Rødtangen - Sideversjonshistorikk

MortenHV: handler ikke om Rødtangen?

2021-05-10T17:59:23Z

handler ikke om Rødtangen?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2021 kl. 17:59
Linje 6:		Linje 6:
	== Et sommerparadis ==		== Et sommerparadis ==
	Rødtangen begynte å utvikle seg til badested omkring 1870. En forutsetning for at stedet ble et populært utfartssted, var rutebåttrafikken. Det ser vi f.eks. av at rutebåtene i juni 1871 averterte at badegjester til [[Holmsbu (Hurum)\|Holmsbu]], [[Støaveien (Hurum)\|Støa]], Rødtangen og [[Hurum kommune\|Hurum]] måtte betale frakt for ''bohave'' på hver tur både opp og ned med 24 skilling per person, tjenere og små barn inklusive.		Rødtangen begynte å utvikle seg til badested omkring 1870. En forutsetning for at stedet ble et populært utfartssted, var rutebåttrafikken. Det ser vi f.eks. av at rutebåtene i juni 1871 averterte at badegjester til [[Holmsbu (Hurum)\|Holmsbu]], [[Støaveien (Hurum)\|Støa]], Rødtangen og [[Hurum kommune\|Hurum]] måtte betale frakt for ''bohave'' på hver tur både opp og ned med 24 skilling per person, tjenere og små barn inklusive.

	Det fremgår av drammensavisene tilbake til 1870-årene at folk i Hurum tilbød hus til salgs eller husrom til leie for badegjester. F.eks. stod følgende annonse i Drammens Blad fredag 20. mai 1870 (no. 115):

	~~''"En Gaard i Holmsbo med tvende pene Familiebekvemmeligheter samt Hauge er tilleie for Badetiden ved B.Cs. Mohn. Holmsbo, 14. mai".''~~

	På Rødtangen var det også tilbud på rom både til leie og salg. Blant annet var det auksjon over ''Rødtangen Lodsstation og Hotel'', tilhørende frk. Larsens bo. Det skulle også selges en del krambuvarer og et betydelig løsøre. I annonsen stod det om huset at det var solid og pent innredet med mange gjesteværelser. Huset var ifølge annonsen fordelaktig som fast stasjon for alle ytterloser, liksom ''"samme er et meget søkt badested, der fullstendig er opptatt i badetiden, hvorhos handel har vært drevet i lengre tid."''		På Rødtangen var det også tilbud på rom både til leie og salg. Blant annet var det auksjon over ''Rødtangen Lodsstation og Hotel'', tilhørende frk. Larsens bo. Det skulle også selges en del krambuvarer og et betydelig løsøre. I annonsen stod det om huset at det var solid og pent innredet med mange gjesteværelser. Huset var ifølge annonsen fordelaktig som fast stasjon for alle ytterloser, liksom ''"samme er et meget søkt badested, der fullstendig er opptatt i badetiden, hvorhos handel har vært drevet i lengre tid."''

Kallrustad: lett redigering

2021-05-10T09:19:55Z

lett redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2021 kl. 09:19
Linje 11:		Linje 11:
	''"En Gaard i Holmsbo med tvende pene Familiebekvemmeligheter samt Hauge er tilleie for Badetiden ved B.Cs. Mohn. Holmsbo, 14. mai".''		''"En Gaard i Holmsbo med tvende pene Familiebekvemmeligheter samt Hauge er tilleie for Badetiden ved B.Cs. Mohn. Holmsbo, 14. mai".''

	På Rødtangen var det også tilbud på rom både til leie og salg. Blant annet var det auksjon over		På Rødtangen var det også tilbud på rom både til leie og salg. Blant annet var det auksjon over ''Rødtangen Lodsstation og Hotel'', tilhørende frk. Larsens bo. Det skulle også selges en del krambuvarer og et betydelig løsøre. I annonsen stod det om huset at det var solid og pent innredet med mange gjesteværelser. Huset var ifølge annonsen fordelaktig som fast stasjon for alle ytterloser, liksom ''"samme er et meget søkt badested, der fullstendig er opptatt i badetiden, hvorhos handel har vært drevet i lengre tid."''

	''Rødtangen Lodsstation og Hotel''

	tilhørende frk. Larsens bo. Det skulle også selges en del krambuvarer og et betydelig løsøre. I annonsen stod det om huset at det var solid og pent innredet med mange gjesteværelser. Huset var ~~i følge~~ annonsen, fordelaktig som fast stasjon for alle ytterloser, liksom ''"samme er et meget søkt badested, der fullstendig er opptatt i badetiden, hvorhos handel har vært drevet i lengre tid."''

	I august 1879 hadde [[Aftenposten]] et lengre innlegg om ladestedet Rødtangen som i følge avisen lå ca. 2 timers behagelig og avvekslende dampskipstur fra Drammen. Av severdigheter nevnes øya Mølen hvor den ''"beryktede plante Mistelten"'' finnes, foruten en toll- og fyrstasjon. Den sistnevnte var en attraksjon som mange tilreisende besøkte. Dette må være fyret på Nebba, opprettet 1840 og nedlagt 1897. Aftenposten skriver at innbyggerne på Rødtangen tjente til livets opphold ved losing, fiske og badegjester. Badegjestenes antall var stort, i sær om søndagene.		I august 1879 hadde [[Aftenposten]] et lengre innlegg om ladestedet Rødtangen som i følge avisen lå ca. 2 timers behagelig og avvekslende dampskipstur fra Drammen. Av severdigheter nevnes øya Mølen hvor den ''"beryktede plante Mistelten"'' finnes, foruten en toll- og fyrstasjon. Den sistnevnte var en attraksjon som mange tilreisende besøkte. Dette må være fyret på Nebba, opprettet 1840 og nedlagt 1897. Aftenposten skriver at innbyggerne på Rødtangen tjente til livets opphold ved losing, fiske og badegjester. Badegjestenes antall var stort, i sær om søndagene.
Linje 21:		Linje 17:
	Det var også stor badetrafikk til Rødtangen i 1880-årene. I 1890-årene avtok besøket sterkt, i følge en meddelelse fra distriktslegen i 1903. Han skriver at Filtvet, Rødtangen og Holmsbu hadde vært godt besøkt i 1903 etter at besøket hadde ligget nede i lengre tid. Omkring 1890 var det mye [[tuberkulose]] i denne delen av Hurum, og dette førte til at badegjestene holdt seg unna Rødtangen. Etter at alle hus hvor det hadde vært tilfeller av tuberkulose var blitt desinfisert, og stedet i lengre tid hadde vært forskånet for sykdom, søkte badegjestene tilbake.		Det var også stor badetrafikk til Rødtangen i 1880-årene. I 1890-årene avtok besøket sterkt, i følge en meddelelse fra distriktslegen i 1903. Han skriver at Filtvet, Rødtangen og Holmsbu hadde vært godt besøkt i 1903 etter at besøket hadde ligget nede i lengre tid. Omkring 1890 var det mye [[tuberkulose]] i denne delen av Hurum, og dette førte til at badegjestene holdt seg unna Rødtangen. Etter at alle hus hvor det hadde vært tilfeller av tuberkulose var blitt desinfisert, og stedet i lengre tid hadde vært forskånet for sykdom, søkte badegjestene tilbake.

	~~Rutebåttrafikken førte til at Rødtangen fikk mange badegjester på slutten av 1800-tallet.~~ I 1903-04 ble det bygd badehotell her. I 1912 fikk Einar Petterson, som drev gjestgiveriet i Holmsbu, øl- og vinrett for Rødtangen hotell i sommersesongen. Hotellet bestod av sovehus gruppert rundt bygninger med fellesfunksjoner som spisesalen og oppholdsrom. I 1920-årene bygde hotellet to badehus, et for damer og et for herrer, i Brevikbukta nedafor Nebba. Et stupetårn ble satt opp ved Nebba mot [[Drammensfjorden]]. Badehusene og stupetårnet ble revet i slutten av 1930-åra da de var forfalne.		I 1903-04 ble det bygd badehotell her. I 1912 fikk Einar Petterson, som drev gjestgiveriet i Holmsbu, øl- og vinrett for Rødtangen hotell i sommersesongen. Hotellet bestod av sovehus gruppert rundt bygninger med fellesfunksjoner som spisesalen og oppholdsrom. I 1920-årene bygde hotellet to badehus, et for damer og et for herrer, i Brevikbukta nedafor Nebba. Et stupetårn ble satt opp ved Nebba mot [[Drammensfjorden]]. Badehusene og stupetårnet ble revet i slutten av 1930-åra da de var forfalne.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Egil Øygard: Lagt inn lenker

2021-04-30T11:25:00Z

Lagt inn lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 11:25
Linje 5:		Linje 5:

	== Et sommerparadis ==		== Et sommerparadis ==
	Rødtangen begynte å utvikle seg til badested omkring 1870. En forutsetning for at stedet ble et populært ~~utfartsted~~, var rutebåttrafikken. Det ser vi f.eks. av at rutebåtene i juni 1871 averterte at badegjester til Holmsbu, Støa, Rødtangen og Hurum måtte betale frakt for bohave på hver tur både opp og ned med 24 skilling per person, tjenere og små barn inklusive.		Rødtangen begynte å utvikle seg til badested omkring 1870. En forutsetning for at stedet ble et populært utfartssted, var rutebåttrafikken. Det ser vi f.eks. av at rutebåtene i juni 1871 averterte at badegjester til [[Holmsbu (Hurum)\|Holmsbu]], [[Støaveien (Hurum)\|Støa]], Rødtangen og [[Hurum kommune\|Hurum]] måtte betale frakt for ''bohave'' på hver tur både opp og ned med 24 skilling per person, tjenere og små barn inklusive.

	Det fremgår av drammensavisene tilbake til 1870-årene at folk i Hurum tilbød hus til salgs eller husrom til leie for badegjester. F.eks. stod følgende annonse i Drammens Blad fredag 20. mai 1870 (no. 115):		Det fremgår av drammensavisene tilbake til 1870-årene at folk i Hurum tilbød hus til salgs eller husrom til leie for badegjester. F.eks. stod følgende annonse i Drammens Blad fredag 20. mai 1870 (no. 115):
Linje 11:		Linje 11:
	''"En Gaard i Holmsbo med tvende pene Familiebekvemmeligheter samt Hauge er tilleie for Badetiden ved B.Cs. Mohn. Holmsbo, 14. mai".''		''"En Gaard i Holmsbo med tvende pene Familiebekvemmeligheter samt Hauge er tilleie for Badetiden ved B.Cs. Mohn. Holmsbo, 14. mai".''

	På Rødtangen var det også tilbud på rom både til leie og salg. Blant annet var det auksjon over ''"Rødtangen Lodsstation og Hotel"'' tilhørende frk. Larsens bo. Det skulle også selges en del krambuvarer og et betydelig løsøre. I annonsen stod det om huset at det var solid og pent innredet med mange gjesteværelser. Huset var i følge annonsen, fordelaktig som fast stasjon for alle ytterloser, ''liksom "samme er et meget søkt badested, der fullstendig er opptatt i badetiden, hvorhos handel har vært drevet i lengre tid."''		På Rødtangen var det også tilbud på rom både til leie og salg. Blant annet var det auksjon over

	~~I august 1879 hadde Aftenposten et lengre innlegg om ladestedet~~ Rødtangen ~~som i følge avisen lå ca. 2 timers behagelig~~ og ~~avvekslende dampskipstur fra Drammen. Av severdigheter nevnes øya Mølen hvor den ''"beryktede plante Mistelten"~~'' finnes, foruten en toll- og fyrstasjon. Den sistnevnte var en attraksjon som mange tilreisende besøkte. Dette må være fyret på Nebba, opprettet 1840 og nedlagt 1897. Aftenposten skriver at innbyggerne på Rødtangen tjente til livets opphold ved losing, fiske og badegjester. Badegjestenes antall var stort, i sær om søndagene.		''Rødtangen Lodsstation og Hotel''

	Det ~~var~~ også ~~stor badetrafikk til Rødtangen i 1880-årene~~. I ~~1890-årene avtok besøket sterkt, i følge en meddelelse fra distriktslegen i 1903. Han skriver~~ at ~~Filtvet, Rødtangen~~ og ~~Holmsbu hadde vært godt besøkt i 1903 etter at besøket hadde ligget nede i lengre tid~~. ~~Omkring 1890~~ var ~~det mye tuberkulose~~ i ~~denne delen av Hurum~~, ~~og dette førte til at badegjestene holdt seg unna Rødtangen. Etter at~~ alle ~~hus hvor det hadde~~ vært ~~tilfeller av tuberkulose var blitt desinfisert, og stedet~~ i lengre tid ~~hadde vært forskånet for sykdom, søkte badegjestene tilbake~~.		tilhørende frk. Larsens bo. Det skulle også selges en del krambuvarer og et betydelig løsøre. I annonsen stod det om huset at det var solid og pent innredet med mange gjesteværelser. Huset var i følge annonsen, fordelaktig som fast stasjon for alle ytterloser, liksom ''"samme er et meget søkt badested, der fullstendig er opptatt i badetiden, hvorhos handel har vært drevet i lengre tid."''

	Rutebåttrafikken førte til at Rødtangen fikk mange badegjester på slutten av 1800-tallet. I 1903-04 ble det bygd badehotell her. I 1912 fikk Einar Petterson, som drev gjestgiveriet i Holmsbu, øl- og vinrett for [[Rødtangen hotell]] i sommersesongen. Hotellet bestod av sovehus gruppert rundt bygninger med fellesfunksjoner som spisesalen og oppholdsrom. I 1920-årene bygde hotellet to badehus, et for damer og et for herrer, i Brevikbukta nedafor Nebba. Et stupetårn ble satt opp ved Nebba mot Drammensfjorden. Badehusene og stupetårnet ble revet i slutten av 1930-åra da de var forfalne.		I august 1879 hadde [[Aftenposten]] et lengre innlegg om ladestedet Rødtangen som i følge avisen lå ca. 2 timers behagelig og avvekslende dampskipstur fra Drammen. Av severdigheter nevnes øya Mølen hvor den ''"beryktede plante Mistelten"'' finnes, foruten en toll- og fyrstasjon. Den sistnevnte var en attraksjon som mange tilreisende besøkte. Dette må være fyret på Nebba, opprettet 1840 og nedlagt 1897. Aftenposten skriver at innbyggerne på Rødtangen tjente til livets opphold ved losing, fiske og badegjester. Badegjestenes antall var stort, i sær om søndagene.

			Det var også stor badetrafikk til Rødtangen i 1880-årene. I 1890-årene avtok besøket sterkt, i følge en meddelelse fra distriktslegen i 1903. Han skriver at Filtvet, Rødtangen og Holmsbu hadde vært godt besøkt i 1903 etter at besøket hadde ligget nede i lengre tid. Omkring 1890 var det mye [[tuberkulose]] i denne delen av Hurum, og dette førte til at badegjestene holdt seg unna Rødtangen. Etter at alle hus hvor det hadde vært tilfeller av tuberkulose var blitt desinfisert, og stedet i lengre tid hadde vært forskånet for sykdom, søkte badegjestene tilbake.

			Rutebåttrafikken førte til at Rødtangen fikk mange badegjester på slutten av 1800-tallet. I 1903-04 ble det bygd badehotell her. I 1912 fikk Einar Petterson, som drev gjestgiveriet i Holmsbu, øl- og vinrett for Rødtangen hotell i sommersesongen. Hotellet bestod av sovehus gruppert rundt bygninger med fellesfunksjoner som spisesalen og oppholdsrom. I 1920-årene bygde hotellet to badehus, et for damer og et for herrer, i Brevikbukta nedafor Nebba. Et stupetårn ble satt opp ved Nebba mot [[Drammensfjorden]]. Badehusene og stupetårnet ble revet i slutten av 1930-åra da de var forfalne.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 30. apr. 2021 kl. 09:12

2021-04-30T09:12:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Rødtangen badehoteller.jpg\|miniatyr\|Rødtangen tidlig på 1900 tallet~~<ref>Historieboka~~.~~no</ref>~~]]		[[Fil:Rødtangen badehoteller.jpg\|miniatyr\|Rødtangen tidlig på 1900 tallet.]]
	[[Fil:Rødtangen bad.jpg\|alt=Rødtangen bad ca 1920 Pent kledd venter de på dampbåten. Kanskje kommer pappa med pappabåten fra byen?\|miniatyr\|'''Rødtangen bad ca 1920''']]		[[Fil:Rødtangen bad.jpg\|alt=Rødtangen bad ca 1920 Pent kledd venter de på dampbåten. Kanskje kommer pappa med pappabåten fra byen?\|miniatyr\|'''Rødtangen bad ca 1920''']]

Kallrustad på 30. apr. 2021 kl. 09:11

2021-04-30T09:11:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 09:11
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Rødtangen]]''' er et strandsted ytterst på [[Hurumlandet]] i [[Asker kommune]], der hvor [[Drammensfjorden]] og [[Oslofjorden]] møtes. Stedet, som ligger omtrent 3 km sørvest for [[Holmsbu (Hurum)\|Holmsbu]], har gitt navn til [[Rødtangveien]]. [[Rødtangen fyrstasjon]] var i drift fra 1840 til 1897.		'''[[Rødtangen]]''' er et strandsted ytterst på [[Hurumlandet]] i [[Asker kommune]], der hvor [[Drammensfjorden]] og [[Oslofjorden]] møtes. Stedet, som ligger omtrent 3 km sørvest for [[Holmsbu (Hurum)\|Holmsbu]], har gitt navn til [[Rødtangveien]]. [[Rødtangen fyrstasjon]] var i drift fra 1840 til 1897.

	==== Et sommerparadis ====		== Et sommerparadis ==
	Rødtangen begynte å utvikle seg til badested omkring 1870. En forutsetning for at stedet ble et populært utfartsted, var rutebåttrafikken. Det ser vi f.eks. av at rutebåtene i juni 1871 averterte at badegjester til Holmsbu, Støa, Rødtangen og Hurum måtte betale frakt for bohave på hver tur både opp og ned med 24 skilling per person, tjenere og små barn inklusive.		Rødtangen begynte å utvikle seg til badested omkring 1870. En forutsetning for at stedet ble et populært utfartsted, var rutebåttrafikken. Det ser vi f.eks. av at rutebåtene i juni 1871 averterte at badegjester til Holmsbu, Støa, Rødtangen og Hurum måtte betale frakt for bohave på hver tur både opp og ned med 24 skilling per person, tjenere og små barn inklusive.

Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	{{~~spire1~~}}		{{bm}}

Egil Øygard: Satt inn bilde(r) fra historieboka.no

2021-04-30T08:14:47Z

Satt inn bilde(r) fra historieboka.no

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 08:14
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Rødtangen badehoteller.jpg\|miniatyr\|Rødtangen tidlig på 1900 tallet<ref>Historieboka.no</ref>]]		[[Fil:Rødtangen badehoteller.jpg\|miniatyr\|Rødtangen tidlig på 1900 tallet<ref>Historieboka.no</ref>]]
			[[Fil:Rødtangen bad.jpg\|alt=Rødtangen bad ca 1920 Pent kledd venter de på dampbåten. Kanskje kommer pappa med pappabåten fra byen?\|miniatyr\|'''Rødtangen bad ca 1920''']]

	'''[[Rødtangen]]''' er et strandsted ytterst på [[Hurumlandet]] i [[Asker kommune]], der hvor [[Drammensfjorden]] og [[Oslofjorden]] møtes. Stedet, som ligger omtrent 3 km sørvest for [[Holmsbu (Hurum)\|Holmsbu]], har gitt navn til [[Rødtangveien]]. [[Rødtangen fyrstasjon]] var i drift fra 1840 til 1897.		'''[[Rødtangen]]''' er et strandsted ytterst på [[Hurumlandet]] i [[Asker kommune]], der hvor [[Drammensfjorden]] og [[Oslofjorden]] møtes. Stedet, som ligger omtrent 3 km sørvest for [[Holmsbu (Hurum)\|Holmsbu]], har gitt navn til [[Rødtangveien]]. [[Rødtangen fyrstasjon]] var i drift fra 1840 til 1897.

Egil Øygard: Opprettet "Et sommerparadis", fortsatt med samme forfatter, Anne Merete Knudsen (historieboka.no)

2021-04-30T08:02:09Z

Opprettet "Et sommerparadis", fortsatt med samme forfatter, Anne Merete Knudsen (historieboka.no)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Rødtangen badehoteller.jpg\|miniatyr\|Rødtangen tidlig på 1900 tallet<ref>Historieboka.no</ref>]]

	'''[[Rødtangen]]''' er et strandsted ytterst på [[Hurumlandet]] i [[Asker kommune]], der hvor [[Drammensfjorden]] og [[Oslofjorden]] møtes. Stedet, som ligger omtrent 3 km sørvest for [[Holmsbu (Hurum)\|Holmsbu]], har gitt navn til [[Rødtangveien]]. [[Rødtangen fyrstasjon]] var i drift fra 1840 til 1897.		'''[[Rødtangen]]''' er et strandsted ytterst på [[Hurumlandet]] i [[Asker kommune]], der hvor [[Drammensfjorden]] og [[Oslofjorden]] møtes. Stedet, som ligger omtrent 3 km sørvest for [[Holmsbu (Hurum)\|Holmsbu]], har gitt navn til [[Rødtangveien]]. [[Rødtangen fyrstasjon]] var i drift fra 1840 til 1897.

			==== Et sommerparadis ====
			Rødtangen begynte å utvikle seg til badested omkring 1870. En forutsetning for at stedet ble et populært utfartsted, var rutebåttrafikken. Det ser vi f.eks. av at rutebåtene i juni 1871 averterte at badegjester til Holmsbu, Støa, Rødtangen og Hurum måtte betale frakt for bohave på hver tur både opp og ned med 24 skilling per person, tjenere og små barn inklusive.

			Det fremgår av drammensavisene tilbake til 1870-årene at folk i Hurum tilbød hus til salgs eller husrom til leie for badegjester. F.eks. stod følgende annonse i Drammens Blad fredag 20. mai 1870 (no. 115):

			''"En Gaard i Holmsbo med tvende pene Familiebekvemmeligheter samt Hauge er tilleie for Badetiden ved B.Cs. Mohn. Holmsbo, 14. mai".''

			På Rødtangen var det også tilbud på rom både til leie og salg. Blant annet var det auksjon over ''"Rødtangen Lodsstation og Hotel"'' tilhørende frk. Larsens bo. Det skulle også selges en del krambuvarer og et betydelig løsøre. I annonsen stod det om huset at det var solid og pent innredet med mange gjesteværelser. Huset var i følge annonsen, fordelaktig som fast stasjon for alle ytterloser, ''liksom "samme er et meget søkt badested, der fullstendig er opptatt i badetiden, hvorhos handel har vært drevet i lengre tid."''

			I august 1879 hadde Aftenposten et lengre innlegg om ladestedet Rødtangen som i følge avisen lå ca. 2 timers behagelig og avvekslende dampskipstur fra Drammen. Av severdigheter nevnes øya Mølen hvor den ''"beryktede plante Mistelten"'' finnes, foruten en toll- og fyrstasjon. Den sistnevnte var en attraksjon som mange tilreisende besøkte. Dette må være fyret på Nebba, opprettet 1840 og nedlagt 1897. Aftenposten skriver at innbyggerne på Rødtangen tjente til livets opphold ved losing, fiske og badegjester. Badegjestenes antall var stort, i sær om søndagene.

			Det var også stor badetrafikk til Rødtangen i 1880-årene. I 1890-årene avtok besøket sterkt, i følge en meddelelse fra distriktslegen i 1903. Han skriver at Filtvet, Rødtangen og Holmsbu hadde vært godt besøkt i 1903 etter at besøket hadde ligget nede i lengre tid. Omkring 1890 var det mye tuberkulose i denne delen av Hurum, og dette førte til at badegjestene holdt seg unna Rødtangen. Etter at alle hus hvor det hadde vært tilfeller av tuberkulose var blitt desinfisert, og stedet i lengre tid hadde vært forskånet for sykdom, søkte badegjestene tilbake.

	Rutebåttrafikken førte til at Rødtangen fikk mange badegjester på slutten av 1800-tallet. I 1903-04 ble det bygd badehotell her. I 1912 fikk Einar Petterson, som drev gjestgiveriet i Holmsbu, øl- og vinrett for [[Rødtangen hotell]] i sommersesongen. Hotellet bestod av sovehus gruppert rundt bygninger med fellesfunksjoner som spisesalen og oppholdsrom. I 1920-årene bygde hotellet to badehus, et for damer og et for herrer, i Brevikbukta nedafor Nebba. Et stupetårn ble satt opp ved Nebba mot Drammensfjorden. Badehusene og stupetårnet ble revet i slutten av 1930-åra da de var forfalne.		Rutebåttrafikken førte til at Rødtangen fikk mange badegjester på slutten av 1800-tallet. I 1903-04 ble det bygd badehotell her. I 1912 fikk Einar Petterson, som drev gjestgiveriet i Holmsbu, øl- og vinrett for [[Rødtangen hotell]] i sommersesongen. Hotellet bestod av sovehus gruppert rundt bygninger med fellesfunksjoner som spisesalen og oppholdsrom. I 1920-årene bygde hotellet to badehus, et for damer og et for herrer, i Brevikbukta nedafor Nebba. Et stupetårn ble satt opp ved Nebba mot Drammensfjorden. Badehusene og stupetårnet ble revet i slutten av 1930-åra da de var forfalne.

Kallrustad på 30. apr. 2021 kl. 07:40

2021-04-30T07:40:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 07:40
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Hurum]]		[[Kategori:Hurum]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
			{{Historieboka.no}}
	{{spire1}}		{{spire1}}

Kallrustad på 30. apr. 2021 kl. 07:38

2021-04-30T07:38:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 07:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Rødtangen]]''' er et strandsted ytterst på [[Hurumlandet]] i [[Asker kommune]], der hvor [[Drammensfjorden]] og [[Oslofjorden]] møtes. Stedet, som ligger omtrent 3 km sørvest for [[Holmsbu (Hurum)\|Holmsbu]], har gitt navn til [[Rødtangveien]]. [[Rødtangen fyrstasjon]] var i drift fra 1840 til 1897.		'''[[Rødtangen]]''' er et strandsted ytterst på [[Hurumlandet]] i [[Asker kommune]], der hvor [[Drammensfjorden]] og [[Oslofjorden]] møtes. Stedet, som ligger omtrent 3 km sørvest for [[Holmsbu (Hurum)\|Holmsbu]], har gitt navn til [[Rødtangveien]]. [[Rødtangen fyrstasjon]] var i drift fra 1840 til 1897.

	Rutebåttrafikken førte til at Rødtangen fikk mange badegjester på slutten av 1800-tallet. I 1903-04 ble det bygd badehotell her. I 1912 fikk Einar Petterson, som drev gjestgiveriet i Holmsbu, øl- og vinrett for [[Rødtangen hotell]] i sommersesongen. Hotellet bestod av ~~"[[Logeershuse]]" dvs.~~ sovehus gruppert rundt bygninger med fellesfunksjoner som spisesalen og oppholdsrom. I 1920-årene bygde hotellet to badehus, et for damer og et for herrer, i Brevikbukta nedafor Nebba. Et stupetårn ble satt opp ved Nebba mot [[Drammensfjorden]]. Badehusene og stupetårnet ble revet i slutten av 1930-~~årene~~ da de var forfalne.		Rutebåttrafikken førte til at Rødtangen fikk mange badegjester på slutten av 1800-tallet. I 1903-04 ble det bygd badehotell her. I 1912 fikk Einar Petterson, som drev gjestgiveriet i Holmsbu, øl- og vinrett for [[Rødtangen hotell]] i sommersesongen. Hotellet bestod av sovehus gruppert rundt bygninger med fellesfunksjoner som spisesalen og oppholdsrom. I 1920-årene bygde hotellet to badehus, et for damer og et for herrer, i Brevikbukta nedafor Nebba. Et stupetårn ble satt opp ved Nebba mot Drammensfjorden. Badehusene og stupetårnet ble revet i slutten av 1930-åra da de var forfalne.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: Bygger på litt fra en annen Historieboka-tekst

2021-04-30T07:36:55Z

Bygger på litt fra en annen Historieboka-tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 07:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Rødtangen]]''' er et strandsted på [[Hurumlandet]] i [[Asker kommune]], omtrent 3 km sørvest for [[Holmsbu (Hurum)\|Holmsbu]]. [[Rødtangen fyrstasjon]] var i drift fra 1840 til 1897. Rutebåttrafikken førte til at Rødtangen fikk mange badegjester på slutten av 1800-tallet.		'''[[Rødtangen]]''' er et strandsted ytterst på [[Hurumlandet]] i [[Asker kommune]], der hvor [[Drammensfjorden]] og [[Oslofjorden]] møtes. Stedet, som ligger omtrent 3 km sørvest for [[Holmsbu (Hurum)\|Holmsbu]], har gitt navn til [[Rødtangveien]]. [[Rødtangen fyrstasjon]] var i drift fra 1840 til 1897.

			Rutebåttrafikken førte til at Rødtangen fikk mange badegjester på slutten av 1800-tallet. I 1903-04 ble det bygd badehotell her. I 1912 fikk Einar Petterson, som drev gjestgiveriet i Holmsbu, øl- og vinrett for [[Rødtangen hotell]] i sommersesongen. Hotellet bestod av "[[Logeershuse]]" dvs. sovehus gruppert rundt bygninger med fellesfunksjoner som spisesalen og oppholdsrom. I 1920-årene bygde hotellet to badehus, et for damer og et for herrer, i Brevikbukta nedafor Nebba. Et stupetårn ble satt opp ved Nebba mot [[Drammensfjorden]]. Badehusene og stupetårnet ble revet i slutten av 1930-årene da de var forfalne.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			*Historieboka: Tekst av Anne Merete Knudsen, som delvis bygger på ''Hurums historie, bind II''.
	*{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dtangen\|Rødtangen}}		*{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dtangen\|Rødtangen}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 08:14
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Rødtangen badehoteller.jpg\|miniatyr\|Rødtangen tidlig på 1900 tallet<ref>Historieboka.no</ref>]]		[[Fil:Rødtangen badehoteller.jpg\|miniatyr\|Rødtangen tidlig på 1900 tallet<ref>Historieboka.no</ref>]]
			[[Fil:Rødtangen bad.jpg\|alt=Rødtangen bad ca 1920 Pent kledd venter de på dampbåten. Kanskje kommer pappa med pappabåten fra byen?\|miniatyr\|'''Rødtangen bad ca 1920''']]

	'''[[Rødtangen]]''' er et strandsted ytterst på [[Hurumlandet]] i [[Asker kommune]], der hvor [[Drammensfjorden]] og [[Oslofjorden]] møtes. Stedet, som ligger omtrent 3 km sørvest for [[Holmsbu (Hurum)\|Holmsbu]], har gitt navn til [[Rødtangveien]]. [[Rødtangen fyrstasjon]] var i drift fra 1840 til 1897.		'''[[Rødtangen]]''' er et strandsted ytterst på [[Hurumlandet]] i [[Asker kommune]], der hvor [[Drammensfjorden]] og [[Oslofjorden]] møtes. Stedet, som ligger omtrent 3 km sørvest for [[Holmsbu (Hurum)\|Holmsbu]], har gitt navn til [[Rødtangveien]]. [[Rødtangen fyrstasjon]] var i drift fra 1840 til 1897.