\|britemesse]] ([[7. oktober]]). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfalt med at det var tid for å karde ull ble den stiliserte boka feiltolket som en karde, og etterhvert begynte mange å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette.		Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Når nye primstaver ble lagd, var det som kopier av eldre primstaver. Dermed hadde mange primstaver med merkedager som de selv ikke markerte og dermed ikke kjente symbolet for. I en del tilfeller ble tegna gitt ny betydning, og etterhvert også ny form.Et eksempel på det er [[Leksikon:Britemesse\|britemesse]] ([[7. oktober]]). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfalt med at det var tid for å karde ull ble den stiliserte boka feiltolket som en karde, og etterhvert begynte mange å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette.
Linje 870:		Linje 871:
	\|Fiskekrok		\|Fiskekrok
	\|		\|
	\|}		\|}{{thumb\|NF.1915-0939 Rund primstav.jpg\|Sommersida på en rund primstav. Fra Halden, deponert på Norsk Folkemuseum.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

Marthe Glad: skrevet om formen på artikkelen for også å gi rom for samiske primstaver. Skal laste opp et par bilder også

2023-06-21T08:40:50Z

skrevet om formen på artikkelen for også å gi rom for samiske primstaver. Skal laste opp et par bilder også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb\|Primstav.jpg\| }}~~<noinclude>{{Leksikon\|primstav}}</noinclude>		<noinclude>{{Leksikon\|primstav}}</noinclude>
	<onlyinclude>{{thumb\|NF.1903-0073 Primstav 1689.jpg\|Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Markeringer på 20. juli (Mari Vassause, her et kors), 22. juli (Magdalimesse, krone), 25. juli (Jakobsmesse, sverd), 29. juli (Olsok, øks), 3. august (Translatio Olavi, øks), 10. august (Larsok, rist) og 15. august (Marimesse, krone?).\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|NF.1903-0073 Primstav 1689.jpg\|Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Markeringer på 20. juli (Mari Vassause, her et kors), 22. juli (Magdalimesse, krone), 25. juli (Jakobsmesse, sverd), 29. juli (Olsok, øks), 3. august (Translatio Olavi, øks), 10. august (Larsok, rist) og 15. august (Marimesse, krone?).\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}
	En '''[[primstav]]''' er en kalenderstav av tre. Slike ble brukt i Norge i fra [[middelalderen]] og inn i nyere tid. Dagene i året er markert med en strek, mens helligdager og enkelte natur- og landbruksmerkedager er markert med symboler. På grunn av dette ble primstaven en viktig almanakk for landbruket, og flere av de kristne høytidene ble kjent under navn som viser til den folkelige merkedagen mer enn den religiøse festen.</onlyinclude>		En '''[[primstav]]''' er en kalenderstav av tre. Slike ble brukt i Norge i fra [[middelalderen]] og inn i nyere tid. Dagene i året er markert med en strek, mens helligdager og enkelte natur- og landbruksmerkedager er markert med symboler. På grunn av dette ble primstaven en viktig almanakk for landbruket, og flere av de kristne høytidene ble kjent under navn som viser til den folkelige merkedagen mer enn den religiøse festen.</onlyinclude>

	~~Staven har to sider, en for vinterhalvåret fra [[14. oktober]]~~ til ~~[[13. april]], og~~ en ~~for sommerhalvåret fra [[14. april]] til [[13. oktober]]. Ukedagene var ikke merket av~~, ~~og den fungerte dermed som en evighetskalender som man bare måtte snu to ganger~~ i ~~året~~. ~~Dette betydde at man heller ikke kunne merke~~ av ~~bevegelige høytider som [[påske]] og [[pinse]]~~. ~~Som oftest~~ er ~~dagene markert på én~~ eller ~~to rette linjer på hver side, men de kan også være arrangert~~ i ~~sirkelform~~. ~~Det finnes også runde evighetskalendere~~, som ~~rett nok ikke~~ er ~~forma som staver, men som har nøyaktig samme funksjon~~.		== Navn og varianter ==
			Ordet primstav viser opprinnelig til en bestemt form: den linjal- eller sverdforma trestaven, oftest utført i bjerk. I denne artikkelen bruker vi ordet primstav om alle slike evighetskalendre, enten de er stavforma, brettforma, runde, klaveforma eller består av flere skiver. Ordet "litterær primstav" er brukt om trykte og masseproduserte varianter av primstaven, med eller uten forklarende tekst.<ref>''Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}.</ref> I Sverige bruker man gjerne ordet ''runkalender,'' etter runene som på mange staver markerer dagene. Andre navn er trekalender eller evighetskalender.

	~~Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning~~ til den ~~kirkelige festen~~, ~~og samsvarte med symboler~~ som er ~~brukt~~ i ~~kirkelig sammenheng~~. ~~Etterhvert ble~~ mange av ~~dem svært stilisert~~, og i ~~en del tilfeller ble de feiltolket slik at det oppstod nye tegn~~. ~~Det ble også innført tegn som var relatert direkte til verdslige~~ merkedager~~. Et eksempel~~ på at ~~feiltolkning førte til nytt tegn er [[Leksikon:Britemesse\|britemesse]] ([[7. oktober]]). Opprinnelig kunne denne bli merket med~~ en bok ~~eller skriveoppsats, til minne om St~~. ~~Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfaller med at det er tid for~~ å ~~karde ull ble denne feiltolket som en karde, og man begynte å merke dagen~~ med ~~dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet~~ man ~~også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette~~.		Ordet primstav viser til den vanligste typen, som er forma som en stav og oftest utført i bjerk. Det finnes også klaveforma, runde og brettforma primstaver, men disse finnes det ikke like mange av. Stavene kunne være nesten en meter lange, og var derfor egna for en bofast livsstil der den kunne henge på veggen i stua. Eldre samiske kalendere, gjerne kalt ''skivekalendere,'' markerer hverdager og merkedager på samme måte som primstaven, men består av sju-åtte kortere tre- horn, eller benskiver som er bundet sammen i margen slik at de har form av en bok. En slik kalender var lettere å ta med seg når man flytta.

	På en ~~del~~ primstaver har ~~dagene et rune- eller bokstavsymbol~~, ~~ofte~~ i ~~form~~ av de ~~første bokstavene~~ i ~~alfabetet i sjudagerssekvenser~~. ~~Avgrensninga mellom~~ primstaver ~~og runekalendere er ikke alltid helt enkel~~, ~~men~~ som ~~hovedregel har primstaven~~ som ~~nevnt~~ en ~~sommer-~~ og en ~~vinterside~~, ~~mens runekalendere kan være arrangert~~ på ~~andre måter~~.		== Kalender ==
			{{thumb\|NF.1915-0939 Rund primstav.jpg\|Sommersida på en rund primstav. Fra Halden, deponert på Norsk Folkemuseum.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}De fleste primstavene har to sider, en for vinterhalvåret fra [[14. oktober]] til [[13. april]], og en for sommerhalvåret fra [[14. april]] til [[13. oktober]]. Som regel er ukedagene bare markert med en strek. Noen primstaver deler opp dagene i sjudagersbolker, mens atter andre har en repeterende syklus av syv runer, slik at man kan følge ukedagene framover uavhengig av hvilken dag datoene faller på i ulike år. Slik blir primstaven en evighetskalender som snus hvert halvår. En slik kalender har ikke rom for å merke av bevegelige høytider som [[påske]] og [[pinse]].

			Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Når nye primstaver ble lagd, var det som kopier av eldre primstaver. Dermed hadde mange primstaver med merkedager som de selv ikke markerte og dermed ikke kjente symbolet for. I en del tilfeller ble tegna gitt ny betydning, og etterhvert også ny form.Et eksempel på det er [[Leksikon:Britemesse\|britemesse]] ([[7. oktober]]). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfalt med at det var tid for å karde ull ble den stiliserte boka feiltolket som en karde, og etterhvert begynte mange å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette.

	==Avmerkede dager==		==Avmerkede dager==

	Navnene som er brukt i lista er tradisjonelle navn på de enkelte kristne fester. Disse skiller seg i en del tilfeller fra de offisielle navnene som brukes i [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]]. Offisielle og alternative navn er i en del tilfeller angitt i kursiv; for andre navn, se artikkel der det finnes. I sistnevnte kirkesamfunn markeres de fleste av festene fortsatt.		Navnene som er brukt i lista er tradisjonelle navn på de enkelte kristne fester. Disse skiller seg i en del tilfeller fra de offisielle navnene som brukes i [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]]. Offisielle og alternative navn er i en del tilfeller angitt i kursiv; for andre navn, se artikkel der det finnes. I sistnevnte kirkesamfunn markeres de fleste av festene fortsatt.

			Ikke alle primstaver har alle disse merkene, og noen av merkene er vanligere i noen strøk av landet enn andre.

	===Sommersida===		===Sommersida===

	~~{{thumb\|NF.1915-0939 Rund primstav.jpg\|Sommersida på en rund primstav. Fra Halden, deponert på Norsk Folkemuseum.\|Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum}}~~
	{\|class="wikitable"		{\|class="wikitable"
	!Dato		!Dato