Råjern fra Målsjøen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:18:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:18
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Arkeologi]]		[[Kategori:Arkeologi]]
	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T08:57:52Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:57
Linje 7:		Linje 7:
	Stykket som kalles for pipestykket har tydelige spor etter bruksområdet og funksjon denne delen fra pipa har hatt. Blæsterovnene ble dekket med leire på utsiden for at de skulle være så tette så mulig. Formålet var å slippe minst mulig oksygen til prosessen med å omgjøre myrmalm til jern. Det er spor i leira etter to fingre, og de fra en kraftig mannshånd. På innsiden av stykket er det spor av varmeutviklingen som må ha vært der. Det sitter små fastbrente slaggrester og smelta myrmalmstykker. Etter å ha snakket med Erlend Nordlie som har skrevet en masteroppgave om produksjon av jern i Trøndelag. Han beskriver hvordan disse stykkene fra pipen kan ha sett ut. Det er få slike i samlinger i norske museum. Vanligvis ble ovnene ødelagt av tidens tann, eller de ble ødelagt for å hindre andre å bruke ovnene. Dette vet vi ikke med sikkerhet, men sannheten er at det finnes svært få så store stykker som dette er av deler som tydeligvis stammer fra en pipe. Om man kan kalle det pipe, er heller ikke sikkert er rette betegnelsen, men fra den delen av ovnen som skulle slippe ut røyken. Svært nyttig funn.		Stykket som kalles for pipestykket har tydelige spor etter bruksområdet og funksjon denne delen fra pipa har hatt. Blæsterovnene ble dekket med leire på utsiden for at de skulle være så tette så mulig. Formålet var å slippe minst mulig oksygen til prosessen med å omgjøre myrmalm til jern. Det er spor i leira etter to fingre, og de fra en kraftig mannshånd. På innsiden av stykket er det spor av varmeutviklingen som må ha vært der. Det sitter små fastbrente slaggrester og smelta myrmalmstykker. Etter å ha snakket med Erlend Nordlie som har skrevet en masteroppgave om produksjon av jern i Trøndelag. Han beskriver hvordan disse stykkene fra pipen kan ha sett ut. Det er få slike i samlinger i norske museum. Vanligvis ble ovnene ødelagt av tidens tann, eller de ble ødelagt for å hindre andre å bruke ovnene. Dette vet vi ikke med sikkerhet, men sannheten er at det finnes svært få så store stykker som dette er av deler som tydeligvis stammer fra en pipe. Om man kan kalle det pipe, er heller ikke sikkert er rette betegnelsen, men fra den delen av ovnen som skulle slippe ut røyken. Svært nyttig funn.

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Arkeologi]]		[[Kategori:Arkeologi]]
	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]

Siri Iversen: endret bilde

2017-08-14T08:40:19Z

endret bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2017 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Råjern fra Målsjøen]]''': Siste dag i april 2012 ble dette stykket med bearbeidet myrmalm (av enkelte kalt råjern) funnet i en veikant 20 meter vest for tunet i [[Målsjø]]gården i [[Klæbu kommune]]. Stykket veier 633 gram, og er magnetisk. På utsiden tydelige spor etter varmebehandling, og små sandkorn som sitter fast på overflaten. Blokken er delt i to, og på bruddflatene kan små hulrom sees. Disse er sannsynligvis luftblærer fra produksjon, og vitner om at jernet ikke var røstet godt nok.		<onlyinclude>{{thumb\|Pipestykke.jpg\|Stykket øverst på bildet er råjern med spor av varmebehandling på utsiden. Glasert på en måte, og små stein og slaggpartikler har blitt brent fast. Stykket nederst på bildet er fra pipen på en blæsterovn. \|Astrid Grendstad (2013)}}'''[[Råjern fra Målsjøen]]''': Siste dag i april 2012 ble dette stykket med bearbeidet myrmalm (av enkelte kalt råjern) funnet i en veikant 20 meter vest for tunet i [[Målsjø]]gården i [[Klæbu kommune]]. Stykket veier 633 gram, og er magnetisk. På utsiden tydelige spor etter varmebehandling, og små sandkorn som sitter fast på overflaten. Blokken er delt i to, og på bruddflatene kan små hulrom sees. Disse er sannsynligvis luftblærer fra produksjon, og vitner om at jernet ikke var røstet godt nok.

	I 2001 ble deler av dyrka jorda flateavdekt i forbindelse med kommunens arbeid med å legge ny vannledning. I hele det området ble det da funnet fragmenter av slagg. Det ble lett etter ovner, men ingen ble da funnet av arkeolog Knut Stomsvik (ansatt hos Sør Trøndelag fylkesarkeolog).		I 2001 ble deler av dyrka jorda flateavdekt i forbindelse med kommunens arbeid med å legge ny vannledning. I hele det området ble det da funnet fragmenter av slagg. Det ble lett etter ovner, men ingen ble da funnet av arkeolog Knut Stomsvik (ansatt hos Sør Trøndelag fylkesarkeolog).</onlyinclude>

	Senere på høsten i 2012 fant Astrid Grendstad flere slaggstykker på brinken ut mot Målsjøen, omtrent rett sør for gården. Fortsatt ingen spor etter ovner. Ikke langt fra gården ligger Blæstertjønnijn, med store mengder slagg opp i dagen.		Senere på høsten i 2012 fant Astrid Grendstad flere slaggstykker på brinken ut mot Målsjøen, omtrent rett sør for gården. Fortsatt ingen spor etter ovner. Ikke langt fra gården ligger Blæstertjønnijn, med store mengder slagg opp i dagen.
	~~<gallery>~~
	Fil:Pipestykke.jpg\|Stykket øverst på bildet er råjern med spor av varmebehandling på utsiden. Glasert på en måte, og små stein og slaggpartikler har blitt brent fast. Stykket nederst på bildet er fra pipen på en blæsterovn.
	~~</gallery>~~

	Stykket som kalles for pipestykket har tydelige spor etter bruksområdet og funksjon denne delen fra pipa har hatt. Blæsterovnene ble dekket med leire på utsiden for at de skulle være så tette så mulig. Formålet var å slippe minst mulig oksygen til prosessen med å omgjøre myrmalm til jern. Det er spor i leira etter to fingre, og de fra en kraftig mannshånd. På innsiden av stykket er det spor av varmeutviklingen som må ha vært der. Det sitter små fastbrente slaggrester og smelta myrmalmstykker. Etter å ha snakket med Erlend Nordlie som har skrevet en masteroppgave om produksjon av jern i Trøndelag. Han beskriver hvordan disse stykkene fra pipen kan ha sett ut. Det er få slike i samlinger i norske museum. Vanligvis ble ovnene ødelagt av tidens tann, eller de ble ødelagt for å hindre andre å bruke ovnene. Dette vet vi ikke med sikkerhet, men sannheten er at det finnes svært få så store stykker som dette er av deler som tydeligvis stammer fra en pipe. Om man kan kalle det pipe, er heller ikke sikkert er rette betegnelsen, men fra den delen av ovnen som skulle slippe ut røyken. Svært nyttig funn.

			Stykket som kalles for pipestykket har tydelige spor etter bruksområdet og funksjon denne delen fra pipa har hatt. Blæsterovnene ble dekket med leire på utsiden for at de skulle være så tette så mulig. Formålet var å slippe minst mulig oksygen til prosessen med å omgjøre myrmalm til jern. Det er spor i leira etter to fingre, og de fra en kraftig mannshånd. På innsiden av stykket er det spor av varmeutviklingen som må ha vært der. Det sitter små fastbrente slaggrester og smelta myrmalmstykker. Etter å ha snakket med Erlend Nordlie som har skrevet en masteroppgave om produksjon av jern i Trøndelag. Han beskriver hvordan disse stykkene fra pipen kan ha sett ut. Det er få slike i samlinger i norske museum. Vanligvis ble ovnene ødelagt av tidens tann, eller de ble ødelagt for å hindre andre å bruke ovnene. Dette vet vi ikke med sikkerhet, men sannheten er at det finnes svært få så store stykker som dette er av deler som tydeligvis stammer fra en pipe. Om man kan kalle det pipe, er heller ikke sikkert er rette betegnelsen, men fra den delen av ovnen som skulle slippe ut røyken. Svært nyttig funn.

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]
			[[Kategori:Arkeologi]]
			[[Kategori:Jernverk]]

Stigrp på 31. aug. 2013 kl. 10:02

2013-08-31T10:02:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2013 kl. 10:02
Linje 6:		Linje 6:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Pipestykke.jpg\|Stykket øverst på bildet er råjern med spor av varmebehandling på utsiden. Glasert på en måte, og små stein og slaggpartikler har blitt brent fast. Stykket nederst på bildet er fra pipen på en blæsterovn.		Fil:Pipestykke.jpg\|Stykket øverst på bildet er råjern med spor av varmebehandling på utsiden. Glasert på en måte, og små stein og slaggpartikler har blitt brent fast. Stykket nederst på bildet er fra pipen på en blæsterovn.
	~~Fil:Example.jpg\|Bildetekst2~~
	</gallery>		</gallery>

Astrid Grendstad på 11. mai 2013 kl. 14:52

2013-05-11T14:52:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2013 kl. 14:52
Linje 5:		Linje 5:
	Senere på høsten i 2012 fant Astrid Grendstad flere slaggstykker på brinken ut mot Målsjøen, omtrent rett sør for gården. Fortsatt ingen spor etter ovner. Ikke langt fra gården ligger Blæstertjønnijn, med store mengder slagg opp i dagen.		Senere på høsten i 2012 fant Astrid Grendstad flere slaggstykker på brinken ut mot Målsjøen, omtrent rett sør for gården. Fortsatt ingen spor etter ovner. Ikke langt fra gården ligger Blæstertjønnijn, med store mengder slagg opp i dagen.
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Pipestykke.jpg\|~~Bildetekst1~~		Fil:Pipestykke.jpg\|Stykket øverst på bildet er råjern med spor av varmebehandling på utsiden. Glasert på en måte, og små stein og slaggpartikler har blitt brent fast. Stykket nederst på bildet er fra pipen på en blæsterovn.
	Fil:Example.jpg\|Bildetekst2		Fil:Example.jpg\|Bildetekst2
	</gallery>		</gallery>

			Stykket som kalles for pipestykket har tydelige spor etter bruksområdet og funksjon denne delen fra pipa har hatt. Blæsterovnene ble dekket med leire på utsiden for at de skulle være så tette så mulig. Formålet var å slippe minst mulig oksygen til prosessen med å omgjøre myrmalm til jern. Det er spor i leira etter to fingre, og de fra en kraftig mannshånd. På innsiden av stykket er det spor av varmeutviklingen som må ha vært der. Det sitter små fastbrente slaggrester og smelta myrmalmstykker. Etter å ha snakket med Erlend Nordlie som har skrevet en masteroppgave om produksjon av jern i Trøndelag. Han beskriver hvordan disse stykkene fra pipen kan ha sett ut. Det er få slike i samlinger i norske museum. Vanligvis ble ovnene ødelagt av tidens tann, eller de ble ødelagt for å hindre andre å bruke ovnene. Dette vet vi ikke med sikkerhet, men sannheten er at det finnes svært få så store stykker som dette er av deler som tydeligvis stammer fra en pipe. Om man kan kalle det pipe, er heller ikke sikkert er rette betegnelsen, men fra den delen av ovnen som skulle slippe ut røyken. Svært nyttig funn.

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad på 11. mai 2013 kl. 14:44

2013-05-11T14:44:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2013 kl. 14:44
Linje 4:		Linje 4:

	Senere på høsten i 2012 fant Astrid Grendstad flere slaggstykker på brinken ut mot Målsjøen, omtrent rett sør for gården. Fortsatt ingen spor etter ovner. Ikke langt fra gården ligger Blæstertjønnijn, med store mengder slagg opp i dagen.		Senere på høsten i 2012 fant Astrid Grendstad flere slaggstykker på brinken ut mot Målsjøen, omtrent rett sør for gården. Fortsatt ingen spor etter ovner. Ikke langt fra gården ligger Blæstertjønnijn, med store mengder slagg opp i dagen.
			<gallery>
			Fil:Pipestykke.jpg\|Bildetekst1
			Fil:Example.jpg\|Bildetekst2
			</gallery>

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]

Cnyborg på 12. feb. 2013 kl. 13:48

2013-02-12T13:48:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2013 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
	[[~~Fil:~~Råjern Målsjøen~~.jpg\|bildetekst\|thumb~~]]		'''[[Råjern fra Målsjøen]]''': Siste dag i april 2012 ble dette stykket med bearbeidet myrmalm (av enkelte kalt råjern) funnet i en veikant 20 meter vest for tunet i [[Målsjø]]gården i [[Klæbu kommune]]. Stykket veier 633 gram, og er magnetisk. På utsiden tydelige spor etter varmebehandling, og små sandkorn som sitter fast på overflaten. Blokken er delt i to, og på bruddflatene kan små hulrom sees. Disse er sannsynligvis luftblærer fra produksjon, og vitner om at jernet ikke var røstet godt nok.

	'''~~Råjern Målsjøen'''~~
	Siste dag i april 2012 ble dette stykket med bearbeidet myrmalm (av enkelte kalt råjern) funnet i en veikant 20 meter vest for tunet i ~~Målsjøgården~~. Stykket veier 633 gram, og er magnetisk. På utsiden tydelige spor etter varmebehandling, og små sandkorn som sitter fast på overflaten. Blokken er delt i to, og på bruddflatene kan små hulrom sees. Disse er sannsynligvis luftblærer fra produksjon, og vitner om at jernet ikke var røstet godt nok.

	I 2001 ble deler av dyrka jorda flateavdekt i forbindelse med kommunens arbeid med å legge ny vannledning. I hele det området ble det da funnet fragmenter av slagg. Det ble lett etter ovner, men ingen ble da funnet av arkeolog Knut Stomsvik (ansatt hos Sør Trøndelag fylkesarkeolog).		I 2001 ble deler av dyrka jorda flateavdekt i forbindelse med kommunens arbeid med å legge ny vannledning. I hele det området ble det da funnet fragmenter av slagg. Det ble lett etter ovner, men ingen ble da funnet av arkeolog Knut Stomsvik (ansatt hos Sør Trøndelag fylkesarkeolog).

	Senere på høsten i 2012 fant Astrid Grendstad flere slaggstykker på brinken ut mot Målsjøen, omtrent rett sør for gården. Fortsatt ingen spor etter ovner. Ikke langt fra gården ligger Blæstertjønnijn, med store mengder slagg opp i dagen.		Senere på høsten i 2012 fant Astrid Grendstad flere slaggstykker på brinken ut mot Målsjøen, omtrent rett sør for gården. Fortsatt ingen spor etter ovner. Ikke langt fra gården ligger Blæstertjønnijn, med store mengder slagg opp i dagen.

			[[Kategori:Klæbu kommune]]

Cnyborg: Råjern Målsjøen flytta til Råjern fra Målsjøen

2013-02-12T13:47:46Z

Råjern Målsjøen flytta til Råjern fra Målsjøen

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 12. feb. 2013 kl. 13:47

Astrid Grendstad på 26. des. 2012 kl. 22:56

2012-12-26T22:56:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2012 kl. 22:56
Linje 2:		Linje 2:

	'''Råjern Målsjøen'''		'''Råjern Målsjøen'''
	Siste dag i april 2012 ble dette stykket med bearbeidet myrmalm (av enkelte kalt råjern) funnet i en veikant 20 meter vest for tunet i Målsjøgården. Stykket veier 633 gram, og er magnetisk. På utsiden tydelige spor etter varmebehandling, og små sandkorn som sitter fast på overflaten.		Siste dag i april 2012 ble dette stykket med bearbeidet myrmalm (av enkelte kalt råjern) funnet i en veikant 20 meter vest for tunet i Målsjøgården. Stykket veier 633 gram, og er magnetisk. På utsiden tydelige spor etter varmebehandling, og små sandkorn som sitter fast på overflaten. Blokken er delt i to, og på bruddflatene kan små hulrom sees. Disse er sannsynligvis luftblærer fra produksjon, og vitner om at jernet ikke var røstet godt nok.

	I 2001 ble deler av dyrka jorda flateavdekt i forbindelse med kommunens arbeid med å legge ny vannledning. I hele det området ble det da funnet fragmenter av slagg. Det ble lett etter ovner, men ingen ble da funnet av arkeolog Knut Stomsvik (ansatt hos Sør Trøndelag fylkesarkeolog).		I 2001 ble deler av dyrka jorda flateavdekt i forbindelse med kommunens arbeid med å legge ny vannledning. I hele det området ble det da funnet fragmenter av slagg. Det ble lett etter ovner, men ingen ble da funnet av arkeolog Knut Stomsvik (ansatt hos Sør Trøndelag fylkesarkeolog).

	Senere på høsten i 2012 fant Astrid Grendstad flere slaggstykker på brinken ut mot Målsjøen, omtrent rett sør for gården. Fortsatt ingen spor etter ovner. Ikke langt fra gården ligger Blæstertjønnijn, med store mengder slagg opp i dagen.		Senere på høsten i 2012 fant Astrid Grendstad flere slaggstykker på brinken ut mot Målsjøen, omtrent rett sør for gården. Fortsatt ingen spor etter ovner. Ikke langt fra gården ligger Blæstertjønnijn, med store mengder slagg opp i dagen.

Astrid Grendstad: Ny side: thumb '''Råjern Målsjøen''' Siste dag i april 2012 ble dette stykket med bearbeidet myrmalm (av enkelte kalt råjern) funnet i en veikant 20...

2012-12-26T22:53:49Z

Ny side: bildetekst|thumb '''Råjern Målsjøen''' Siste dag i april 2012 ble dette stykket med bearbeidet myrmalm (av enkelte kalt råjern) funnet i en veikant 20...

Ny side

[[Fil:Råjern Målsjøen.jpg|bildetekst|thumb]]

'''Råjern Målsjøen'''
Siste dag i april 2012 ble dette stykket med bearbeidet myrmalm (av enkelte kalt råjern) funnet i en veikant 20 meter vest for tunet i Målsjøgården. Stykket veier 633 gram, og er magnetisk. På utsiden tydelige spor etter varmebehandling, og små sandkorn som sitter fast på overflaten.

I 2001 ble deler av dyrka jorda flateavdekt i forbindelse med kommunens arbeid med å legge ny vannledning. I hele det området ble det da funnet fragmenter av slagg. Det ble lett etter ovner, men ingen ble da funnet av arkeolog Knut Stomsvik (ansatt hos Sør Trøndelag fylkesarkeolog).

Senere på høsten i 2012 fant Astrid Grendstad flere slaggstykker på brinken ut mot Målsjøen, omtrent rett sør for gården. Fortsatt ingen spor etter ovner. Ikke langt fra gården ligger Blæstertjønnijn, med store mengder slagg opp i dagen.