Røros Kobberverk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Nordgruvefeltet */

2021-08-03T16:58:59Z

Nordgruvefeltet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 16:58
Linje 70:		Linje 70:

	==Nordgruvefeltet==		==Nordgruvefeltet==
	{{thumb\|Vaskarryss Christianus Sextus.jpg\|Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve.[[Johan Falkberget]] er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken\|Mikkel Lillebakken]] nummer to fra høyre på samme rekke.\|[[Rørosmuseet]]\|1891}}		{{thumb\|Vaskarryss Christianus Sextus.jpg\|Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve. [[Johan Falkberget]] er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken\|Mikkel Lillebakken]] nummer to fra høyre på samme rekke.\|[[Rørosmuseet]]\|1891}}
	På Nordgruvefeltet finner man blant annet Arvedals gruve fra 1657, [[Kongens gruve (Røros)\|Kongens gruve]] fra 1736, [[Rødalen gruve]], [[Christianus Sextus gruve]], [[Muggruven]] og [[Lergruvbakken gruve]]. Sistnevnte var i drift 1973 til 1977 som den siste gruva på Røros.		På Nordgruvefeltet finner man blant annet Arvedals gruve fra 1657, [[Kongens gruve (Røros)\|Kongens gruve]] fra 1736, [[Rødalen gruve]], [[Christianus Sextus gruve]], [[Muggruven]] og [[Lergruvbakken gruve]]. Sistnevnte var i drift 1973 til 1977 som den siste gruva på Røros.

PaulVIF: /* Nordgruvefeltet */

2021-08-03T16:58:43Z

Nordgruvefeltet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 16:58
Linje 70:		Linje 70:

	==Nordgruvefeltet==		==Nordgruvefeltet==
			{{thumb\|Vaskarryss Christianus Sextus.jpg\|Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve.[[Johan Falkberget]] er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken\|Mikkel Lillebakken]] nummer to fra høyre på samme rekke.\|[[Rørosmuseet]]\|1891}}
	På Nordgruvefeltet finner man blant annet Arvedals gruve fra 1657, [[Kongens gruve (Røros)\|Kongens gruve]] fra 1736, [[Rødalen gruve]], [[Christianus Sextus gruve]], [[Muggruven]] og [[Lergruvbakken gruve]]. Sistnevnte var i drift 1973 til 1977 som den siste gruva på Røros.		På Nordgruvefeltet finner man blant annet Arvedals gruve fra 1657, [[Kongens gruve (Røros)\|Kongens gruve]] fra 1736, [[Rødalen gruve]], [[Christianus Sextus gruve]], [[Muggruven]] og [[Lergruvbakken gruve]]. Sistnevnte var i drift 1973 til 1977 som den siste gruva på Røros.

Anne-Sophie Ofrim: /* Direktører */ retter lnk

2019-08-05T08:30:22Z

Direktører: retter lnk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 08:30
Linje 37:		Linje 37:
	* [[Theodorus Bergmann]], 1699–1719.		* [[Theodorus Bergmann]], 1699–1719.
	* [[Hans Bredal]], 1719–1737.		* [[Hans Bredal]], 1719–1737.
	* [[~~Leonhard~~ Christian Borchgrevink]], 1737–1772.		* [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)\|Leonard Christian Borchgrevink]], 1737–1772.
	* [[Peder Hiort]], 1772–1789.		* [[Peder Hiort]], 1772–1789.
	* [[Erik Otto Knoph (1764–1818)\|Erik Otto Knoph]] og [[Johan Mølmann Lysholm]], 1789–1812.		* [[Erik Otto Knoph (1764–1818)\|Erik Otto Knoph]] og [[Johan Mølmann Lysholm]], 1789–1812.

Arnei på 29. mar. 2019 kl. 12:29

2019-03-29T12:29:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 12:29
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}		{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}
	'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.		'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.
	Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk ~~mutingsrett~~ på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av bonden og reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk ~~mutingsrett~~ og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.		Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsbrev på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av bonden og reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsbrev og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.
	Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].		Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].

Arnei på 24. mar. 2019 kl. 17:59

2019-03-24T17:59:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2019 kl. 17:59
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}		{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}
	'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.		'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.
	Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsrett på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsrett og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.		Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsrett på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av bonden og reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsrett og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.
	Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].		Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].

Kallrustad: Lenke

2019-03-21T08:45:55Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2019 kl. 08:45
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}		{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}
	'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.		'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.
	Den første gruvedrifta ved Røros startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsrett på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsrett og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.		Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsrett på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsrett og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.
	Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].		Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].

Arnei: /* Historie */

2019-03-04T10:15:18Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 10:15
Linje 18:		Linje 18:
	Verket kjøpte opp betydelige eiendommer, og i 1819 er det notert at [[Rørosgodset]] besto av 248 skyldsatte bruk. Skogen og eiendommene ble solgt til staten i 1936.		Verket kjøpte opp betydelige eiendommer, og i 1819 er det notert at [[Rørosgodset]] besto av 248 skyldsatte bruk. Skogen og eiendommene ble solgt til staten i 1936.

	I 1977 måtte ~~kobberverket~~ erklære seg konkurs. I løpet av tida det hadde blitt drevet var det henta ut 110 000 tonn kobber og 525 000 tonn svovelkis. I tillegg til kobberkis og svovelkis fører ertsforekomstene i området også sinkblende og magnetkis.		I 1977 måtte Røros Kobberverk erklære seg konkurs. I løpet av tida det hadde blitt drevet var det henta ut 110 000 tonn kobber og 525 000 tonn svovelkis. I tillegg til kobberkis og svovelkis fører ertsforekomstene i området også sinkblende og magnetkis.

	==Direktører==		==Direktører==

Arnei: /* Historie */

2019-03-04T10:11:37Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 10:11
Linje 10:		Linje 10:
	==Historie==		==Historie==

	Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk ~~verket~~ omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en cirkumferens med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen.		Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk Kobberverket omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en cirkumferens med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen.

	I 1646 ble den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] bygd ved Hitterelva 9 km sørvest for funngruva. Bergstaden Røros vokste etter hvert fram rundt smeltehytta. I alt ble det etablert 10 smeltehytter innafor cirkumferensen, og to utafor. Selv om malmen er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengtes for å drive [[smelteverk]]et så stort at det ble lettere å transportere malmen enn å sende alt kullet inn til ei sentral [[smeltehytte]].		I 1646 ble den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] bygd ved Hitterelva 9 km sørvest for funngruva. Bergstaden Røros vokste etter hvert fram rundt smeltehytta. I alt ble det etablert 10 smeltehytter innafor cirkumferensen, og to utafor. Selv om malmen er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengtes for å drive [[smelteverk]]et så stort at det ble lettere å transportere malmen enn å sende alt kullet inn til ei sentral [[smeltehytte]].

Arnei: /* Historie */

2019-03-04T10:10:31Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 10:10
Linje 10:		Linje 10:
	==Historie==		==Historie==

	Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk verket omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en cirkumferens med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer ~~i dagens måleenheter~~) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen.		Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk verket omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en cirkumferens med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen.

	I 1646 ble den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] bygd ved Hitterelva 9 km sørvest for funngruva. Bergstaden Røros vokste etter hvert fram rundt smeltehytta. I alt ble det etablert 10 smeltehytter innafor cirkumferensen, og to utafor. Selv om malmen er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengtes for å drive [[smelteverk]]et så stort at det ble lettere å transportere malmen enn å sende alt kullet inn til ei sentral [[smeltehytte]].		I 1646 ble den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] bygd ved Hitterelva 9 km sørvest for funngruva. Bergstaden Røros vokste etter hvert fram rundt smeltehytta. I alt ble det etablert 10 smeltehytter innafor cirkumferensen, og to utafor. Selv om malmen er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengtes for å drive [[smelteverk]]et så stort at det ble lettere å transportere malmen enn å sende alt kullet inn til ei sentral [[smeltehytte]].

Arnei på 4. mar. 2019 kl. 10:09

2019-03-04T10:09:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 10:09
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre på museet på Røros.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre på museet på Røros.\|Chris Nyborg\|2014}}
	{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}		{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}
	'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977. Det ~~første funnet av kobbermalm~~ ble ~~gjort~~ i ~~1644~~, og to år senere ~~ble bergstaden [[~~Røros~~]] grunnlagt ved gruva~~. ~~Byen~~ og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].		'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.
			Den første gruvedrifta ved Røros startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsrett på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsrett og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.
			Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].

	==Historie==		==Historie==

	~~I 1645 fant Lorentz Lossius, etter anvisning av reinjegeren [[Hans Olsen Aasen (reinjeger)\|Hans Olsen Aasen]], kobbermalm i [[Storvola]], omkring ni kilometer nordøst for Røros.~~ Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk verket omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en cirkumferens med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer i dagens måleenheter) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen.		Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk verket omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en cirkumferens med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer i dagens måleenheter) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen.

	I 1646 ble den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] bygd ved Hitterelva ~~som renner gjennom~~ Røros~~. Det ble~~ etter hvert i alt 10 smeltehytter innafor cirkumferensen, og to utafor. Selv om malmen er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengtes for å drive [[smelteverk]]et så stort at det ble lettere å transportere malmen enn å sende alt kullet inn til ei sentral [[smeltehytte]].		I 1646 ble den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] bygd ved Hitterelva 9 km sørvest for funngruva. Bergstaden Røros vokste etter hvert fram rundt smeltehytta. I alt ble det etablert 10 smeltehytter innafor cirkumferensen, og to utafor. Selv om malmen er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengtes for å drive [[smelteverk]]et så stort at det ble lettere å transportere malmen enn å sende alt kullet inn til ei sentral [[smeltehytte]].

	Det enorme behovet for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til [[fyrsetting]] i gruvene - førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utafor cirkumferensen. Blant annet ble det i årene 1714 og 1764 gravd [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen\|en fløtningskanal]] mellom [[Femunden]] og [[Feragen]] gjennom Store og Lille Langtjern, med tilhørende [[tømmerrenne]]r i tre, slik at også trevirket fra de store områdene rundt Femunden også kunne utnyttes. Forbrenninga førte også til betydelig luftforurensning, som i sin tur førte til at skogen ikke vokste skikkelig opp igjen.		Det enorme behovet for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til [[fyrsetting]] i gruvene - førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utafor cirkumferensen. Blant annet ble det i årene 1714 og 1764 gravd [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen\|en fløtningskanal]] mellom [[Femunden]] og [[Feragen]] gjennom Store og Lille Langtjern, med tilhørende [[tømmerrenne]]r i tre, slik at også trevirket fra de store områdene rundt Femunden også kunne utnyttes. Forbrenninga førte også til betydelig luftforurensning, som i sin tur førte til at skogen ikke vokste skikkelig opp igjen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 10:09
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre på museet på Røros.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre på museet på Røros.\|Chris Nyborg\|2014}}
	{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}		{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}
	'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977. Det ~~første funnet av kobbermalm~~ ble ~~gjort~~ i ~~1644~~, og to år senere ~~ble bergstaden [[~~Røros~~]] grunnlagt ved gruva~~. ~~Byen~~ og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].		'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.
			Den første gruvedrifta ved Røros startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsrett på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsrett og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.
			Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].

	==Historie==		==Historie==

	~~I 1645 fant Lorentz Lossius, etter anvisning av reinjegeren [[Hans Olsen Aasen (reinjeger)\|Hans Olsen Aasen]], kobbermalm i [[Storvola]], omkring ni kilometer nordøst for Røros.~~ Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk verket omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en cirkumferens med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer i dagens måleenheter) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen.		Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk verket omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en cirkumferens med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer i dagens måleenheter) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen.

	I 1646 ble den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] bygd ved Hitterelva ~~som renner gjennom~~ Røros~~. Det ble~~ etter hvert i alt 10 smeltehytter innafor cirkumferensen, og to utafor. Selv om malmen er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengtes for å drive [[smelteverk]]et så stort at det ble lettere å transportere malmen enn å sende alt kullet inn til ei sentral [[smeltehytte]].		I 1646 ble den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] bygd ved Hitterelva 9 km sørvest for funngruva. Bergstaden Røros vokste etter hvert fram rundt smeltehytta. I alt ble det etablert 10 smeltehytter innafor cirkumferensen, og to utafor. Selv om malmen er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengtes for å drive [[smelteverk]]et så stort at det ble lettere å transportere malmen enn å sende alt kullet inn til ei sentral [[smeltehytte]].

	Det enorme behovet for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til [[fyrsetting]] i gruvene - førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utafor cirkumferensen. Blant annet ble det i årene 1714 og 1764 gravd [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen\|en fløtningskanal]] mellom [[Femunden]] og [[Feragen]] gjennom Store og Lille Langtjern, med tilhørende [[tømmerrenne]]r i tre, slik at også trevirket fra de store områdene rundt Femunden også kunne utnyttes. Forbrenninga førte også til betydelig luftforurensning, som i sin tur førte til at skogen ikke vokste skikkelig opp igjen.		Det enorme behovet for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til [[fyrsetting]] i gruvene - førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utafor cirkumferensen. Blant annet ble det i årene 1714 og 1764 gravd [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen\|en fløtningskanal]] mellom [[Femunden]] og [[Feragen]] gjennom Store og Lille Langtjern, med tilhørende [[tømmerrenne]]r i tre, slik at også trevirket fra de store områdene rundt Femunden også kunne utnyttes. Forbrenninga førte også til betydelig luftforurensning, som i sin tur førte til at skogen ikke vokste skikkelig opp igjen.