Rådhusgata 1 (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 10:59

2023-06-14T10:59:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 10:59
Linje 124:		Linje 124:
	{{Oslo havn 1798}}		{{Oslo havn 1798}}

	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Bygårder]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Oslo sentrum]]		[[kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	{{bm}}		{{bm}}

Roede: /* Eiendommen i 1766 */ Småplukk

2021-04-29T08:33:44Z

Eiendommen i 1766: Småplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 08:33
Linje 22:		Linje 22:

	=== Eiendommen i 1766 ===		=== Eiendommen i 1766 ===
	I Branntakstforberedelsene i 1766 var Jørgen Pedersen registrert som eier av eiendommen. Dette kan være den samme Jørgen Pedersen som i Borgerboka for Christiania 13 februar 1738 fikk bevilling til å drive som kjøpmann.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?page=2&table=borger&language=nor&searchtype=advanced&order=aar&fornavn=j%F8rgen&etternavn=&aar=&naring= Borgerbok for Christiania 1745-1799], Oslo byarkiv</ref> Eiendommen var samlet taksert til 2200 riksdaler. Den bestod av en toetasjes forbygning (taksert til 1430 riksdaler) av bindingsverk, en toetasjes bakbygning av bindingsverk (taksert til 350 riksdaler) og fem grunnmurte leiekjellere (taksert til 420 riksdaler) Leiekjellerne var, slik de er beskrevet, til leie og lå trolig oppå bakken for å være tørre, da dette var et område nær havna som relativt nylig var fylt ut og åpnet for bebyggelse etter byutvidelsen i 1657. Denne delen av Store Strandgate, som lå i nærheten av [[Sadelmakerhullet]] og fiskemarkedet, var kjent som mer ~~"tarvelig"~~ enn resten av gata, og et sted der sjøfolk og fiskere fant logi, men også utskjenkingssteder.<ref>[1] Alf Collet, Gamle Christiania-billeder, Christiania; Cappelen, 1909.		I Branntakstforberedelsene i 1766 var Jørgen Pedersen registrert som eier av eiendommen. Dette kan være den samme Jørgen Pedersen som i Borgerboka for Christiania 13 februar 1738 fikk bevilling til å drive som kjøpmann.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?page=2&table=borger&language=nor&searchtype=advanced&order=aar&fornavn=j%F8rgen&etternavn=&aar=&naring= Borgerbok for Christiania 1745-1799], Oslo byarkiv</ref> Eiendommen var samlet taksert til 2200 riksdaler. Den bestod av en toetasjes forbygning (taksert til 1430 riksdaler) av bindingsverk, en toetasjes bakbygning av bindingsverk (taksert til 350 riksdaler) og fem grunnmurte leiekjellere (taksert til 420 riksdaler). Leiekjellerne var, slik de er beskrevet, til leie og lå trolig oppå bakken for å være tørre, da dette var et område nær havna som relativt nylig var fylt ut og åpnet for bebyggelse etter byutvidelsen i 1657. Denne delen av Store Strandgate, som lå i nærheten av [[Sadelmakerhullet]] og fiskemarkedet, var kjent som mer «tarvelig» enn resten av gata, og et sted der sjøfolk og fiskere fant logi, men også utskjenkingssteder.<ref>[1] Alf Collet, Gamle Christiania-billeder, Christiania; Cappelen, 1909.

	s. 374-5		s. 374-5

Roede: Presisert beskrivelsen 1766 og sløyfet opplysningen om at kjellerne var av grunnmur, altså naturstein. "Grundmuur" betydde i 1766 ikke natursteinsmur, men solid murverk, gjerne av tegl, murt fra grunnen.

2021-02-24T09:53:50Z

Presisert beskrivelsen 1766 og sløyfet opplysningen om at kjellerne var av grunnmur, altså naturstein. "Grundmuur" betydde i 1766 ikke natursteinsmur, men solid murverk, gjerne av tegl, murt fra grunnen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2021 kl. 09:53
Linje 22:		Linje 22:

	=== Eiendommen i 1766 ===		=== Eiendommen i 1766 ===
	I Branntakstforberedelsene i 1766 var Jørgen Pedersen registrert som eier av eiendommen. Dette kan være den samme Jørgen Pedersen som i Borgerboka for Christiania 13 februar 1738 fikk bevilling til å drive som kjøpmann.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?page=2&table=borger&language=nor&searchtype=advanced&order=aar&fornavn=j%F8rgen&etternavn=&aar=&naring= Borgerbok for Christiania 1745-1799], Oslo byarkiv</ref> Eiendommen var samlet taksert til 2200 riksdaler. Den bestod av en toetasjes forbygning (taksert til 1430 riksdaler) av bindingsverk, en toetasjes bakbygning av bindingsverk (taksert til 350 riksdaler) og fem leiekjellere (taksert til 420 riksdaler) ~~hver av grunnmur, altså stein, og på en etasje.~~ Leiekjellerne var, slik ~~navnet tilsier~~, til leie og lå trolig oppå bakken da dette var et område nær havna som relativt nylig var fylt ut ~~på midten/ slutten av 1600-tallet~~. Denne delen av Store Strandgate, som lå i nærheten av [[Sadelmakerhullet]] og fiskemarkedet var kjent som mer "tarvelig" enn resten av gata, og et sted der sjøfolk og fiskere fant logi, men også ~~utsjenkingssteder~~.<ref>[1] Alf Collet, Gamle Christiania-billeder, Christiania; Cappelen, 1909.		I Branntakstforberedelsene i 1766 var Jørgen Pedersen registrert som eier av eiendommen. Dette kan være den samme Jørgen Pedersen som i Borgerboka for Christiania 13 februar 1738 fikk bevilling til å drive som kjøpmann.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?page=2&table=borger&language=nor&searchtype=advanced&order=aar&fornavn=j%F8rgen&etternavn=&aar=&naring= Borgerbok for Christiania 1745-1799], Oslo byarkiv</ref> Eiendommen var samlet taksert til 2200 riksdaler. Den bestod av en toetasjes forbygning (taksert til 1430 riksdaler) av bindingsverk, en toetasjes bakbygning av bindingsverk (taksert til 350 riksdaler) og fem grunnmurte leiekjellere (taksert til 420 riksdaler) Leiekjellerne var, slik de er beskrevet, til leie og lå trolig oppå bakken for å være tørre, da dette var et område nær havna som relativt nylig var fylt ut og åpnet for bebyggelse etter byutvidelsen i 1657. Denne delen av Store Strandgate, som lå i nærheten av [[Sadelmakerhullet]] og fiskemarkedet, var kjent som mer "tarvelig" enn resten av gata, og et sted der sjøfolk og fiskere fant logi, men også utskjenkingssteder.<ref>[1] Alf Collet, Gamle Christiania-billeder, Christiania; Cappelen, 1909.

	s. 374-5		s. 374-5
Linje 28:		Linje 28:

	=== Beboere i 1801 ===		=== Beboere i 1801 ===
	I folketellingen i 1801 var det 6 husstander på denne eiendommen. Yrkessammensetningen var variert: kjøpmann, vraker, ~~procurator~~, to loser, styrmann, skipsdreng og en apotekersvenn. Tre av husholdsoverhodene var kvinner (enker). De var oppført med «tilleje» som familiestilling, noe som tilsier at de var leieboere.		I folketellingen i 1801 var det 6 husstander på denne eiendommen. Yrkessammensetningen var variert: kjøpmann, vraker, prokurator, to loser, styrmann, skipsdreng og en apotekersvenn. Tre av husholdsoverhodene var kvinner (enker). De var oppført med «tilleje» som familiestilling, noe som tilsier at de var leieboere.

	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"

Cnyborg på 1. jun. 2018 kl. 08:57

2018-06-01T08:57:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2018 kl. 08:57
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Rådhusgata 1		\| navn = Rådhusgata 1
	\| bilde =		\| bilde = Rådhusgata 1 1863 OB.F00892.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Rådhusgata 1 i 1863. {{byline\|Ukjent/Oslo museum}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| adresse = [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 1		\| adresse = [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 1
Linje 19:		Linje 19:
	\| bygninger =		\| bygninger =
	}}		}}
	~~[[Fil:OB.F00892.jpg\|miniatyr\|Rådhusgata 1 på slutten av 1800-tallet (Foto: Ukjent/Oslo museum]]~~
	'''[[Rådhusgata 1 (Oslo)\|Rådhusgata 1]]''' er en eiendom i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. I dag er den sammenføyd med nr. 3 til samme gate, og [[Kirkens Hus]] står på eiendommen. Den er også en av eiendommene vi tar for oss i artikkelen [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]].		'''[[Rådhusgata 1 (Oslo)\|Rådhusgata 1]]''' er en eiendom i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. I dag er den sammenføyd med nr. 3 til samme gate, og [[Kirkens Hus]] står på eiendommen. Den er også en av eiendommene vi tar for oss i artikkelen [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]].

Cnyborg på 1. jun. 2018 kl. 06:38

2018-06-01T06:38:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2018 kl. 06:38
Linje 20:		Linje 20:
	}}		}}
	[[Fil:OB.F00892.jpg\|miniatyr\|Rådhusgata 1 på slutten av 1800-tallet (Foto: Ukjent/Oslo museum]]		[[Fil:OB.F00892.jpg\|miniatyr\|Rådhusgata 1 på slutten av 1800-tallet (Foto: Ukjent/Oslo museum]]
	'''[[Rådhusgata 1 (Oslo)\|Rådhusgata 1]]''' er en eiendom i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. I dag er den sammenføyd med nr. 3 til samme gate, og [[Kirkens Hus]] står på eiendommen.		'''[[Rådhusgata 1 (Oslo)\|Rådhusgata 1]]''' er en eiendom i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. I dag er den sammenføyd med nr. 3 til samme gate, og [[Kirkens Hus]] står på eiendommen. Den er også en av eiendommene vi tar for oss i artikkelen [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]].

	=== Eiendommen i 1766 ===		=== Eiendommen i 1766 ===

AP: korrektur

2018-05-31T13:31:45Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 13:31
Linje 23:		Linje 23:

	=== Eiendommen i 1766 ===		=== Eiendommen i 1766 ===
	I Branntakstforberedelsene i 1766 var Jørgen Pedersen registrert som eier av eiendommen. Dette kan være den samme Jørgen Pedersen som i Borgerboka for Christiania 13 februar 1738 fikk bevilling til å drive som kjøpmann.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?page=2&table=borger&language=nor&searchtype=advanced&order=aar&fornavn=j%F8rgen&etternavn=&aar=&naring= Borgerbok for Christiania 1745-1799], Oslo byarkiv</ref> Eiendommen var samlet taksert til 2200 riksdaler. Den bestod av en toetasjes forbygning (taksert til 1430 riksdaler) av bindingsverk, en toetasjes bakbygning av bindingsverk (taksert til 350 riksdaler) og fem leiekjellere (taksert til 420 riksdaler) hver av grunnmur, altså stein, og på en etasje. Leiekjellerne var, slik navnet tilsier, til leie og lå trolig oppå bakken da dette var et område nær havna som relativt nylig var fylt ut på midten/ slutten av 1600-tallet. Denne delen av Store Strandgate, som lå ~~nærme~~ [[Sadelmakerhullet]] og fiskemarkedet var kjent som mer "tarvelig", og et sted der sjøfolk og fiskere fant logi, men også utsjenkingssteder.<ref>[1] Alf Collet, Gamle Christiania-billeder, Christiania; Cappelen, 1909.		I Branntakstforberedelsene i 1766 var Jørgen Pedersen registrert som eier av eiendommen. Dette kan være den samme Jørgen Pedersen som i Borgerboka for Christiania 13 februar 1738 fikk bevilling til å drive som kjøpmann.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?page=2&table=borger&language=nor&searchtype=advanced&order=aar&fornavn=j%F8rgen&etternavn=&aar=&naring= Borgerbok for Christiania 1745-1799], Oslo byarkiv</ref> Eiendommen var samlet taksert til 2200 riksdaler. Den bestod av en toetasjes forbygning (taksert til 1430 riksdaler) av bindingsverk, en toetasjes bakbygning av bindingsverk (taksert til 350 riksdaler) og fem leiekjellere (taksert til 420 riksdaler) hver av grunnmur, altså stein, og på en etasje. Leiekjellerne var, slik navnet tilsier, til leie og lå trolig oppå bakken da dette var et område nær havna som relativt nylig var fylt ut på midten/ slutten av 1600-tallet. Denne delen av Store Strandgate, som lå i nærheten av [[Sadelmakerhullet]] og fiskemarkedet var kjent som mer "tarvelig" enn resten av gata, og et sted der sjøfolk og fiskere fant logi, men også utsjenkingssteder.<ref>[1] Alf Collet, Gamle Christiania-billeder, Christiania; Cappelen, 1909.

	s. 374-5		s. 374-5
Linje 29:		Linje 29:

	=== Beboere i 1801 ===		=== Beboere i 1801 ===
	I folketellingen i 1801 var det 6 husstander på denne eiendommen. ~~Yrkes sammensetningen~~ var variert: kjøpmann, vraker, procurator, to loser, styrmann, skipsdreng og en apotekersvenn. Tre av ~~husholdene hadde~~ kvinner~~, da enke, som overhoder~~. De var oppført med «tilleje» som familiestilling, og var ~~altså~~ leieboere.		I folketellingen i 1801 var det 6 husstander på denne eiendommen. Yrkessammensetningen var variert: kjøpmann, vraker, procurator, to loser, styrmann, skipsdreng og en apotekersvenn. Tre av husholdsoverhodene var kvinner (enker). De var oppført med «tilleje» som familiestilling, noe som tilsier at de var leieboere.

	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"

AP: korrektur

2018-05-31T13:29:05Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 13:29
Linje 19:		Linje 19:
	\| bygninger =		\| bygninger =
	}}		}}
			[[Fil:OB.F00892.jpg\|miniatyr\|Rådhusgata 1 på slutten av 1800-tallet (Foto: Ukjent/Oslo museum]]
	'''[[Rådhusgata 1 (Oslo)\|Rådhusgata 1]]''' er en eiendom i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. I dag er den sammenføyd med nr. 3 til samme gate, og [[Kirkens Hus]] står på eiendommen.		'''[[Rådhusgata 1 (Oslo)\|Rådhusgata 1]]''' er en eiendom i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. I dag er den sammenføyd med nr. 3 til samme gate, og [[Kirkens Hus]] står på eiendommen.

	=== Eiendommen i 1766 ===		=== Eiendommen i 1766 ===
	I Branntakstforberedelsene i 1766 var Jørgen Pedersen registrert som eier av eiendommen. Dette kan være den samme Jørgen Pedersen som i Borgerboka for Christiania 13 februar 1738 fikk bevilling til å drive som kjøpmann.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?page=2&table=borger&language=nor&searchtype=advanced&order=aar&fornavn=j%F8rgen&etternavn=&aar=&naring= Borgerbok for Christiania 1745-1799], Oslo byarkiv</ref> Eiendommen var samlet taksert til 2200 riksdaler. Den bestod av en toetasjes forbygning (taksert til 1430 riksdaler) av bindingsverk, en toetasjes bakbygning av bindingsverk (taksert til 350 riksdaler) og fem leiekjellere (taksert til 420 riksdaler) hver av grunnmur, altså stein, og på en etasje. Leiekjellerne var, slik navnet tilsier, til leie lå trolig oppå bakken da da dette var et område nær havna som ~~var~~ relativt nylig var fylt ut på midten/ slutten av 1600-tallet. Denne delen av Store Strandgate, som lå nærme [[Sadelmakerhullet]] og fiskemarkedet var kjent som mer "tarvelig", og et sted der sjøfolk og fiskere fant logi, men også utsjenkingssteder.<ref>[1] Alf Collet, Gamle Christiania-billeder, Christiania; Cappelen, 1909.		I Branntakstforberedelsene i 1766 var Jørgen Pedersen registrert som eier av eiendommen. Dette kan være den samme Jørgen Pedersen som i Borgerboka for Christiania 13 februar 1738 fikk bevilling til å drive som kjøpmann.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/OBA/resultpage.asp?page=2&table=borger&language=nor&searchtype=advanced&order=aar&fornavn=j%F8rgen&etternavn=&aar=&naring= Borgerbok for Christiania 1745-1799], Oslo byarkiv</ref> Eiendommen var samlet taksert til 2200 riksdaler. Den bestod av en toetasjes forbygning (taksert til 1430 riksdaler) av bindingsverk, en toetasjes bakbygning av bindingsverk (taksert til 350 riksdaler) og fem leiekjellere (taksert til 420 riksdaler) hver av grunnmur, altså stein, og på en etasje. Leiekjellerne var, slik navnet tilsier, til leie og lå trolig oppå bakken da dette var et område nær havna som relativt nylig var fylt ut på midten/ slutten av 1600-tallet. Denne delen av Store Strandgate, som lå nærme [[Sadelmakerhullet]] og fiskemarkedet var kjent som mer "tarvelig", og et sted der sjøfolk og fiskere fant logi, men også utsjenkingssteder.<ref>[1] Alf Collet, Gamle Christiania-billeder, Christiania; Cappelen, 1909.

	s. 374-5		s. 374-5

Cnyborg på 31. mai 2018 kl. 07:03

2018-05-31T07:03:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 07:03
Linje 121:		Linje 121:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

			{{Oslo havn 1798}}

	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

Rahu på 30. mai 2018 kl. 20:07

2018-05-30T20:07:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 20:07
Linje 31:		Linje 31:

	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"
	\|+Beboere på eiendommen i ~~Folketellingen~~ i 1801		\|+Beboere på eiendommen i folketellingen i 1801
	!Navn!!Alder!!Født!!Fødested!!Familiestilling!!Sivilstand!!Yrke!!Husnr. 1801!!Husstand!!Eiendom 2017!!Død!!HBR!!Merknader		!Navn!!Alder!!Født!!Fødested!!Familiestilling!!Sivilstand!!Yrke!!Husnr. 1801!!Husstand!!Eiendom 2017!!Død!!HBR!!Merknader
	\|-		\|-

Rahu på 30. mai 2018 kl. 19:51

2018-05-30T19:51:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 19:51
Linje 31:		Linje 31:

	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"
			\|+Beboere på eiendommen i Folketellingen i 1801
	!Navn!!Alder!!Født!!Fødested!!Familiestilling!!Sivilstand!!Yrke!!Husnr. 1801!!Husstand!!Eiendom 2017!!Død!!HBR!!Merknader		!Navn!!Alder!!Født!!Fødested!!Familiestilling!!Sivilstand!!Yrke!!Husnr. 1801!!Husstand!!Eiendom 2017!!Død!!HBR!!Merknader
	\|-		\|-