Pudrett - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{fr.}}» til «fransk»

2022-12-01T18:44:54Z

Teksterstatting – «{{fr.}}» til «fransk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 18:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pudrettvogner OB.X1643.jpg\|Oslo Renholdsverks pudrettvogner på Sørenga.\|Ukjent\|1945–1950}}		{{thumb\|Pudrettvogner OB.X1643.jpg\|Oslo Renholdsverks pudrettvogner på Sørenga.\|Ukjent\|1945–1950}}
	{{thumb\|Pudrettvogn_Lg1-11450_01-b.jpg\|Pudrettvogn Lg1-11450_01-b. Restaurert av Norsk Jernbaneklubb NJK.\|H.B. Backer\|2005}}		{{thumb\|Pudrettvogn_Lg1-11450_01-b.jpg\|Pudrettvogn Lg1-11450_01-b. Restaurert av Norsk Jernbaneklubb NJK.\|H.B. Backer\|2005}}
	'''[[Pudrett]]''' (fra ~~{{fr.}}~~ ''poudrette'', «lite pudder») er handelsgjødsel som består av tørre, luktsvake ekskrementer fra både mennesker og dyr. Systemet er et teknisk og biologisk system som sørger for at avfallet fra utedoene i en storby ble til det som i [[Kristiania]] var kjent som «1ste klasses gjødsel» for matproduksjon i omegnen.<ref>[[Kjeldearkiv:Om ferdselen på veiene vinterstid]]</ref>		'''[[Pudrett]]''' (fra [[fransk]] ''poudrette'', «lite pudder») er handelsgjødsel som består av tørre, luktsvake ekskrementer fra både mennesker og dyr. Systemet er et teknisk og biologisk system som sørger for at avfallet fra utedoene i en storby ble til det som i [[Kristiania]] var kjent som «1ste klasses gjødsel» for matproduksjon i omegnen.<ref>[[Kjeldearkiv:Om ferdselen på veiene vinterstid]]</ref>

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF: /* Produksjon */

2022-10-05T12:00:59Z

Produksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2022 kl. 12:00
Linje 9:		Linje 9:
	Pudrett ble framstilt i en industriell prosess som inkluderte tilblandet av blant annet ulesket kalk, harping (siling gjennom nettingramme), tørking og finmaling til man hadde et tørt, hygienisk finmalt og relativt luktsvakt pulver som var egnet til lagring, pakking og transport. Kalktilsettingen virket uttørkende og bakteriedrepende og dempet også slik lukten.		Pudrett ble framstilt i en industriell prosess som inkluderte tilblandet av blant annet ulesket kalk, harping (siling gjennom nettingramme), tørking og finmaling til man hadde et tørt, hygienisk finmalt og relativt luktsvakt pulver som var egnet til lagring, pakking og transport. Kalktilsettingen virket uttørkende og bakteriedrepende og dempet også slik lukten.

	Dette medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmes ofte. I bruken ble disse også tilsatt en blanding av kalk og [[~~torvstø~~]] som sugde fuktighet.		Dette medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmes ofte. I bruken ble disse også tilsatt en blanding av kalk og [[torvstrø]] som sugde fuktighet.

	== I Norge ==		== I Norge ==

PaulVIF: /* Produksjon */

2022-10-05T12:00:38Z

Produksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2022 kl. 12:00
Linje 9:		Linje 9:
	Pudrett ble framstilt i en industriell prosess som inkluderte tilblandet av blant annet ulesket kalk, harping (siling gjennom nettingramme), tørking og finmaling til man hadde et tørt, hygienisk finmalt og relativt luktsvakt pulver som var egnet til lagring, pakking og transport. Kalktilsettingen virket uttørkende og bakteriedrepende og dempet også slik lukten.		Pudrett ble framstilt i en industriell prosess som inkluderte tilblandet av blant annet ulesket kalk, harping (siling gjennom nettingramme), tørking og finmaling til man hadde et tørt, hygienisk finmalt og relativt luktsvakt pulver som var egnet til lagring, pakking og transport. Kalktilsettingen virket uttørkende og bakteriedrepende og dempet også slik lukten.

	Dette medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne ~~tømmest~~ ofte. I bruken ble disse også tilsatt en ~~tilblanding~~ av kalk og ~~myrjord~~ som sugde fuktighet.		Dette medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmes ofte. I bruken ble disse også tilsatt en blanding av kalk og [[torvstø]] som sugde fuktighet.

	== I Norge ==		== I Norge ==

PaulVIF: /* Produksjon */

2022-10-05T11:58:53Z

Produksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2022 kl. 11:58
Linje 7:		Linje 7:

	== Produksjon ==		== Produksjon ==
	Pudrett ble framstilt i en industriell prosess som inkluderte ~~tilbalndet~~ av blant annet ulesket kalk, harping (siling gjennom nettingramme), tørking og finmaling til man hadde et tørt, hygienisk finmalt og relativt luktsvakt pulver som var egnet til lagring, pakking og transport. Kalktilsettingen virket uttørkende og bakteriedrepende og dempet også slik lukten.		Pudrett ble framstilt i en industriell prosess som inkluderte tilblandet av blant annet ulesket kalk, harping (siling gjennom nettingramme), tørking og finmaling til man hadde et tørt, hygienisk finmalt og relativt luktsvakt pulver som var egnet til lagring, pakking og transport. Kalktilsettingen virket uttørkende og bakteriedrepende og dempet også slik lukten.

	Dette medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmest ofte. I bruken ble disse også tilsatt en tilblanding av kalk og myrjord som sugde fuktighet.		Dette medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmest ofte. I bruken ble disse også tilsatt en tilblanding av kalk og myrjord som sugde fuktighet.

PaulVIF på 16. mar. 2022 kl. 10:44

2022-03-16T10:44:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 10:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pudrettvogner OB.X1643.jpg\|Oslo Renholdsverks pudrettvogner på Sørenga.\|Ukjent\|1945–1950}}		{{thumb\|Pudrettvogner OB.X1643.jpg\|Oslo Renholdsverks pudrettvogner på Sørenga.\|Ukjent\|1945–1950}}
	{{thumb\|Pudrettvogn_Lg1-11450_01-b.jpg\|Pudrettvogn Lg1-11450_01-b. Restaurert av Norsk Jernbaneklubb NJK.\|H.B. Backer\|2005}}		{{thumb\|Pudrettvogn_Lg1-11450_01-b.jpg\|Pudrettvogn Lg1-11450_01-b. Restaurert av Norsk Jernbaneklubb NJK.\|H.B. Backer\|2005}}
	'''[[Pudrett]]''' (fra {{fr.}} ''poudrette'', «lite pudder») er handelsgjødsel som består av tørre, luktsvake ekskrementer fra både mennesker og dyr. Systemet er et teknisk og biologisk system som sørger for at avfallet fra utedoene i en storby ble til det som i [[Kristiania]] var kjent som «1ste klasses gjødsel» for matproduksjon i omegnen.<ref>[[Kjeldearkiv:Om ferdselen på veiene vinterstid]]</ref>		'''[[Pudrett]]''' (fra {{fr.}} ''poudrette'', «lite pudder») er handelsgjødsel som består av tørre, luktsvake ekskrementer fra både mennesker og dyr. Systemet er et teknisk og biologisk system som sørger for at avfallet fra utedoene i en storby ble til det som i [[Kristiania]] var kjent som «1ste klasses gjødsel» for matproduksjon i omegnen.<ref>[[Kjeldearkiv:Om ferdselen på veiene vinterstid]]</ref>

PaulVIF: /* Produksjon */

2022-03-16T10:31:39Z

Produksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 10:31
Linje 9:		Linje 9:
	Pudrett ble framstilt i en industriell prosess som inkluderte tilbalndet av blant annet ulesket kalk, harping (siling gjennom nettingramme), tørking og finmaling til man hadde et tørt, hygienisk finmalt og relativt luktsvakt pulver som var egnet til lagring, pakking og transport. Kalktilsettingen virket uttørkende og bakteriedrepende og dempet også slik lukten.		Pudrett ble framstilt i en industriell prosess som inkluderte tilbalndet av blant annet ulesket kalk, harping (siling gjennom nettingramme), tørking og finmaling til man hadde et tørt, hygienisk finmalt og relativt luktsvakt pulver som var egnet til lagring, pakking og transport. Kalktilsettingen virket uttørkende og bakteriedrepende og dempet også slik lukten.

	Dette ~~medførge~~ at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmest ofte. I bruken ble disse også tilsatt en tilblanding av kalk og myrjord som sugde fuktighet.		Dette medførte at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmest ofte. I bruken ble disse også tilsatt en tilblanding av kalk og myrjord som sugde fuktighet.

	== I Norge ==		== I Norge ==

PaulVIF på 16. mar. 2022 kl. 10:21

2022-03-16T10:21:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2022 kl. 10:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pudrettvogner OB.X1643.jpg\|Oslo Renholdsverks pudrettvogner på Sørenga.\|Ukjent\|1945–1950}}		{{thumb\|Pudrettvogner OB.X1643.jpg\|Oslo Renholdsverks pudrettvogner på Sørenga.\|Ukjent\|1945–1950}}
	{{thumb\|Pudrettvogn_Lg1-11450_01-b.jpg\|Pudrettvogn Lg1-11450_01-b. Restaurert av Norsk Jernbaneklubb NJK.\|H.B. Backer\|2005}}		{{thumb\|Pudrettvogn_Lg1-11450_01-b.jpg\|Pudrettvogn Lg1-11450_01-b. Restaurert av Norsk Jernbaneklubb NJK.\|H.B. Backer\|2005}}
	'''[[Pudrett]]''' (fra {{fr.}}) er handelsgjødsel som består av tørre, luktsvake ~~menneskelige~~ ekskrementer. Systemet er et teknisk og biologisk system som sørger for at avfallet fra utedoene i en storby ble til det som i [[Kristiania]] var kjent som «1ste klasses gjødsel» for matproduksjon i omegnen.<ref>[[Kjeldearkiv:Om ferdselen på veiene vinterstid]]</ref>		'''[[Pudrett]]''' (fra {{fr.}} ''poudrette'', «lite pudder») er handelsgjødsel som består av tørre, luktsvake ekskrementer fra både mennesker og dyr. Systemet er et teknisk og biologisk system som sørger for at avfallet fra utedoene i en storby ble til det som i [[Kristiania]] var kjent som «1ste klasses gjødsel» for matproduksjon i omegnen.<ref>[[Kjeldearkiv:Om ferdselen på veiene vinterstid]]</ref>

	Man hadde drevet forsøk med pudrett i Norge siden 1834, da [[Selskabet for Norges Vel]] fikk tilsendt en prøve fra Paris og begynte å eksperimentere. Det første vellykka forsøket kom trolig i [[Skien]] i 1840, da en mann der hadde kommet langt nok til å kunne tilby pudrett til salgs. Metoden ble kjent for flere, og i 1865 starta det som ble den største pudrettprodusenten, [[Kristiania Pudretfabrik\|Christiania Pudretfabrik]], opp på [[~~Tøyen~~ (~~strøk~~)\|~~Tøyen~~]] i [[Oslo]].		== Historie ==
			Ideen bak dette var et utslag av utilitarisme (nyttefilosofi), og det oppstod i Paris på slutten av 1700-tallet. En ønsket å gjøre avfall om til ressurser, og myndighetene søkte dessuten å gjøre det som i det 20. århundre kalles renovasjonsarbeide til et ærbart yrke. [[Leksikon:Rakker\|Rakkere]] eller «nattmenn» ble på den tiden regnet som paria.

			== Produksjon ==
			Pudrett ble framstilt i en industriell prosess som inkluderte tilbalndet av blant annet ulesket kalk, harping (siling gjennom nettingramme), tørking og finmaling til man hadde et tørt, hygienisk finmalt og relativt luktsvakt pulver som var egnet til lagring, pakking og transport. Kalktilsettingen virket uttørkende og bakteriedrepende og dempet også slik lukten.

			Dette medførge at de tidligere do-bingene måtte bygges om til tømbare og mindre beholdere på bakkeplan som kunne tømmest ofte. I bruken ble disse også tilsatt en tilblanding av kalk og myrjord som sugde fuktighet.

			== I Norge ==
			Man hadde drevet forsøk med pudrett i Norge siden 1834, da [[Selskabet for Norges Vel]] fikk tilsendt en prøve fra Paris og begynte å eksperimentere. Det første vellykka forsøket kom trolig i [[Skien]] i 1840, da en mann der hadde kommet langt nok til å kunne tilby pudrett til salgs. Metoden ble kjent for flere, og i 1865 starta det som ble den største pudrettprodusenten, [[Kristiania Pudretfabrik\|Christiania Pudretfabrik]] opp i [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 65 i Kristiania og hadde hele kvartalet mellom [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] og [[Herslebs gate]].

	I Kristiania ble tidligere store binger gravet ned i bakken, disse ble sjelden tømt før de var så fulle at de skvalpet over. Ved siden av kloakk, ble også hestemøkk fra gatene og husholdningsavfall omfattet av dette systemet. Etter studiereiser til utlandet valgte [[Christiania Renholdsverk]] å satse på pudrettsystemet. At vannklosettsystemet ble ansett som uegnet var det flere grunner til. Blant annet ble gjødselen ansett å være en ressurs, det indre havnebassenget ville bli sterkt forurenset og dermed ødelegge fisket der. Videre var det og en reell mulighet for at systemet kunne fryse om vinteren.		I Kristiania ble tidligere store binger gravet ned i bakken, disse ble sjelden tømt før de var så fulle at de skvalpet over. Ved siden av kloakk, ble også hestemøkk fra gatene og husholdningsavfall omfattet av dette systemet. Etter studiereiser til utlandet valgte [[Christiania Renholdsverk]] å satse på pudrettsystemet. At vannklosettsystemet ble ansett som uegnet var det flere grunner til. Blant annet ble gjødselen ansett å være en ressurs, det indre havnebassenget ville bli sterkt forurenset og dermed ødelegge fisket der. Videre var det og en reell mulighet for at systemet kunne fryse om vinteren.

	I 1900 ble binge-systemet forbudt i Kristiania, og renholdsverket kjøpte inn 42 spesialkonstruerte jernbanevogner. Samme år ble 32 000 tonn gjødsel solgt til bøndene i Akershus.		I 1900 ble binge-systemet forbudt i Kristiania, og renholdsverket kjøpte inn 42 spesialkonstruerte jernbanevogner. Samme år ble 32 000 tonn gjødsel solgt til bøndene i Akershus.

	~~==Etymologi og historie==~~
	Ordet stammer fra det franske ''poudrette'' som betyr ''lite pudder''. Ideen bak dette var et utslag av utilitarisme (nyttefilosofi), og det oppstod i Paris på slutten av 1700-tallet. En ønsket å gjøre avfall om til ressurser, og myndighetene søkte dessuten å gjøre det som i det 20. århundre kalles renovasjonsarbeide til et ærbart yrke. [[Leksikon:Rakker\|Rakkere]] eller «nattmenn» ble på den tiden regnet som paria.

	==Litteratur og referanse==		==Litteratur og referanse==

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2021-01-31T10:25:06Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2021 kl. 10:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pudrettvogner OB.X1643.jpg\|Oslo Renholdsverks pudrettvogner på Sørenga.\|Ukjent\|1945–1950}}		{{thumb\|Pudrettvogner OB.X1643.jpg\|Oslo Renholdsverks pudrettvogner på Sørenga.\|Ukjent\|1945–1950}}
			{{thumb\|Pudrettvogn_Lg1-11450_01-b.jpg\|Pudrettvogn Lg1-11450_01-b. Restaurert av Norsk Jernbaneklubb NJK.\|H.B. Backer\|2005}}
	'''[[Pudrett]]''' (fra {{fr.}}) er handelsgjødsel som består av tørre, luktsvake menneskelige ekskrementer. Systemet er et teknisk og biologisk system som sørger for at avfallet fra utedoene i en storby ble til det som i [[Kristiania]] var kjent som «1ste klasses gjødsel» for matproduksjon i omegnen.<ref>[[Kjeldearkiv:Om ferdselen på veiene vinterstid]]</ref>		'''[[Pudrett]]''' (fra {{fr.}}) er handelsgjødsel som består av tørre, luktsvake menneskelige ekskrementer. Systemet er et teknisk og biologisk system som sørger for at avfallet fra utedoene i en storby ble til det som i [[Kristiania]] var kjent som «1ste klasses gjødsel» for matproduksjon i omegnen.<ref>[[Kjeldearkiv:Om ferdselen på veiene vinterstid]]</ref>

PaulVIF: korr

2018-11-15T14:45:10Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2018 kl. 14:45
Linje 4:		Linje 4:
	Man hadde drevet forsøk med pudrett i Norge siden 1834, da [[Selskabet for Norges Vel]] fikk tilsendt en prøve fra Paris og begynte å eksperimentere. Det første vellykka forsøket kom trolig i [[Skien]] i 1840, da en mann der hadde kommet langt nok til å kunne tilby pudrett til salgs. Metoden ble kjent for flere, og i 1865 starta det som ble den største pudrettprodusenten, [[Kristiania Pudretfabrik\|Christiania Pudretfabrik]], opp på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i [[Oslo]].		Man hadde drevet forsøk med pudrett i Norge siden 1834, da [[Selskabet for Norges Vel]] fikk tilsendt en prøve fra Paris og begynte å eksperimentere. Det første vellykka forsøket kom trolig i [[Skien]] i 1840, da en mann der hadde kommet langt nok til å kunne tilby pudrett til salgs. Metoden ble kjent for flere, og i 1865 starta det som ble den største pudrettprodusenten, [[Kristiania Pudretfabrik\|Christiania Pudretfabrik]], opp på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i [[Oslo]].

	I Kristiania ble tidligere store binger gravet ned i bakken, disse ble sjelden tømt før de var så fulle at de skvalpet over. Ved siden av kloakk, ble også hestemøkk fra gatene og husholdningsavfall omfattet av dette systemet. Etter studiereiser til utlandet valgte [[Christiania Renholdsverk]] å satse på pudrettsystemet. At vannklosettsystemet ble ansett som uegnet var det ~~fere~~ grunner til. Blant annet ble gjødselen ansett å være en ressurs, det indre havnebassenget ville bli sterkt forurenset og dermed ødelegge fisket der. Videre var det og en reell mulighet for at systemet kunne fryse om vinteren.		I Kristiania ble tidligere store binger gravet ned i bakken, disse ble sjelden tømt før de var så fulle at de skvalpet over. Ved siden av kloakk, ble også hestemøkk fra gatene og husholdningsavfall omfattet av dette systemet. Etter studiereiser til utlandet valgte [[Christiania Renholdsverk]] å satse på pudrettsystemet. At vannklosettsystemet ble ansett som uegnet var det flere grunner til. Blant annet ble gjødselen ansett å være en ressurs, det indre havnebassenget ville bli sterkt forurenset og dermed ødelegge fisket der. Videre var det og en reell mulighet for at systemet kunne fryse om vinteren.

	I 1900 ble binge-systemet forbudt i Kristiania, og renholdsverket kjøpte inn 42 spesialkonstruerte jernbanevogner. Samme år ble 32 000 tonn gjødsel solgt til bøndene i Akershus.		I 1900 ble binge-systemet forbudt i Kristiania, og renholdsverket kjøpte inn 42 spesialkonstruerte jernbanevogner. Samme år ble 32 000 tonn gjødsel solgt til bøndene i Akershus.

Olve Utne på 4. sep. 2014 kl. 08:09

2014-09-04T08:09:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2014 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Pudrettvogner OB.X1643.jpg\|Oslo Renholdsverks pudrettvogner på Sørenga.\|Ukjent\|1945–1950}}		{{thumb\|Pudrettvogner OB.X1643.jpg\|Oslo Renholdsverks pudrettvogner på Sørenga.\|Ukjent\|1945–1950}}
	'''[[Pudrett]]''' ({{fr.}}) er handelsgjødsel som består av tørre, luktsvake menneskelige ekskrementer. Systemet er et teknisk og biologisk system som sørger for at avfallet fra utedoene i en storby ble til det som i [[Kristiania]] var kjent som «1ste klasses gjødsel» for matproduksjon i omegnen.<ref>[[Kjeldearkiv:Om ferdselen på veiene vinterstid]]</ref>		'''[[Pudrett]]''' (fra {{fr.}}) er handelsgjødsel som består av tørre, luktsvake menneskelige ekskrementer. Systemet er et teknisk og biologisk system som sørger for at avfallet fra utedoene i en storby ble til det som i [[Kristiania]] var kjent som «1ste klasses gjødsel» for matproduksjon i omegnen.<ref>[[Kjeldearkiv:Om ferdselen på veiene vinterstid]]</ref>

	Man hadde drevet forsøk med pudrett i Norge siden 1834, da [[Selskabet for Norges Vel]] fikk tilsendt en prøve fra Paris og begynte å eksperimentere. Det første vellykka forsøket kom trolig i [[Skien]] i 1840, da en mann der hadde kommet langt nok til å kunne tilby pudrett til salgs. Metoden ble kjent for flere, og i 1865 starta det som ble den største pudrettprodusenten, [[Kristiania Pudretfabrik\|Christiania Pudretfabrik]], opp på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i [[Oslo]].		Man hadde drevet forsøk med pudrett i Norge siden 1834, da [[Selskabet for Norges Vel]] fikk tilsendt en prøve fra Paris og begynte å eksperimentere. Det første vellykka forsøket kom trolig i [[Skien]] i 1840, da en mann der hadde kommet langt nok til å kunne tilby pudrett til salgs. Metoden ble kjent for flere, og i 1865 starta det som ble den største pudrettprodusenten, [[Kristiania Pudretfabrik\|Christiania Pudretfabrik]], opp på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i [[Oslo]].