Prosjektgruppen Historisk infrastruktur - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: pirk

2022-11-02T10:11:00Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2022 kl. 10:11
Linje 25:		Linje 25:
	For å søke i databasene til prosjektet [[Historiske toll- og skipsanløpslister]]: Bruk din nettlesers søkefunksjon. (På Pc: Ctrl + F til fritekstsøk og Home for å hoppe til toppen av siden. På Mac: Epletast + F og epletast + pil opp.)		For å søke i databasene til prosjektet [[Historiske toll- og skipsanløpslister]]: Bruk din nettlesers søkefunksjon. (På Pc: Ctrl + F til fritekstsøk og Home for å hoppe til toppen av siden. På Mac: Epletast + F og epletast + pil opp.)

	=== ~~'''~~Pund i listene~~'''~~ ===		=== Pund i listene ===
	Tredelte pundoppføringer betyr skippund-lispund-pund		Tredelte pundoppføringer betyr skippund-lispund-pund

	=== ~~'''~~Vansker ved nedlasting av listene?~~'''~~ ===		=== Vansker ved nedlasting av listene? ===
	Fra databasene kan du laste ned csv-filer av listene. Dersom du har problemer med dette, høyreklikk på lenken "regneark", velg "last ned koblet fil", finn den i "nedlastede filer", høyreklikk og velg "åpne i excel" (eller regnearkprogrammet du bruker). Alternativt kan du markere og kopiere hele tabellen fra databasen og lime den inn i ditt eget regneark.		Fra databasene kan du laste ned csv-filer av listene. Dersom du har problemer med dette, høyreklikk på lenken "regneark", velg "last ned koblet fil", finn den i "nedlastede filer", høyreklikk og velg "åpne i excel" (eller regnearkprogrammet du bruker). Alternativt kan du markere og kopiere hele tabellen fra databasen og lime den inn i ditt eget regneark.

Marianne Wiig: fikset nowiki

2022-11-01T17:00:44Z

fikset nowiki

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 17:00
Linje 4:		Linje 4:
	Historisk infrastrukturs mål er å gjøre tilgjengelig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er skolen, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengeliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale fra 1600-, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidling har skjedd gjennom en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler.</onlyinclude>		Historisk infrastrukturs mål er å gjøre tilgjengelig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er skolen, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengeliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale fra 1600-, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidling har skjedd gjennom en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler.</onlyinclude>

	Historisk infrastruktur springer ut av et delprosjekt som var knyttet til [[NTNU]]~~<nowiki/>~~s grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare i en forskningsartikkel, men også i en database med informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet fra et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjengelig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.		Historisk infrastruktur springer ut av et delprosjekt som var knyttet til [[NTNU]]s grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare i en forskningsartikkel, men også i en database med informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet fra et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjengelig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.
	==Prosjekter==		==Prosjekter==

Linje 32:		Linje 32:

	=== Prisdatabasen ===		=== Prisdatabasen ===
	I prisdatabasen er det flere av varene som er oppført med en kode. Disse prisene er hentet fra Jan Tore Klovlands arbeider, og nøkkelen til kodene er å finne der.<ref>For forskningen se ~~Norges Banks Working Paper 2013.23: <nowiki>~~http://www.norges-bank.no/en/Published/Papers/Working-Papers/2013/WP-201323/~~</nowiki>~~</ref>		I prisdatabasen er det flere av varene som er oppført med en kode. Disse prisene er hentet fra Jan Tore Klovlands arbeider, og nøkkelen til kodene er å finne der.<ref>For forskningen, se [http://www.norges-bank.no/en/Published/Papers/Working-Papers/2013/WP-201323/ Norges Banks Working Paper 2013.23].</ref>

	== Prosjektgruppens databaser - opphavsrett ==		== Prosjektgruppens databaser - opphavsrett ==

Marianne Wiig: inkl. to wikiartikler i form av de nye avsnittene om brukerveiledning og opphavsrett, justeringer i tråd med dette

2022-11-01T15:09:18Z

inkl. to wikiartikler i form av de nye avsnittene om brukerveiledning og opphavsrett, justeringer i tråd med dette

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 15:09
Linje 22:		Linje 22:
	* ''Undervisningsopplegg'' har blitt utviklet for å legge til rette for at databasene skal kunne brukes i undervisning på videregåendenivå. Disse er gjort tilgjengelig gjennom undervisningsportalen [[Nasjonal digital læringsarena]] (ndla.no).		* ''Undervisningsopplegg'' har blitt utviklet for å legge til rette for at databasene skal kunne brukes i undervisning på videregåendenivå. Disse er gjort tilgjengelig gjennom undervisningsportalen [[Nasjonal digital læringsarena]] (ndla.no).

	== ~~Databaser~~ - ~~veiledning til bruk~~ ==		== Prosjektgruppens databaser - brukerveiledning ==
	~~Veiledning til bruk av~~ databasene til prosjektet [[Historiske toll- og skipsanløpslister]].		For å søke i databasene til prosjektet [[Historiske toll- og skipsanløpslister]]: Bruk din nettlesers søkefunksjon. (På Pc: Ctrl + F til fritekstsøk og Home for å hoppe til toppen av siden. På Mac: Epletast + F og epletast + pil opp.)

	~~'''For å søke i listene bruk~~ din nettlesers søkefunksjon.~~'''~~

	På Pc: Ctrl + F til fritekstsøk og Home for å hoppe til toppen av siden.

	På Mac: Epletast + F og epletast + pil opp.

	~~'''Pund i listene'''~~

			=== '''Pund i listene''' ===
	Tredelte pundoppføringer betyr skippund-lispund-pund		Tredelte pundoppføringer betyr skippund-lispund-pund

	'''Vansker ved nedlasting av listene?'''		=== '''Vansker ved nedlasting av listene?''' ===
			Fra databasene kan du laste ned csv-filer av listene. Dersom du har problemer med dette, høyreklikk på lenken "regneark", velg "last ned koblet fil", finn den i "nedlastede filer", høyreklikk og velg "åpne i excel" (eller regnearkprogrammet du bruker). Alternativt kan du markere og kopiere hele tabellen fra databasen og lime den inn i ditt eget regneark.

	~~Fra databasene kan du laste ned csv-filer~~ av ~~listene~~. ~~Dersom du har vansker med å laste ned, høyreklikk på lenken "regneark", velg "last ned koblet fil", finn den i "nedlastede filer"~~, ~~høyreklikk~~ og ~~velg "åpne i excell" (eller regneprogrammet du bruker)~~		=== Prisdatabasen ===
			I prisdatabasen er det flere av varene som er oppført med en kode. Disse prisene er hentet fra Jan Tore Klovlands arbeider, og nøkkelen til kodene er å finne der.<ref>For forskningen se Norges Banks Working Paper 2013.23: <nowiki>http://www.norges-bank.no/en/Published/Papers/Working-Papers/2013/WP-201323/</nowiki></ref>

	~~En alternativ mulighet~~ er å ~~markere~~ og ~~kopiere hele tabellen fra sidene~~, og ~~lime inn i regnearket~~.		== Prosjektgruppens databaser - opphavsrett ==
			Materialet knyttet til prosjektene Historiske toll- og skipsanløpslister, Kobberprosjektet, Historiske priser og Branntakster kan gjenbrukes fritt på visse vilkår. Alt materiale fra prosjektene er, dersom annet ikke er spesifisert, gjort tilgjengelig under lisensen CC BY-SA 3.0. Denne lisensen gir rett til å gjenbruke materialet, herunder å omskape, gjøre utdrag og bruke materialet i kommersiell sammenheng, forutsatt (1) at prosjektet krediteres, fortrinnsvis med kobling til webstedet, og (2) at gjenbrukt materiale legges ut under samme eller tilsvarende lisens.

	~~"" Prisdatabasen""~~ I ~~prisdatabasen~~ er ~~det flere~~ av ~~varene som~~ er ~~oppført med en kode. Disse prisene er hentet fra Jan Tore Klovlands arbeider~~ og ~~nøkkelen til kodene~~ er ~~å finne her~~.		Originalkildene som ligger til grunn for prosjektene er i utgangspunktet fritt tilgjengelig (public domain), også i transkribert form. I den form de er publisert av prosjektene, er det lagt betydelig arbeid i utvalg, standardisering, sammenkobling, tabelloppsett og så videre, og presentasjonen på prosjektets websted er derfor et nytt, selvstendig verk.

	~~== Databaser - opphavsrett ==~~		Ved gjenbruk av materiale er vi svært interessert i å få vite om bruken, da det kan bidra til å utvikle prosjektet videre. Det er også mulig å samarbeide med prosjektets medarbeidere om bruk av data. Vi oppfordrer derfor alle som vil gjenbruke materiale til å kontakte oss i Tidvis.
	Materialet knyttet til prosjektene Historiske toll- og skipsanløpslister, Kobberprosjektet, Historiske priser og Branntakster kan gjenbrukes fritt på visse vilkår. Alt materiale fra prosjektene er, dersom annet ikke er spesifisert, gjort tilgjengelig under lisensen CC BY-SA 3.0. Denne lisensen gir rett til å gjenbruke materialet, herunder å omskape, å gjøre utdrag og å bruke materialet i en kommersiell sammenheng, forutsatt at (1) prosjektet krediteres, fortrinnsvis med kobling til webstedet, og (2) gjenbrukt materiale legges ut under samme eller tilsvarende lisens.

	Originalkildene som ligger til grunn for prosjektene er i utgangspunktet fritt tilgjengelig (public domain) også i transkribert form. I den form de er publisert av prosjektene er det lagt betydelig arbeid i utvalg, standardisering, sammenkobling, tabelloppsett og så videre, og presentasjonen på prosjektets websted er derfor et nytt, selvstendig verk.

	Ved gjenbruk av materiale er vi svært interessert i å få vite om bruken, da det kan bidra til å utvikle prosjektet videre. Det er også mulig å samarbeide med prosjektets medarbeidere om bruk av data. Vi oppfordrer derfor alle som vil gjenbruke materiale til å kontakte oss.

	==Annet==		==Annet==

	I 2014 fikk prosjektet [[Forskerforbundet]]s Hjernekraftpris.		I 2014 fikk prosjektet [[Forskerforbundet]]s Hjernekraftpris.

			==Fotnoter==
			<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

Marianne Wiig: /* Databaser - veiledning til bruk */ just

2022-11-01T11:06:06Z

Databaser - veiledning til bruk: just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 11:06
Linje 23:		Linje 23:

	== Databaser - veiledning til bruk ==		== Databaser - veiledning til bruk ==
	~~[[Veiledning til bruk av databasene#mw-head\|Hopp til navigering]][[Veiledning til bruk av databasene#searchInput\|Hopp til søk]]~~
	Veiledning til bruk av databasene til prosjektet [[Historiske toll- og skipsanløpslister]].		Veiledning til bruk av databasene til prosjektet [[Historiske toll- og skipsanløpslister]].

Linje 45:		Linje 44:

	== Databaser - opphavsrett ==		== Databaser - opphavsrett ==
	~~Gjenbruk av materiale fra databasene laget av prosjektgruppen Historisk infrastruktur~~		Materialet knyttet til prosjektene Historiske toll- og skipsanløpslister, Kobberprosjektet, Historiske priser og Branntakster kan gjenbrukes fritt på visse vilkår. Alt materiale fra prosjektene er, dersom annet ikke er spesifisert, gjort tilgjengelig under lisensen CC BY-SA 3.0. Denne lisensen gir rett til å gjenbruke materialet, herunder å omskape, å gjøre utdrag og å bruke materialet i en kommersiell sammenheng, forutsatt at (1) prosjektet krediteres, fortrinnsvis med kobling til webstedet, og (2) gjenbrukt materiale legges ut under samme eller tilsvarende lisens.
	~~Dette gjelder databasene tilhørende~~ prosjektene Historiske toll- og skipsanløpslister, Kobberprosjektet, Historiske priser og Branntakster.

	~~Materialet~~ gjenbrukes fritt ~~med noen~~ vilkår. Alt materiale fra prosjektene er, dersom annet ikke er spesifisert, gjort tilgjengelig under lisensen CC BY-SA 3.0. Denne lisensen gir rett til å gjenbruke materialet, herunder å omskape, å gjøre utdrag og å bruke materialet i en kommersiell sammenheng, forutsatt at (1) prosjektet krediteres, fortrinnsvis med kobling til webstedet, og (2) gjenbrukt materiale legges ut under samme eller tilsvarende lisens.

	Originalkildene som ligger til grunn for prosjektene er i utgangspunktet fritt tilgjengelig (public domain) også i transkribert form. I den form de er publisert av prosjektene er det lagt betydelig arbeid i utvalg, standardisering, sammenkobling, tabelloppsett og så videre, og presentasjonen på prosjektets websted er derfor et nytt, selvstendig verk.		Originalkildene som ligger til grunn for prosjektene er i utgangspunktet fritt tilgjengelig (public domain) også i transkribert form. I den form de er publisert av prosjektene er det lagt betydelig arbeid i utvalg, standardisering, sammenkobling, tabelloppsett og så videre, og presentasjonen på prosjektets websted er derfor et nytt, selvstendig verk.

	Ved gjenbruk av materiale er vi svært interessert i å få vite om bruken, da det kan bidra til å utvikle prosjektet videre. Det er også mulig å samarbeide med prosjektets medarbeidere om bruk av data. Vi oppfordrer derfor alle som vil gjenbruke materiale til å kontakte oss.		Ved gjenbruk av materiale er vi svært interessert i å få vite om bruken, da det kan bidra til å utvikle prosjektet videre. Det er også mulig å samarbeide med prosjektets medarbeidere om bruk av data. Vi oppfordrer derfor alle som vil gjenbruke materiale til å kontakte oss.

	~~Eventuelle spørsmål omkring lisensiering og opphavsrett kan rettes til vår samarbeidspartner Norsk lokalhistorisk institutt / [[Lokalhistoriewiki]].~~

	==Annet==		==Annet==

Marianne Wiig: inkludert avsnitt fra to andre artikler

2022-11-01T11:03:52Z

inkludert avsnitt fra to andre artikler

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Forside|Prosjektgruppen Historisk infrastruktur}}
-<onlyinclude>'''[[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]''' er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Etter NLIs sammenslåing med [[Nasjonalbiblioteket]] fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt en del av Tidvis AS.
+<onlyinclude>'''[[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]''' er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte ved [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Etter NLIs sammenslåing med [[Nasjonalbiblioteket]] fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt en del av Tidvis AS.
-Historisk infrastruktur sitt mål er å gjøre tilgjengelig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er særlig skolen, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengeliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale fra 1600-, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidlingsarbeidet har tatt form av en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler.</onlyinclude>
+Historisk infrastrukturs mål er å gjøre tilgjengelig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er skolen, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengeliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale fra 1600-, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidling har skjedd gjennom en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler.</onlyinclude>
-Historisk infrastruktur springer ut av et delprosjekt tilknyttet [[NTNU]] sin grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare i en forskningsartikkel, men også en database. Databasen inneholdt informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet fra et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjengelig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.
+Historisk infrastruktur springer ut av et delprosjekt som var knyttet til [[NTNU]]<nowiki/>s grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare i en forskningsartikkel, men også i en database med informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet fra et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjengelig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.
 ==Prosjekter==
@@ Linje 21: / Linje 21: @@
 * ''Undervisningsspill'' har blitt utviklet med midler fra Proforsk i [[Forskningsrådet]]. De tar for seg den økonomiske utviklingen i norske næringer fra sent 1600-tall, gjennom 1700-tallet og inn på 1800-tallet. Spillene er utviklet for historieundervisning i den videregående skolen og på tidlig universitetsnivå.
 * ''Undervisningsopplegg'' har blitt utviklet for å legge til rette for at databasene skal kunne brukes i undervisning på videregåendenivå. Disse er gjort tilgjengelig gjennom undervisningsportalen [[Nasjonal digital læringsarena]] (ndla.no).
 ==Annet==

Marianne Wiig: pirk

2022-10-07T09:17:08Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 09:17
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>'''[[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]''' er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Etter NLIs sammenslåing med [[Nasjonalbiblioteket]] fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt en del av Tidvis AS.		<onlyinclude>'''[[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]''' er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Etter NLIs sammenslåing med [[Nasjonalbiblioteket]] fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt en del av Tidvis AS.

	Historisk infrastruktur sitt mål er å gjøre tilgjengelig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er særlig skolen, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengeliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale fra 1600-, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidlingsarbeidet har tatt form av en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler.		Historisk infrastruktur sitt mål er å gjøre tilgjengelig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er særlig skolen, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengeliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale fra 1600-, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidlingsarbeidet har tatt form av en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler.</onlyinclude>

	</onlyinclude>

	Historisk infrastruktur springer ut av et delprosjekt tilknyttet [[NTNU]] sin grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare i en forskningsartikkel, men også en database. Databasen inneholdt informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet fra et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjengelig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.		Historisk infrastruktur springer ut av et delprosjekt tilknyttet [[NTNU]] sin grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare i en forskningsartikkel, men også en database. Databasen inneholdt informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet fra et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjengelig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.

Marianne Wiig: oppdat., just.

2022-10-07T09:12:24Z

oppdat., just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{Forside\|Prosjektgruppen Historisk infrastruktur}}		{{Forside\|Prosjektgruppen Historisk infrastruktur}}
	<onlyinclude>'''[[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]''' er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Etter NLIs sammenslåing med [[Nasjonalbiblioteket]] fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt en del av ~~[http://www.tidvis.no~~ Tidvis AS].		<onlyinclude>'''[[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]''' er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Etter NLIs sammenslåing med [[Nasjonalbiblioteket]] fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt en del av Tidvis AS.

	Historisk infrastruktur sitt mål er å gjøre tilgjengelig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er særlig skolen, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengeliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale fra 1600-, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidlingsarbeidet har tatt form av en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler.		Historisk infrastruktur sitt mål er å gjøre tilgjengelig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er særlig skolen, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengeliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale fra 1600-, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidlingsarbeidet har tatt form av en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler.

	Historisk infrastruktur springer ut av et delprosjekt tilknyttet [[NTNU]] sin grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare i en forskningsartikkel, men også en database. Databasen inneholdt informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet fra et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjengelig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.</onlyinclude>		</onlyinclude>

			Historisk infrastruktur springer ut av et delprosjekt tilknyttet [[NTNU]] sin grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare i en forskningsartikkel, men også en database. Databasen inneholdt informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet fra et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjengelig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.
	==Prosjekter==		==Prosjekter==

	Fra sommeren 2014 og frem til 2017 ble arbeidet med tilgjengeliggjøre ytterligere data intensivert. Dette ble muliggjort gjennom støtte fra Sparebankstiftelsen, Bergesenstiftelsen, Eckbos legat, Oslo maritime stiftelse, Kontaktrådet for fiskeri- og kystmuseene, Stiftelsen Skoleskipet Tordenskjold, Kulturrådet og Museene for Kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS.		Fra sommeren 2014 og frem til 2017 ble arbeidet med tilgjengeliggjøre ytterligere data intensivert. Dette ble muliggjort gjennom støtte fra Sparebankstiftelsen, Bergesenstiftelsen, Eckbos legat, Oslo maritime stiftelse, Kontaktrådet for fiskeri- og kystmuseene, Stiftelsen Skoleskipet Tordenskjold, Kulturrådet og Museene for Kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS.
	Prosjektgruppen ~~har~~ i ~~den~~ perioden ~~gjort~~ tilgjengelig følgende datamateriale:
			Prosjektgruppen gjorde i perioden 2014-2017 tilgjengelig følgende datamateriale:

	* ''Summariske varelister'' for samtlige tollsteder for årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1786, 1794, samt Handelsstatistikk for 1835. I tillegg har lokal finansiering gjort det mulig å tilgjengeliggjøre flere lister for noen av regionene.		* ''Summariske varelister'' for samtlige tollsteder for årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1786, 1794, samt Handelsstatistikk for 1835. I tillegg har lokal finansiering gjort det mulig å tilgjengeliggjøre flere lister for noen av regionene.
	* ''Skipsanløpslister'' for 1786 og 1794, samt at lokal finansiering har gjort det mulig å tilgjengeliggjøre flere lister for noen av regionene		* ''Skipsanløpslister'' for 1786 og 1794, samt at lokal finansiering har gjort det mulig å tilgjengeliggjøre flere lister for noen av regionene

	Prosjektgruppen ~~har~~ også ~~tatt~~ initiativ til andre prosjekter.		Prosjektgruppen tok også initiativ til andre prosjekter:

	* ''Kobbereksporten'': ~~dette er databaser som gjør tilgjengelig og søkbart data om kobbereksporten fra Trondheim fra 1751 til 1793.~~
	* ''Historisk prisdatabase'': tilgjengeliggjør i søkbar database priser på varer på norske handelssteder. Prisene er i all hovedsak hentet fra priskuranter, og dekker særlig perioden 1733 til 1760, men også [[Røros kobberverk]]s provianthus arkiver. Begrenset finansiering har gjort det umulig å gjøre tilgjengelig alt det bevarte materialet, men et større utvalg er transkribert og lagt ut.
	* Utstilling: Utstillingen «Sansen av 1700-tallet» ble utviklet i 2016 og formidler kunnskapene som prosjektet har fått om materielle og handelsmessige forhold i Norge gjennom 1700-tallet. Fokuset er på sanselige opplevelser av disse forholdene. Utstillingen består av plakater utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur, sammen med en katalog og en liste med forslag til aktiviteter. Dette kan lastes ned fra prosjektets sider. Museene bruker så sine egne gjenstander eller kopier for å illustrere utstillingens poeng og sette den i en lokal kontekst.
	''Undervisningsspill:'' Med støtte fra Proforsk i [[Forskningsrådet]] utvikles undervisningsspill som tar for seg den økonomiske utviklingen i norske næringer fra sent 1600-tall, gjennom 1700-tallet og inn på 1800-tallet. Spillene utvikles for historieundervisning i den videregående skolen og på tidlig universitetsnivå.
	''Undervisningsopplegg:'' for å legge til rette for at databasene skal kunne brukes i undervisning på videregåendenivå, har prosjektgruppen utviklet undervisningsopplegg som bruker databasen. Disse er gjort tilgjengelig gjennom undervisningsportalen [[Nasjonal digital læringsarena]] (ndla.no).

			* ''Kobbereksporten'' er en databaser som gjør tilgjengelig og søkbart data om kobbereksporten fra Trondheim fra 1751 til 1793.
			* ''Historisk prisdatabase'' tilgjengeliggjør priser på varer på norske handelssteder. Prisene er i all hovedsak hentet fra priskuranter, og dekker særlig perioden 1733 til 1760, men også [[Røros kobberverk]]s provianthus arkiver. Begrenset finansiering har gjort det umulig å gjøre tilgjengelig alt det bevarte materialet, men et større utvalg er transkribert og lagt ut.
			* ''Utstillingen «Sansen av 1700-tallet»'' ble utviklet i 2016 og formidler kunnskapene som prosjektet har fått om materielle og handelsmessige forhold i Norge gjennom 1700-tallet. Fokuset er på sanselige opplevelser av disse forholdene. Utstillingen består av plakater utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur, sammen med en katalog og en liste med forslag til aktiviteter. Dette kan lastes ned fra prosjektets sider. Museene bruker så sine egne gjenstander eller kopier for å illustrere utstillingens poeng og sette den i en lokal kontekst.
			* ''Undervisningsspill'' har blitt utviklet med midler fra Proforsk i [[Forskningsrådet]]. De tar for seg den økonomiske utviklingen i norske næringer fra sent 1600-tall, gjennom 1700-tallet og inn på 1800-tallet. Spillene er utviklet for historieundervisning i den videregående skolen og på tidlig universitetsnivå.
			* ''Undervisningsopplegg'' har blitt utviklet for å legge til rette for at databasene skal kunne brukes i undervisning på videregåendenivå. Disse er gjort tilgjengelig gjennom undervisningsportalen [[Nasjonal digital læringsarena]] (ndla.no).
	==Annet==		==Annet==

Linje 30:		Linje 31:
	* [http://www.ntnu.no/ihs/grunnloven «Grunnloven og regionene»].		* [http://www.ntnu.no/ihs/grunnloven «Grunnloven og regionene»].

	==~~Referanser~~==		==Eksterne ressurser==

			* [http://www.tidvis.no Tidvis]
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur\| ]]		[[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur\| ]]

Jobr: Pirk

2019-04-24T11:36:22Z

Pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2019 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{Forside\|Prosjektgruppen Historisk infrastruktur}}		{{Forside\|Prosjektgruppen Historisk infrastruktur}}
	<onlyinclude>'''[[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]''' er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Etter NLIs sammenslåing med [[Nasjonalbiblioteket]] fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt en del av ~~[[Tidvis AS.]] <ref>~~[http://www.tidvis.no Tidvis AS.~~]</ref>~~		<onlyinclude>'''[[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]''' er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Etter NLIs sammenslåing med [[Nasjonalbiblioteket]] fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt en del av [http://www.tidvis.no Tidvis AS].

	Historisk infrastruktur sitt mål er å gjøre tilgjengelig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er særlig skolen, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengeliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale fra 1600-, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidlingsarbeidet har tatt form av en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler.		Historisk infrastruktur sitt mål er å gjøre tilgjengelig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er særlig skolen, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengeliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale fra 1600-, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidlingsarbeidet har tatt form av en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler.

Kallrustad på 25. sep. 2018 kl. 13:45

2018-09-25T13:45:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2018 kl. 13:45
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>'''[[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]''' er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Etter NLIs sammenslåing med [[Nasjonalbiblioteket]] fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt en del av [[Tidvis AS.]] <ref>[http://www.tidvis.no Tidvis AS.]</ref>		<onlyinclude>'''[[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]''' er en uavhengig prosjektgruppe som i perioden 2014 til våren 2017 hospiterte på [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Etter NLIs sammenslåing med [[Nasjonalbiblioteket]] fra 1. januar 2017 er Historisk infrastruktur blitt en del av [[Tidvis AS.]] <ref>[http://www.tidvis.no Tidvis AS.]</ref>

	Historisk infrastruktur sitt mål er å gjøre tilgjengelig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er særlig skolen, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengeliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale fra 1600, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidlingsarbeidet har tatt form av en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler.		Historisk infrastruktur sitt mål er å gjøre tilgjengelig historisk kildemateriale for et bredt publikum. Hovedmålgruppen er særlig skolen, det historieinteresserte publikum og forskere. Tilgjengeliggjøringen av kildematerialet har blitt gjort ved å transkribere, digitalisere og legge ut historisk kildemateriale fra 1600-, 1700- og 1800-tallet i egenutviklede søkbare databaser. Formidlingsarbeidet har tatt form av en utstilling med aktivitetsopplegg, undervisningsopplegg for skoler, flere radioserier og vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler.

	Historisk infrastruktur springer ut av et delprosjekt tilknyttet [[NTNU]] sin grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare i en forskningsartikkel, men også en database. Databasen inneholdt informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet fra et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjengelig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.</onlyinclude>		Historisk infrastruktur springer ut av et delprosjekt tilknyttet [[NTNU]] sin grunnlovssatsning «Grunnloven og regionene» fra 2011. Delprosjektet resulterte ikke bare i en forskningsartikkel, men også en database. Databasen inneholdt informasjon om innførte varer hentet fra tollbøkenes summariske varelister for et knippe år på slutten av 1700-tallet fra et utvalg norske tollsteder, samt handelsstatistikk fra 1835. Med støtte fra Forskningsrådets Grunnlovssatsning ble det i løpet av 2013 utviklet en brukervennlig og søkbar databaseinfrastruktur der forskningsdataene ble gjort tilgjengelig for publikum. Denne databasen danner utgangspunktet for prosjektgruppen Historisk infrastrukturs videre arbeid.</onlyinclude>

Kallrustad: /* Prosjekter */

2018-09-25T13:44:48Z

Prosjekter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2018 kl. 13:44
Linje 17:		Linje 17:

	* ''Kobbereksporten'': dette er databaser som gjør tilgjengelig og søkbart data om kobbereksporten fra Trondheim fra 1751 til 1793.		* ''Kobbereksporten'': dette er databaser som gjør tilgjengelig og søkbart data om kobbereksporten fra Trondheim fra 1751 til 1793.
	* ''Historisk prisdatabase'': tilgjengeliggjør i søkbar database priser på varer på norske handelssteder. Prisene er i all hovedsak hentet fra priskuranter, og dekker særlig perioden 1733 til 1760, men også [[Røros ~~kobberver~~]]s provianthus arkiver. Begrenset finansiering har gjort det umulig å gjøre tilgjengelig alt det bevarte materialet, men et større utvalg er transkribert og lagt ut.		* ''Historisk prisdatabase'': tilgjengeliggjør i søkbar database priser på varer på norske handelssteder. Prisene er i all hovedsak hentet fra priskuranter, og dekker særlig perioden 1733 til 1760, men også [[Røros kobberverk]]s provianthus arkiver. Begrenset finansiering har gjort det umulig å gjøre tilgjengelig alt det bevarte materialet, men et større utvalg er transkribert og lagt ut.
	* Utstilling: Utstillingen «Sansen av 1700-tallet» ble utviklet i 2016 og formidler kunnskapene som prosjektet har fått om materielle og handelsmessige forhold i Norge gjennom 1700-tallet. Fokuset er på sanselige opplevelser av disse forholdene. Utstillingen består av plakater utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur, sammen med en katalog og en liste med forslag til aktiviteter. Dette kan lastes ned fra prosjektets sider. Museene bruker så sine egne gjenstander eller kopier for å illustrere utstillingens poeng og sette den i en lokal kontekst.		* Utstilling: Utstillingen «Sansen av 1700-tallet» ble utviklet i 2016 og formidler kunnskapene som prosjektet har fått om materielle og handelsmessige forhold i Norge gjennom 1700-tallet. Fokuset er på sanselige opplevelser av disse forholdene. Utstillingen består av plakater utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur, sammen med en katalog og en liste med forslag til aktiviteter. Dette kan lastes ned fra prosjektets sider. Museene bruker så sine egne gjenstander eller kopier for å illustrere utstillingens poeng og sette den i en lokal kontekst.
	''Undervisningsspill:'' Med støtte fra Proforsk i [[Forskningsrådet]] utvikles undervisningsspill som tar for seg den økonomiske utviklingen i norske næringer fra sent 1600-tall, gjennom 1700-tallet og inn på 1800-tallet. Spillene utvikles for historieundervisning i den videregående skolen og på tidlig universitetsnivå.		''Undervisningsspill:'' Med støtte fra Proforsk i [[Forskningsrådet]] utvikles undervisningsspill som tar for seg den økonomiske utviklingen i norske næringer fra sent 1600-tall, gjennom 1700-tallet og inn på 1800-tallet. Spillene utvikles for historieundervisning i den videregående skolen og på tidlig universitetsnivå.