Røros kirke - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2023-06-11T17:26:45Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 17:26
Linje 51:		Linje 51:
	I 1865 overdro Kobberverket kirken til menigheten. Kirken benyttes til sognets vanlige gudstjenester, og den er også godt egna som konsertlokale. Under [[Vinterfestspillene (Røros)\|Vinterfestspillene]] i mars hvert år er kirken hovedarena.		I 1865 overdro Kobberverket kirken til menigheten. Kirken benyttes til sognets vanlige gudstjenester, og den er også godt egna som konsertlokale. Under [[Vinterfestspillene (Røros)\|Vinterfestspillene]] i mars hvert år er kirken hovedarena.

	Peder Hiorth la i sitt testamente inn et ønske om at kirken ikke skulle endres, og det har da heller ikke skjedd store endringer siden hans tid. Det ble satt inn fire store ovner i 1883; kirken hadde fram til dette ikke hatt noen oppvarming. I 1890 ble det satt inn et nytt orgel på venstre sidegalleri<ref>Kirken er orientert mer eller mindre nord-sør. Det som normalt ville vært nordre sidegalleri er derfor gjerne omtalt som det venstre, sett fra inngangen.</ref>. Under restaureringa 1908–1917 ble det lagt inn strøm og sentralvarme. I dag varmes kirken opp med fjernvarme. Det ble under restaureringa også lagt nederlandske leirfliser på gulvet ved alteret og i korsgangene, der tregulvet var svært nedslitt. I 1959 ble de originale fargene gjeninnført, med blågrå marmorering av treverket i galleriene og alterveggen.		Peder Hiorth la i sitt testamente inn et ønske om at kirken ikke skulle endres, og det har da heller ikke skjedd store endringer siden hans tid. Det ble satt inn fire store ovner i 1883; kirken hadde fram til dette ikke hatt noen oppvarming. I 1890 ble det satt inn et nytt orgel på venstre sidegalleri<ref>Kirken er orientert mer eller mindre nord-sør. Det som normalt ville vært nordre sidegalleri er derfor gjerne omtalt som det venstre, sett fra inngangen.</ref> levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i [[Brandenburg]]. Under restaureringa 1908–1917 ble det lagt inn strøm og sentralvarme. I dag varmes kirken opp med fjernvarme. Det ble under restaureringa også lagt nederlandske leirfliser på gulvet ved alteret og i korsgangene, der tregulvet var svært nedslitt. I 1959 ble de originale fargene gjeninnført, med blågrå marmorering av treverket i galleriene og alterveggen.

	==Kirkebygningen==		==Kirkebygningen==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-11-24T12:37:39Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:37
Linje 130:		Linje 130:
	* {{kartverket\|979637}}		* {{kartverket\|979637}}

	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]
	[[Kategori:Åttekanta kirker]]		[[Kategori:Åttekanta kirker]]

PaulVIF på 11. nov. 2022 kl. 16:43

2022-11-11T16:43:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2022 kl. 16:43
Linje 68:		Linje 68:
	==Inventar==		==Inventar==
	{{thumb\|Roeros kyrkje interioer.jpg\|Skip og kor med altervegg.\|«Rosino»\|2004}}		{{thumb\|Roeros kyrkje interioer.jpg\|Skip og kor med altervegg.\|«Rosino»\|2004}}
	Ved innvielsen var det 1540 sitteplasser i kirken. Antallet har gått litt opp, slik at det nå er omkring 1600 plasser. Ut fra antallet det er plass til er den fortsatt landets femte største kirke. Benkene er utstyrt med dører, og det var opprinnelig manns- og kvinneside (høyre og venstre). Det er galleri på begge sider i tillegg til orgelgalleriet i vest. Det var tidligere en streng rangordning for plassering, med de kondisjonerte forrest, og så allmuen. Også innenfor disse gruppene avgjorde økonomisk og sosial status hvor langt fram man satt. De fattige hadde plass på galleriene, og det ble bygd utvendige trappehus som fører opp til disse. På fronten av orgelgalleriet finner man kongelosjen med riksvåpen og Kobberverkets våpen. Ved siden av denne losjen er det losjer for [[berghauptmann]]en, [[bergskriver]]en og andre beamter.		Ved innvielsen var det 1540 sitteplasser i kirken. Antallet har gått litt opp, slik at det nå er omkring 1600 plasser. Ut fra antallet det er plass til er den fortsatt landets femte største kirke. Benkene er utstyrt med dører, og det var opprinnelig manns- og kvinneside (høyre og venstre). Det er galleri på begge sider i tillegg til orgelgalleriet i vest. Det var tidligere en streng rangordning for plassering, med de kondisjonerte forrest, og så allmuen. Også innenfor disse gruppene avgjorde økonomisk og sosial status hvor langt fram man satt. De fattige hadde plass på galleriene, og det ble bygd utvendige trappehus som fører opp til disse. På fronten av orgelgalleriet finner man [[Losje (arkitektur)\|kongelosjen]] med riksvåpen og Kobberverkets våpen. Ved siden av denne losjen er det losjer for [[berghauptmann]]en, [[bergskriver]]en og andre beamter.

	Alterpartiet består av en [[barokk]]fasade som dekker størstedelen av [[kor (arkitektur)\|korets]] bredde. Maleriet over alteret viser «Innstiftelsen av nattverden», og er malt i 1792 av [[Johan Jørgen Lyng]]. Kammerherre [[Peter Frederik Suhm]] bekosta maleriet. Prekestolen er skåret av Peder Ellingsen; som nevnt over var han ansvarlig for trearbeidene i kirken. Den er plassert over alteret, noe man finner i flere kirker i området, samt i [[Kongsberg kirke]]. Plasseringen illustrerer viktigheten av prekenen under gudstjenesten; som prekestolen står over alteret, står prestens ord over nattverden. Denne idéen er henta både fra [[pietisme]] og rasjonalisme. Ellingsen har også skåret ut akantusrankene på alterringen.		Alterpartiet består av en [[barokk]]fasade som dekker størstedelen av [[kor (arkitektur)\|korets]] bredde. Maleriet over alteret viser «Innstiftelsen av nattverden», og er malt i 1792 av [[Johan Jørgen Lyng]]. Kammerherre [[Peter Frederik Suhm]] bekosta maleriet. Prekestolen er skåret av Peder Ellingsen; som nevnt over var han ansvarlig for trearbeidene i kirken. Den er plassert over alteret, noe man finner i flere kirker i området, samt i [[Kongsberg kirke]]. Plasseringen illustrerer viktigheten av prekenen under gudstjenesten; som prekestolen står over alteret, står prestens ord over nattverden. Denne idéen er henta både fra [[pietisme]] og rasjonalisme. Ellingsen har også skåret ut akantusrankene på alterringen.

Kallrustad på 26. mar. 2019 kl. 06:19

2019-03-26T06:19:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 06:19
Linje 37:		Linje 37:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	<includeonly>{{thumb\|Røros kirke 106.JPG\|Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka.\|Chris Nyborg\|2014}}</includeonly>		<includeonly>{{thumb\|Røros kirke 106.JPG\|Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka.\|Chris Nyborg\|2014}}</includeonly>
	'''[[Røros kirke]]''' står i sentrum av [[Røros]] og er sognekirke for [[Røros sogn]]. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da [[Røros gamle kirke]] fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte ''Bergstadens Ziir'', det vil si [[bergstad]]ens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt lett gjenkjennelig symbol for Røros. </onlyinclude>		'''[[Røros kirke]]''' står i sentrum av [[Røros]] og er sognekirke for [[Røros sogn]]. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da [[Røros gamle kirke]] fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte ''Bergstadens Ziir'', det vil si [[bergstad]]ens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt et lett gjenkjennelig symbol for Røros. </onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==

Arnei: /* Inventar */

2019-02-25T11:03:43Z

Inventar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2019 kl. 11:03
Linje 68:		Linje 68:
	==Inventar==		==Inventar==
	{{thumb\|Roeros kyrkje interioer.jpg\|Skip og kor med altervegg.\|«Rosino»\|2004}}		{{thumb\|Roeros kyrkje interioer.jpg\|Skip og kor med altervegg.\|«Rosino»\|2004}}
	Ved innvielsen var det 1540 sitteplasser i kirken. Antallet har gått litt opp, slik at det nå er omkring 1600 plasser. Ut fra antallet det er plass til er den fortsatt landets femte største kirke. Benkene er utstyrt med dører, og det var opprinnelig manns- og kvinneside (høyre og venstre). Det er galleri på begge sider i tillegg til orgelgalleriet i vest. Det var tidligere en streng rangordning for plassering, med de kondisjonerte forrest, og så allmuen. Også innenfor disse gruppene avgjorde økonomisk og sosial status hvor langt fram man satt. De fattige hadde plass på galleriene, og det ble bygd utvendige trappehus som fører opp til disse. På fronten av orgelgalleriet finner man kongelosjen med riksvåpen og ~~kobberverkets~~ våpen. Ved siden av denne losjen er det losjer for [[berghauptmann]]en, [[bergskriver]]en og andre beamter.		Ved innvielsen var det 1540 sitteplasser i kirken. Antallet har gått litt opp, slik at det nå er omkring 1600 plasser. Ut fra antallet det er plass til er den fortsatt landets femte største kirke. Benkene er utstyrt med dører, og det var opprinnelig manns- og kvinneside (høyre og venstre). Det er galleri på begge sider i tillegg til orgelgalleriet i vest. Det var tidligere en streng rangordning for plassering, med de kondisjonerte forrest, og så allmuen. Også innenfor disse gruppene avgjorde økonomisk og sosial status hvor langt fram man satt. De fattige hadde plass på galleriene, og det ble bygd utvendige trappehus som fører opp til disse. På fronten av orgelgalleriet finner man kongelosjen med riksvåpen og Kobberverkets våpen. Ved siden av denne losjen er det losjer for [[berghauptmann]]en, [[bergskriver]]en og andre beamter.

	Alterpartiet består av en [[barokk]]fasade som dekker størstedelen av [[kor (arkitektur)\|korets]] bredde. Maleriet over alteret viser «Innstiftelsen av nattverden», og er malt i 1792 av [[Johan Jørgen Lyng]]. Kammerherre [[Peter Frederik Suhm]] bekosta maleriet. Prekestolen er skåret av Peder Ellingsen; som nevnt over var han ansvarlig for trearbeidene i kirken. Den er plassert over alteret, noe man finner i flere kirker i området, samt i [[Kongsberg kirke]]. Plasseringen illustrerer viktigheten av prekenen under gudstjenesten; som prekestolen står over alteret, står prestens ord over nattverden. Denne idéen er henta både fra [[pietisme]] og rasjonalisme. Ellingsen har også skåret ut akantusrankene på alterringen.		Alterpartiet består av en [[barokk]]fasade som dekker størstedelen av [[kor (arkitektur)\|korets]] bredde. Maleriet over alteret viser «Innstiftelsen av nattverden», og er malt i 1792 av [[Johan Jørgen Lyng]]. Kammerherre [[Peter Frederik Suhm]] bekosta maleriet. Prekestolen er skåret av Peder Ellingsen; som nevnt over var han ansvarlig for trearbeidene i kirken. Den er plassert over alteret, noe man finner i flere kirker i området, samt i [[Kongsberg kirke]]. Plasseringen illustrerer viktigheten av prekenen under gudstjenesten; som prekestolen står over alteret, står prestens ord over nattverden. Denne idéen er henta både fra [[pietisme]] og rasjonalisme. Ellingsen har også skåret ut akantusrankene på alterringen.
Linje 88:		Linje 88:
	[[Døpefont]]en er i [[kleberstein]], og ble laget i 1916. Skåla er fra 1705, og var en gave fra proviantskriver [[Anders Aalum]] og hustru Margrethe Hinderaal.		[[Døpefont]]en er i [[kleberstein]], og ble laget i 1916. Skåla er fra 1705, og var en gave fra proviantskriver [[Anders Aalum]] og hustru Margrethe Hinderaal.

	Av andre klenodier i kirken kan nevnes Christian III-bibelen fra 1550 og en [[messehakel]] fra 1756.		Av andre klenodier i kirken kan nevnes Christian III-bibelen fra 1550 og en [[messehakel]] fra 1756.

	==Klokker==		==Klokker==

Arnei: /* Historie */

2019-02-24T21:37:46Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2019 kl. 21:37
Linje 41:		Linje 41:
	==Historie==		==Historie==

	Røros fikk sin første kirke i 1650, få år etter at bergstaden var grunnlagt. Den ble etter hvert skrøpelig, og den var også for liten for den voksende ~~byen~~. I 1740 bemerka biskop [[Eiler Hagerup]] under en visitas at kirken hadde begynt å falle ned på sørsida, og i 1772 kunne biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] notere at kirken var svært forfallen, og at det var planer om å rive den og bygge en større. <onlyinclude>Med [[Røros ~~kobberverk~~]]s store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt [[Røros' kommunevåpen]]. Prisen for kirken var 23 000 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]], en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikevel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedel av ~~kobberverkets~~ årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i ~~kassene~~.</onlyinclude>		Røros fikk sin første kirke i 1650, få år etter at bergstaden var grunnlagt. Den ble etter hvert skrøpelig, og den var også for liten for den voksende bergstaden. I 1740 bemerka biskop [[Eiler Hagerup]] under en visitas at kirken hadde begynt å falle ned på sørsida, og i 1772 kunne biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] notere at kirken var svært forfallen, og at det var planer om å rive den og bygge en større. <onlyinclude>Med [[Røros Kobberverk]]s store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt [[Røros' kommunevåpen]]. Prisen for kirken var 23 000 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]], en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikevel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedel av Kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassen.</onlyinclude>

	Direktør [[Peder Hiort]], som er stedt til hvile i [[Peder Hiorts gravkapell]] på kirkegården, var øverste ansvarlige for prosessen. I likhet med alle som studerte på denne tida hadde han eksamen i teologi, og han var også interessert i byggekunst. [[Peter Leonard Neumann]] fra [[Trondheim]] var arkitekt, overstiger [[Henning Floer]] var byggleder og underbyggmester [[Svend Aspaas]] var murmester. Overbyggmester [[Peder Ellingsen (byggmester)\|Peder Ellingsen]] var ansvarlig for trearbeidene, og bergskriver [[Bernt Hartz]] var innkjøps- og lønningsansvarlig. Med unntak av Neumann jobba alle disse til daglig for ~~kobberverket~~, og de mottok en ekstra «Discretion», eller bonus, for sitt arbeid med kirken. Ellingsen og Aspaas var ~~forøvrig~~ også ansvarlig for flere andre kirker i [[Trøndelag]] og [[Hedmark]].		Direktør [[Peder Hiort]], som er stedt til hvile i [[Peder Hiorts gravkapell]] på kirkegården, var øverste ansvarlige for prosessen. I likhet med alle som studerte på denne tida hadde han eksamen i teologi, og han var også interessert i byggekunst. [[Peter Leonard Neumann]] fra [[Trondheim]] var arkitekt, overstiger [[Henning Floer]] var byggleder og underbyggmester [[Svend Aspaas]] var murmester. Overbyggmester [[Peder Ellingsen (byggmester)\|Peder Ellingsen]] var ansvarlig for trearbeidene, og bergskriver [[Bernt Hartz]] var innkjøps- og lønningsansvarlig. Med unntak av Neumann jobba alle disse til daglig for Kobberverket, og de mottok en ekstra «Discretion», eller bonus, for sitt arbeid med kirken. Ellingsen og Aspaas var for øvrig også ansvarlig for flere andre kirker i [[Trøndelag]] og [[Hedmark]].

	Kirken ble innvia 15. august 1784, tiende søndag etter Trinitatis. Biskop [[Marcus Frederik Bang]] forretta i vigselsgudstjenesten. ~~Sokneprest~~ [[Jens Abildgaard]] var ved dårlig helse, men deltok i gudstjenesten sammen med sin kapellan [[Lars Finckenhagen]]. Også prestene [[Just Wide Coldevin]] fra [[Byneset prestegjeld\|Byneset]], [[Peder Tønder Feldtmann]] fra [[Støren prestegjeld\|Støren]] og [[Johan Tobias Hersleb]] fra [[Haltdalen prestegjeld\|Haltdalen]] deltok.		Kirken ble innvia 15. august 1784, tiende søndag etter Trinitatis. Biskop [[Marcus Frederik Bang]] forretta i vigselsgudstjenesten. Sogneprest [[Jens Abildgaard]] var ved dårlig helse, men deltok i gudstjenesten sammen med sin kapellan [[Lars Finckenhagen]]. Også prestene [[Just Wide Coldevin]] fra [[Byneset prestegjeld\|Byneset]], [[Peder Tønder Feldtmann]] fra [[Støren prestegjeld\|Støren]] og [[Johan Tobias Hersleb]] fra [[Haltdalen prestegjeld\|Haltdalen]] deltok.

	Gamlekirken ble stående til nykirken var ferdig, for så å bli revet. I koret henger et bilde av gamlekirken.		Gamlekirken ble stående til nykirken var ferdig, for så å bli revet. I koret henger et bilde av gamlekirken.

	I 1865 overdro ~~kobberverket~~ kirken til menigheten. Kirken benyttes til ~~soknets~~ vanlige gudstjenester, og den er også godt egna som konsertlokale. Under [[Vinterfestspillene (Røros)\|Vinterfestspillene]] i mars hvert år er kirken hovedarena.		I 1865 overdro Kobberverket kirken til menigheten. Kirken benyttes til sognets vanlige gudstjenester, og den er også godt egna som konsertlokale. Under [[Vinterfestspillene (Røros)\|Vinterfestspillene]] i mars hvert år er kirken hovedarena.

	Peder Hiorth la i sitt testamente inn et ønske om at kirken ikke skulle endres, og det har da heller ikke skjedd store endringer siden hans tid. Det ble satt inn fire store ovner i 1883; kirken hadde fram til dette ikke hatt noen oppvarming. I 1890 ble det satt inn et nytt orgel på venstre sidegalleri<ref>Kirken er orientert mer eller mindre nord-sør. Det som normalt ville vært nordre sidegalleri er derfor gjerne omtalt som det venstre, sett fra inngangen.</ref>. Under restaureringa 1908–1917 ble det lagt inn strøm og sentralvarme. I dag varmes kirken opp med fjernvarme. Det ble under restaureringa også lagt nederlandske leirfliser på gulvet ved alteret og i korsgangene, der tregulvet var svært nedslitt. I 1959 ble de originale fargene gjeninnført, med blågrå marmorering av treverket i galleriene og alterveggen.		Peder Hiorth la i sitt testamente inn et ønske om at kirken ikke skulle endres, og det har da heller ikke skjedd store endringer siden hans tid. Det ble satt inn fire store ovner i 1883; kirken hadde fram til dette ikke hatt noen oppvarming. I 1890 ble det satt inn et nytt orgel på venstre sidegalleri<ref>Kirken er orientert mer eller mindre nord-sør. Det som normalt ville vært nordre sidegalleri er derfor gjerne omtalt som det venstre, sett fra inngangen.</ref>. Under restaureringa 1908–1917 ble det lagt inn strøm og sentralvarme. I dag varmes kirken opp med fjernvarme. Det ble under restaureringa også lagt nederlandske leirfliser på gulvet ved alteret og i korsgangene, der tregulvet var svært nedslitt. I 1959 ble de originale fargene gjeninnført, med blågrå marmorering av treverket i galleriene og alterveggen.

Arnei på 24. feb. 2019 kl. 21:30

2019-02-24T21:30:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2019 kl. 21:30
Linje 37:		Linje 37:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	<includeonly>{{thumb\|Røros kirke 106.JPG\|Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka.\|Chris Nyborg\|2014}}</includeonly>		<includeonly>{{thumb\|Røros kirke 106.JPG\|Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka.\|Chris Nyborg\|2014}}</includeonly>
	'''[[Røros kirke]]''' står i sentrum av [[Røros]] og er ~~soknekirke~~ for [[Røros ~~sokn~~]]. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da [[Røros gamle kirke]] fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte ''Bergstadens Ziir'', det vil si [[bergstad]]ens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt lett gjenkjennelig symbol for Røros. </onlyinclude>		'''[[Røros kirke]]''' står i sentrum av [[Røros]] og er sognekirke for [[Røros sogn]]. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da [[Røros gamle kirke]] fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte ''Bergstadens Ziir'', det vil si [[bergstad]]ens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt lett gjenkjennelig symbol for Røros. </onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==

Arnei på 24. feb. 2019 kl. 21:29

2019-02-24T21:29:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2019 kl. 21:29
Linje 13:		Linje 13:
	\| prestegjeld = [[Røros prestegjeld\|Røros]]		\| prestegjeld = [[Røros prestegjeld\|Røros]]
	\| fellesråd = [[Røros kirkelige fellesråd\|Røros]]		\| fellesråd = [[Røros kirkelige fellesråd\|Røros]]
	\| ~~sokn~~ = [[Røros ~~sokn~~\|Røros]]		\| sogn = [[Røros sogn\|Røros]]
	\| menighet =		\| menighet =
	\| viet til =		\| viet til =

Olve Utne: {{bm}}

2018-10-09T13:50:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2018 kl. 13:50
Linje 138:		Linje 138:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{artikkelkoord\|62.57719\|N\|11.38808\|Ø}}		{{artikkelkoord\|62.57719\|N\|11.38808\|Ø}}
			{{bm}}

PaulVIF på 24. jan. 2018 kl. 21:26

2018-01-24T21:26:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 21:26
Linje 134:		Linje 134:
	[[Kategori:Åttekanta kirker]]		[[Kategori:Åttekanta kirker]]
	[[kategori:Steinkirker]]		[[kategori:Steinkirker]]
			[[Kategori:Valgkirkene]]
	[[Kategori:Røros kommune]]		[[Kategori:Røros kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{artikkelkoord\|62.57719\|N\|11.38808\|Ø}}		{{artikkelkoord\|62.57719\|N\|11.38808\|Ø}}