Prinsesse Astrid, fru Ferner - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 2. mai 2022 kl. 13:46

2022-05-02T13:46:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2022 kl. 13:46
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Prinsesse Astrid, fru Ferner]]''', døpt Astrid Maud Ingeborg (født [[12. februar]] [[1932]] i [[Aker herred\|Aker]]) er datter av kronprins og senere konge [[Olav V\|Olav]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge\|Märtha]]. Hun ble den 12. januar 1961 gift med disponent [[Johan Martin Ferner]] (1927–2015), og fikk da offisielt tittelen prinsesse Astrid, fru Ferner.		'''[[Prinsesse Astrid, fru Ferner]]''', døpt Astrid Maud Ingeborg (født [[12. februar]] [[1932]] i [[Aker herred\|Aker]]) er datter av kronprins og senere konge [[Olav V\|Olav]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge\|Märtha]]. Hun ble den 12. januar 1961 gift med disponent [[Johan Martin Ferner]] (1927–2015), og fikk da offisielt tittelen prinsesse Astrid, fru Ferner.

	Hun ble født på [[Solbakken (Skøyen)\|Solbakken]] på [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]], der foreldrene leide bolig etter brannen på [[Skaugum]] i 1930. Da hun var et halvt år gammel kunne de flytte inn på Skaugum igjen, og hun tilbrakte sine første barneår der. I 1937 begynte hun på «prinsesseskolen» som kronprinsesse Märtha hadde oppretta på Skaugum for Astrids eldre søster [[Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen\|Ragnhild]] (1930–2012). Det var fem elever på denne improviserte privatskolen. I 1937 kom en lillebror til verden, den senere kong [[Harald V]].		Hun ble født på [[Solbakken (Skøyen)\|Solbakken]] på [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]], der foreldrene leide bolig etter brannen på [[Skaugum]] i 1930. Da hun var et halvt år gammel, kunne de flytte inn på Skaugum igjen, og hun tilbrakte sine første barneår der. I 1937 begynte hun på «prinsesseskolen» som kronprinsesse Märtha hadde oppretta på Skaugum for Astrids eldre søster [[Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen\|Ragnhild]] (1930–2012). Det var fem elever på denne improviserte privatskolen. I 1937 kom en lillebror til verden, den senere kong [[Harald V]].

	I 1940 måtte kongefamilien flykte fra landet etter [[invasjonen av Norge 1940\|den tyske invasjonen]]. Kronprisen og kongen reiste videre nordover fra [[Hamar]] kvelden 9. april 1940, mens kronprinsessen og barna reiste over til [[Sverige]]. Det ble raskt klart at [[Stockholm]] var utrygt for familien, ettersom tyskerne vurderte å sette inn Harald som barnekonge under tysk kontroll. I august 1940 reiste familien derfor videre til [[USA]], og resten av krigen bodde de utafor Washington D.C.		I 1940 måtte kongefamilien flykte fra landet etter [[invasjonen av Norge 1940\|den tyske invasjonen]]. Kronprisen og kongen reiste videre nordover fra [[Hamar]] kvelden 9. april 1940, mens kronprinsessen og barna reiste over til [[Sverige]]. Det ble raskt klart at [[Stockholm]] var utrygt for familien, ettersom tyskerne vurderte å sette inn Harald som barnekonge under tysk kontroll. I august 1940 reiste familien derfor videre til [[USA]], og resten av krigen bodde de utafor Washington D.C.

Stigrp på 14. mai 2021 kl. 09:53

2021-05-14T09:53:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2021 kl. 09:53
Linje 14:		Linje 14:
	Haakon VII døde i 1957 og Olav V tok over. Prinsesse Astrid var med på [[signingsferden i 1958\|signingsferden]] i 1958, og en tur til [[Nord-Norge]] i 1959. Hun var også med på Olav Vs første statsbesøk i [[Danmark]] høsten 1958. Samme år var hun kongehusets representant ved 100-årsjubileet for delstaten [[Minnesota]] og ved verdensutstillingen i Brussel. Under statsbesøk på [[Det kongelige slott]] var hun ved flere tilfeller vertinne.		Haakon VII døde i 1957 og Olav V tok over. Prinsesse Astrid var med på [[signingsferden i 1958\|signingsferden]] i 1958, og en tur til [[Nord-Norge]] i 1959. Hun var også med på Olav Vs første statsbesøk i [[Danmark]] høsten 1958. Samme år var hun kongehusets representant ved 100-årsjubileet for delstaten [[Minnesota]] og ved verdensutstillingen i Brussel. Under statsbesøk på [[Det kongelige slott]] var hun ved flere tilfeller vertinne.

	Prinsesse Astrid ble i november 1959 forlova med Johan Martin Ferner, etter at de hadde kjent hverandre i flere år. Ettersom hun ikke var arveprinsesse - tronfølgeordninga var den gang at eldste sønn arva tronen - var det å gifte seg utafor kongelige kretser ikke noe større problem som sådan. ~~Imildertid~~ ble det en del diskusjoner omkring det faktum at ~~Ferne~~ hadde vært gift tidligere. I likhet med prinsesse Ragnhild fikk hun beholde prinsessetittelen. Paret ble via av biskop [[Arne Fjellbu]] i [[Asker kirke]], og bryllupsfesten sto på Skaugum.		Prinsesse Astrid ble i november 1959 forlova med Johan Martin Ferner, etter at de hadde kjent hverandre i flere år. Ettersom hun ikke var arveprinsesse - tronfølgeordninga var den gang at eldste sønn arva tronen - var det å gifte seg utafor kongelige kretser ikke noe større problem som sådan. Imidlertid ble det en del diskusjoner omkring det faktum at Ferner hadde vært gift tidligere. I likhet med prinsesse Ragnhild fikk hun beholde prinsessetittelen. Paret ble via av biskop [[Arne Fjellbu]] i [[Asker kirke]], og bryllupsfesten sto på Skaugum.

	Da hun gifta seg frasa prinsesse Astrid seg sin apanasje, men hun utførte fremdeles en del representasjonsoppgaver. Først i 1968 ble kronprins Harald gift, og prinsesse Astrid kunne tre tilbake til fordel for kronprinsesse [[Sonja av Norge\|Sonja]]. Dette betyr ikke at det ble helt slutt på representasjon, og prinsesse Astrid fortsatte også som beskytter for en rekke foreninger. Også i senere år, etter at hun ble avhengig av krykker for å gå, har hun vært aktiv som representant for kongehuset.		Da hun gifta seg frasa prinsesse Astrid seg sin apanasje, men hun utførte fremdeles en del representasjonsoppgaver. Først i 1968 ble kronprins Harald gift, og prinsesse Astrid kunne tre tilbake til fordel for kronprinsesse [[Sonja av Norge\|Sonja]]. Dette betyr ikke at det ble helt slutt på representasjon, og prinsesse Astrid fortsatte også som beskytter for en rekke foreninger. Også i senere år, etter at hun ble avhengig av krykker for å gå, har hun vært aktiv som representant for kongehuset.

Stigrp på 14. mai 2021 kl. 09:51

2021-05-14T09:51:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2021 kl. 09:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Prinsesse Astrid - no-nb digifoto 20160111 00009 bldsa pk kgl0077.jpg\|Prinsesse Astrid som russ i 1950.\|[[Ernest Rude]]}}		{{thumb\|Prinsesse Astrid - no-nb digifoto 20160111 00009 bldsa pk kgl0077.jpg\|Prinsesse Astrid som russ i 1950.\|[[Ernest Rude]]}}
	{{thumb\|Oslo, Astrids vei 01.jpg\|Motiv fra Astrids vei i Oslo, som leder fram til hennes fødested Solbakken.\|Roy Olsen\|2014}}		{{thumb\|Oslo, Astrids vei 01.jpg\|Motiv fra Astrids vei i Oslo, som leder fram til hennes fødested Solbakken.\|Roy Olsen\|2014}}
			{{thumb\|Johan Martin Ferner og Astrid Aktuell 1961.jpg\|Faksimile fra forsiden av bladet "Aktuell" 7. januar 1961, like før bryllupet mellom prinsesse Astrid og Johan Martin Ferner.}}
	'''[[Prinsesse Astrid, fru Ferner]]''', døpt Astrid Maud Ingeborg (født [[12. februar]] [[1932]] i [[Aker herred\|Aker]]) er datter av kronprins og senere konge [[Olav V\|Olav]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge\|Märtha]]. Hun ble den 12. januar 1961 gift med disponent [[Johan Martin Ferner]] (1927–2015), og fikk da offisielt tittelen prinsesse Astrid, fru Ferner.		'''[[Prinsesse Astrid, fru Ferner]]''', døpt Astrid Maud Ingeborg (født [[12. februar]] [[1932]] i [[Aker herred\|Aker]]) er datter av kronprins og senere konge [[Olav V\|Olav]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge\|Märtha]]. Hun ble den 12. januar 1961 gift med disponent [[Johan Martin Ferner]] (1927–2015), og fikk da offisielt tittelen prinsesse Astrid, fru Ferner.

Linje 13:		Linje 14:
	Haakon VII døde i 1957 og Olav V tok over. Prinsesse Astrid var med på [[signingsferden i 1958\|signingsferden]] i 1958, og en tur til [[Nord-Norge]] i 1959. Hun var også med på Olav Vs første statsbesøk i [[Danmark]] høsten 1958. Samme år var hun kongehusets representant ved 100-årsjubileet for delstaten [[Minnesota]] og ved verdensutstillingen i Brussel. Under statsbesøk på [[Det kongelige slott]] var hun ved flere tilfeller vertinne.		Haakon VII døde i 1957 og Olav V tok over. Prinsesse Astrid var med på [[signingsferden i 1958\|signingsferden]] i 1958, og en tur til [[Nord-Norge]] i 1959. Hun var også med på Olav Vs første statsbesøk i [[Danmark]] høsten 1958. Samme år var hun kongehusets representant ved 100-årsjubileet for delstaten [[Minnesota]] og ved verdensutstillingen i Brussel. Under statsbesøk på [[Det kongelige slott]] var hun ved flere tilfeller vertinne.

	Prinsesse Astrid ble i november 1959 forlova med Johan Martin Ferner, etter at de hadde kjent hverandre i flere år. Ettersom hun ikke var arveprinsesse - tronfølgeordninga var den gang at eldste sønn arva tronen - var det å gifte seg utafor kongelige kretser ikke noe større problem. I likhet med prinsesse Ragnhild fikk hun beholde prinsessetittelen. Paret ble via av biskop [[Arne Fjellbu]] i [[Asker kirke]], og bryllupsfesten sto på Skaugum.		Prinsesse Astrid ble i november 1959 forlova med Johan Martin Ferner, etter at de hadde kjent hverandre i flere år. Ettersom hun ikke var arveprinsesse - tronfølgeordninga var den gang at eldste sønn arva tronen - var det å gifte seg utafor kongelige kretser ikke noe større problem som sådan. Imildertid ble det en del diskusjoner omkring det faktum at Ferne hadde vært gift tidligere. I likhet med prinsesse Ragnhild fikk hun beholde prinsessetittelen. Paret ble via av biskop [[Arne Fjellbu]] i [[Asker kirke]], og bryllupsfesten sto på Skaugum.

	Da hun gifta seg frasa prinsesse Astrid seg sin apanasje, men hun utførte fremdeles en del representasjonsoppgaver. Først i 1968 ble kronprins Harald gift, og prinsesse Astrid kunne tre tilbake til fordel for kronprinsesse [[Sonja av Norge\|Sonja]]. Dette betyr ikke at det ble helt slutt på representasjon, og prinsesse Astrid fortsatte også som beskytter for en rekke foreninger. Også i senere år, etter at hun ble avhengig av krykker for å gå, har hun vært aktiv som representant for kongehuset.		Da hun gifta seg frasa prinsesse Astrid seg sin apanasje, men hun utførte fremdeles en del representasjonsoppgaver. Først i 1968 ble kronprins Harald gift, og prinsesse Astrid kunne tre tilbake til fordel for kronprinsesse [[Sonja av Norge\|Sonja]]. Dette betyr ikke at det ble helt slutt på representasjon, og prinsesse Astrid fortsatte også som beskytter for en rekke foreninger. Også i senere år, etter at hun ble avhengig av krykker for å gå, har hun vært aktiv som representant for kongehuset.

Stigrp på 14. mai 2021 kl. 09:47

2021-05-14T09:47:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2021 kl. 09:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Prinsesse Astrid - no-nb digifoto 20160111 00009 bldsa pk kgl0077.jpg\|Prinsesse Astrid som russ i 1950.\|[[Ernest Rude]]}}		{{thumb\|Prinsesse Astrid - no-nb digifoto 20160111 00009 bldsa pk kgl0077.jpg\|Prinsesse Astrid som russ i 1950.\|[[Ernest Rude]]}}
	{{thumb\|Oslo, Astrids vei 01.jpg\|Motiv fra Astrids vei i Oslo, som leder fram til hennes fødested Solbakken.\|Roy Olsen\|2014}}		{{thumb\|Oslo, Astrids vei 01.jpg\|Motiv fra Astrids vei i Oslo, som leder fram til hennes fødested Solbakken.\|Roy Olsen\|2014}}
	'''[[Prinsesse Astrid, fru Ferner]]''', døpt Astrid Maud Ingeborg (født [[12. februar]] [[1932]] i [[Aker herred\|Aker]]) er datter av kronprins og senere konge [[Olav V\|Olav]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge\|Märtha]]. Hun ble den 12. januar 1961 gift med disponent [[~~Johan Martin Ferner (1927–2015)\|~~Johan Martin Ferner]] (1927–2015), og fikk da ~~offiselt~~ tittelen prinsesse Astrid, fru Ferner.		'''[[Prinsesse Astrid, fru Ferner]]''', døpt Astrid Maud Ingeborg (født [[12. februar]] [[1932]] i [[Aker herred\|Aker]]) er datter av kronprins og senere konge [[Olav V\|Olav]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge\|Märtha]]. Hun ble den 12. januar 1961 gift med disponent [[Johan Martin Ferner]] (1927–2015), og fikk da offisielt tittelen prinsesse Astrid, fru Ferner.

	Hun ble født på [[Solbakken (Skøyen)\|Solbakken]] på [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]], der foreldrene leide bolig etter brannen på [[Skaugum]] i 1930. Da hun var et halvt år gammel kunne de flytte inn på Skaugum igjen, og hun tilbrakte sine første barneår der. I 1937 begynte hun på «prinsesseskolen» som kronprinsesse Märtha hadde oppretta på Skaugum for Astrids eldre søster [[Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen\|Ragnhild]] (1930–2012). Det var fem elever på denne improviserte privatskolen. I 1937 kom en lillebror til verden, den senere kong [[Harald V]].		Hun ble født på [[Solbakken (Skøyen)\|Solbakken]] på [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]], der foreldrene leide bolig etter brannen på [[Skaugum]] i 1930. Da hun var et halvt år gammel kunne de flytte inn på Skaugum igjen, og hun tilbrakte sine første barneår der. I 1937 begynte hun på «prinsesseskolen» som kronprinsesse Märtha hadde oppretta på Skaugum for Astrids eldre søster [[Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen\|Ragnhild]] (1930–2012). Det var fem elever på denne improviserte privatskolen. I 1937 kom en lillebror til verden, den senere kong [[Harald V]].

PaulVIF på 20. sep. 2020 kl. 09:57

2020-09-20T09:57:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2020 kl. 09:57
Linje 15:		Linje 15:
	Prinsesse Astrid ble i november 1959 forlova med Johan Martin Ferner, etter at de hadde kjent hverandre i flere år. Ettersom hun ikke var arveprinsesse - tronfølgeordninga var den gang at eldste sønn arva tronen - var det å gifte seg utafor kongelige kretser ikke noe større problem. I likhet med prinsesse Ragnhild fikk hun beholde prinsessetittelen. Paret ble via av biskop [[Arne Fjellbu]] i [[Asker kirke]], og bryllupsfesten sto på Skaugum.		Prinsesse Astrid ble i november 1959 forlova med Johan Martin Ferner, etter at de hadde kjent hverandre i flere år. Ettersom hun ikke var arveprinsesse - tronfølgeordninga var den gang at eldste sønn arva tronen - var det å gifte seg utafor kongelige kretser ikke noe større problem. I likhet med prinsesse Ragnhild fikk hun beholde prinsessetittelen. Paret ble via av biskop [[Arne Fjellbu]] i [[Asker kirke]], og bryllupsfesten sto på Skaugum.

	Da hun gifta seg frasa prinsesse Astrid seg sin [[apanasje]], men hun utførte fremdeles en del representasjonsoppgaver. Først i 1968 ble kronprins Harald gift, og prinsesse Astrid kunne tre tilbake til fordel for kronprinsesse [[Sonja av Norge\|Sonja]]. Dette betyr ikke at det ble helt slutt på representasjon, og prinsesse Astrid fortsatte også som beskytter for en rekke foreninger. Også i senere år, etter at hun ble avhengig av krykker for å gå, har hun vært aktiv som representant for kongehuset.		Da hun gifta seg frasa prinsesse Astrid seg sin apanasje, men hun utførte fremdeles en del representasjonsoppgaver. Først i 1968 ble kronprins Harald gift, og prinsesse Astrid kunne tre tilbake til fordel for kronprinsesse [[Sonja av Norge\|Sonja]]. Dette betyr ikke at det ble helt slutt på representasjon, og prinsesse Astrid fortsatte også som beskytter for en rekke foreninger. Også i senere år, etter at hun ble avhengig av krykker for å gå, har hun vært aktiv som representant for kongehuset.

	Blant organisasjoner hun er eller har vært den høye beskytter for er [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], [[Norges KFUK-speidere]], [[Norges Lotteforbund]], [[Dissimilis\|Landsforbundet Dissimilis]] og [[Norges Dysleksiforbund]]. Det vakte oppsikt, og utløste anerkjennelse og respekt, da hun i forbindelse med sistnevnte sto fram med at hun selv er dyslektiker.		Blant organisasjoner hun er eller har vært den høye beskytter for er [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], [[Norges KFUK-speidere]], [[Norges Lotteforbund]], [[Dissimilis\|Landsforbundet Dissimilis]] og [[Norges Dysleksiforbund]]. Det vakte oppsikt, og utløste anerkjennelse og respekt, da hun i forbindelse med sistnevnte sto fram med at hun selv er dyslektiker.

			Hun engasjerte seg sterkt for gjenoppbyggingen av [[Holmenkollen kapell]] etter at dette brant i 1992.

	Prinsesse Astrid og hennes mann har to sønner og tre døtre, som har valgt en nokså anonym tilværelse. Hennes mann gikk bort i januar 2015.		Prinsesse Astrid og hennes mann har to sønner og tre døtre, som har valgt en nokså anonym tilværelse. Hennes mann gikk bort i januar 2015.

Kallrustad: lenker

2017-08-03T07:26:14Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2017 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Prinsesse Astrid - no-nb digifoto 20160111 00009 bldsa pk kgl0077.jpg\|Prinsesse Astrid som russ i 1950.\|Ernest Rude}}		{{thumb\|Prinsesse Astrid - no-nb digifoto 20160111 00009 bldsa pk kgl0077.jpg\|Prinsesse Astrid som russ i 1950.\|[[Ernest Rude]]}}
	{{thumb\|Oslo, Astrids vei 01.jpg\|Motiv fra Astrids vei i Oslo, som leder fram til hennes fødested Solbakken.\|Roy Olsen\|2014}}		{{thumb\|Oslo, Astrids vei 01.jpg\|Motiv fra Astrids vei i Oslo, som leder fram til hennes fødested Solbakken.\|Roy Olsen\|2014}}
	'''[[Prinsesse Astrid, fru Ferner]]''', døpt Astrid Maud Ingeborg (født [[12. februar]] [[1932]] i [[Aker herred\|Aker]]) er datter av kronprins og senere konge [[Olav V\|Olav]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge\|Märtha]]. Hun ble den 12. januar 1961 gift med disponent [[Johan Martin Ferner (1927–2015)\|Johan Martin Ferner]] (1927–2015), og fikk da offiselt tittelen prinsesse Astrid, fru Ferner.		'''[[Prinsesse Astrid, fru Ferner]]''', døpt Astrid Maud Ingeborg (født [[12. februar]] [[1932]] i [[Aker herred\|Aker]]) er datter av kronprins og senere konge [[Olav V\|Olav]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge\|Märtha]]. Hun ble den 12. januar 1961 gift med disponent [[Johan Martin Ferner (1927–2015)\|Johan Martin Ferner]] (1927–2015), og fikk da offiselt tittelen prinsesse Astrid, fru Ferner.
Linje 17:		Linje 17:
	Da hun gifta seg frasa prinsesse Astrid seg sin [[apanasje]], men hun utførte fremdeles en del representasjonsoppgaver. Først i 1968 ble kronprins Harald gift, og prinsesse Astrid kunne tre tilbake til fordel for kronprinsesse [[Sonja av Norge\|Sonja]]. Dette betyr ikke at det ble helt slutt på representasjon, og prinsesse Astrid fortsatte også som beskytter for en rekke foreninger. Også i senere år, etter at hun ble avhengig av krykker for å gå, har hun vært aktiv som representant for kongehuset.		Da hun gifta seg frasa prinsesse Astrid seg sin [[apanasje]], men hun utførte fremdeles en del representasjonsoppgaver. Først i 1968 ble kronprins Harald gift, og prinsesse Astrid kunne tre tilbake til fordel for kronprinsesse [[Sonja av Norge\|Sonja]]. Dette betyr ikke at det ble helt slutt på representasjon, og prinsesse Astrid fortsatte også som beskytter for en rekke foreninger. Også i senere år, etter at hun ble avhengig av krykker for å gå, har hun vært aktiv som representant for kongehuset.

	Blant organisasjoner hun er eller har vært den høye beskytter for er [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], [[Norges KFUK-speidere]], [[Norges Lotteforbund]], [[Landsforbundet Dissimilis]] og [[Norges Dysleksiforbund]]. Det vakte oppsikt, og utløste anerkjennelse og respekt, da hun i forbindelse med sistnevnte sto fram med at hun selv er dyslektiker.		Blant organisasjoner hun er eller har vært den høye beskytter for er [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], [[Norges KFUK-speidere]], [[Norges Lotteforbund]], [[Dissimilis\|Landsforbundet Dissimilis]] og [[Norges Dysleksiforbund]]. Det vakte oppsikt, og utløste anerkjennelse og respekt, da hun i forbindelse med sistnevnte sto fram med at hun selv er dyslektiker.

	Prinsesse Astrid og hennes mann har to sønner og tre døtre, som har valgt en nokså anonym tilværelse. Hennes mann gikk bort i januar 2015.		Prinsesse Astrid og hennes mann har to sønner og tre døtre, som har valgt en nokså anonym tilværelse. Hennes mann gikk bort i januar 2015.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Prinsesse Astrid - no-nb digifoto 20160111 00009 bldsa pk kgl0077.jpg|Prinsesse Astrid som russ i 1950.|Ernest Rude}} {{thumb|Oslo, Astrids vei 01.jpg|Motiv fra Astrids vei i Osl...

2016-04-21T09:26:06Z

Ny side: {{thumb|Prinsesse Astrid - no-nb digifoto 20160111 00009 bldsa pk kgl0077.jpg|Prinsesse Astrid som russ i 1950.|Ernest Rude}} {{thumb|Oslo, Astrids vei 01.jpg|Motiv fra Astrids vei i Osl...

Ny side

{{thumb|Prinsesse Astrid - no-nb digifoto 20160111 00009 bldsa pk kgl0077.jpg|Prinsesse Astrid som russ i 1950.|Ernest Rude}}
{{thumb|Oslo, Astrids vei 01.jpg|Motiv fra Astrids vei i Oslo, som leder fram til hennes fødested Solbakken.|Roy Olsen|2014}}
'''[[Prinsesse Astrid, fru Ferner]]''', døpt Astrid Maud Ingeborg (født [[12. februar]] [[1932]] i [[Aker herred|Aker]]) er datter av kronprins og senere konge [[Olav V|Olav]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]]. Hun ble den 12. januar 1961 gift med disponent [[Johan Martin Ferner (1927–2015)|Johan Martin Ferner]] (1927–2015), og fikk da offiselt tittelen prinsesse Astrid, fru Ferner.

Hun ble født på [[Solbakken (Skøyen)|Solbakken]] på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]], der foreldrene leide bolig etter brannen på [[Skaugum]] i 1930. Da hun var et halvt år gammel kunne de flytte inn på Skaugum igjen, og hun tilbrakte sine første barneår der. I 1937 begynte hun på «prinsesseskolen» som kronprinsesse Märtha hadde oppretta på Skaugum for Astrids eldre søster [[Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen|Ragnhild]] (1930–2012). Det var fem elever på denne improviserte privatskolen. I 1937 kom en lillebror til verden, den senere kong [[Harald V]].

I 1940 måtte kongefamilien flykte fra landet etter [[invasjonen av Norge 1940|den tyske invasjonen]]. Kronprisen og kongen reiste videre nordover fra [[Hamar]] kvelden 9. april 1940, mens kronprinsessen og barna reiste over til [[Sverige]]. Det ble raskt klart at [[Stockholm]] var utrygt for familien, ettersom tyskerne vurderte å sette inn Harald som barnekonge under tysk kontroll. I august 1940 reiste familien derfor videre til [[USA]], og resten av krigen bodde de utafor Washington D.C.

I 1945 kom prinsessene tilbake, og både Astrid og Ragnhild begynte på [[Nissens pikeskole]]. Det vakte oppsikt at de begynte på en vanlig skole, og enda mer overraskende var det at prinsesse Astrid fortsatte der helt til hun fullførte [[examen artium|artium]] i 1950. Hun studerte så politiske historie, filosofi og økonomi i to år ved Lady Margaret Hall i Oxford. Deretter fulgte utdanning som keramiker i Oslo og læretid i et keramikkverksted. Prinsesse Astrid fikk installert en keramikkovn på Skaugum, og signerte sine arbeider med dåpsinitialene AMI.

I 1954 døde kronprinsesse Märtha. Året før hadde prinsesse Ragnhild gifta seg og flytta til [[Brasil]] med sin mann, og dermed var den 22 år gamle prinsesse Astrid blitt «førstedame». Hun utførte i de neste årene mange representasjonsoppdrag, og i 1956 mottok hun for dette storkorset med kjede av [[St. Olavs Orden]] fra sin farfar [[Haakon VII]]. Dette var en utmerkelse som normalt ikke ble gitt til prinsesser.

Haakon VII døde i 1957 og Olav V tok over. Prinsesse Astrid var med på [[signingsferden i 1958|signingsferden]] i 1958, og en tur til [[Nord-Norge]] i 1959. Hun var også med på Olav Vs første statsbesøk i [[Danmark]] høsten 1958. Samme år var hun kongehusets representant ved 100-årsjubileet for delstaten [[Minnesota]] og ved verdensutstillingen i Brussel. Under statsbesøk på [[Det kongelige slott]] var hun ved flere tilfeller vertinne.

Prinsesse Astrid ble i november 1959 forlova med Johan Martin Ferner, etter at de hadde kjent hverandre i flere år. Ettersom hun ikke var arveprinsesse - tronfølgeordninga var den gang at eldste sønn arva tronen - var det å gifte seg utafor kongelige kretser ikke noe større problem. I likhet med prinsesse Ragnhild fikk hun beholde prinsessetittelen. Paret ble via av biskop [[Arne Fjellbu]] i [[Asker kirke]], og bryllupsfesten sto på Skaugum.

Da hun gifta seg frasa prinsesse Astrid seg sin [[apanasje]], men hun utførte fremdeles en del representasjonsoppgaver. Først i 1968 ble kronprins Harald gift, og prinsesse Astrid kunne tre tilbake til fordel for kronprinsesse [[Sonja av Norge|Sonja]]. Dette betyr ikke at det ble helt slutt på representasjon, og prinsesse Astrid fortsatte også som beskytter for en rekke foreninger. Også i senere år, etter at hun ble avhengig av krykker for å gå, har hun vært aktiv som representant for kongehuset.

Blant organisasjoner hun er eller har vært den høye beskytter for er [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], [[Norges KFUK-speidere]], [[Norges Lotteforbund]], [[Landsforbundet Dissimilis]] og [[Norges Dysleksiforbund]]. Det vakte oppsikt, og utløste anerkjennelse og respekt, da hun i forbindelse med sistnevnte sto fram med at hun selv er dyslektiker.

Prinsesse Astrid og hennes mann har to sønner og tre døtre, som har valgt en nokså anonym tilværelse. Hennes mann gikk bort i januar 2015.

[[Astrids vei (Oslo)|Astrids vei]] i Oslo, som leder fram til hennes fødested Solbakken, har fått navn etter prinsesse Astrid. Det er en viss tradisjon for at man for kongelige personer kan gjøre unntak fra hovedregelen om at kun avdøde personer kan få veier oppkalt etter seg.

==Litteratur==

* [https://nbl.snl.no/prinsesse_Astrid_fru_Ferner_Astrid_Maud_Ingeborg Prinsesse Astrid fru Ferner Astrid Maud Ingeborg] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{WP-lenke|Astrid, fru Ferner|nb}}.

{{DEFAULTSORT:Astrid, fru Ferner}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Kongsdøtre]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1932]]
{{kvinner i lokalhistoria}}