Prisonen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 4. apr. 2017 kl. 13:09

2017-04-04T13:09:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2017 kl. 13:09
Linje 16:		Linje 16:
	* {{WP-lenke\|Prisonen\|nb}}		* {{WP-lenke\|Prisonen\|nb}}
	* [http://filer.digitalarkivet.arkivverket.no/fa22001807.htm Norske prisonfanger 1807–1814] på Digitalarkivet.		* [http://filer.digitalarkivet.arkivverket.no/fa22001807.htm Norske prisonfanger 1807–1814] på Digitalarkivet.
			* [https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/sok/25/100245 Søkbar oversikt over prisonfanger 1807–1814] på Digitalarkivet.

	[[Kategori:Napoleonskrigene]]		[[Kategori:Napoleonskrigene]]
	[[Kategori:Storbritannia]]		[[Kategori:Storbritannia]]
	[[Kategori:Fengsler]]		[[Kategori:Fengsler]]

Cnyborg på 10. mar. 2017 kl. 07:58

2017-03-10T07:58:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2017 kl. 07:58
Linje 4:		Linje 4:
	For mange er prisonen mest kjent gjennom den fiktive skikkelsen [[Terje Vigen]] i [[Henrik Ibsen]]s dikt, men krigsfangenskapet satte også spor i det norske samfunnet gjennom de mange som kom hjem. En av de mest kjente fangene er nok [[eidsvollsmann]]en [[Even Thorsen (1778–1867)\|Even Thorsen]]. Han ble i 1807 tatt til fange under saltfart, og ble sittende på fangeskipet «Bahamas» i tre år til han ble løslatt i en fangeutveksling.		For mange er prisonen mest kjent gjennom den fiktive skikkelsen [[Terje Vigen]] i [[Henrik Ibsen]]s dikt, men krigsfangenskapet satte også spor i det norske samfunnet gjennom de mange som kom hjem. En av de mest kjente fangene er nok [[eidsvollsmann]]en [[Even Thorsen (1778–1867)\|Even Thorsen]]. Han ble i 1807 tatt til fange under saltfart, og ble sittende på fangeskipet «Bahamas» i tre år til han ble løslatt i en fangeutveksling.

	Prisonen var ikke ett sted, men en rekke leire og fangeskip som ble brukt til å huse krigsfanger av mange nasjonaliteter. Totalt skal det ha vært omkring 200 000 fanger innom, de fleste av dem franskmenn. Noen satt på prisonskip i engelske havner, spesielt i Plymouth, Portsmouth og Chatham. Andre satt i lukka landprison. Offiserer og sivile kunne bli satt i åpent landprison, det vil si husarrest der da avla æresord på at de ikke skulle rømme. De levde da nokså komfortabelt, på egen bekostning, med en oppasser. De fleste dansk-norske fangene satt på skip eller i lukka landprison.		Prisonen var ikke ett sted, men en rekke leire og fangeskip som ble brukt til å huse krigsfanger av mange nasjonaliteter. Totalt skal det ha vært omkring 200 000 fanger innom, de fleste av dem franskmenn. Noen satt på prisonskip, «prison hulks», i engelske havner, spesielt i Plymouth, Portsmouth og Chatham. Andre satt i lukka landprison. Offiserer og sivile kunne bli satt i åpent landprison, det vil si husarrest der da avla æresord på at de ikke skulle rømme. De levde da nokså komfortabelt, på egen bekostning, med en oppasser. De fleste dansk-norske fangene satt på skip eller i lukka landprison.

	De aller fleste nordmennene i prisonen var tatt til fange på skip som ble oppbragt av den britiske marinen. Det gjaldt ikke bare orlogsskip, men også handelsskip som forsøkte å bryte blokaden mellom Danmark og Norge og [[kaperfart\|kaperskip]].		De aller fleste nordmennene i prisonen var tatt til fange på skip som ble oppbragt av den britiske marinen. Det gjaldt ikke bare orlogsskip, men også handelsskip som forsøkte å bryte blokaden mellom Danmark og Norge og [[kaperfart\|kaperskip]].

Cnyborg på 17. okt. 2016 kl. 11:01

2016-10-17T11:01:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 11:01
Linje 9:		Linje 9:

	Både [[Metodistkirken]] og [[Kvekersamfunnet]] i Norge kan spores tilbake til fanger fra prisonen. Begge disse kirkesamfunnene var nemlig sterkt engasjert i hjelpearbeid for fangene, og drev da samtidig misjonsvirksomhet. Dermed kom flere fanger hjem til Norge med sin nye tro, og etablerte menigheter her i landet.		Både [[Metodistkirken]] og [[Kvekersamfunnet]] i Norge kan spores tilbake til fanger fra prisonen. Begge disse kirkesamfunnene var nemlig sterkt engasjert i hjelpearbeid for fangene, og drev da samtidig misjonsvirksomhet. Dermed kom flere fanger hjem til Norge med sin nye tro, og etablerte menigheter her i landet.

			[[Statsarkivet i Kristiansand]] har mikrofilm av de britiske fangeprotokollene.

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{WP-lenke\|Prisonen\|nb}}		* {{WP-lenke\|Prisonen\|nb}}
			* [http://filer.digitalarkivet.arkivverket.no/fa22001807.htm Norske prisonfanger 1807–1814] på Digitalarkivet.

	[[Kategori:Napoleonskrigene]]		[[Kategori:Napoleonskrigene]]
	[[Kategori:Storbritannia]]		[[Kategori:Storbritannia]]
	[[Kategori:Fengsler]]		[[Kategori:Fengsler]]

Cnyborg på 17. okt. 2016 kl. 10:43

2016-10-17T10:43:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 10:43
Linje 1:		Linje 1:
			{{leksikon\|Prison}}
	'''[[Prisonen]]''' er navnet som vanligvis brukes på krigsfangeleirene i [[Storbritannia]] under [[Napoleonskrigene]]. [[Danmark-Norge]] var involvert i denne konflikten fra 1807 til 1814, og i denne perioden satt omkring 7000 dansk-norske borgere i prisonen. De fleste av dem var nordmenn. Navnet er rett og slett det engelske ordet for fengsel, ''prison'', men det uttales og bøyes på norsk.		'''[[Prisonen]]''' er navnet som vanligvis brukes på krigsfangeleirene i [[Storbritannia]] under [[Napoleonskrigene]]. [[Danmark-Norge]] var involvert i denne konflikten fra 1807 til 1814, og i denne perioden satt omkring 7000 dansk-norske borgere i prisonen. De fleste av dem var nordmenn. Navnet er rett og slett det engelske ordet for fengsel, ''prison'', men det uttales og bøyes på norsk.

Cnyborg på 17. okt. 2016 kl. 10:42

2016-10-17T10:42:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 10:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Prisonen]]''' er navnet som vanligvis brukes på krigsfangeleirene i [[Storbritannia]] under [[Napoleonskrigene]]. [[Danmark-Norge]] var involvert i denne konflikten fra 1807 til 1814, og i denne perioden satt omkring 7000 dansk-norske borgere i prisonen. De fleste av dem var nordmenn. For mange er prisonen mest kjent gjennom den fiktive skikkelsen [[Terje Vigen]] i [[Henrik Ibsen]]s dikt, men krigsfangenskapet satte også spor i det norske samfunnet gjennom de mange som kom hjem. ~~Navnet~~ er ~~rett og slett det engelske ordet for fengsel, ''prison''~~, ~~men det uttales~~ og ~~bøyes~~ på ~~norsk~~.		'''[[Prisonen]]''' er navnet som vanligvis brukes på krigsfangeleirene i [[Storbritannia]] under [[Napoleonskrigene]]. [[Danmark-Norge]] var involvert i denne konflikten fra 1807 til 1814, og i denne perioden satt omkring 7000 dansk-norske borgere i prisonen. De fleste av dem var nordmenn. Navnet er rett og slett det engelske ordet for fengsel, ''prison'', men det uttales og bøyes på norsk.

			For mange er prisonen mest kjent gjennom den fiktive skikkelsen [[Terje Vigen]] i [[Henrik Ibsen]]s dikt, men krigsfangenskapet satte også spor i det norske samfunnet gjennom de mange som kom hjem. En av de mest kjente fangene er nok [[eidsvollsmann]]en [[Even Thorsen (1778–1867)\|Even Thorsen]]. Han ble i 1807 tatt til fange under saltfart, og ble sittende på fangeskipet «Bahamas» i tre år til han ble løslatt i en fangeutveksling.

	Prisonen var ikke ett sted, men en rekke leire og fangeskip som ble brukt til å huse krigsfanger av mange nasjonaliteter. Totalt skal det ha vært omkring 200 000 fanger innom, de fleste av dem franskmenn. Noen satt på prisonskip i engelske havner, spesielt i Plymouth, Portsmouth og Chatham. Andre satt i lukka landprison. Offiserer og sivile kunne bli satt i åpent landprison, det vil si husarrest der da avla æresord på at de ikke skulle rømme. De levde da nokså komfortabelt, på egen bekostning, med en oppasser. De fleste dansk-norske fangene satt på skip eller i lukka landprison.		Prisonen var ikke ett sted, men en rekke leire og fangeskip som ble brukt til å huse krigsfanger av mange nasjonaliteter. Totalt skal det ha vært omkring 200 000 fanger innom, de fleste av dem franskmenn. Noen satt på prisonskip i engelske havner, spesielt i Plymouth, Portsmouth og Chatham. Andre satt i lukka landprison. Offiserer og sivile kunne bli satt i åpent landprison, det vil si husarrest der da avla æresord på at de ikke skulle rømme. De levde da nokså komfortabelt, på egen bekostning, med en oppasser. De fleste dansk-norske fangene satt på skip eller i lukka landprison.

Cnyborg på 17. okt. 2016 kl. 10:40

2016-10-17T10:40:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 10:40
Linje 4:		Linje 4:

	De aller fleste nordmennene i prisonen var tatt til fange på skip som ble oppbragt av den britiske marinen. Det gjaldt ikke bare orlogsskip, men også handelsskip som forsøkte å bryte blokaden mellom Danmark og Norge og [[kaperfart\|kaperskip]].		De aller fleste nordmennene i prisonen var tatt til fange på skip som ble oppbragt av den britiske marinen. Det gjaldt ikke bare orlogsskip, men også handelsskip som forsøkte å bryte blokaden mellom Danmark og Norge og [[kaperfart\|kaperskip]].

			Både [[Metodistkirken]] og [[Kvekersamfunnet]] i Norge kan spores tilbake til fanger fra prisonen. Begge disse kirkesamfunnene var nemlig sterkt engasjert i hjelpearbeid for fangene, og drev da samtidig misjonsvirksomhet. Dermed kom flere fanger hjem til Norge med sin nye tro, og etablerte menigheter her i landet.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: Ny side: '''Prisonen''' er navnet som vanligvis brukes på krigsfangeleirene i Storbritannia under Napoleonskrigene. Danmark-Norge var involvert i denne konflikten fra 1807 til 18...

2016-10-17T09:41:37Z

Ny side: '''Prisonen''' er navnet som vanligvis brukes på krigsfangeleirene i Storbritannia under Napoleonskrigene. Danmark-Norge var involvert i denne konflikten fra 1807 til 18...

Ny side

'''[[Prisonen]]''' er navnet som vanligvis brukes på krigsfangeleirene i [[Storbritannia]] under [[Napoleonskrigene]]. [[Danmark-Norge]] var involvert i denne konflikten fra 1807 til 1814, og i denne perioden satt omkring 7000 dansk-norske borgere i prisonen. De fleste av dem var nordmenn. For mange er prisonen mest kjent gjennom den fiktive skikkelsen [[Terje Vigen]] i [[Henrik Ibsen]]s dikt, men krigsfangenskapet satte også spor i det norske samfunnet gjennom de mange som kom hjem. Navnet er rett og slett det engelske ordet for fengsel, ''prison'', men det uttales og bøyes på norsk.

Prisonen var ikke ett sted, men en rekke leire og fangeskip som ble brukt til å huse krigsfanger av mange nasjonaliteter. Totalt skal det ha vært omkring 200 000 fanger innom, de fleste av dem franskmenn. Noen satt på prisonskip i engelske havner, spesielt i Plymouth, Portsmouth og Chatham. Andre satt i lukka landprison. Offiserer og sivile kunne bli satt i åpent landprison, det vil si husarrest der da avla æresord på at de ikke skulle rømme. De levde da nokså komfortabelt, på egen bekostning, med en oppasser. De fleste dansk-norske fangene satt på skip eller i lukka landprison.

De aller fleste nordmennene i prisonen var tatt til fange på skip som ble oppbragt av den britiske marinen. Det gjaldt ikke bare orlogsskip, men også handelsskip som forsøkte å bryte blokaden mellom Danmark og Norge og [[kaperfart|kaperskip]].

==Litteratur==

* {{WP-lenke|Prisonen|nb}}

[[Kategori:Napoleonskrigene]]
[[Kategori:Storbritannia]]
[[Kategori:Fengsler]]