Rødtvetann i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 22. mar. 2023 kl. 06:12

2023-03-22T06:12:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 06:12
Linje 2:		Linje 2:
	'''Rødtvetann,''' ''Lamium purpureum'' L., er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett å finne som ugras i blomsterbed og åkre.		'''Rødtvetann,''' ''Lamium purpureum'' L., er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett å finne som ugras i blomsterbed og åkre.

	==~~Forekomst~~ og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Arten er innført med tidlig jordbruk (arkeofytt). Basert på statistikk over registreringene som finnes av rødtvetann fra Østfold, kan arten betegnes som ganske vanlig både på 5 x 5 km skala og 1 x 1 km skala. Registreringene av rødtvetann har et tyngdepunkt som er nordlig forskjøvet, men den forekommer jevnt over hele fylket, og den er registrert i alle kommuner. Arten er imidlertid helt sikkert underregistrert: Den er en fast følgesvenn overalt hvor det bor mennesker, og ugrasfloraen i parker og åkre er dårlig kartlagt. På den annen side finner man aldri rødtvetann i sluttet vegetasjon, som skog og eng, så i de store sammenhengende skogsarealene kan den nok mangle helt.		Arten er innført med tidlig jordbruk (arkeofytt). Basert på statistikk over registreringene som finnes av rødtvetann fra Østfold, kan arten betegnes som ganske vanlig både på 5 x 5 km skala og 1 x 1 km skala. Registreringene av rødtvetann har et tyngdepunkt som er nordlig forskjøvet, men den forekommer jevnt over hele fylket, og den er registrert i alle kommuner. Arten er imidlertid helt sikkert underregistrert: Den er en fast følgesvenn overalt hvor det bor mennesker, og ugrasfloraen i parker og åkre er dårlig kartlagt. På den annen side finner man aldri rødtvetann i sluttet vegetasjon, som skog og eng, så i de store sammenhengende skogsarealene kan den nok mangle helt.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfoldflora» til «Kategori:Østfoldflora{{bm}}»

2023-03-09T11:33:34Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfoldflora» til «Kategori:Østfoldflora{{bm}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2023 kl. 11:33
Linje 63:		Linje 63:
	*Rødtvetann hos [https://artsdatabanken.no/Taxon/_/102315 Artsdatabanken]		*Rødtvetann hos [https://artsdatabanken.no/Taxon/_/102315 Artsdatabanken]

	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-20T12:09:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2022 kl. 12:09
Linje 58:		Linje 58:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*Rødtvetann hos Store norske [https://snl.no/r%C3%B8dtvetann leksikon]		*Rødtvetann hos Store norske [https://snl.no/r%C3%B8dtvetann leksikon]
Linje 63:		Linje 64:

	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: formatering og rydding i elementer

2022-04-20T12:49:41Z

formatering og rydding i elementer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2022 kl. 12:49
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Evasrødtvetanne.jpg\|alt=Rødtvetann: nærbilde blomster.~~\|miniatyr~~\|Rødtvetann: nærbilde blomster.]]		{{thumb\|Evasrødtvetanne.jpg\|alt=Rødtvetann: nærbilde blomster.\|Rødtvetann: nærbilde blomster.}}
			'''Rødtvetann,''' ''Lamium purpureum'' L., er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett å finne som ugras i blomsterbed og åkre.

			==Forekomst og utbredelse==
			Arten er innført med tidlig jordbruk (arkeofytt). Basert på statistikk over registreringene som finnes av rødtvetann fra Østfold, kan arten betegnes som ganske vanlig både på 5 x 5 km skala og 1 x 1 km skala. Registreringene av rødtvetann har et tyngdepunkt som er nordlig forskjøvet, men den forekommer jevnt over hele fylket, og den er registrert i alle kommuner. Arten er imidlertid helt sikkert underregistrert: Den er en fast følgesvenn overalt hvor det bor mennesker, og ugrasfloraen i parker og åkre er dårlig kartlagt. På den annen side finner man aldri rødtvetann i sluttet vegetasjon, som skog og eng, så i de store sammenhengende skogsarealene kan den nok mangle helt.

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|+		\|+
Linje 22:		Linje 27:
	\|		\|
	\|}		\|}
	~~Rødtvetann ''Lamium purpureum'' L. er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett å finne som ugras i blomsterbed og åkre.~~

	~~==Forekomst og utbredelse ==~~		<gallery>
	Arten er innført med tidlig jordbruk (arkeofytt). Basert på statistikk over registreringene som finnes av rødtvetann fra Østfold, kan arten betegnes som ganske vanlig både på 5 x 5 km skala og 1 x 1 km skala. Registreringene av rødtvetann har et tyngdepunkt som er nordlig forskjøvet, men den forekommer jevnt over hele fylket, og den er registrert i alle kommuner. Arten er imidlertid helt sikkert underregistrert: Den er en fast følgesvenn overalt hvor det bor mennesker, og ugrasfloraen i parker og åkre er dårlig kartlagt. På den annen side finner man aldri rødtvetann i sluttet vegetasjon, som skog og eng, så i de store sammenhengende skogsarealene kan den nok mangle helt.		Lamium purpureum.png\|alt=Utbredelseskart rødtvetann, 5 x 5 km ruter\|Rødtvetann: forekomst i 5 x 5 km ruter
	~~[[Fil:~~Lamium purpureum.png\|alt=Utbredelseskart rødtvetann, 5 x 5 km ruter~~\|venstre\|miniatyr~~\|Rødtvetann: forekomst i 5 x 5 km ruter]]		Lamium purpureum 1km.png\|alt=Utbredelseskart for rødtvetann, 1km-ruter\|Rødtvetann: forekomst i 1 x 1 km ruter
	~~[[Fil:~~Lamium purpureum 1km.png\|alt=Utbredelseskart for rødtvetann, 1km-ruter~~\|sentrer\|miniatyr~~\|Rødtvetann: forekomst i 1 x 1 km ruter]]		</gallery>

	==Økologi ==		== Økologi==
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}
	[[Fil:Lamium purpureum julian.png\|alt=Fordeling av registrering av rødtvetann gjennom sesongen.\|miniatyr\|Fordeling av registreringer gjennom sesongen]]		[[Fil:Lamium purpureum julian.png\|alt=Fordeling av registrering av rødtvetann gjennom sesongen.\|miniatyr\|Fordeling av registreringer gjennom sesongen]]
	Rødtvetann er ettårig. Den kan spire når som helst på året. Ettårig art avhengig av mye forstyrrelse sporadisk beite/slått not competitive in closed vegetation, requires yearly soil disturbance pollination facilitated by insects, in addition to selfing (i.e. self-compatible) and/or pollination by abiotic agents, 2 = exclusively pollinated by insects (i.e. self-incompatible): 1/2a = exclusively pollinated by Hymenoptera (bees and bumblebees),		Rødtvetann er ettårig. Den kan spire når som helst på året. Ettårig art avhengig av mye forstyrrelse sporadisk beite/slått not competitive in closed vegetation, requires yearly soil disturbance pollination facilitated by insects, in addition to selfing (i.e. self-compatible) and/or pollination by abiotic agents, 2 = exclusively pollinated by insects (i.e. self-incompatible): 1/2a = exclusively pollinated by Hymenoptera (bees and bumblebees), lyselskende, frisk jord, kalkkrevende, næringskrevende særlig nitrogen favorisert av fosfor trives godt i leirjord

	lyselskende, frisk jord, kalkkrevende, næringskrevende særlig nitrogen favorisert av fosfor trives godt i leirjord

	frøbank >25 år myrmecochor<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref> arbuskulær mycorhiza		frøbank >25 år myrmecochor<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref> arbuskulær mycorhiza
Linje 47:		Linje 49:
	[[Fil:Lamium purpureum tid.png\|alt=Graf som viser fordeling av registreringer av rødtvetann over tid.\|miniatyr\|Fordeling av registreringer sammenlignet med alle planteregistreringer]]		[[Fil:Lamium purpureum tid.png\|alt=Graf som viser fordeling av registreringer av rødtvetann over tid.\|miniatyr\|Fordeling av registreringer sammenlignet med alle planteregistreringer]]
	Rødtvetann viser ingen tegn til tilbakegang.		Rødtvetann viser ingen tegn til tilbakegang.




	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Rødtvetann regnes, i likhet med våre naboland, som livskraftig (LC) i Norge, og dette er tilfelle også i Østfold.		Rødtvetann regnes, i likhet med våre naboland, som livskraftig (LC) i Norge, og dette er tilfelle også i Østfold.

	== Kommentar ==		==Kommentar==
	I utgravningen av Osebergskipet ble det funnet en frukt av en tvetann-art i en kiste sammen med noen hvetekorn<ref name=":0">Holmboe, J. 1927: Nytteplanter og ugræs i Osebergfundet. I Brøgger, A.W. & Schetelig, H. (red.): Osebergfundet V. Den Norske Stat, Oslo, 5-78. Digital [https://www.nb.no/items/646f499aced06c7743d30b9fef433578?page=59&searchText=Holmboe%20Osebergfundet%20V versjon] i Nettbiblioteket.</ref>. Mest sannsynlig representerer funnet rødtvetann<ref name=":0" />. Osebergskipet antas å stamme fra tidlig 800-tall<ref>[[Osebergskipet]]</ref>. Dette utgjør dokumentasjon for at rødtvetann har en lang historie i det minste i Østfolds umiddelbare nærhet.		I utgravningen av Osebergskipet ble det funnet en frukt av en tvetann-art i en kiste sammen med noen hvetekorn<ref name=":0">Holmboe, J. 1927: Nytteplanter og ugræs i Osebergfundet. I Brøgger, A.W. & Schetelig, H. (red.): Osebergfundet V. Den Norske Stat, Oslo, 5-78. Digital [https://www.nb.no/items/646f499aced06c7743d30b9fef433578?page=59&searchText=Holmboe%20Osebergfundet%20V versjon] i Nettbiblioteket.</ref>. Mest sannsynlig representerer funnet rødtvetann<ref name=":0" />. Osebergskipet antas å stamme fra tidlig 800-tall<ref>[[Osebergskipet]]</ref>. Dette utgjør dokumentasjon for at rødtvetann har en lang historie i det minste i Østfolds umiddelbare nærhet.

Kallrustad: /* Økologi */ avsnitt som trenger opprydding

2022-04-20T11:55:24Z

Økologi: avsnitt som trenger opprydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2022 kl. 11:55
Linje 30:		Linje 30:

	==Økologi ==		==Økologi ==
			{{Opprydding}}
	[[Fil:Lamium purpureum julian.png\|alt=Fordeling av registrering av rødtvetann gjennom sesongen.\|miniatyr\|Fordeling av registreringer gjennom sesongen]]		[[Fil:Lamium purpureum julian.png\|alt=Fordeling av registrering av rødtvetann gjennom sesongen.\|miniatyr\|Fordeling av registreringer gjennom sesongen]]
	Rødtvetann er ettårig. Den kan spire når som helst på året. Ettårig art avhengig av mye forstyrrelse sporadisk beite/slått not competitive in closed vegetation, requires yearly soil disturbance pollination facilitated by insects, in addition to selfing (i.e. self-compatible) and/or pollination by abiotic agents, 2 = exclusively pollinated by insects (i.e. self-incompatible): 1/2a = exclusively pollinated by Hymenoptera (bees and bumblebees),		Rødtvetann er ettårig. Den kan spire når som helst på året. Ettårig art avhengig av mye forstyrrelse sporadisk beite/slått not competitive in closed vegetation, requires yearly soil disturbance pollination facilitated by insects, in addition to selfing (i.e. self-compatible) and/or pollination by abiotic agents, 2 = exclusively pollinated by insects (i.e. self-incompatible): 1/2a = exclusively pollinated by Hymenoptera (bees and bumblebees),
Linje 38:		Linje 39:

	vanlig i Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg(T42)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171959/Sterkt_endret__hyppig_bearbeidet_fastmark hevdpreg"]</ref> Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg(T43)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171960/Sterkt_endret__varig_fastmark_med hevdpreg"]</ref> Åker(T44)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171961/aaker "Åker"]</ref>. Den forekommer sikkert også vanlig i hovedtypen "Sterkt endret fastmark med løsmassedekke(T35)"<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret fastmark med [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171953/Sterkt_endret_fastmark_med_loesmassedekke løsmassedekke"]</ref>, særlig i de tidligste suksesjonsstadiene av grunntypen "Sterkt endret fastmark med dekke av jord og andre mer eller mindre usorterte masser (T35-1)"		vanlig i Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg(T42)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171959/Sterkt_endret__hyppig_bearbeidet_fastmark hevdpreg"]</ref> Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg(T43)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171960/Sterkt_endret__varig_fastmark_med hevdpreg"]</ref> Åker(T44)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171961/aaker "Åker"]</ref>. Den forekommer sikkert også vanlig i hovedtypen "Sterkt endret fastmark med løsmassedekke(T35)"<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret fastmark med [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171953/Sterkt_endret_fastmark_med_loesmassedekke løsmassedekke"]</ref>, særlig i de tidligste suksesjonsstadiene av grunntypen "Sterkt endret fastmark med dekke av jord og andre mer eller mindre usorterte masser (T35-1)"

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Nevnes av Wilse (1779, s. 105:)<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. Digital [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=108 versjon] i Nettbiblioteket.</ref> Lamium purpureum , neppe noget Blomster trodser meere Frosten om Efterhøsten.». Arten er nevnt under voksestedet «I Haver, hvor meget feed og dyrket Jord er, vore som Ukrud følgende, ansatte i den Orden, som de vore i Mængde til». Rødtvetann havner i denne listen på en hederlig femteplass.		Nevnes av Wilse (1779, s. 105:)<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. Digital [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=108 versjon] i Nettbiblioteket.</ref> Lamium purpureum , neppe noget Blomster trodser meere Frosten om Efterhøsten.». Arten er nevnt under voksestedet «I Haver, hvor meget feed og dyrket Jord er, vore som Ukrud følgende, ansatte i den Orden, som de vore i Mængde til». Rødtvetann havner i denne listen på en hederlig femteplass.

OddS på 6. apr. 2022 kl. 20:17

2022-04-06T20:17:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 20:17
Linje 35:		Linje 35:
	lyselskende, frisk jord, kalkkrevende, næringskrevende særlig nitrogen favorisert av fosfor trives godt i leirjord		lyselskende, frisk jord, kalkkrevende, næringskrevende særlig nitrogen favorisert av fosfor trives godt i leirjord

	frøbank >25 år myrmecochor arbuskulær mycorhiza		frøbank >25 år myrmecochor<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref> arbuskulær mycorhiza

	vanlig i Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg(T42)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171959/Sterkt_endret__hyppig_bearbeidet_fastmark hevdpreg"]</ref> Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg(T43)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171960/Sterkt_endret__varig_fastmark_med hevdpreg"]</ref> Åker(T44)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171961/aaker "Åker"]</ref>. Den forekommer sikkert også vanlig i hovedtypen "Sterkt endret fastmark med løsmassedekke(T35)"<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret fastmark med [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171953/Sterkt_endret_fastmark_med_loesmassedekke løsmassedekke"]</ref>, særlig i de tidligste suksesjonsstadiene av grunntypen "Sterkt endret fastmark med dekke av jord og andre mer eller mindre usorterte masser (T35-1)"		vanlig i Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg(T42)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171959/Sterkt_endret__hyppig_bearbeidet_fastmark hevdpreg"]</ref> Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg(T43)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171960/Sterkt_endret__varig_fastmark_med hevdpreg"]</ref> Åker(T44)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171961/aaker "Åker"]</ref>. Den forekommer sikkert også vanlig i hovedtypen "Sterkt endret fastmark med løsmassedekke(T35)"<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret fastmark med [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171953/Sterkt_endret_fastmark_med_loesmassedekke løsmassedekke"]</ref>, særlig i de tidligste suksesjonsstadiene av grunntypen "Sterkt endret fastmark med dekke av jord og andre mer eller mindre usorterte masser (T35-1)"
Linje 51:		Linje 51:
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Rødtvetann regnes, i likhet med våre naboland, som livskraftig (LC) i Norge, og dette er tilfelle også i Østfold.		Rødtvetann regnes, i likhet med våre naboland, som livskraftig (LC) i Norge, og dette er tilfelle også i Østfold.

			== Kommentar ==
			I utgravningen av Osebergskipet ble det funnet en frukt av en tvetann-art i en kiste sammen med noen hvetekorn<ref name=":0">Holmboe, J. 1927: Nytteplanter og ugræs i Osebergfundet. I Brøgger, A.W. & Schetelig, H. (red.): Osebergfundet V. Den Norske Stat, Oslo, 5-78. Digital [https://www.nb.no/items/646f499aced06c7743d30b9fef433578?page=59&searchText=Holmboe%20Osebergfundet%20V versjon] i Nettbiblioteket.</ref>. Mest sannsynlig representerer funnet rødtvetann<ref name=":0" />. Osebergskipet antas å stamme fra tidlig 800-tall<ref>[[Osebergskipet]]</ref>. Dette utgjør dokumentasjon for at rødtvetann har en lang historie i det minste i Østfolds umiddelbare nærhet.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

OddS på 6. apr. 2022 kl. 16:15

2022-04-06T16:15:26Z

OddS på 6. apr. 2022 kl. 14:31

2022-04-06T14:31:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 14:31
Linje 37:		Linje 37:
	frøbank		frøbank

	vanlig i T42 T43 T44		vanlig i Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg(T42)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg"[https://www.artsdatabanken.no/Pages/171960/Sterkt_endret__varig_fastmark_med]</ref> Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg(T43)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg"[https://www.artsdatabanken.no/Pages/171960/Sterkt_endret__varig_fastmark_med]</ref> Åker(T44)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Åker"[https://www.artsdatabanken.no/Pages/171961/aaker]</ref>. Sikkert også Sterkt endret fastmark med løsmassedekke(T35)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret fastmark med [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171953/Sterkt_endret_fastmark_med_loesmassedekke løsmassedekke"]</ref>
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Nevnes av Wilse (1779, s. 105:)<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. Digital [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=108 versjon] i Nettbiblioteket.</ref> Lamium purpureum , neppe noget Blomster trodser meere Frosten om Efterhøsten.». Arten er nevnt under voksestedet «I Haver, hvor meget feed og dyrket Jord er, vore som Ukrud følgende, ansatte i den Orden, som de vore i Mængde til». Rødtvetann havner i denne listen på en hederlig femteplass.		Nevnes av Wilse (1779, s. 105:)<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. Digital [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=108 versjon] i Nettbiblioteket.</ref> Lamium purpureum , neppe noget Blomster trodser meere Frosten om Efterhøsten.». Arten er nevnt under voksestedet «I Haver, hvor meget feed og dyrket Jord er, vore som Ukrud følgende, ansatte i den Orden, som de vore i Mængde til». Rødtvetann havner i denne listen på en hederlig femteplass.

OddS: tester tabell

2022-04-06T13:15:07Z

tester tabell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Evasrødtvetanne.jpg\|alt=Rødtvetann: nærbilde blomster.\|miniatyr\|Rødtvetann: nærbilde blomster.]]Rødtvetann ''Lamium purpureum'' L. er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett finne som ugras i blomsterbed og åkre.		[[Fil:Evasrødtvetanne.jpg\|alt=Rødtvetann: nærbilde blomster.\|miniatyr\|Rødtvetann: nærbilde blomster.]]
			{\| class="wikitable"
			\|+
			!
			!antall 5 x 5 km ruter
			!antall 1 km ruter
			!antall 100 m ruter
			\|-
			\|
			\|148
			\|593
			\|670
			\|-
			\|
			\|
			\|
			\|
			\|-
			\|
			\|
			\|
			\|
			\|}
			Rødtvetann ''Lamium purpureum'' L. er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett finne som ugras i blomsterbed og åkre.

	==Forekomst og utbredelse ==		==Forekomst og utbredelse ==

OddS: lakt inn kart og grafer (eksperimenterer)

2022-04-06T12:12:58Z

lakt inn kart og grafer (eksperimenterer)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 12:12
Linje 3:		Linje 3:
	==Forekomst og utbredelse ==		==Forekomst og utbredelse ==
	Arten er innført med tidlig jordbruk (arkeofytt). Basert på statistikk over registreringene som finnes av rødtvetann fra Østfold, kan arten betegnes som ganske vanlig både på 5 x 5 km skala og 1 x 1 km skala<ref>Kart og graf over rødtvetann i [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Lamium_purpureum.html Østfold]</ref>. Den forekommer jevnt over hele fylket, og den er registrert i alle kommuner. Arten er imidlertid helt sikkert underregistrert: Den er en fast følgesvenn overalt hvor det bor mennesker, og ugrasfloraen i parker og åkre er dårlig kartlagt. På den annen side finner man aldri rødtvetann i sluttet vegetasjon, som skog og eng, så i de store sammenhengende skogsarealene kan den nok mangle helt.		Arten er innført med tidlig jordbruk (arkeofytt). Basert på statistikk over registreringene som finnes av rødtvetann fra Østfold, kan arten betegnes som ganske vanlig både på 5 x 5 km skala og 1 x 1 km skala<ref>Kart og graf over rødtvetann i [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Lamium_purpureum.html Østfold]</ref>. Den forekommer jevnt over hele fylket, og den er registrert i alle kommuner. Arten er imidlertid helt sikkert underregistrert: Den er en fast følgesvenn overalt hvor det bor mennesker, og ugrasfloraen i parker og åkre er dårlig kartlagt. På den annen side finner man aldri rødtvetann i sluttet vegetasjon, som skog og eng, så i de store sammenhengende skogsarealene kan den nok mangle helt.
			[[Fil:Lamium purpureum.png\|alt=Utbredelseskart rødtvetann, 5 x 5 km ruter\|venstre\|miniatyr\|Rødtvetann: forekomst i 5 x 5 km ruter]]
			[[Fil:Lamium purpureum 1km.png\|alt=Utbredelseskart for rødtvetann, 1km-ruter\|sentrer\|miniatyr\|Rødtvetann: forekomst i 1 x 1 km ruter]]

	==Økologi ==		==Økologi ==
			[[Fil:Lamium purpureum julian.png\|alt=Fordeling av registrering av rødtvetann gjennom sesongen.\|miniatyr\|Fordeling av registreringer gjennom sesongen]]
	Ettårig art avhengig av mye forstyrrelse		Ettårig art avhengig av mye forstyrrelse

Linje 16:		Linje 20:
	Det eldste belegget av rødtvetann er fra Fredrikstad, samlet i juli 1840 av [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Christian Schübeler]] (O)<ref>Schübelers herbariebelegg fra Fredrikstad.[https://www.gbif.org/occurrence/1701673296]</ref>.		Det eldste belegget av rødtvetann er fra Fredrikstad, samlet i juli 1840 av [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Christian Schübeler]] (O)<ref>Schübelers herbariebelegg fra Fredrikstad.[https://www.gbif.org/occurrence/1701673296]</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
			[[Fil:Lamium purpureum tid.png\|alt=Graf som viser fordeling av registreringer av rødtvetann over tid.\|miniatyr\|Fordeling av registreringer sammenlignet med alle planteregistreringer]]
	Rødtvetann viser ingen tegn til tilbakegang.		Rødtvetann viser ingen tegn til tilbakegang.




	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Rødtvetann regnes, i likhet med våre naboland, som livskraftig (LC) i Norge, og dette er tilfelle også i Østfold.		Rødtvetann regnes, i likhet med våre naboland, som livskraftig (LC) i Norge, og dette er tilfelle også i Østfold.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 16:15
Linje 22:		Linje 22:
	\|		\|
	\|}		\|}
	Rødtvetann ''Lamium purpureum'' L. er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett finne som ugras i blomsterbed og åkre.		Rødtvetann ''Lamium purpureum'' L. er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett å finne som ugras i blomsterbed og åkre.

	==Forekomst og utbredelse ==		==Forekomst og utbredelse ==
	Arten er innført med tidlig jordbruk (arkeofytt). Basert på statistikk over registreringene som finnes av rødtvetann fra Østfold, kan arten betegnes som ganske vanlig både på 5 x 5 km skala og 1 x 1 km skala~~<ref>Kart og graf over~~ rødtvetann ~~i [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Lamium_purpureum.html Østfold]</ref>. Den~~ forekommer jevnt over hele fylket, og den er registrert i alle kommuner. Arten er imidlertid helt sikkert underregistrert: Den er en fast følgesvenn overalt hvor det bor mennesker, og ugrasfloraen i parker og åkre er dårlig kartlagt. På den annen side finner man aldri rødtvetann i sluttet vegetasjon, som skog og eng, så i de store sammenhengende skogsarealene kan den nok mangle helt.		Arten er innført med tidlig jordbruk (arkeofytt). Basert på statistikk over registreringene som finnes av rødtvetann fra Østfold, kan arten betegnes som ganske vanlig både på 5 x 5 km skala og 1 x 1 km skala. Registreringene av rødtvetann har et tyngdepunkt som er nordlig forskjøvet, men den forekommer jevnt over hele fylket, og den er registrert i alle kommuner. Arten er imidlertid helt sikkert underregistrert: Den er en fast følgesvenn overalt hvor det bor mennesker, og ugrasfloraen i parker og åkre er dårlig kartlagt. På den annen side finner man aldri rødtvetann i sluttet vegetasjon, som skog og eng, så i de store sammenhengende skogsarealene kan den nok mangle helt.
	[[Fil:Lamium purpureum.png\|alt=Utbredelseskart rødtvetann, 5 x 5 km ruter\|venstre\|miniatyr\|Rødtvetann: forekomst i 5 x 5 km ruter]]		[[Fil:Lamium purpureum.png\|alt=Utbredelseskart rødtvetann, 5 x 5 km ruter\|venstre\|miniatyr\|Rødtvetann: forekomst i 5 x 5 km ruter]]
	[[Fil:Lamium purpureum 1km.png\|alt=Utbredelseskart for rødtvetann, 1km-ruter\|sentrer\|miniatyr\|Rødtvetann: forekomst i 1 x 1 km ruter]]		[[Fil:Lamium purpureum 1km.png\|alt=Utbredelseskart for rødtvetann, 1km-ruter\|sentrer\|miniatyr\|Rødtvetann: forekomst i 1 x 1 km ruter]]
Linje 31:		Linje 31:
	==Økologi ==		==Økologi ==
	[[Fil:Lamium purpureum julian.png\|alt=Fordeling av registrering av rødtvetann gjennom sesongen.\|miniatyr\|Fordeling av registreringer gjennom sesongen]]		[[Fil:Lamium purpureum julian.png\|alt=Fordeling av registrering av rødtvetann gjennom sesongen.\|miniatyr\|Fordeling av registreringer gjennom sesongen]]
	Ettårig art avhengig av mye forstyrrelse		Rødtvetann er ettårig. Den kan spire når som helst på året. Ettårig art avhengig av mye forstyrrelse sporadisk beite/slått not competitive in closed vegetation, requires yearly soil disturbance pollination facilitated by insects, in addition to selfing (i.e. self-compatible) and/or pollination by abiotic agents, 2 = exclusively pollinated by insects (i.e. self-incompatible): 1/2a = exclusively pollinated by Hymenoptera (bees and bumblebees),

	lyselskende, frisk jord, kalkkrevende, næringskrevende trives godt i leirjord		lyselskende, frisk jord, kalkkrevende, næringskrevende særlig nitrogen favorisert av fosfor trives godt i leirjord

	frøbank		frøbank >25 år myrmecochor arbuskulær mycorhiza

	vanlig i Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg(T42)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt ~~hevdpreg"~~[https://www.artsdatabanken.no/Pages/~~171960~~/~~Sterkt_endret__varig_fastmark_med~~]</ref> Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg(T43)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt ~~hevdpreg"~~[https://www.artsdatabanken.no/Pages/171960/Sterkt_endret__varig_fastmark_med]</ref> Åker(T44)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen ~~"Åker"~~[https://www.artsdatabanken.no/Pages/171961/aaker]</ref>. ~~Sikkert~~ også Sterkt endret fastmark med løsmassedekke(T35)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret fastmark med [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171953/Sterkt_endret_fastmark_med_loesmassedekke løsmassedekke"]</ref>		vanlig i Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg(T42)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171959/Sterkt_endret__hyppig_bearbeidet_fastmark hevdpreg"]</ref> Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg(T43)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171960/Sterkt_endret__varig_fastmark_med hevdpreg"]</ref> Åker(T44)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171961/aaker "Åker"]</ref>. Den forekommer sikkert også vanlig i hovedtypen "Sterkt endret fastmark med løsmassedekke(T35)"<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret fastmark med [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171953/Sterkt_endret_fastmark_med_loesmassedekke løsmassedekke"]</ref>, særlig i de tidligste suksesjonsstadiene av grunntypen "Sterkt endret fastmark med dekke av jord og andre mer eller mindre usorterte masser (T35-1)"
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Nevnes av Wilse (1779, s. 105:)<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. Digital [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=108 versjon] i Nettbiblioteket.</ref> Lamium purpureum , neppe noget Blomster trodser meere Frosten om Efterhøsten.». Arten er nevnt under voksestedet «I Haver, hvor meget feed og dyrket Jord er, vore som Ukrud følgende, ansatte i den Orden, som de vore i Mængde til». Rødtvetann havner i denne listen på en hederlig femteplass.		Nevnes av Wilse (1779, s. 105:)<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. Digital [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=108 versjon] i Nettbiblioteket.</ref> Lamium purpureum , neppe noget Blomster trodser meere Frosten om Efterhøsten.». Arten er nevnt under voksestedet «I Haver, hvor meget feed og dyrket Jord er, vore som Ukrud følgende, ansatte i den Orden, som de vore i Mængde til». Rødtvetann havner i denne listen på en hederlig femteplass.

	Det eldste belegget av rødtvetann er fra Fredrikstad, samlet i juli 1840 av [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Christian Schübeler]] (O)<ref>~~Schübelers herbariebelegg fra Fredrikstad.~~[https://www.gbif.org/occurrence/1701673296]</ref>.		Det eldste belegget av rødtvetann er fra Fredrikstad, samlet i juli 1840 av [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Christian Schübeler]] (O)<ref>[https://www.gbif.org/occurrence/1701673296 Schübelers herbariebelegg fra Fredrikstad].</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Fil:Lamium purpureum tid.png\|alt=Graf som viser fordeling av registreringer av rødtvetann over tid.\|miniatyr\|Fordeling av registreringer sammenlignet med alle planteregistreringer]]		[[Fil:Lamium purpureum tid.png\|alt=Graf som viser fordeling av registreringer av rødtvetann over tid.\|miniatyr\|Fordeling av registreringer sammenlignet med alle planteregistreringer]]