Rød herregård - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-08T11:00:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 11:00
Linje 206:		Linje 206:
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	{{artikkelkoord\|59.122835\|N\|11.368939\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.122835\|N\|11.368939\|Ø}}
			{{bm}}

Siri Iversen: innhold høyre

2021-03-05T13:53:03Z

innhold høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2021 kl. 13:53
Linje 1:		Linje 1:
			{{innhold høyre}}
	{{thumb\|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg\|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg\|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)\|Tank]] og senere bolig og ei grein av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av [[Halden historiske Samlinger]], som inngår i [[Østfoldmuseene]].		'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)\|Tank]] og senere bolig og ei grein av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av [[Halden historiske Samlinger]], som inngår i [[Østfoldmuseene]].

Cnyborg: /* Eierne */

2018-01-11T12:25:21Z

Eierne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2018 kl. 12:25
Linje 37:		Linje 37:
	* Jens Pedersen Rød (først n. 1682), nevnt som gjestgiver på Rød. Uklart hvilke eierinteresser han hadde.		* Jens Pedersen Rød (først n. 1682), nevnt som gjestgiver på Rød. Uklart hvilke eierinteresser han hadde.
	* [[Mette Meng]], overtok etter Gunder Halvorsen etter 1685.		* [[Mette Meng]], overtok etter Gunder Halvorsen etter 1685.
	: gift 1) med [[Peder Olsen Nordmand]] og 2) med [[Nils Kjeldsen Stub]].		: gift 1) med [[Peder Olsen Nordmand]] og 2) med [[Niels Stub (1637–1721)\|Nils Kjeldsen Stub]].
	* [[Christen Andersen (d. 1716)\|Christen Andersen]] (d. 1716). Overtok 1696, flytta til Rød 1703 etter brannen i Fredrikshald.		* [[Christen Andersen (d. 1716)\|Christen Andersen]] (d. 1716). Overtok 1696, flytta til Rød 1703 etter brannen i Fredrikshald.
	* [[Nils Christensen Stub]], overtok etter faren Christen Andersen i 1716.		* [[Nils Christensen Stub]], overtok etter faren Christen Andersen i 1716.

Cnyborg: /* Eierne */

2018-01-11T11:57:54Z

Eierne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2018 kl. 11:57
Linje 37:		Linje 37:
	* Jens Pedersen Rød (først n. 1682), nevnt som gjestgiver på Rød. Uklart hvilke eierinteresser han hadde.		* Jens Pedersen Rød (først n. 1682), nevnt som gjestgiver på Rød. Uklart hvilke eierinteresser han hadde.
	* [[Mette Meng]], overtok etter Gunder Halvorsen etter 1685.		* [[Mette Meng]], overtok etter Gunder Halvorsen etter 1685.
	: gift 1) med [[Peder Olsen ~~Normand~~]] og 2) med [[Nils Kjeldsen Stub]].		: gift 1) med [[Peder Olsen Nordmand]] og 2) med [[Nils Kjeldsen Stub]].
	* [[Christen Andersen (d. 1716)\|Christen Andersen]] (d. 1716). Overtok 1696, flytta til Rød 1703 etter brannen i Fredrikshald.		* [[Christen Andersen (d. 1716)\|Christen Andersen]] (d. 1716). Overtok 1696, flytta til Rød 1703 etter brannen i Fredrikshald.
	* [[Nils Christensen Stub]], overtok etter faren Christen Andersen i 1716.		* [[Nils Christensen Stub]], overtok etter faren Christen Andersen i 1716.

Cnyborg: /* Litteratur */

2018-01-10T15:11:13Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2018 kl. 15:11
Linje 197:		Linje 197:
	* {{Rød herregård 2010}}.		* {{Rød herregård 2010}}.
	* Linnestad, Bjørn: ''Vestby kirke og prestegård''. 2010.		* Linnestad, Bjørn: ''Vestby kirke og prestegård''. 2010.
			* Norløff, H.P.: ''Familien Wiel på Fredrikshald : i dens virke som kjøbmenn, trelasthandlere, sagbrukseiere, skogseiere og skibsredere 1755-1929''. 1942. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082608101}}.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Cnyborg: /* Eierne */

2018-01-10T15:10:25Z

Eierne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2018 kl. 15:10
Linje 37:		Linje 37:
	* Jens Pedersen Rød (først n. 1682), nevnt som gjestgiver på Rød. Uklart hvilke eierinteresser han hadde.		* Jens Pedersen Rød (først n. 1682), nevnt som gjestgiver på Rød. Uklart hvilke eierinteresser han hadde.
	* [[Mette Meng]], overtok etter Gunder Halvorsen etter 1685.		* [[Mette Meng]], overtok etter Gunder Halvorsen etter 1685.
	: gift med [[Nils ~~Christensen~~ Stub]].		: gift 1) med [[Peder Olsen Normand]] og 2) med [[Nils Kjeldsen Stub]].
	* [[Christen Andersen (d. 1716)\|Christen Andersen]] (d. 1716)~~, svigerfar til Mette Meng~~. Overtok 1696, flytta til Rød 1703 etter brannen i Fredrikshald.		* [[Christen Andersen (d. 1716)\|Christen Andersen]] (d. 1716). Overtok 1696, flytta til Rød 1703 etter brannen i Fredrikshald.
	* [[Nils Christensen Stub]], overtok etter faren 1716.		* [[Nils Christensen Stub]], overtok etter faren Christen Andersen i 1716.
	* [[Carsten Nilsen Tank d.e.]], overtok 1733.		* [[Carsten Nilsen Tank d.e.]], overtok 1733.
	: Gift med [[Karen Krabbe Colbjørnsdatter]]. Barn:		: Gift med [[Karen Krabbe Colbjørnsdatter]]. Barn:

PaulVIF: /* Spisestua */

2017-06-07T09:17:41Z

Spisestua

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2017 kl. 09:17
Linje 95:		Linje 95:
	===Spisestua===		===Spisestua===

	Spisestua har også sitt utseende fra 1903-ombygginga utført for Peder Martin Anker d.y. etter tegninger av Halfdan Berle. Møblene er i [[jugendstil]] og [[nyrenessanse]]. Porselenet, som er av merket Batavia i [[nyrokokko]] fra rundt 1850, holder til 80 personer. Sølvtøyet har slekta Ankers merke, et anker, inngravert. Glassene er av böhmisk krystall fra midten av 1800-tallet. Noe av dekketøyene er fra 1700-tallet, og man har også 13 bordduker som er bevart.		Spisestua har også sitt utseende fra 1903-ombygginga utført for Peder Martin Anker d.y. etter tegninger av [[Halfdan Berle]]. Møblene er i [[jugendstil]] og [[nyrenessanse]]. Porselenet, som er av merket Batavia i [[nyrokokko]] fra rundt 1850, holder til 80 personer. Sølvtøyet har slekta Ankers merke, et anker, inngravert. Glassene er av böhmisk krystall fra midten av 1800-tallet. Noe av dekketøyene er fra 1700-tallet, og man har også 13 bordduker som er bevart.

	På veggene er det bilder av flere medlemmer av slektene Tank og Anker, og det er utstilt flere sølvpokaler som Peder Martin Anker vant med sine jakthunder.		På veggene er det bilder av flere medlemmer av slektene Tank og Anker, og det er utstilt flere sølvpokaler som Peder Martin Anker vant med sine jakthunder.

PaulVIF: /* Spisestua */

2017-06-07T09:17:04Z

Spisestua

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2017 kl. 09:17
Linje 95:		Linje 95:
	===Spisestua===		===Spisestua===

	Spisestua har også sitt utseende fra 1903-ombygginga utført for Peder Martin Anker d.y. etter tegninger av Halfdan Berle. Møblene er i [[jugendstil~~\|jugend-~~]] og [[~~nyrenessansestil~~]]. Porselenet, som er av merket Batavia i [[nyrokokko]] fra rundt 1850, holder til 80 personer. Sølvtøyet har slekta Ankers merke, et anker, inngravert. Glassene er av böhmisk krystall fra midten av 1800-tallet. Noe av dekketøyene er fra 1700-tallet, og man har også 13 bordduker som er bevart.		Spisestua har også sitt utseende fra 1903-ombygginga utført for Peder Martin Anker d.y. etter tegninger av Halfdan Berle. Møblene er i [[jugendstil]] og [[nyrenessanse]]. Porselenet, som er av merket Batavia i [[nyrokokko]] fra rundt 1850, holder til 80 personer. Sølvtøyet har slekta Ankers merke, et anker, inngravert. Glassene er av böhmisk krystall fra midten av 1800-tallet. Noe av dekketøyene er fra 1700-tallet, og man har også 13 bordduker som er bevart.

	På veggene er det bilder av flere medlemmer av slektene Tank og Anker, og det er utstilt flere sølvpokaler som Peder Martin Anker vant med sine jakthunder.		På veggene er det bilder av flere medlemmer av slektene Tank og Anker, og det er utstilt flere sølvpokaler som Peder Martin Anker vant med sine jakthunder.

Cnyborg på 21. feb. 2017 kl. 15:09

2017-02-21T15:09:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2017 kl. 15:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg\|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg\|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)\|Tank]] og senere bolig og ei grein av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum.		'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)\|Tank]] og senere bolig og ei grein av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av [[Halden historiske Samlinger]], som inngår i [[Østfoldmuseene]].

	==Historisk overblikk==		==Historisk overblikk==
Linje 200:		Linje 200:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[kategori:Herregarder]]		[[kategori:Herregarder]]
			[[kategori:Museer]]
			[[kategori:Østfoldmuseene]]
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	{{artikkelkoord\|59.122835\|N\|11.368939\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.122835\|N\|11.368939\|Ø}}

Cnyborg på 7. okt. 2016 kl. 09:03

2016-10-07T09:03:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2016 kl. 09:03
Linje 187:		Linje 187:

	Låven er fra slutten av 1700-tallet, mens dagens utseende i hovedsak stammer fra 1860-åra. Det røde klokketårnet er et tydelig landemerke når man kjører ned mot Halden. Det er to fløyer, fjøs og stall, som speiler hovedbygningens fløyer og skaper et gårdsrom. Det er publikumstoaletter og museumsverksted i den vestre fløyen, der det tidligere var bestyrerbolig, og kafé i det gamle fjøset i den østre fløyen.		Låven er fra slutten av 1700-tallet, mens dagens utseende i hovedsak stammer fra 1860-åra. Det røde klokketårnet er et tydelig landemerke når man kjører ned mot Halden. Det er to fløyer, fjøs og stall, som speiler hovedbygningens fløyer og skaper et gårdsrom. Det er publikumstoaletter og museumsverksted i den vestre fløyen, der det tidligere var bestyrerbolig, og kafé i det gamle fjøset i den østre fløyen.

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur==