Rønnaug Alten - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-29T15:49:01Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 15:49
Linje 13:		Linje 13:
	Alten var tilknyttet til [[Det Nye Teater]] 1931-1938, med ett års avbrekk på [[Nationaltheatret]] i 1935. 1945-1948 var hun ansatt ved [[Trøndelag Teater]], deretter var hun ved [[Riksteatret]] 1949-1951 og Folketeatret i Oslo 1952-1959. Hun var ved [[Oslo Nye Teater]] 1959-1968, deretter ved [[Teatret Vårt]] i [[Molde]] 1972–1974 og til slutt igjen ved Riksteatret fra 1975.		Alten var tilknyttet til [[Det Nye Teater]] 1931-1938, med ett års avbrekk på [[Nationaltheatret]] i 1935. 1945-1948 var hun ansatt ved [[Trøndelag Teater]], deretter var hun ved [[Riksteatret]] 1949-1951 og Folketeatret i Oslo 1952-1959. Hun var ved [[Oslo Nye Teater]] 1959-1968, deretter ved [[Teatret Vårt]] i [[Molde]] 1972–1974 og til slutt igjen ved Riksteatret fra 1975.

	Før krigen spilte Rønnaug Alten flere gjesteforestillinger i Sverige sammen ektemannen, og i krigens siste par år spilte hun på norske forlegninger i Sverige. På begynnelsen av 1960-tallet laget hun, sammen med blant andre Merete Skavlan, kabareten ''Det angår ikke oss'', som omhandlet nazistenes behandling av jødene. Denne ble spilt på en rekke skoler og også vist på [[Fjernsynsteatret]].		Før krigen spilte Rønnaug Alten flere gjesteforestillinger i Sverige sammen ektemannen, og i krigens siste par år spilte hun på norske forlegninger i Sverige. På begynnelsen av 1960-tallet laget hun, sammen med blant andre [[Merete Skavlan]], kabareten ''Det angår ikke oss'', som omhandlet nazistenes behandling av jødene. Denne ble spilt på en rekke skoler og også vist på [[Fjernsynsteatret]].

	Alten hadde som skuespiller et bredt repertoar med nærmere 70 forskjellige roller. Blant disse kan nevnes ''Madam Salvesen'' i [[Vilhelm Krag]]s ''Baldevins bryllup'', ''Mrs. Higgins'' i musikalen ''My Fair Lady'', ''Agnes'' i ''Brand'', ''Eline'' i ''Fru Inger til Østråt'', ''Hedda Gabler'', ''Mor Aase'', ''Rebekka West'' og ''Madam Helseth'' i ''Rosmersholm''. I 1948 gjorde hun seg bemerket som ''Katinka Stordal'' i [[Cora Sandel]]s ''Kranes Konditori'', en rolle hun også spilte i [[Astrid Henning-Jensen]]s film fra 1959. Hun fikk Teaterkritikerprisen for sin ''Isobel Cherry'' i Robert Bolts ''Cherry's have'' på Folketeatret i 1958.		Alten hadde som skuespiller et bredt repertoar med nærmere 70 forskjellige roller. Blant disse kan nevnes ''Madam Salvesen'' i [[Vilhelm Krag]]s ''Baldevins bryllup'', ''Mrs. Higgins'' i musikalen ''My Fair Lady'', ''Agnes'' i ''Brand'', ''Eline'' i ''Fru Inger til Østråt'', ''Hedda Gabler'', ''Mor Aase'', ''Rebekka West'' og ''Madam Helseth'' i ''Rosmersholm''. I 1948 gjorde hun seg bemerket som ''Katinka Stordal'' i [[Cora Sandel]]s ''Kranes Konditori'', en rolle hun også spilte i [[Astrid Henning-Jensen]]s film fra 1959. Hun fikk Teaterkritikerprisen for sin ''Isobel Cherry'' i Robert Bolts ''Cherry's have'' på Folketeatret i 1958.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-08T14:55:58Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2022 kl. 14:55
Linje 17:		Linje 17:
	Alten hadde som skuespiller et bredt repertoar med nærmere 70 forskjellige roller. Blant disse kan nevnes ''Madam Salvesen'' i [[Vilhelm Krag]]s ''Baldevins bryllup'', ''Mrs. Higgins'' i musikalen ''My Fair Lady'', ''Agnes'' i ''Brand'', ''Eline'' i ''Fru Inger til Østråt'', ''Hedda Gabler'', ''Mor Aase'', ''Rebekka West'' og ''Madam Helseth'' i ''Rosmersholm''. I 1948 gjorde hun seg bemerket som ''Katinka Stordal'' i [[Cora Sandel]]s ''Kranes Konditori'', en rolle hun også spilte i [[Astrid Henning-Jensen]]s film fra 1959. Hun fikk Teaterkritikerprisen for sin ''Isobel Cherry'' i Robert Bolts ''Cherry's have'' på Folketeatret i 1958.		Alten hadde som skuespiller et bredt repertoar med nærmere 70 forskjellige roller. Blant disse kan nevnes ''Madam Salvesen'' i [[Vilhelm Krag]]s ''Baldevins bryllup'', ''Mrs. Higgins'' i musikalen ''My Fair Lady'', ''Agnes'' i ''Brand'', ''Eline'' i ''Fru Inger til Østråt'', ''Hedda Gabler'', ''Mor Aase'', ''Rebekka West'' og ''Madam Helseth'' i ''Rosmersholm''. I 1948 gjorde hun seg bemerket som ''Katinka Stordal'' i [[Cora Sandel]]s ''Kranes Konditori'', en rolle hun også spilte i [[Astrid Henning-Jensen]]s film fra 1959. Hun fikk Teaterkritikerprisen for sin ''Isobel Cherry'' i Robert Bolts ''Cherry's have'' på Folketeatret i 1958.

	Som filmskuespiller er hun kreditert i 15 produksjoner, fra valgkampfilmene ''[[Vi bygger landet]]'' (1936) og ''[[By og land hand i hand]]'' (1937) fra før krigen, ''[[Kjærlighet og vennskap]]'' (1941) ~~fra produksjonene under krigen~~ og ~~fram til~~ ''[[Liten Ida]]'' fra 1981.		Som filmskuespiller er hun kreditert i 15 produksjoner, fra valgkampfilmene ''[[Vi bygger landet]]'' (1936) og ''[[By og land hand i hand]]'' (1937) fra før krigen. Hun hadde en av hovedrollene ''[[Kjærlighet og vennskap]]'' (1941) og hennes siste filmdeltakelse var i ''[[Liten Ida]]'' fra 1981.

	Rønnaug Alten virket også som instruktør. Hennes første forestilling var ''Snedronningen'' av H. C. Andersen på Folketeatret i 1954. På samme teater satte hun også opp blant annet Oskar Braatens ''Ungen'' (1957) og [[Nordahl Grieg]]s ''Nederlaget'' (1958). På [[Riksteatret]] iscenesatte hun blant annet Oskar Braatens ''Bra mennesker'' (1952) og Helge Krogs ''På solsiden'' (1961). Hun satte også opp Jean Anouilhs ''Eurydike'' i Fjernsynsteatret, som var en betydelig produksjon. Alten oversatte og tilrettela også en rekke hørespill for [[NRK]].		Rønnaug Alten virket også som instruktør. Hennes første forestilling var ''Snedronningen'' av H. C. Andersen på Folketeatret i 1954. På samme teater satte hun også opp blant annet Oskar Braatens ''Ungen'' (1957) og [[Nordahl Grieg]]s ''Nederlaget'' (1958). På [[Riksteatret]] iscenesatte hun blant annet Oskar Braatens ''Bra mennesker'' (1952) og Helge Krogs ''På solsiden'' (1961). Hun satte også opp Jean Anouilhs ''Eurydike'' i Fjernsynsteatret, som var en betydelig produksjon. Alten oversatte og tilrettela også en rekke hørespill for [[NRK]].

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-08T14:30:09Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2022 kl. 14:30
Linje 16:		Linje 16:

	Alten hadde som skuespiller et bredt repertoar med nærmere 70 forskjellige roller. Blant disse kan nevnes ''Madam Salvesen'' i [[Vilhelm Krag]]s ''Baldevins bryllup'', ''Mrs. Higgins'' i musikalen ''My Fair Lady'', ''Agnes'' i ''Brand'', ''Eline'' i ''Fru Inger til Østråt'', ''Hedda Gabler'', ''Mor Aase'', ''Rebekka West'' og ''Madam Helseth'' i ''Rosmersholm''. I 1948 gjorde hun seg bemerket som ''Katinka Stordal'' i [[Cora Sandel]]s ''Kranes Konditori'', en rolle hun også spilte i [[Astrid Henning-Jensen]]s film fra 1959. Hun fikk Teaterkritikerprisen for sin ''Isobel Cherry'' i Robert Bolts ''Cherry's have'' på Folketeatret i 1958.		Alten hadde som skuespiller et bredt repertoar med nærmere 70 forskjellige roller. Blant disse kan nevnes ''Madam Salvesen'' i [[Vilhelm Krag]]s ''Baldevins bryllup'', ''Mrs. Higgins'' i musikalen ''My Fair Lady'', ''Agnes'' i ''Brand'', ''Eline'' i ''Fru Inger til Østråt'', ''Hedda Gabler'', ''Mor Aase'', ''Rebekka West'' og ''Madam Helseth'' i ''Rosmersholm''. I 1948 gjorde hun seg bemerket som ''Katinka Stordal'' i [[Cora Sandel]]s ''Kranes Konditori'', en rolle hun også spilte i [[Astrid Henning-Jensen]]s film fra 1959. Hun fikk Teaterkritikerprisen for sin ''Isobel Cherry'' i Robert Bolts ''Cherry's have'' på Folketeatret i 1958.

			Som filmskuespiller er hun kreditert i 15 produksjoner, fra valgkampfilmene ''[[Vi bygger landet]]'' (1936) og ''[[By og land hand i hand]]'' (1937) fra før krigen, ''[[Kjærlighet og vennskap]]'' (1941) fra produksjonene under krigen og fram til ''[[Liten Ida]]'' fra 1981.

	Rønnaug Alten virket også som instruktør. Hennes første forestilling var ''Snedronningen'' av H. C. Andersen på Folketeatret i 1954. På samme teater satte hun også opp blant annet Oskar Braatens ''Ungen'' (1957) og [[Nordahl Grieg]]s ''Nederlaget'' (1958). På [[Riksteatret]] iscenesatte hun blant annet Oskar Braatens ''Bra mennesker'' (1952) og Helge Krogs ''På solsiden'' (1961). Hun satte også opp Jean Anouilhs ''Eurydike'' i Fjernsynsteatret, som var en betydelig produksjon. Alten oversatte og tilrettela også en rekke hørespill for [[NRK]].		Rønnaug Alten virket også som instruktør. Hennes første forestilling var ''Snedronningen'' av H. C. Andersen på Folketeatret i 1954. På samme teater satte hun også opp blant annet Oskar Braatens ''Ungen'' (1957) og [[Nordahl Grieg]]s ''Nederlaget'' (1958). På [[Riksteatret]] iscenesatte hun blant annet Oskar Braatens ''Bra mennesker'' (1952) og Helge Krogs ''På solsiden'' (1961). Hun satte også opp Jean Anouilhs ''Eurydike'' i Fjernsynsteatret, som var en betydelig produksjon. Alten oversatte og tilrettela også en rekke hørespill for [[NRK]].

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-08T14:20:51Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2022 kl. 14:20
Linje 9:		Linje 9:
	Etter foreldrenes skilsmisse i 1913 flyttet Rønnaug Alten til Kristiania, der hun vokste opp med moren og hennes nye ektemann. Hun tok examen artium ved Frogner skole i 1918 og deretter examen philosophicum.		Etter foreldrenes skilsmisse i 1913 flyttet Rønnaug Alten til Kristiania, der hun vokste opp med moren og hennes nye ektemann. Hun tok examen artium ved Frogner skole i 1918 og deretter examen philosophicum.

	Rønnaug Alten vurderte å studere jus, og startet såvidt på studiet, men var interessert i teater, og oppmuntret av moren og onkelen, [[Per Deberitz]], begynte hun å lese med skuespilleren [[~~Halvdan~~ Christensen]]. I 1930 ble hun ansatt ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen. Her debuterte hun samme år som ''Viola'' i Shakespeares ''Helligtrekongersaften''.		Rønnaug Alten vurderte å studere jus, og startet såvidt på studiet, men var interessert i teater, og oppmuntret av moren og onkelen, [[Per Deberitz]], begynte hun å lese med skuespilleren [[Halfdan Christensen]]. I 1930 ble hun ansatt ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen. Her debuterte hun samme år som ''Viola'' i Shakespeares ''Helligtrekongersaften''.

	Alten var tilknyttet til [[Det Nye Teater]] 1931-1938, med ett års avbrekk på [[Nationaltheatret]] i 1935. 1945-1948 var hun ansatt ved [[Trøndelag Teater]], deretter var hun ved [[Riksteatret]] 1949-1951 og Folketeatret i Oslo 1952-1959. Hun var ved [[Oslo Nye Teater]] 1959-1968, deretter ved [[Teatret Vårt]] i [[Molde]] 1972–1974 og til slutt igjen ved Riksteatret fra 1975.		Alten var tilknyttet til [[Det Nye Teater]] 1931-1938, med ett års avbrekk på [[Nationaltheatret]] i 1935. 1945-1948 var hun ansatt ved [[Trøndelag Teater]], deretter var hun ved [[Riksteatret]] 1949-1951 og Folketeatret i Oslo 1952-1959. Hun var ved [[Oslo Nye Teater]] 1959-1968, deretter ved [[Teatret Vårt]] i [[Molde]] 1972–1974 og til slutt igjen ved Riksteatret fra 1975.

Stigrp: /* Kilder */ NBL har rettet opplysningen om faren etter henv fra undertegn.

2016-02-22T11:16:17Z

Kilder: NBL har rettet opplysningen om faren etter henv fra undertegn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2016 kl. 11:16
Linje 42:		Linje 42:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49349/23/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1980/81]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49349/23/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1980/81]
	*Aftenposten 24. januar 2001: nekrolog over Rønnaug Hurum av Maud Hurum.		*Aftenposten 24. januar 2001: nekrolog over Rønnaug Hurum av Maud Hurum.
	*[https://nbl.snl.no/R%C3%B8nnaug_Alten Lise Lyche om Rønnaug Alten i Norsk biografisk leksikon]~~. Merk at stefaren her er oppgitt som far~~.		*[https://nbl.snl.no/R%C3%B8nnaug_Alten Lise Lyche om Rønnaug Alten i Norsk biografisk leksikon].
	*A. Landmark: ''Stamtavle over en norsk slegt : Landmark''. Christiania : (Cammermeyers bogh.), 1924. Biografisk omtale av Rønnaug Altens foreldre. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011110908086}}		*A. Landmark: ''Stamtavle over en norsk slegt : Landmark''. Christiania : (Cammermeyers bogh.), 1924. Biografisk omtale av Rønnaug Altens foreldre. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011110908086}}
	*Juul Møller, Tryggve: ''Studentene fra 1928 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1953''. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308090}}		*Juul Møller, Tryggve: ''Studentene fra 1928 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1953''. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308090}}

Stigrp: /* Familie */ lenke

2016-02-19T15:42:57Z

Familie: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2016 kl. 15:42
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Rønnaug Alten, opprinnelig ''Melle'', var datter av jurist Emil Bredenbech Melle (f. 1878) og Ragna Aass (1880–1975), datter av bryggerieier [[Poul Lauritz Aass]] (1836-1904), grunnlegger av [[Aass bryggeri]] i [[Drammen]]. Foreldrene skilte seg i 1913, og moren ble gift på nytt med høyesterettsdommer Edvin Alten (1876–1967), som hun fikk navn etter. Rønnaug Alten ble gift i 1932 med skuespiller [[Georg Emil Løkkeberg]] (1909-1986), ekteskapet oppløst i 1947. De var foreldre til blant andre film- og teaterinstruktør [[Pål Løkkeberg]] (1934-1998). Morens søster, Selma Harriet Aass (f. 1876), var gift med maleren [[Per Deberitz]] (1880-1945). Halvsøsteren Berit Alten (1915–2002) var gift med litteraturforskeren [[Asbjørn Aarnes]] (1923-2013).		Rønnaug Alten, opprinnelig ''Melle'', var datter av jurist Emil Bredenbech Melle (f. 1878) og Ragna Aass (1880–1975), datter av bryggerieier [[Poul Lauritz Aass]] (1836-1904), grunnlegger av [[Aass bryggeri]] i [[Drammen]]. Foreldrene skilte seg i 1913, og moren ble gift på nytt med høyesterettsdommer Edvin Alten (1876–1967), som hun fikk navn etter. Rønnaug Alten ble gift i 1932 med skuespiller [[Georg Emil Løkkeberg]] (1909-1986), ekteskapet oppløst i 1947. De var foreldre til blant andre film- og teaterinstruktør [[Pål Løkkeberg]] (1934-1998). Morens søster, Selma Harriet Aass (f. 1876), var gift med maleren [[Per Deberitz]] (1880-1945). Halvsøsteren [[Berit Alten]] (1915–2002), som var skuespiller, var gift med litteraturforskeren [[Asbjørn Aarnes]] (1923-2013).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg: hbr

2016-02-19T15:01:45Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2016 kl. 15:01
Linje 46:		Linje 46:
	*Juul Møller, Tryggve: ''Studentene fra 1928 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1953''. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308090}}		*Juul Møller, Tryggve: ''Studentene fra 1928 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1953''. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308090}}
	*{{folketelling\|pf01036806032205\|Rønnaug Melle\|1910\|Trondheim kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036806032205\|Rønnaug Melle\|1910\|Trondheim kjøpstad}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036806032205\|Rønnaug Alten}}.

	{{DEFAULTSORT:Alten,Rønnaug}}		{{DEFAULTSORT:Alten,Rønnaug}}

Kallrustad: /* Familie */ lenke

2016-02-18T08:22:41Z

Familie: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2016 kl. 08:22
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Rønnaug Alten, opprinnelig ''Melle'', var datter av jurist Emil Bredenbech Melle (f. 1878) og Ragna Aass (1880–1975), datter av bryggerieier [[Poul Lauritz Aass]] (1836-1904), grunnlegger av [[Aass bryggeri]] i Drammen. Foreldrene skilte seg i 1913, og moren ble gift på nytt med høyesterettsdommer Edvin Alten (1876–1967), som hun fikk navn etter. Rønnaug Alten ble gift i 1932 med skuespiller [[Georg Emil Løkkeberg]] (1909-1986), ekteskapet oppløst i 1947. De var foreldre til blant andre film- og teaterinstruktør [[Pål Løkkeberg]] (1934-1998). Morens søster, Selma Harriet Aass (f. 1876), var gift med maleren [[Per Deberitz]] (1880-1945). Halvsøsteren Berit Alten (1915–2002) var gift med litteraturforskeren [[Asbjørn Aarnes]] (1923-2013).		Rønnaug Alten, opprinnelig ''Melle'', var datter av jurist Emil Bredenbech Melle (f. 1878) og Ragna Aass (1880–1975), datter av bryggerieier [[Poul Lauritz Aass]] (1836-1904), grunnlegger av [[Aass bryggeri]] i [[Drammen]]. Foreldrene skilte seg i 1913, og moren ble gift på nytt med høyesterettsdommer Edvin Alten (1876–1967), som hun fikk navn etter. Rønnaug Alten ble gift i 1932 med skuespiller [[Georg Emil Løkkeberg]] (1909-1986), ekteskapet oppløst i 1947. De var foreldre til blant andre film- og teaterinstruktør [[Pål Løkkeberg]] (1934-1998). Morens søster, Selma Harriet Aass (f. 1876), var gift med maleren [[Per Deberitz]] (1880-1945). Halvsøsteren Berit Alten (1915–2002) var gift med litteraturforskeren [[Asbjørn Aarnes]] (1923-2013).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Familie */

2016-02-17T23:13:21Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2016 kl. 23:13
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Rønnaug Alten, opprinnelig ''Melle'', var datter av jurist Emil Bredenbech Melle (f. 1878) og Ragna Aass (1880–1975), datter av bryggerieier [[Poul Lauritz Aass]] (1836-1904), grunnlegger av [[Aass bryggeri]] i Drammen. Foreldrene skilte seg i 1913, og moren ble gift på nytt med høyesterettsdommer Edvin Alten (1876–1967), som hun fikk navn etter. Rønnaug Alten ble gift i 1932 med skuespiller [[Georg Emil Løkkeberg]] (1909-1986), ekteskapet oppløst i 1947. De var foreldre til blant andre film- og teaterinstruktør [[Pål Løkkeberg]] (1934-1998). Morens søster, Selma Harriet Aass (f. 1876), var gift med maleren [[Per Deberitz]] (1880-1945). ~~Halvsøstern~~ Berit Alten (1915–2002) var gift med litteraturforskeren [[Asbjørn Aarnes]] (1923-2013).		Rønnaug Alten, opprinnelig ''Melle'', var datter av jurist Emil Bredenbech Melle (f. 1878) og Ragna Aass (1880–1975), datter av bryggerieier [[Poul Lauritz Aass]] (1836-1904), grunnlegger av [[Aass bryggeri]] i Drammen. Foreldrene skilte seg i 1913, og moren ble gift på nytt med høyesterettsdommer Edvin Alten (1876–1967), som hun fikk navn etter. Rønnaug Alten ble gift i 1932 med skuespiller [[Georg Emil Løkkeberg]] (1909-1986), ekteskapet oppløst i 1947. De var foreldre til blant andre film- og teaterinstruktør [[Pål Løkkeberg]] (1934-1998). Morens søster, Selma Harriet Aass (f. 1876), var gift med maleren [[Per Deberitz]] (1880-1945). Halvsøsteren Berit Alten (1915–2002) var gift med litteraturforskeren [[Asbjørn Aarnes]] (1923-2013).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Familie */ svoger av Asbjørn Aarnes

2016-02-17T23:13:00Z

Familie: svoger av Asbjørn Aarnes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2016 kl. 23:13
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Rønnaug Alten, opprinnelig ''Melle'', var datter av jurist Emil Bredenbech Melle (f. 1878) og Ragna Aass (1880–1975), datter av bryggerieier [[Poul Lauritz Aass]] (1836-1904), grunnlegger av [[Aass bryggeri]] i Drammen. Foreldrene skilte seg i 1913, og moren ble gift på nytt med høyesterettsdommer Edvin Alten (1876–1967), som hun fikk navn etter. Rønnaug Alten ble gift i 1932 med skuespiller [[Georg Emil Løkkeberg]] (1909-1986), ekteskapet oppløst i 1947. De var foreldre til blant andre film- og teaterinstruktør [[Pål Løkkeberg]] (1934-1998). Morens søster, Selma Harriet Aass (f. 1876), var gift med maleren [[Per Deberitz]] (1880-1945).		Rønnaug Alten, opprinnelig ''Melle'', var datter av jurist Emil Bredenbech Melle (f. 1878) og Ragna Aass (1880–1975), datter av bryggerieier [[Poul Lauritz Aass]] (1836-1904), grunnlegger av [[Aass bryggeri]] i Drammen. Foreldrene skilte seg i 1913, og moren ble gift på nytt med høyesterettsdommer Edvin Alten (1876–1967), som hun fikk navn etter. Rønnaug Alten ble gift i 1932 med skuespiller [[Georg Emil Løkkeberg]] (1909-1986), ekteskapet oppløst i 1947. De var foreldre til blant andre film- og teaterinstruktør [[Pål Løkkeberg]] (1934-1998). Morens søster, Selma Harriet Aass (f. 1876), var gift med maleren [[Per Deberitz]] (1880-1945). Halvsøstern Berit Alten (1915–2002) var gift med litteraturforskeren [[Asbjørn Aarnes]] (1923-2013).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==