Provideringskommisjonen i Drammen 1716 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 18. aug. 2023 kl. 08:34

2023-08-18T08:34:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 08:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Peder Buch]], brødrene [[von Cappelen]], [[~~Otto og~~ Gabriel]], samt [[Søren Lemmich]]~~''' dannet "~~[[~~''provideringskommisionen''~~]]~~" - dvs. ''forsyningskommisjonen'' som skulle skaffe fram alt hva den norske hær trengte i 1716~~.		'''[[Provideringskommisjonen i Drammen 1716\|Provideringskommisjonen i Drammen]]''' ble oppretta som et privat initiativ for å sikre forsyninger til den norske hæren under [[det første Norgesfelttoget]] i [[store nordiske krig]]. Inititivtakerne var [[Peder Buch (1679–1722)\|Peder Buch]], brødrene [[Otto von Cappelen (1659–1742)\|Otto von Cappelen]] og [[Gabriel von Cappelen (1674–1758)\|Gabriel von Cappelen]] samt [[Søren Hansen Lemmich (1667–1722)\|Søren Hansen Lemmich]]. Under senere kriger ble det oppretta offentlige [[Provideringskommisjonen\|provideringskommisjoner]] etter mønster av denne.

			Kommisjonen må ha blitt dannet straks det ble klart at det meste av den norske hæren skulle forlegges til [[Gjellebekk skanse\|Gjellebekk]]. De fire medlemmene var alle fra [[Bragernes]]. De tilhørte handelsborgerskapet og drev allsidig med sagbruk, trelast, skipsrederi, [[Kaperfart\|kapervirksomhet]] og vanlig forretningsdrift. De var i førti/femti års alderen og må ha hatt betydelige evner til effektiv organisering av det omfattende og store arbeidet med å skaffe fram alt hva hæren hadde behov for. Rett til konfiskering og beordring ble etter hvert nødvendig.

	Historien om [[Den store nordiske krig]] tidlig på 1700-tallet holder fram for oss en rekke personer som bidro til å redde nasjonen fra fremmedstyre og de ydmykelser og trengsler det ville ha ført med seg. [[Tordenskiold]] var en av flere krigsmenn, men det fantes også andre som både militært og sivilt på fremragende måte berget Norge gjennom krisetidene. Vi vil trekke fram 4 drammensere viss innsats fikk avgjørende betydning for utfallet av krigen.		Søren Lemmichs store sjøbod ble omgjort til hoveddepot for hæren. Dag og natt var det folk tilstede for å ta imot og sende ut varer. Det som hastet mest var å få fortgang i brødbakingen og brygging av øl. Ved oppstarten var 20 bakerovner og bryggepanner i sving, meget raskt steg antallet til over 400 i byen. Heller ikke det var nok: Fra 26. mars ble bønder og strandsittere i [[Eiker]], [[Hokksund]] og [[Vestfossen]] beordret til å sette i gang og fikk utdelt malt og korn. [[Røyert\|Røyerter]] sørget for varetransporten oppover og nedover elva. Bare fra [[Mads Wiels]] sjøbod ble det i de seks ukene hæren lå på Gjellebekk utdelt 312 tønner rug og bygg, 278 tønner malt og 617 pund humle. (1 tønne = 139,4 l, 1 pund = 8 kg). Til sammen over 40 sjøboder ble brukt som lager/depot i mars/april 1716. Brødet ble bakt som stomp (surt, ovnsbakt brød) og som lefse stekt på takke.


	De fire var Peder Buch, brødrene von Cappelen, Otto og Gabriel, samt Søren Lemmich. Disse dannet "provideringskommisionen" dvs. forsyningskommisjonen som skulle skaffe fram alt hva den norske hær trengte i 1716. Denne kommisjonen må ha blitt dannet straks det ble klart at det meste av den norske hæren skulle forlegges til Gjellebekk. De fire medlemmene var alle fra [[Bragernes]]. De tilhørte handelsborgerskapet og drev allsidig med sagbruk, trelast, skipsrederi, [[kapervirksomhet]] og vanlig forretningsdrift. De var i førti/femti års alderen og må ha hatt betydelige evner til effektiv organisering av det omfattende og store arbeidet med å skaffe fram alt hva hæren hadde behov for. Rett til konfiskering og beordring ble etter hvert nødvendig.


	Søren Lemmichs store sjøbod ble omgjort til hoveddepot for hæren. Dag og natt var det folk tilstede for å ta imot og sende ut varer. Det som hastet mest var å få fortgang i brødbakingen og brygging av øl. Ved oppstarten var 20 bakerovner og bryggepanner i sving, meget raskt steg antallet til over 400 i byen. Heller ikke det var nok: Fra 26. mars ble bønder og strandsittere i Eiker, Hokksund og Vestfossen beordret til å sette i gang og fikk utdelt malt og korn. [[Røyert\|Røyerter]] sørget for varetransporten oppover og nedover elva. Bare fra [[Mads Wiels]] sjøbod ble det i de seks ukene hæren lå på Gjellebekk utdelt 312 tønner rug og bygg, 278 tønner malt og 617 pund humle. (1 tønne = 139,4 l, 1 pund = 8 kg). Til sammen over 40 sjøboder ble brukt som lager/depot i mars/april 1716. Brødet ble bakt som stomp (surt, ovnsbakt brød) og som lefse stekt på takke.


	Kjøtt, smør og ost ble kjøpt kontant på gårdene i Lier, Eiker, Skoger, Sande og andre steder. Kjøttleveringen gikk tregt fordi bøndene vegret seg mot å slakte ned buskapen sin. Øverste myndighet, [[Slottsloven]], måtte tilslutt påby alminnelig slakting; ett storfe og to sauer på en fullgård. For at kjøttet ikke skulle bli skjemt, ble det påbudt å salte eller røyke det.

			Kjøtt, smør og ost ble kjøpt kontant på gårdene i [[Lier kommune\|Lier]], Eiker, [[Skoger kommune\|Skoger]], [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]] og andre steder. Kjøttleveringen gikk tregt fordi bøndene vegret seg mot å slakte ned buskapen sin. Øverste myndighet, [[Slottsloven]], måtte tilslutt påby alminnelig slakting; ett storfe og to sauer på en fullgård. For at kjøttet ikke skulle bli skjemt, ble det påbudt å salte eller røyke det.

	Brennevin og tobakk hørte med til soldatenes rasjoner. Dette var det nok av, i all fall i begynnelsen. Så knep det med tobakken helt til det kom inn et skip som hadde et større parti tobakk om bord. Providerings-kommisionen beslagla straks partiet.		Brennevin og tobakk hørte med til soldatenes rasjoner. Dette var det nok av, i all fall i begynnelsen. Så knep det med tobakken helt til det kom inn et skip som hadde et større parti tobakk om bord. Providerings-kommisionen beslagla straks partiet.

			Et større antall av soldatene på Gjellebekk var [[Dragon\|dragoner]] til hest. Hestene måtte ha fòr og det ble uten videre hentet på de nærmeste gårdene i Lier. Ut i april var det ikke mer å hente der i bygda. Kommisjonen sørget da for å skaffe fram høy fra grevskapene som det het ([[Jarlsberg]] og [[Laurvig]]), fra [[Modum]] og storgårdene på Eiker, Sem, Fossesholm osv. Syke hester fikk havre i forpleiningen.
	Et større antall av soldatene på [[Gjellebekk]] var [[Dragon\|dragoner]] til hest. Hestene måtte ha fòr og det ble uten videre hentet på de nærmeste gårdene i Lier. Ut i april var det ikke mer å hente der i bygda. Kommisjonen sørget da for å skaffe fram høy fra grevskapene som det het ([[Jarlsberg]] og [[Laurvig]]), fra [[Modum]] og storgårdene på Eiker, Sem, Fossesholm osv. Syke hester fikk havre i forpleiningen.


	Også oppgaver som ikke lå under kommisjonen, måtte den ta seg av. Det måtte skaffes likkister til døde og falne soldater og de skulle begraves. (Ved [[Tranby kirke]] ?). Nattmannen ble sendt til Gjellebekk for å grave ned hestekadavere. Bartskjærere ble engasjert; det var den tids feltsykehustjeneste. Mester Brandt på Strømsø og mester Gram på Bragernes med svenner trådte til og gjorde livet for syke og sårede lettere - så godt de kunne. Medikamenter og forbindingssaker sørget kommisjonen for. - Byens smeder ble satt til å smi hakker og spader, nødvendige redskaper i forbedringer av skansene på Gjellebekk.		Også oppgaver som ikke lå under kommisjonen, måtte den ta seg av. Det måtte skaffes likkister til døde og falne soldater og de skulle begraves. (Ved [[Tranby kirke]] ?). Nattmannen ble sendt til Gjellebekk for å grave ned hestekadavere. Bartskjærere ble engasjert; det var den tids feltsykehustjeneste. Mester Brandt på Strømsø og mester Gram på Bragernes med svenner trådte til og gjorde livet for syke og sårede lettere - så godt de kunne. Medikamenter og forbindingssaker sørget kommisjonen for. - Byens smeder ble satt til å smi hakker og spader, nødvendige redskaper i forbedringer av skansene på Gjellebekk.


	Det var, som en vil forstå, som om all aktivitet i byen konsentrerte seg om å sørge for at Gjellebekkhæren fikk alt de trengte for å kunne holde svensken i stange. Det var forresten ikke bare på Gjellebekk de norske lå. Mindre avdelinger var postert ved Gjellum i Røyken. Oppgaven her var å forhindre at fienden tok seg fram på den gamle bygdeveien gjennom Asker og Røyken ned Gullaugkleiva i Lier. Flokker med bønder fikk i oppgave å holde vakt ved Sørsdal og Hennum, det var skogstier der som fienden kunne tenkes å bruke. Også ved Nersnes, Slemmestad, Filtvet og Bjørnstrand ble bønder satt til vakt og observasjon.		Det var, som en vil forstå, som om all aktivitet i byen konsentrerte seg om å sørge for at Gjellebekkhæren fikk alt de trengte for å kunne holde svensken i stange. Det var forresten ikke bare på Gjellebekk de norske lå. Mindre avdelinger var postert ved Gjellum i Røyken. Oppgaven her var å forhindre at fienden tok seg fram på den gamle bygdeveien gjennom Asker og Røyken ned Gullaugkleiva i Lier. Flokker med bønder fikk i oppgave å holde vakt ved Sørsdal og Hennum, det var skogstier der som fienden kunne tenkes å bruke. Også ved Nersnes, Slemmestad, Filtvet og Bjørnstrand ble bønder satt til vakt og observasjon.

			== Kilder og litteratur ==

	~~Byhistoriker [[Tord Pedersen]] (1857 - 1926) berømmer Cappelen-brødrene, Lemmich og Buch for deres innsats og sier at den var avgjørende for de norskes seier den gang~~. ~~Ved byjubileet 2011 gjentok vi hyllesten til våre fordums helter fra Den store nordiske krig. ''Deres minne til ære!''~~		* historieboka.no

			{{Historieboka.no}}

	~~{{Historieboka.no}}~~
	~~{{Historieboka oppfølging}}~~
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Store nordiske krig]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Provideringskommisionen i Drammen under Den store Nordiske krig til Provideringskommisjonen i Drammen 1716

2023-08-18T08:24:48Z

Cnyborg flyttet siden Provideringskommisionen i Drammen under Den store Nordiske krig til Provideringskommisjonen i Drammen 1716

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 08:24
(Ingen forskjell)

Kallrustad: foreløpig kategorisering

2021-04-12T06:35:26Z

foreløpig kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 06:35
Linje 26:		Linje 26:


	[[~~Byhistoriker~~ Tord Pedersen]] (1857 - 1926) berømmer Cappelen-brødrene, Lemmich og Buch for deres innsats og sier at den var avgjørende for de norskes ~~seir~~ den gang. Ved byjubileet 2011 gjentok vi hyllesten til våre fordums helter fra Den store nordiske krig. ''Deres minne til ære!''		Byhistoriker [[Tord Pedersen]] (1857 - 1926) berømmer Cappelen-brødrene, Lemmich og Buch for deres innsats og sier at den var avgjørende for de norskes seier den gang. Ved byjubileet 2011 gjentok vi hyllesten til våre fordums helter fra Den store nordiske krig. ''Deres minne til ære!''


	~~Kilde:~~		{{Historieboka.no}}
	* historieboka.no ~~med råtekst av Nils Johan Rønniksen~~		{{Historieboka oppfølging}}
			[[Kategori:Drammen kommune]]

Egil Øygard: Ny artikkel fra historieboka

2021-04-10T08:39:37Z

Ny artikkel fra historieboka

Ny side

'''[[Peder Buch]], brødrene [[von Cappelen]], [[Otto og Gabriel]], samt [[Søren Lemmich]]''' dannet "[[''provideringskommisionen'']]" - dvs. ''forsyningskommisjonen'' som skulle skaffe fram alt hva den norske hær trengte i 1716.

Historien om [[Den store nordiske krig]] tidlig på 1700-tallet holder fram for oss en rekke personer som bidro til å redde nasjonen fra fremmedstyre og de ydmykelser og trengsler det ville ha ført med seg. [[Tordenskiold]] var en av flere krigsmenn, men det fantes også andre som både militært og sivilt på fremragende måte berget Norge gjennom krisetidene. Vi vil trekke fram 4 drammensere viss innsats fikk avgjørende betydning for utfallet av krigen.

De fire var Peder Buch, brødrene von Cappelen, Otto og Gabriel, samt Søren Lemmich. Disse dannet "provideringskommisionen" dvs. forsyningskommisjonen som skulle skaffe fram alt hva den norske hær trengte i 1716. Denne kommisjonen må ha blitt dannet straks det ble klart at det meste av den norske hæren skulle forlegges til Gjellebekk. De fire medlemmene var alle fra [[Bragernes]]. De tilhørte handelsborgerskapet og drev allsidig med sagbruk, trelast, skipsrederi, [[kapervirksomhet]] og vanlig forretningsdrift. De var i førti/femti års alderen og må ha hatt betydelige evner til effektiv organisering av det omfattende og store arbeidet med å skaffe fram alt hva hæren hadde behov for. Rett til konfiskering og beordring ble etter hvert nødvendig.

Søren Lemmichs store sjøbod ble omgjort til hoveddepot for hæren. Dag og natt var det folk tilstede for å ta imot og sende ut varer. Det som hastet mest var å få fortgang i brødbakingen og brygging av øl. Ved oppstarten var 20 bakerovner og bryggepanner i sving, meget raskt steg antallet til over 400 i byen. Heller ikke det var nok: Fra 26. mars ble bønder og strandsittere i Eiker, Hokksund og Vestfossen beordret til å sette i gang og fikk utdelt malt og korn. [[Røyert|Røyerter]] sørget for varetransporten oppover og nedover elva. Bare fra [[Mads Wiels]] sjøbod ble det i de seks ukene hæren lå på Gjellebekk utdelt 312 tønner rug og bygg, 278 tønner malt og 617 pund humle. (1 tønne = 139,4 l, 1 pund = 8 kg). Til sammen over 40 sjøboder ble brukt som lager/depot i mars/april 1716. Brødet ble bakt som stomp (surt, ovnsbakt brød) og som lefse stekt på takke.

Kjøtt, smør og ost ble kjøpt kontant på gårdene i Lier, Eiker, Skoger, Sande og andre steder. Kjøttleveringen gikk tregt fordi bøndene vegret seg mot å slakte ned buskapen sin. Øverste myndighet, [[Slottsloven]], måtte tilslutt påby alminnelig slakting; ett storfe og to sauer på en fullgård. For at kjøttet ikke skulle bli skjemt, ble det påbudt å salte eller røyke det.

Brennevin og tobakk hørte med til soldatenes rasjoner. Dette var det nok av, i all fall i begynnelsen. Så knep det med tobakken helt til det kom inn et skip som hadde et større parti tobakk om bord. Providerings-kommisionen beslagla straks partiet.

Et større antall av soldatene på [[Gjellebekk]] var [[Dragon|dragoner]] til hest. Hestene måtte ha fòr og det ble uten videre hentet på de nærmeste gårdene i Lier. Ut i april var det ikke mer å hente der i bygda. Kommisjonen sørget da for å skaffe fram høy fra grevskapene som det het ([[Jarlsberg]] og [[Laurvig]]), fra [[Modum]] og storgårdene på Eiker, Sem, Fossesholm osv. Syke hester fikk havre i forpleiningen.

Også oppgaver som ikke lå under kommisjonen, måtte den ta seg av. Det måtte skaffes likkister til døde og falne soldater og de skulle begraves. (Ved [[Tranby kirke]] ?). Nattmannen ble sendt til Gjellebekk for å grave ned hestekadavere. Bartskjærere ble engasjert; det var den tids feltsykehustjeneste. Mester Brandt på Strømsø og mester Gram på Bragernes med svenner trådte til og gjorde livet for syke og sårede lettere - så godt de kunne. Medikamenter og forbindingssaker sørget kommisjonen for. - Byens smeder ble satt til å smi hakker og spader, nødvendige redskaper i forbedringer av skansene på Gjellebekk.

Det var, som en vil forstå, som om all aktivitet i byen konsentrerte seg om å sørge for at Gjellebekkhæren fikk alt de trengte for å kunne holde svensken i stange. Det var forresten ikke bare på Gjellebekk de norske lå. Mindre avdelinger var postert ved Gjellum i Røyken. Oppgaven her var å forhindre at fienden tok seg fram på den gamle bygdeveien gjennom Asker og Røyken ned Gullaugkleiva i Lier. Flokker med bønder fikk i oppgave å holde vakt ved Sørsdal og Hennum, det var skogstier der som fienden kunne tenkes å bruke. Også ved Nersnes, Slemmestad, Filtvet og Bjørnstrand ble bønder satt til vakt og observasjon.

[[Byhistoriker Tord Pedersen]] (1857 - 1926) berømmer Cappelen-brødrene, Lemmich og Buch for deres innsats og sier at den var avgjørende for de norskes seir den gang. Ved byjubileet 2011 gjentok vi hyllesten til våre fordums helter fra Den store nordiske krig. ''Deres minne til ære!''

Kilde:
* historieboka.no med råtekst av Nils Johan Rønniksen