Røros - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 3. aug. 2021 kl. 12:33

2021-08-03T12:33:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 12:33
Linje 41:		Linje 41:
	Mennene var gruvearbeidere eller smeltere og småbrukere, med bolig i Bergstaden om vinteren og seter utenfor Staden, med fjøs og låve begge steder. Gruvearbeiderne bodde ved gruven fra mandag til fredag, mens kona stelte hus og hjem.		Mennene var gruvearbeidere eller smeltere og småbrukere, med bolig i Bergstaden om vinteren og seter utenfor Staden, med fjøs og låve begge steder. Gruvearbeiderne bodde ved gruven fra mandag til fredag, mens kona stelte hus og hjem.

	1780 Røros kirke ble bygd som steinkirke. Barnearbeid innført «vaskarryss».		1780 Røros kirke ble bygd som steinkirke. [[Barnearbeid]] innført «vaskarryss».

	1800-tallet Økende problemer: skogen hogd ned, kull og ved måtte hentes langveis fra,		1800-tallet Økende problemer: skogen hogd ned, kull og ved måtte hentes langveis fra,

PaulVIF på 21. apr. 2020 kl. 09:33

2020-04-21T09:33:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2020 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	:''Se også [[Røros kommune]]''		:''Se også [[Røros kommune]]''
	<onlyinclude>{{thumb\|Rorosmartna 20070220.JPG\|Røros under åpninga av Rørosmartnan i februar 2007.\|Hogne}}'''[[Røros]]''' er kommunesenteret i [[Røros kommune]] i [[Trøndelag]]. Stedet ble grunnlagt som en [[bergstad]] etter malmfunn i [[1644]], på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. [[Røros Kobberverk]] ble grunnlagt i 1644, og i [[1646]] sto den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] klar ved [[Hitterelva]]. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og[[1679]], men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i [[1977]].		<onlyinclude>{{thumb\|Rorosmartna 20070220.JPG\|Røros under åpninga av Rørosmartnan i februar 2007.\|Hogne}}
			</onlyinclude>{{thumb\|Håelva Gjettjønna.png\|Røros sett fra sørøst, med [[Håelva (Røros)\|Håelva]] til venstre og Gjettjønna, adskilt av ryggen «Langegga». Røros til høyre.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}<onlyinclude>
			'''[[Røros]]''' er kommunesenteret i [[Røros kommune]] i [[Trøndelag]]. Stedet ble grunnlagt som en [[bergstad]] etter malmfunn i [[1644]], på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. [[Røros Kobberverk]] ble grunnlagt i 1644, og i [[1646]] sto den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] klar ved [[Hitterelva]]. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og[[1679]], men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i [[1977]].

	Fra [[1926]] til [[1964]] var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med [[Røros landsogn]], [[Glåmos]] og [[Brekken]] til dagens kommune.		Fra [[1926]] til [[1964]] var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med [[Røros landsogn]], [[Glåmos]] og [[Brekken]] til dagens kommune.

Arnei på 28. jan. 2020 kl. 13:19

2020-01-28T13:19:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2020 kl. 13:19
Linje 17:		Linje 17:
	'''1530''' Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved Glåma		'''1530''' Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved Glåma

	1644 ~~Kopperfunnet gjort av [[Hans Olsen Aasen]].~~ 16 personer bor på Røros		1644 16 personer bor på Røros. Lorentz Lossius får mutingsbrev, og igangsetter drift i Rauhåmmåren.

	[[~~Røros Kobberverk~~]] blir ~~stiftet med privilegier, innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45 km har Kobberverket enerett på all jord, skog og mineraler~~, ~~bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling».~~		1645 Driften blir flytta til [[Storwartz gruve\|Storwartz]] utenfor Røros, Gamle Storwartz gruve blir igangsatt,

	~~1646 Driften~~ blir ~~satt~~ i ~~gang på~~ [[~~Storwartz gruve~~]] ~~utenfor Røros~~, ~~Smelthytta blir tatt i bruk~~		1646 Smelthytta blir tatt i bruk. [[Røros Kobberverk]] får privilegier fra Kongen: innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45,2 km har kobberverket

	~~1650-årene Staten selger krongods~~. ~~Joachim Irgens overtar gods i Nord-Norge~~		enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling».

	~~1658-60 Trøndelag tapes til Sverige i 1658, vinnes tilbake i 1660~~		1647 [[Joachim Irgens (1611–1675)\|Joachim Irgens]] overtar Røros Kobberverk

	~~1666 [[Joachim~~ Irgens ~~(1611–1675)\|Joachim Irgens]] overtar~~ Røros Kobberverk		1651 Broren, Johannes Irgens, blir direktør for Røros Kobberverk

	~~1669 Broren, [[Henning Irgens (d. 1699)\|Henning Irgens]]~~, ~~blir direktør for Røros Kobberverk~~		1658-60 Trøndelag tapes til Sverige i 1658, vinnes tilbake i 1660

	~~1678-79 Røros blir brent ned av svenske tropper~~ i ~~1678 og 1679~~

	Rørosingene gjemmer seg i løer og hytter, vender tilbake, bygger opp igjen byen		1678-79 Røros blir brent ned av svenske tropper i 1678 og 1679, Rørosingene gjemmer seg i løer og hytter, vender tilbake, bygger opp igjen byen

	1701 Manntall på Røros. 390 menn arbeider på verket, 852 menn og gutter bor på Røros		1701 Manntall på Røros. 390 menn arbeider på verket, 852 menn og gutter bor på Røros

Arnei på 28. jan. 2020 kl. 13:02

2020-01-28T13:02:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2020 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	:''Se også [[Røros kommune]]''		:''Se også [[Røros kommune]]''
	<onlyinclude>{{thumb\|Rorosmartna 20070220.JPG\|Røros under ~~opninga~~ av Rørosmartnan i februar 2007.\|Hogne}}'''[[Røros]]''' er kommunesenteret i [[Røros kommune]] i [[Trøndelag]]. Stedet ble grunnlagt som en [[bergstad]] etter malmfunn i [[1644]], på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. [[Røros Kobberverk]] ble grunnlagt i 1644, og i [[1646]] sto den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] klar ved [[Hitterelva]]. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og[[1679]], men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i [[1977]].		<onlyinclude>{{thumb\|Rorosmartna 20070220.JPG\|Røros under åpninga av Rørosmartnan i februar 2007.\|Hogne}}'''[[Røros]]''' er kommunesenteret i [[Røros kommune]] i [[Trøndelag]]. Stedet ble grunnlagt som en [[bergstad]] etter malmfunn i [[1644]], på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. [[Røros Kobberverk]] ble grunnlagt i 1644, og i [[1646]] sto den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] klar ved [[Hitterelva]]. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og[[1679]], men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i [[1977]].

	Fra [[1926]] til [[1964]] var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med [[Røros landsogn]], [[Glåmos]] og [[Brekken]] til dagens kommune.		Fra [[1926]] til [[1964]] var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med [[Røros landsogn]], [[Glåmos]] og [[Brekken]] til dagens kommune.

Arnei på 20. mar. 2019 kl. 21:23

2019-03-20T21:23:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2019 kl. 21:23
Linje 1:		Linje 1:
	:''Se også [[Røros kommune]]''		:''Se også [[Røros kommune]]''
	<onlyinclude>{{thumb\|Rorosmartna 20070220.JPG\|Røros under opninga av Rørosmartnan i februar 2007.\|Hogne}}'''[[Røros]]''' er kommunesenteret i [[Røros kommune]] i [[~~Sør-~~Trøndelag]]. Stedet ble grunnlagt som en [[bergstad]] etter malmfunn i [[1644]], på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. [[Røros Kobberverk]] ble grunnlagt i 1644, og i [[1646]] sto den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] klar ved [[Hitterelva]]. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og[[1679]], men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i [[1977]].		<onlyinclude>{{thumb\|Rorosmartna 20070220.JPG\|Røros under opninga av Rørosmartnan i februar 2007.\|Hogne}}'''[[Røros]]''' er kommunesenteret i [[Røros kommune]] i [[Trøndelag]]. Stedet ble grunnlagt som en [[bergstad]] etter malmfunn i [[1644]], på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. [[Røros Kobberverk]] ble grunnlagt i 1644, og i [[1646]] sto den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] klar ved [[Hitterelva]]. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og[[1679]], men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i [[1977]].

	Fra [[1926]] til [[1964]] var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med [[Røros landsogn]], [[Glåmos]] og [[Brekken]] til dagens kommune.		Fra [[1926]] til [[1964]] var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med [[Røros landsogn]], [[Glåmos]] og [[Brekken]] til dagens kommune.

Arnei på 24. feb. 2019 kl. 21:43

2019-02-24T21:43:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2019 kl. 21:43
Linje 1:		Linje 1:
	:''Se også [[Røros kommune]]''		:''Se også [[Røros kommune]]''
	<onlyinclude>{{thumb\|Rorosmartna 20070220.JPG\|Røros under opninga av Rørosmartnan i februar 2007.\|Hogne}}'''[[Røros]]''' er kommunesenteret i [[Røros kommune]] i [[Sør-Trøndelag]]. Stedet ble grunnlagt som en [[bergstad]] etter malmfunn i [[1644]], på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. [[Røros Kobberverk]] ble grunnlagt i 1644, og i [[1646]] sto den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] klar ved [[Hitterelva]]. Byen ble ødelagt av svenskene i [[1679]], men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i [[1977]]. ~~Den siste gruva i Røros, [[Killingdal gruve\|Killingdal]], var i drift til [[1986]].</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Rorosmartna 20070220.JPG\|Røros under opninga av Rørosmartnan i februar 2007.\|Hogne}}'''[[Røros]]''' er kommunesenteret i [[Røros kommune]] i [[Sør-Trøndelag]]. Stedet ble grunnlagt som en [[bergstad]] etter malmfunn i [[1644]], på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. [[Røros Kobberverk]] ble grunnlagt i 1644, og i [[1646]] sto den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] klar ved [[Hitterelva]]. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og[[1679]], men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i [[1977]].

	Fra [[~~1925~~]] til [[1964]] var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med [[Røros landsogn]], [[Glåmos]] og [[Brekken]] til dagens kommune.		Fra [[1926]] til [[1964]] var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med [[Røros landsogn]], [[Glåmos]] og [[Brekken]] til dagens kommune.

	I [[1980]] ble Røros innlemmet på [[Verdensarven\|UNESCOs verdensarvliste]], og i 2010 ble også [[Leksikon:Cirkumferens\|circumferensen]] lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene.		I [[1980]] ble Røros innlemmet på [[Verdensarven\|UNESCOs verdensarvliste]], og i 2010 ble også [[Leksikon:Cirkumferens\|circumferensen]] lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene.
Linje 15:		Linje 15:
	'''Røros historie'''		'''Røros historie'''

	'''1530''' Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved ~~Glomma~~		'''1530''' Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved Glåma

	1644 Kopperfunnet gjort av [[Hans Olsen Aasen]]. 16 personer bor på Røros		1644 Kopperfunnet gjort av [[Hans Olsen Aasen]]. 16 personer bor på Røros

	[[Røros Kobberverk]] blir stiftet med privilegier, innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45 km har ~~kobberverket~~ enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling».		[[Røros Kobberverk]] blir stiftet med privilegier, innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45 km har Kobberverket enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling».

	1646 Driften blir satt i gang på [[Storwartz gruve]] utenfor Røros, Smelthytta blir tatt i bruk		1646 Driften blir satt i gang på [[Storwartz gruve]] utenfor Røros, Smelthytta blir tatt i bruk

Finn Holden: lenker

2018-10-17T13:53:33Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 13:53
Linje 21:		Linje 21:
	[[Røros Kobberverk]] blir stiftet med privilegier, innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45 km har kobberverket enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling».		[[Røros Kobberverk]] blir stiftet med privilegier, innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45 km har kobberverket enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling».

	1646 Driften blir satt i gang på Storwartz gruve utenfor Røros, Smelthytta blir tatt i bruk		1646 Driften blir satt i gang på [[Storwartz gruve]] utenfor Røros, Smelthytta blir tatt i bruk

	1650-årene Staten selger krongods. Joachim Irgens overtar gods i Nord-Norge		1650-årene Staten selger krongods. Joachim Irgens overtar gods i Nord-Norge
Linje 27:		Linje 27:
	1658-60 Trøndelag tapes til Sverige i 1658, vinnes tilbake i 1660		1658-60 Trøndelag tapes til Sverige i 1658, vinnes tilbake i 1660

	1666 Joachim Irgens overtar Røros Kobberverk		1666 [[Joachim Irgens (1611–1675)\|Joachim Irgens]] overtar Røros Kobberverk

	1669 Broren, Henning Irgens, blir direktør for Røros Kobberverk		1669 Broren, [[Henning Irgens (d. 1699)\|Henning Irgens]], blir direktør for Røros Kobberverk

	1678-79 Røros blir brent ned av svenske tropper i 1678 og 1679		1678-79 Røros blir brent ned av svenske tropper i 1678 og 1679

Finn Holden på 17. okt. 2018 kl. 13:24

2018-10-17T13:24:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 13:24
Linje 12:		Linje 12:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

			'''Røros historie'''

			'''1530''' Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved Glomma

			1644 Kopperfunnet gjort av [[Hans Olsen Aasen]]. 16 personer bor på Røros

			[[Røros Kobberverk]] blir stiftet med privilegier, innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45 km har kobberverket enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling».

			1646 Driften blir satt i gang på Storwartz gruve utenfor Røros, Smelthytta blir tatt i bruk

			1650-årene Staten selger krongods. Joachim Irgens overtar gods i Nord-Norge

			1658-60 Trøndelag tapes til Sverige i 1658, vinnes tilbake i 1660

			1666 Joachim Irgens overtar Røros Kobberverk

			1669 Broren, Henning Irgens, blir direktør for Røros Kobberverk

			1678-79 Røros blir brent ned av svenske tropper i 1678 og 1679

			Rørosingene gjemmer seg i løer og hytter, vender tilbake, bygger opp igjen byen

			1701 Manntall på Røros. 390 menn arbeider på verket, 852 menn og gutter bor på Røros

			Det rene kopperet ble kjørt med hest eller okse på slede til Trondheim og eksportert til Amsterdam. I første halvdel av 1700-tallet var Kobberverket den beste bedrift i Norge med en produksjon verd 200 000 riksdaler og over 35 000 rdl. i skatt i året.

			Mennene var gruvearbeidere eller smeltere og småbrukere, med bolig i Bergstaden om vinteren og seter utenfor Staden, med fjøs og låve begge steder. Gruvearbeiderne bodde ved gruven fra mandag til fredag, mens kona stelte hus og hjem.

			1780 Røros kirke ble bygd som steinkirke. Barnearbeid innført «vaskarryss».

			1800-tallet Økende problemer: skogen hogd ned, kull og ved måtte hentes langveis fra,

			malmen minket, kopperprisen gikk ned. Arbeidsstokken ble redusert.

			1977 Kobberverket innstilte driften.

Olve Utne: {{bm}}

2018-10-09T13:49:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2018 kl. 13:49
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Gauldalen]]		[[Kategori:Gauldalen]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

PaulVIF på 10. sep. 2018 kl. 17:46

2018-09-10T17:46:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2018 kl. 17:46
Linje 4:		Linje 4:
	Fra [[1925]] til [[1964]] var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med [[Røros landsogn]], [[Glåmos]] og [[Brekken]] til dagens kommune.		Fra [[1925]] til [[1964]] var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med [[Røros landsogn]], [[Glåmos]] og [[Brekken]] til dagens kommune.

	I [[1980]] ble Røros innlemmet på [[Verdensarven\|UNESCOs verdensarvliste]], og i 2010 ble også circumferensen lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene.		I [[1980]] ble Røros innlemmet på [[Verdensarven\|UNESCOs verdensarvliste]], og i 2010 ble også [[Leksikon:Cirkumferens\|circumferensen]] lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene.

	[[kategori:Røros kommune]]		[[kategori:Røros kommune]]