Protoindustri - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: innhold ut av include

2023-06-21T09:15:01Z

innhold ut av include

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:

	<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}
	{{Innhold høyre}}		<noinclude>{{Innhold høyre}}</noinclude>
	'''[[Protoindustri]]''' (frå gresk ''protos'' = fyrst, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>		'''[[Protoindustri]]''' (frå gresk ''protos'' = fyrst, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>

Hans P. Hosar: Kjeldetilvising

2021-01-28T04:58:40Z

Kjeldetilvising

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2021 kl. 04:58
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}
	{{Innhold høyre}}		{{Innhold høyre}}
	'''[[Protoindustri]]''' (frå gresk ''protos'' = fyrst, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader ~~(også)~~ utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>		'''[[Protoindustri]]''' (frå gresk ''protos'' = fyrst, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>

	== Omstridd teori ==		== Omstridd teori ==
Linje 22:		Linje 22:
	Men protoindustri fanst i betydeleg utstrekning også i mange andre land, så som i Frankrike (særleg Maine, Picardie og Languedoc), Tyskland ([[Westfalen]], [[Schlesien]], [[Sachsen]]) og i Flandern og Twente i Nederlanda.<ref>Clarkson, L.A. 1985;15-16:</ref>		Men protoindustri fanst i betydeleg utstrekning også i mange andre land, så som i Frankrike (særleg Maine, Picardie og Languedoc), Tyskland ([[Westfalen]], [[Schlesien]], [[Sachsen]]) og i Flandern og Twente i Nederlanda.<ref>Clarkson, L.A. 1985;15-16:</ref>

	I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]		I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]:
	:«De aller fleste industrier ble etterhvert bygget inn i systemet: i alle slags tekstilindustri i alle land finner vi forleggeren, i metallvareindustrien i Nurnberg, i våpenfabrikasjonen i Milano, i jernindustrien i Sheffield og Birmingham, i silkeindustrien i Lyon, Antwerpen, Basel og Berlin.(...) Bondefamiliene i Normandie og Schlesien produserte varer som ble eksportert i mengder til Vestindia og Brasil. Det samme gjorde våpenprodusentene i våpensmiene i Liege-området, i Toledo, Nürnberg og Solingen. Boktrykkerne fulgte eksemplet og produserte bøker som forleggeren eksporterte til koloniene i Amerika sammen med tøyene, våpnene, jernvarene og hva det nå måtte være.»<ref>Reksten, E. 1993:49.</ref>		:«De aller fleste industrier ble etterhvert bygget inn i systemet: i alle slags tekstilindustri i alle land finner vi forleggeren, i metallvareindustrien i Nurnberg, i våpenfabrikasjonen i Milano, i jernindustrien i Sheffield og Birmingham, i silkeindustrien i Lyon, Antwerpen, Basel og Berlin.(...) Bondefamiliene i Normandie og Schlesien produserte varer som ble eksportert i mengder til Vestindia og Brasil. Det samme gjorde våpenprodusentene i våpensmiene i Liege-området, i Toledo, Nürnberg og Solingen. Boktrykkerne fulgte eksemplet og produserte bøker som forleggeren eksporterte til koloniene i Amerika sammen med tøyene, våpnene, jernvarene og hva det nå måtte være.»<ref>Reksten, E. 1993:49.</ref>

	== Protoindustri i Noreg ==		== Protoindustri i Noreg ==
	I ein oversynsartikkel om protoindustri i Noreg frå 1982 blir det halde fram at dette var eit lite utbreidd fenomen i Noreg. Økonomisk vekst på landsbygda her på 1600-, 1700- og det meste av 1800-talet var heller knytta til eksport av stapelvarer frå skogbruk og trelast, bergverk og fiskeri. Alle desse næringane kunne nytte ledig arbeidskraft frå gardar, småbruk og plassar i lågsesongane i jordbruket.		I ein oversynsartikkel om protoindustri i Noreg frå 1982<ref>Hovland, E., Nordvik, H. og Tveite, S. 1982.</ref> blir det halde fram at dette var eit lite utbreidd fenomen i Noreg. Økonomisk vekst på landsbygda her på 1600-, 1700- og det meste av 1800-talet var heller knytta til eksport av stapelvarer frå skogbruk og trelast, bergverk og fiskeri. Alle desse næringane kunne nytte ledig arbeidskraft frå gardar, småbruk og plassar i lågsesongane i jordbruket.

	Men forfattarane av artikkelen (Edgar Hovland, Helge W. Nordvik og Stein Tveite) trekkjer også fram ein del døme på protoindustri her til lands:		Men forfattarane av artikkelen (Edgar Hovland, Helge W. Nordvik og Stein Tveite) trekkjer også fram ein del døme på protoindustri her til lands:

Hans P. Hosar på 6. okt. 2020 kl. 04:35

2020-10-06T04:35:24Z

Hans P. Hosar: språkvask

2020-10-06T04:18:07Z

språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 04:18
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}
	{{Innhold høyre}}		{{Innhold høyre}}
	'''[[Protoindustri]]''' (~~proto~~ = ~~før~~, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader (også) utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>		'''[[Protoindustri]]''' (frå gresk ''protos'' = fyrst, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader (også) utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>

	== Omstridd teori ==		== Omstridd teori ==

PaulVIF: /* Utbreiing */

2020-08-10T15:55:37Z

Utbreiing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2020 kl. 15:55
Linje 20:		Linje 20:
	Mest omtala og grundigast undersøkt som protoindustri er truleg tekstilproduksjon på landsbygda i ymse delar av Storbritannia. L.A. Clarkson framhevar områda West Riding, the Cotswolds, East Anglia og Ulster <ref>Clarkson, L.A. 1985:15-16</ref> Det var utbreidd også innan andre former for handverksproduksjon i England. I West-Midlands rundt år 1700 er det utrekna at 1/3 av vaksne menn med kjende yrke var sysselsette med metallhandverk som ljåmakarar, låsesmedar, spikarsmedar o.l. I tillegg kom 27% som dreiv med andre slags handverk.<ref>Kriedte, P. 1983:135</ref>		Mest omtala og grundigast undersøkt som protoindustri er truleg tekstilproduksjon på landsbygda i ymse delar av Storbritannia. L.A. Clarkson framhevar områda West Riding, the Cotswolds, East Anglia og Ulster <ref>Clarkson, L.A. 1985:15-16</ref> Det var utbreidd også innan andre former for handverksproduksjon i England. I West-Midlands rundt år 1700 er det utrekna at 1/3 av vaksne menn med kjende yrke var sysselsette med metallhandverk som ljåmakarar, låsesmedar, spikarsmedar o.l. I tillegg kom 27% som dreiv med andre slags handverk.<ref>Kriedte, P. 1983:135</ref>

	Men protoindustri fanst i betydeleg utstrekning også i mange andre land, Frankrike (særleg Maine, Picardie og Languedoc), Tyskland (~~Westfahlen~~, Schlesien, Sachsen) og i Flandern og Twente i Nederlanda.<ref>Clarkson, L.A. 1985;15-16:</ref>		Men protoindustri fanst i betydeleg utstrekning også i mange andre land, Frankrike (særleg Maine, Picardie og Languedoc), Tyskland ([[Westfalen]], [[Schlesien]], [[Sachsen]]) og i Flandern og Twente i Nederlanda.<ref>Clarkson, L.A. 1985;15-16:</ref>

	I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]		I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]

Marianne Wiig: /* Hadeland */ korr.

2020-05-02T08:11:07Z

Hadeland: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2020 kl. 08:11
Linje 53:		Linje 53:
	=== Oppland ===		=== Oppland ===
	==== Hadeland ====		==== Hadeland ====
	*[[Eilert Sundt]] skildrar eit nærmast klassisk døme på forlagsverksemd på [[Hadeland]] (truleg mest på [[Jevnaker]]). Distriktet hadde lenge vore kjent for heimeveving for sl, aller mest grovt og simpelt tøy som hadde avsetnad blant fattigfolk i Kristiania. Men akkurat på den tida Sundt gjorde sine undersøkjingar, skjedd noko som kunne forandre biletet. I 1863 hadde kjøpmann [[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]] i Kristiania byrja engasjere veversker på Hadeland til produksjon av finare stoff. Han leverte ut farga garn, bestemte mønster og fastsette leveringsfristar og pris. Dette var vellykka, og tøyet hadde fekk avsetnad over store delar av landet, heilt opp til Finnmark. Etter få år - innan Sundt skreiv om dette, hadde ~~Gunnerius~~ Pettersen 150 vevstolar i gang med geskjeften på Hadeland.<ref>Sundt, E. 1867:127.</ref>		*[[Eilert Sundt]] skildrar eit nærmast klassisk døme på forlagsverksemd på [[Hadeland]] (truleg mest på [[Jevnaker]]). Distriktet hadde lenge vore kjent for heimeveving for sal, aller mest grovt og simpelt tøy som hadde avsetnad blant fattigfolk i Kristiania. Men akkurat på den tida Sundt gjorde sine undersøkjingar, skjedd noko som kunne forandre biletet. I 1863 hadde kjøpmann [[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]] i Kristiania byrja engasjere veversker på Hadeland til produksjon av finare stoff. Han leverte ut farga garn, bestemte mønster og fastsette leveringsfristar og pris. Dette var vellykka, og tøyet hadde fekk avsetnad over store delar av landet, heilt opp til Finnmark. Etter få år - innan Sundt skreiv om dette - hadde Gunerius Pettersen 150 vevstolar i gang med geskjeften på Hadeland.<ref>Sundt, E. 1867:127.</ref>
	==== Toten ====		==== Toten ====
	Eilert Sundt kalla Toten «landets mest industrielle bygdelag». På handverks- og forlagsbasis vart det ~~prodsert~~ mellom anna vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knappar og andre metallprodukt.		Eilert Sundt kalla Toten «landets mest industrielle bygdelag». På handverks- og forlagsbasis vart det produsert mellom anna vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knappar og andre metallprodukt.

	*[[Treskjemakerne på Toten]] hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. [[Treskjemakerne på Toten\|Les mer om treskjemakerne...]]		*[[Treskjemakerne på Toten]] hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. [[Treskjemakerne på Toten\|Les mer om treskjemakerne...]]
Linje 103:		Linje 103:

	== Referansar ==		== Referansar ==
	<references/>		<references />

	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: {{nn}}

2019-12-06T01:50:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 01:50
Linje 107:		Linje 107:
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
			{{nn}}

Hans P. Hosar: Redigering

2018-10-20T15:37:18Z

Redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2018 kl. 15:37
Linje 1:		Linje 1:

	<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}
			{{Innhold høyre}}
	'''[[Protoindustri]]''' (proto = før, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader (også) utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>		'''[[Protoindustri]]''' (proto = før, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader (også) utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>

Cnyborg på 14. aug. 2018 kl. 08:50

2018-08-14T08:50:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 08:50
Linje 51:		Linje 51:
	=== Oppland ===		=== Oppland ===
	==== Hadeland ====		==== Hadeland ====
	*[[Eilert Sundt]] skildrar eit nærmast klassisk døme på forlagsverksemd på [[Hadeland]] (truleg mest på [[Jevnaker]]). Distriktet hadde lenge vore kjent for heimeveving for sl, aller mest grovt og simpelt tøy som hadde avsetnad blant fattigfolk i Kristiania. Men akkurat på den tida Sundt gjorde sine undersøkjingar, skjedd noko som kunne forandre biletet. I 1863 hadde kjøpmann [[Gunerius Pettersen]] i Kristiania byrja engasjere veversker på Hadeland til produksjon av finare stoff. Han leverte ut farga garn, bestemte mønster og fastsette leveringsfristar og pris. Dette var vellykka, og tøyet hadde fekk avsetnad over store delar av landet, heilt opp til Finnmark. Etter få år - innan Sundt skreiv om dette, hadde Gunnerius Pettersen 150 vevstolar i gang med geskjeften på Hadeland.<ref>Sundt, E. 1867:127.</ref>		*[[Eilert Sundt]] skildrar eit nærmast klassisk døme på forlagsverksemd på [[Hadeland]] (truleg mest på [[Jevnaker]]). Distriktet hadde lenge vore kjent for heimeveving for sl, aller mest grovt og simpelt tøy som hadde avsetnad blant fattigfolk i Kristiania. Men akkurat på den tida Sundt gjorde sine undersøkjingar, skjedd noko som kunne forandre biletet. I 1863 hadde kjøpmann [[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]] i Kristiania byrja engasjere veversker på Hadeland til produksjon av finare stoff. Han leverte ut farga garn, bestemte mønster og fastsette leveringsfristar og pris. Dette var vellykka, og tøyet hadde fekk avsetnad over store delar av landet, heilt opp til Finnmark. Etter få år - innan Sundt skreiv om dette, hadde Gunnerius Pettersen 150 vevstolar i gang med geskjeften på Hadeland.<ref>Sundt, E. 1867:127.</ref>
	==== Toten ====		==== Toten ====
	Eilert Sundt kalla Toten «landets mest industrielle bygdelag». På handverks- og forlagsbasis vart det prodsert mellom anna vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knappar og andre metallprodukt.		Eilert Sundt kalla Toten «landets mest industrielle bygdelag». På handverks- og forlagsbasis vart det prodsert mellom anna vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knappar og andre metallprodukt.

Hans P. Hosar: Justeringar

2018-08-10T07:38:37Z

Justeringar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 04:35
Linje 15:		Linje 15:
	#Dei protoindustrielle produkta var laga av folk som kombinerte t.d. veving og strikking med jordbruk («peasant-manufacturers», dvs. småbrukarar, husmenn og liknande grupper). Arbeidskraft som søkjer sysselsetjing "onnemellom" er billeg. Produksjonsutstyret (den faste kapitalen) var etter måten enkelt og billeg.		#Dei protoindustrielle produkta var laga av folk som kombinerte t.d. veving og strikking med jordbruk («peasant-manufacturers», dvs. småbrukarar, husmenn og liknande grupper). Arbeidskraft som søkjer sysselsetjing "onnemellom" er billeg. Produksjonsutstyret (den faste kapitalen) var etter måten enkelt og billeg.
	#Protoindustrien på landsbygda stimulerte handelsjordbruket ved å skape ein marknad for matvarer.		#Protoindustrien på landsbygda stimulerte handelsjordbruket ved å skape ein marknad for matvarer.
	#Byane i dei protoindustrielle distrikta var i hovudsak sentra for handel og omsetnad.		#Byane i dei protoindustrielle distrikta var i hovudsak sentra for handel og omsetnad, ikkje produksjon.

	== Utbreiing ==		== Utbreiing ==
	Mest omtala og grundigast undersøkt som protoindustri er truleg tekstilproduksjon på landsbygda i ymse delar av Storbritannia. L.A. Clarkson framhevar områda West Riding, the Cotswolds, East Anglia og Ulster <ref>Clarkson, L.A. 1985:15-16</ref> Det var utbreidd også innan andre former for handverksproduksjon i England. I West-Midlands rundt år 1700 er det utrekna at 1/3 av vaksne menn med kjende yrke var sysselsette med metallhandverk ~~som~~ ljåmakarar, låsesmedar, spikarsmedar o.l. I tillegg kom 27% som dreiv med andre slags handverk.<ref>Kriedte, P. 1983:135</ref>		Mest omtala og grundigast undersøkt som protoindustri er truleg tekstilproduksjon på landsbygda i ymse delar av Storbritannia. L.A. Clarkson framhevar områda West Riding, the Cotswolds, East Anglia og Ulster <ref>Clarkson, L.A. 1985:15-16</ref> Det var utbreidd også innan andre former for handverksproduksjon i England. I West-Midlands rundt år 1700 er det utrekna at 1/3 av vaksne menn med kjende yrke var sysselsette med metallhandverk. Dei var ljåmakarar, låsesmedar, spikarsmedar o.l. I tillegg kom 27% som dreiv med andre slags handverk.<ref>Kriedte, P. 1983:135</ref>

	Men protoindustri fanst i betydeleg utstrekning også i mange andre land, Frankrike (særleg Maine, Picardie og Languedoc), Tyskland ([[Westfalen]], [[Schlesien]], [[Sachsen]]) og i Flandern og Twente i Nederlanda.<ref>Clarkson, L.A. 1985;15-16:</ref>		Men protoindustri fanst i betydeleg utstrekning også i mange andre land, så som i Frankrike (særleg Maine, Picardie og Languedoc), Tyskland ([[Westfalen]], [[Schlesien]], [[Sachsen]]) og i Flandern og Twente i Nederlanda.<ref>Clarkson, L.A. 1985;15-16:</ref>

	I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]		I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]
Linje 26:		Linje 26:

	== Protoindustri i Noreg ==		== Protoindustri i Noreg ==
	I ein oversynsartikkel om protoindustri i Noreg frå 1982 blir det halde fram at dette var eit lite utbreidd fenomen i Noreg. Økonomisk vekst på landsbygda her på 1600-, 1700- og det meste av 1800-talet var heller knytta til eksport av stapelvarer frå ~~skogsbruk~~ og trelast, bergverk og fiskeri. Alle desse næringane kunne nytte ledig arbeidskraft frå gardar, småbruk og plassar i lågsesongane i jordbruket.		I ein oversynsartikkel om protoindustri i Noreg frå 1982 blir det halde fram at dette var eit lite utbreidd fenomen i Noreg. Økonomisk vekst på landsbygda her på 1600-, 1700- og det meste av 1800-talet var heller knytta til eksport av stapelvarer frå skogbruk og trelast, bergverk og fiskeri. Alle desse næringane kunne nytte ledig arbeidskraft frå gardar, småbruk og plassar i lågsesongane i jordbruket.

	Men forfattarane av artikkelen (Edgar Hovland, Helge W. Nordvik og Stein Tveite) trekkjer også fram ein del døme på protoindustri her til lands:		Men forfattarane av artikkelen (Edgar Hovland, Helge W. Nordvik og Stein Tveite) trekkjer også fram ein del døme på protoindustri her til lands:
Linje 40:		Linje 40:
	Eit døme på ein protofabrikk er tekstilverksemda [[Enigheten\|Enigheden]] i [[Stor-Elvdal]] frå 1785.		Eit døme på ein protofabrikk er tekstilverksemda [[Enigheten\|Enigheden]] i [[Stor-Elvdal]] frå 1785.

	Historikaren [[Anna Tranberg]] skildrar den økonomiske verksemda på storgarden [[Samsal]] i [[Ringsaker]] rundt 1800 på ein måte som fell saman med dei protoindustrielle trekka, utan at Tranberg sjølv brukar nemninga i den artikkelen. I andre arbeid tek Tranberg føre seg protoindustriell verksemd meir generelt på [[Hedmarken]] og på [[Toten]]. Forholda på Toten, som [[Eilert Sundt]] kalla «det mest industrielle Bygdelag i ~~Landet»»~~,<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020812002 Sundt, E. 1867-68 s. 153.]</ref> ~~får ein innblikk i~~ mellom anna i wikiartiklane om [[Hans Skikkelstad]], [[Treskjemakerne på Toten]], [[Vevegrenda]] og andre stader.		Historikaren [[Anna Tranberg]] skildrar den økonomiske verksemda på storgarden [[Samsal]] i [[Ringsaker]] rundt 1800 på ein måte som fell saman med dei protoindustrielle trekka, utan at Tranberg sjølv brukar nemninga i den artikkelen. I andre arbeid tek Tranberg føre seg protoindustriell verksemd meir generelt på [[Hedmarken]] og på [[Toten]]. Forholda på Toten, som [[Eilert Sundt]] kalla «det mest industrielle Bygdelag i Landet»,<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020812002 Sundt, E. 1867-68 s. 153.]</ref> er omhandla mellom anna i wikiartiklane om [[Hans Skikkelstad]], [[Treskjemakerne på Toten]], [[Vevegrenda]] og andre stader.

	Med utgangspunkt i dei ovannemnde arbeida, ei rad bygdebøker, årboksartiklar, eldre topografisk litteratur, dei trykte amtmannsberetningane og anna kan vi byrje på eit geografisk ordna oversyn over verksemd som med større eller mindre rett kan kallast protoindustri i Noreg. Eit uvurderleg «samtidsdokument» og utgangspunkt i denne samanhengen er Eilert Sundts bok frå 1867/68 ''Om Husfliden i Norge''.		Med utgangspunkt i dei ovannemnde arbeida, ei rad bygdebøker, årboksartiklar, eldre topografisk litteratur, dei trykte amtmannsberetningane og anna kan vi byrje på eit geografisk ordna oversyn over verksemd som med større eller mindre rett kan kallast protoindustri i Noreg. Eit uvurderleg «samtidsdokument» og utgangspunkt i denne samanhengen er Eilert Sundts bok frå 1867/68 ''Om Husfliden i Norge''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}
	'''[[Protoindustri]]''' vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og ~~basert på~~ marknader utanfor bygda/~~regionen~~. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>		'''[[Protoindustri]]''' (proto = før, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader (også) utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>

	== Omstridd teori ==		== Omstridd teori ==
	Det var den amerikanske økonomihistorikaren Franklin Mendels (1943-1988) som ~~utvikla protoindustrialisering~~ som ein historisk modell eller teori. Han nytta uttrykket i doktoravhandlinga si frå 1969, og vann særleg ~~gehør~~ med artikkelen «Proto-industrializatinon: The First Phase of the Industrialization Process» frå 1972.<ref>Journal of Economic History XXXII (1972)</ref> Teorien er omdiskutert. Det gjeld særleg den årsaksforklarande rolla Mendels tillegg protoindustrien i samband med den industrielle revolusjonen. Kritikarane påpeikar at protoindustrien iallfall ikkje var ein nødvendig føresetnad for industrialisering, og at mange av dei mest utprega protoindustrielle områda slett ikkje vart industrialiserte i moderne forstand.		Det var den amerikanske økonomihistorikaren Franklin Mendels (1943-1988) som fyrst tok i bruk «protoindustrialisering» som nemning på ein historisk modell eller teori. Han nytta uttrykket i doktoravhandlinga si frå 1969, og vann særleg merksemd med artikkelen «Proto-industrializatinon: The First Phase of the Industrialization Process» frå 1972.<ref>Journal of Economic History XXXII (1972)</ref> Teorien er omdiskutert. Det gjeld særleg den årsaksforklarande rolla Mendels tillegg protoindustrien i samband med den industrielle revolusjonen. Kritikarane påpeikar at protoindustrien iallfall ikkje var ein nødvendig føresetnad for industrialisering, og at mange av dei mest utprega protoindustrielle områda slett ikkje vart industrialiserte i moderne forstand.

	Utgreiingar om ~~proto-industri~~ omhandlar mykje av dei same fenomena som andre har kalla [[den industriøse revolusjonen]], og som historieteori kan dei to omgrepa sjåast som konkurrerande.		Utgreiingar om protoindustri omhandlar mykje av dei same fenomena som andre har kalla [[den industriøse revolusjonen]], og som historieteori kan dei to omgrepa sjåast som konkurrerande.

	== Fire hovudtrekk ved protoindustrien ==		== Fire hovudtrekk ved protoindustrien ==
	Basert på ei framstilling av den britiske historikaren L.A. Clarkson<ref>Clarkson, L.A.1985;15-16</ref>) ~~har~~ protoindustrialiseringa følgjande fire ~~hovudkjennemerke~~:		Basert på ei framstilling av den britiske historikaren L.A. Clarkson<ref>Clarkson, L.A.1985;15-16</ref>) blir protoindustrialiseringa tillagd følgjande fire kjenneteikn og eigenskapar:

	#~~Proto-industrielle~~ produsentar (handverkarar) produserte varer for marknader utanfor sitt eige distrikt.		#Protoindustrielle produsentar (handverkarar) produserte varer for marknader utanfor sitt eige distrikt.
	#Dei ~~proto-industrielle~~ produkta var laga av folk som kombinerte t.d. veving og strikking med jordbruk («peasant-manufacturers», dvs. småbrukarar, husmenn og liknande grupper). Arbeidskraft som søkjer sysselsetjing "onnemellom" er billeg. Produksjonsutstyret (den faste kapitalen) var etter måten enkelt og billeg.		#Dei protoindustrielle produkta var laga av folk som kombinerte t.d. veving og strikking med jordbruk («peasant-manufacturers», dvs. småbrukarar, husmenn og liknande grupper). Arbeidskraft som søkjer sysselsetjing "onnemellom" er billeg. Produksjonsutstyret (den faste kapitalen) var etter måten enkelt og billeg.
	#Protoindustrien på landsbygda stimulerte handelsjordbruket ved å skape ein marknad for matvarer.		#Protoindustrien på landsbygda stimulerte handelsjordbruket ved å skape ein marknad for matvarer.
	#Byane i dei protoindustrielle distrikta var i hovudsak sentra for handel og omsetnad.		#Byane i dei protoindustrielle distrikta var i hovudsak sentra for handel og omsetnad.
Linje 40:		Linje 40:
	Historikaren [[Anna Tranberg]] skildrar den økonomiske verksemda på storgarden [[Samsal]] i [[Ringsaker]] rundt 1800 på ein måte som fell saman med dei protoindustrielle trekka, utan at Tranberg sjølv brukar nemninga i den artikkelen. I andre arbeid tek Tranberg føre seg protoindustriell verksemd meir generelt på [[Hedmarken]] og på [[Toten]]. Forholda på Toten, som [[Eilert Sundt]] kalla «det mest industrielle Bygdelag i Landet»»,<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020812002 Sundt, E. 1867-68 s. 153.]</ref> får ein innblikk i mellom anna i wikiartiklane om [[Hans Skikkelstad]], [[Treskjemakerne på Toten]], [[Vevegrenda]] og andre stader.		Historikaren [[Anna Tranberg]] skildrar den økonomiske verksemda på storgarden [[Samsal]] i [[Ringsaker]] rundt 1800 på ein måte som fell saman med dei protoindustrielle trekka, utan at Tranberg sjølv brukar nemninga i den artikkelen. I andre arbeid tek Tranberg føre seg protoindustriell verksemd meir generelt på [[Hedmarken]] og på [[Toten]]. Forholda på Toten, som [[Eilert Sundt]] kalla «det mest industrielle Bygdelag i Landet»»,<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020812002 Sundt, E. 1867-68 s. 153.]</ref> får ein innblikk i mellom anna i wikiartiklane om [[Hans Skikkelstad]], [[Treskjemakerne på Toten]], [[Vevegrenda]] og andre stader.

	Med utgangspunkt i dei ovannemnde arbeida, ei rad bygdebøker, årboksartiklar og anna kan vi byrje på eit geografisk ordna oversyn over verksemd som med større eller mindre rett kan kallast protoindustri i Noreg. Eit uvurderleg «samtidsdokument» og utgangspunkt i denne samanhengen er Eilert Sundts bok frå 1867/68 ''Om Husfliden i Norge''.		Med utgangspunkt i dei ovannemnde arbeida, ei rad bygdebøker, årboksartiklar, eldre topografisk litteratur, dei trykte amtmannsberetningane og anna kan vi byrje på eit geografisk ordna oversyn over verksemd som med større eller mindre rett kan kallast protoindustri i Noreg. Eit uvurderleg «samtidsdokument» og utgangspunkt i denne samanhengen er Eilert Sundts bok frå 1867/68 ''Om Husfliden i Norge''.

	=== Østfold ===		=== Østfold ===