Proprietær - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. aug. 2015 kl. 07:49

2015-08-21T07:49:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2015 kl. 07:49
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:eiendomsforhold]]		[[Kategori:eiendomsforhold]]
	[[Kategori:~~Proprietærer~~]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]
	[[Kategori:Juridiske termer]]		[[Kategori:Juridiske termer]]
	{{F1}}		{{F1}}

Olve Utne: Kategori:eiendomsforhold

2015-07-09T11:37:28Z

Kategori:eiendomsforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2015 kl. 11:37
Linje 16:		Linje 16:


	[[Kategori:~~Jordeiendomsforhold~~]]		[[Kategori:eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Proprietærer]]		[[Kategori:Proprietærer]]
	[[Kategori:Juridiske termer]]		[[Kategori:Juridiske termer]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 13. aug. 2014 kl. 12:06

2014-08-13T12:06:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2014 kl. 12:06
Linje 13:		Linje 13:
	*''Ordbog over det danske Sprog'', København 1936 (fotografisk opptrykk 1968).		*''Ordbog over det danske Sprog'', København 1936 (fotografisk opptrykk 1968).
	*[http://www.snl.no/proprietær Store Norske Leksikon]		*[http://www.snl.no/proprietær Store Norske Leksikon]
			* {{Norsk ordbok\|proprietær}}

Hanne Lillevold på 23. jul. 2012 kl. 12:49

2012-07-23T12:49:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2012 kl. 12:49
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Jordeiendomsforhold]]		[[Kategori:Jordeiendomsforhold]]
	[[Kategori:~~Propritærer~~]]		[[Kategori:Proprietærer]]
	[[Kategori:Juridiske termer]]		[[Kategori:Juridiske termer]]
	{{F1}}		{{F1}}

Hanne Lillevold: kat. endret

2012-07-23T12:49:03Z

kat. endret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2012 kl. 12:49
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Jordeiendomsforhold]]		[[Kategori:Jordeiendomsforhold]]
	[[Kategori:~~Landbruk~~]]		[[Kategori:Propritærer]]
	[[Kategori:Juridiske termer]]		[[Kategori:Juridiske termer]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: F1-merking

2011-04-12T12:01:23Z

F1-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2011 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Proprietaer (Tidemand).JPG\| <small>[[Adolph Tidemand\|A.Tidemands]] illustrasjon til [[Peter Christen Asbjørnsen\|P. Chr. Asbjørnsens]] «En aftenstund i et proprietærkjøkken». Proprietæren vifter med sin avhandling «Forsøk med noen velmente patriotiske ytringer for fedrelandets vel», der han legger ut om «byråkrati og embetsaristokrati, og om alle de -kratier, -arkier og -rier som har eksistert like fra Nebukadnesar til [[Peder Soelvold\|Per Solvolds]] [[Statsborgeren\|statsborgeri]]».</small>}}'''[[Proprietær]]''', kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig å kalle det et ''[[gods]]''. Skillet mellom proprietær og godseier var likevel flytende. Begge betegnelsene kunne bli brukt om en og samme person. Det gjaldt for eksempel typisk blant de større jordeierne på [[Helgeland]] og andre steder i Nord-Norge. En proprietær hadde som regel en borgerlig bakgrunn og/eller en livsstil som skilte dem ut fra bondestanden.		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Proprietaer (Tidemand).JPG\| <small>[[Adolph Tidemand\|A.Tidemands]] illustrasjon til [[Peter Christen Asbjørnsen\|P. Chr. Asbjørnsens]] «En aftenstund i et proprietærkjøkken». Proprietæren vifter med sin avhandling «Forsøk med noen velmente patriotiske ytringer for fedrelandets vel», der han legger ut om «byråkrati og embetsaristokrati, og om alle de -kratier, -arkier og -rier som har eksistert like fra Nebukadnesar til [[Peder Soelvold\|Per Solvolds]] [[Statsborgeren\|statsborgeri]]».</small>}}'''[[Proprietær]]''' kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig å kalle det et ''[[gods]]''. Skillet mellom proprietær og godseier var likevel flytende. Begge betegnelsene kunne bli brukt om en og samme person. Det gjaldt for eksempel typisk blant de større jordeierne på [[Helgeland]] og andre steder i Nord-Norge. En proprietær hadde som regel en borgerlig bakgrunn og/eller en livsstil som skilte dem ut fra bondestanden.</onlyinclude>

	Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk.		Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk.
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
	[[Kategori:Juridiske termer]]		[[Kategori:Juridiske termer]]
			{{F1}}

Hans P. Hosar: Lenker

2011-04-01T15:09:20Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2011 kl. 15:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Proprietaer (Tidemand).JPG\| <small>A.Tidemands illustrasjon til P. Chr. Asbjørnsens «En aftenstund i et proprietærkjøkken». Proprietæren ~~legger ivrig ut om~~ sin avhandling «Forsøk med noen velmente patriotiske ytringer for fedrelandets vel», der han ~~går løs på~~ «byråkrati og embetsaristokrati, og om alle de -kratier, -arkier og -rier som har eksistert like fra Nebukadnesar til [[Peder Soelvold\|Per Solvolds]] [[Statsborgeren\|statsborgeri]]».</small>}}'''[[Proprietær]]''', kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig å kalle det et ''[[gods]]''. Skillet mellom proprietær og godseier var likevel flytende. Begge betegnelsene kunne bli brukt om en og samme person. Det gjaldt for eksempel typisk blant de større jordeierne på [[Helgeland]] og andre steder i Nord-Norge. En proprietær hadde som regel en borgerlig bakgrunn og/eller en livsstil som skilte dem ut fra bondestanden.		{{thumb høyre\|Proprietaer (Tidemand).JPG\| <small>[[Adolph Tidemand\|A.Tidemands]] illustrasjon til [[Peter Christen Asbjørnsen\|P. Chr. Asbjørnsens]] «En aftenstund i et proprietærkjøkken». Proprietæren vifter med sin avhandling «Forsøk med noen velmente patriotiske ytringer for fedrelandets vel», der han legger ut om «byråkrati og embetsaristokrati, og om alle de -kratier, -arkier og -rier som har eksistert like fra Nebukadnesar til [[Peder Soelvold\|Per Solvolds]] [[Statsborgeren\|statsborgeri]]».</small>}}'''[[Proprietær]]''', kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig å kalle det et ''[[gods]]''. Skillet mellom proprietær og godseier var likevel flytende. Begge betegnelsene kunne bli brukt om en og samme person. Det gjaldt for eksempel typisk blant de større jordeierne på [[Helgeland]] og andre steder i Nord-Norge. En proprietær hadde som regel en borgerlig bakgrunn og/eller en livsstil som skilte dem ut fra bondestanden.

	Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk.		Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk.

Hans P. Hosar: Illustrasjon

2011-04-01T15:04:49Z

Illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2011 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Proprietær]]''', kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig å kalle det et ''[[gods]]''. Skillet mellom proprietær og godseier var likevel flytende. Begge betegnelsene kunne bli brukt om en og samme person. Det gjaldt for eksempel typisk blant de større jordeierne på [[Helgeland]] og andre steder i Nord-Norge. En proprietær hadde som regel en borgerlig bakgrunn og/eller en livsstil som skilte dem ut fra bondestanden.		{{thumb høyre\|Proprietaer (Tidemand).JPG\| <small>A.Tidemands illustrasjon til P. Chr. Asbjørnsens «En aftenstund i et proprietærkjøkken». Proprietæren legger ivrig ut om sin avhandling «Forsøk med noen velmente patriotiske ytringer for fedrelandets vel», der han går løs på «byråkrati og embetsaristokrati, og om alle de -kratier, -arkier og -rier som har eksistert like fra Nebukadnesar til [[Peder Soelvold\|Per Solvolds]] [[Statsborgeren\|statsborgeri]]».</small>}}'''[[Proprietær]]''', kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig å kalle det et ''[[gods]]''. Skillet mellom proprietær og godseier var likevel flytende. Begge betegnelsene kunne bli brukt om en og samme person. Det gjaldt for eksempel typisk blant de større jordeierne på [[Helgeland]] og andre steder i Nord-Norge. En proprietær hadde som regel en borgerlig bakgrunn og/eller en livsstil som skilte dem ut fra bondestanden.

	Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk.		Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk.

Hans P. Hosar: Kategorier. Språklig forbedring (forhåpentlig)

2011-03-31T11:06:18Z

Kategorier. Språklig forbedring (forhåpentlig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2011 kl. 11:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Proprietær]]''', kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig å kalle det et ''[[gods]]''. Skillet mellom proprietær og godseier var likevel flytende. Begge betegnelsene kunne bli brukt om en og samme person. Det gjaldt for eksempel typisk blant de større jordeierne på [[Helgeland]] og andre steder i Nord-Norge. En proprietær hadde som regel en borgerlig bakgrunn og en livsstil som skilte dem ut fra bondestanden.		'''[[Proprietær]]''', kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig å kalle det et ''[[gods]]''. Skillet mellom proprietær og godseier var likevel flytende. Begge betegnelsene kunne bli brukt om en og samme person. Det gjaldt for eksempel typisk blant de større jordeierne på [[Helgeland]] og andre steder i Nord-Norge. En proprietær hadde som regel en borgerlig bakgrunn og/eller en livsstil som skilte dem ut fra bondestanden.

	Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk.		Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk.
Linje 5:		Linje 5:
	I ''Danmark'' skjer det en betydningsforskyvning rundt midten av 1800-tallet. Før ca. 1850 var en proprietær i følge ''Ordbog over det danske Sprog'' en «besidder af en hovedgaard med derunder hørende bøndergods», altså en typisk godseier, mens betegnelsen i nyere tid ble brukt om en «besidder af en landejendom, der er større end en bondegaard, men som dog ikke er noget gods».		I ''Danmark'' skjer det en betydningsforskyvning rundt midten av 1800-tallet. Før ca. 1850 var en proprietær i følge ''Ordbog over det danske Sprog'' en «besidder af en hovedgaard med derunder hørende bøndergods», altså en typisk godseier, mens betegnelsen i nyere tid ble brukt om en «besidder af en landejendom, der er større end en bondegaard, men som dog ikke er noget gods».

	~~Fra~~ et stort dansk historieverk ~~siteres det dessuten i ''Ordbog...''~~ om forholdene som fulgte av de store krongodssalgene ~~i Danmark og Norge~~ mot slutten av 1600-tallet: «[Da ble det dannet] en uadelig Godsbesidderstand, en talrig Række borgerlige Proprietærer, med hvilket sidste Navn i Fremtiden alle Godsejere betegnedes.» Hvis «Fremtiden» her også er tenkt innbefattet tiden etter 1850, står dette altså litt i motstrid til den beskrevne betydningsendringen ovenfor.		I samme ordboksartikkel er det sitert fra et stort dansk historieverk om forholdene som fulgte av de store krongodssalgene mot slutten av 1600-tallet: «[Da ble det dannet] en uadelig Godsbesidderstand, en talrig Række borgerlige Proprietærer, med hvilket sidste Navn i Fremtiden alle Godsejere betegnedes.» Hvis «Fremtiden» her også er tenkt innbefattet tiden etter 1850, står dette altså litt i motstrid til den beskrevne betydningsendringen ovenfor.


Linje 15:		Linje 15:


			[[Kategori:Jordeiendomsforhold]]
			[[Kategori:Landbruk]]
	[[Kategori:Juridiske termer]]		[[Kategori:Juridiske termer]]

Hans P. Hosar: Utdypning

2011-03-31T09:21:54Z

Utdypning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2011 kl. 09:21
Linje 3:		Linje 3:
	Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk.		Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk.

	I ''Danmark'' skjer det en betydningsforskyvning rundt midten av 1800-tallet. Før ca. 1850 var en proprietær i følge ''Ordbog over det danske Sprog'' en «besidder af en hovedgaard med derunder hørende bøndergods», altså en typisk godseier, mens betegnelsen i nyere tid ble brukt om en «besidder af en landejendom, der er større end en bondegaard, men som dog ikke er noget gods».		I ''Danmark'' skjer det en betydningsforskyvning rundt midten av 1800-tallet. Før ca. 1850 var en proprietær i følge ''Ordbog over det danske Sprog'' en «besidder af en hovedgaard med derunder hørende bøndergods», altså en typisk godseier, mens betegnelsen i nyere tid ble brukt om en «besidder af en landejendom, der er større end en bondegaard, men som dog ikke er noget gods».

			Fra et stort dansk historieverk siteres det dessuten i ''Ordbog...'' om forholdene som fulgte av de store krongodssalgene i Danmark og Norge mot slutten av 1600-tallet: «[Da ble det dannet] en uadelig Godsbesidderstand, en talrig Række borgerlige Proprietærer, med hvilket sidste Navn i Fremtiden alle Godsejere betegnedes.» Hvis «Fremtiden» her også er tenkt innbefattet tiden etter 1850, står dette altså litt i motstrid til den beskrevne betydningsendringen ovenfor.