Rørstad prestegård - Sideversjonshistorikk

Vartind1: /* Bebyggelsen */

2020-03-03T18:49:00Z

Bebyggelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 18:49
Linje 38:		Linje 38:

	== Bebyggelsen ==		== Bebyggelsen ==
	Bebyggelsen på prestegården stod i en firkant rundt om et tilnærmet lukket inntun. Hovedbygningen på prestegården bestod av en stor sammenbygget vinkelbygning. Vinkelbygningen bestod av dagligstue- og storstuebygningen. På den tredje siden av tunet stod en lang bygning som inneholdt portstue, bryggerhus og den såkalte sameskolen. På den samme siden av tunet stod også den såkalte matstua. Den fjerde siden bestod av en bygning som inneholdt kjøttbu og bryggerhus, med et portrom mellom<ref>Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Utg. Landbruksforl.. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}.</ref>. Prestens åbotshus var dagligstue- og storstuebygningen, skola med loft, en saltbod, matstua, en kjeller, en såkalt "kirkebod", et fjøs, et ildhus og en låve. De tre siste var ~~nyoppført~~ i 1870 og hovedbygningen var satt istand få år før<ref name=":1" />. Almuens åbotshus var portstua med kammer og loft, borgstua (nyoppført i 1865) og en hestestall. Prestens eiendomshus var stabbur, tørkestue, ei smie, en potetkjeller, to naust, en fiskebod, ei mølle og et grisehus<ref name=":1" />.		Bebyggelsen på prestegården stod i en firkant rundt om et tilnærmet lukket inntun. Hovedbygningen på prestegården bestod av en stor sammenbygget vinkelbygning. Vinkelbygningen bestod av dagligstue- og storstuebygningen. På den tredje siden av tunet stod en lang bygning som inneholdt portstue, bryggerhus og den såkalte sameskolen. På den samme siden av tunet stod også den såkalte matstua. Den fjerde siden bestod av en bygning som inneholdt kjøttbu og bryggerhus, med et portrom mellom<ref>Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Utg. Landbruksforl.. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}.</ref>. Prestens åbotshus var dagligstue- og storstuebygningen, skola med loft, en saltbod, matstua, en kjeller, en såkalt "kirkebod", et fjøs, et ildhus og en låve. De tre siste var nylig oppført i 1870 og hovedbygningen var satt istand få år før<ref name=":1" />. Almuens åbotshus var portstua med kammer og loft, borgstua (nyoppført i 1865) og en hestestall. Prestens eiendomshus var stabbur, tørkestue, ei smie, en potetkjeller, to naust, en fiskebod, ei mølle og et grisehus<ref name=":1" />.

	Bygningene hadde ulik alder, men dagligstuebygningen skal ha vært den eldste og bygd av materialer fra en gammel kirke en gang på 1600-tallet, trolig i Niels Hansen Slangerups tid som prest i Folden (1664-87). Bygningen bestod av dagligstue, kjøkken, rullebod og spiskammers med loft over det hele. Portstua og skolen var taksert som gamle i 1891. Matstua skal også ha vært svært gammel og mulig eldre enn dagligstuebygningen. Storstuebygningen ble bygd tidlig på 1800-tallet og var en stor bygning med storstue, spisestue, kontor, kammers og fordør nede. I andreetasjen var det en sal og fem kammer og over der igjen var det store mørkeloft<ref name=":13">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Ved salget skulle bygningene som stod øst-vest følge Nordre Rørstad og ble dermed revet. Dette gjaldt dagligstuebygningen og kjøttbua med bryggerhuset, samt driftsbygningene, som alle ble revet og gjenoppbygd på de nye brukene eller solgt. Storstuebygningen ble stående som hovedbygning på Søndre Rørstad og står fremdeles, det samme gjør den gamle sameskolen. Portstua skulle kunne benyttes av presten og menigheten ved preken i Rørstad kirke<ref name=":13" />, men er senere revet.		Bygningene hadde ulik alder, men dagligstuebygningen skal ha vært den eldste og bygd av materialer fra en gammel kirke en gang på 1600-tallet, trolig i Niels Hansen Slangerups tid som prest i Folden (1664-87). Bygningen bestod av dagligstue, kjøkken, rullebod og spiskammers med loft over det hele. Portstua og skolen var taksert som gamle i 1891. Matstua skal også ha vært svært gammel og mulig eldre enn dagligstuebygningen. Storstuebygningen ble bygd tidlig på 1800-tallet og var en stor bygning med storstue, spisestue, kontor, kammers og fordør nede. I andreetasjen var det en sal og fem kammer og over der igjen var det store mørkeloft<ref name=":13">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Ved salget skulle bygningene som stod øst-vest følge Nordre Rørstad og ble dermed revet. Dette gjaldt dagligstuebygningen og kjøttbua med bryggerhuset, samt driftsbygningene, som alle ble revet og gjenoppbygd på de nye brukene eller solgt. Storstuebygningen ble stående som hovedbygning på Søndre Rørstad og står fremdeles, det samme gjør den gamle sameskolen. Portstua skulle kunne benyttes av presten og menigheten ved preken i Rørstad kirke<ref name=":13" />, men er senere revet.

Vartind1 på 3. mar. 2020 kl. 14:28

2020-03-03T14:28:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 14:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren}}
	'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle [[Rørstad kirke]] fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente [[kapellan]] på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første [[Sogneprest\|sognepresten]] på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. ~~Rundt~~ 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik~~</onlyinclude>~~<ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. ~~<onlyinclude>~~Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.</onlyinclude>		'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle [[Rørstad kirke]] fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente [[kapellan]] på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første [[Sogneprest\|sognepresten]] på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Like før 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik<ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.</onlyinclude><onlyinclude></onlyinclude>

	== Navnet ==		== Navnet ==

Vartind1: Gjort artikkelen bedre med mer utfyllende informasjon.

2020-03-03T14:25:55Z

Gjort artikkelen bedre med mer utfyllende informasjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 14:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren}}
	'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle [[Rørstad kirke]] fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var [[Maurits Madsen Rasch]] som kom til gården i 1598. [[Erich Werlauff]] ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Rundt 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik</onlyinclude><ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. <onlyinclude>Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.</onlyinclude>		'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle [[Rørstad kirke]] fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente [[kapellan]] på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første [[Sogneprest\|sognepresten]] på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Rundt 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik</onlyinclude><ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. <onlyinclude>Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.</onlyinclude>

	== Navnet ==		== Navnet ==
Linje 8:		Linje 8:
	Gården var i gammel tid skyldsatt til 4 våg. Ved matrikkelen i 1838 ble skylda revidert til 8 skylddaler 4 ort. Ved matrikkelen i 1886 ble gården tillagt 21 skyldmark 29 øre.		Gården var i gammel tid skyldsatt til 4 våg. Ved matrikkelen i 1838 ble skylda revidert til 8 skylddaler 4 ort. Ved matrikkelen i 1886 ble gården tillagt 21 skyldmark 29 øre.

	== ~~Eiendommen~~ ==		== Historie ==
	Prestegården var en stor eiendom ~~i utstrekning~~ og strakk seg nesten rundt hele [[Sagfjorden]] nord for selve hovedgården. Innmarka på gården omfattet hele Rørstad og denne består av ei stor strandflate ved utløpet av Sørfolda. Til gården hørte flere husmannsplasser innover i Sagfjorden, herunder blant annet klokkergården Refsnes, Botten og Sagfjorden. Videre hørte både [[Rørstaddalen]] og [[Prestmåsøya]] til prestegården. Ved salget av prestegården i 1906 ble gården splittet opp i mange mindre bruk og husmannsplassene ble solgt til brukerne. Selve hovedgården ble delt i to omtrent like store deler, Søndre og Nordre Rørstad. Nordre Rørstad ble like etter ytterligere oppdelt i tre bruk. Det gamle tunet med mesteparten av bygningene ble stående på Søndre Rørstad, til denne parten fulgte også Prestmåsøya. Videre ble klokkergården Refsnes fradelt og solgt under ett. Botten ble delt i to like deler og solgt til brukerne. Sagfjorden ble delt i fire omtrent like deler, hvorav den ene av disse ble holdt unna som Klokker- og lærergård. Staten ved [[Opplysningsvesenets fond]] holdt unna Rørstad- og Leirpolldalen, som ble fradelt som selvstendig eiendom.<ref name=":0" />		Prestegården var i sin tid en stor eiendom på rundt 65 kvadratkilometer og strakk seg nesten rundt hele [[Sagfjorden]] nord for selve hovedgården. Store deler av eiendommen var imidlertid nakent fjell og uproduktiv mark. Innmarka på gården omfattet hele Rørstad og denne består av ei stor strandflate ved utløpet av Sørfolda. Til gården hørte flere husmannsplasser innover i Sagfjorden, herunder blant annet klokkergården Refsnes, Botten og Sagfjorden. Videre hørte både [[Rørstaddalen]] og [[Prestmåsøya]] til prestegården.

			I boka ''Efterretninger om geistlige embeder i Norge'' fra 1870 står det at Folden prestegjeld omfattes av Rørstad hovedsogn og Kjerringøy annekssogn. Prestens inntekter ble anslått til (omregnet i penger) å utgjøre 1116 spesidaler, men store deler av dette ble aldri betalt. I 1863 oppgis inntektene å ha vært 700 spd. Innmarka på prestegården var 392 mål, der var ikke noe naturlig eng, men det hørte noe utmarksslått til gården som årlig gav 34 lass høy. Gården var lettbrukt, men hadde en dårlig havnegang som var både mager og utilstrekkelig. Avlingen ble oppgitt til 40 tønner bygg, 50 tønner potet og 300 lass høy. Besetningen var 2 hester, 20 storfe og 30 småfe. Det kunne regnes med noe overskudd fra gårdsdrifta. Skogen lå langt fra gården (i Sagfjorden) og bestod av spredt furuskog. Skogen var sterkt uthogd og hadde vanskelig adkomst, men gav tilstrekkelig brensel og litt hustømmer. Fra sildnotsteng ved sjøen kunne det regnes med litt landslott og der var 3 elver som ble regnet som egnet til møllebruk. På myrene i gårdens utmark kunne det dessuten plukkes rundt 2 tønner multer årlig<ref name=":1">''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. Christiania. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}}.</ref>.

			Ved salget av prestegården i 1906 ble gården splittet opp i mange mindre bruk og husmannsplassene ble solgt til brukerne. Selve hovedgården ble delt i to omtrent like store deler, Søndre og Nordre Rørstad. Nordre Rørstad ble like etter ytterligere oppdelt i tre bruk. Det gamle tunet med mesteparten av bygningene ble stående på Søndre Rørstad, til denne parten fulgte også Prestmåsøya. Videre ble klokkergården Refsnes fradelt og solgt under ett. Botten ble delt i to like deler og solgt til brukerne. Sagfjorden ble delt i fire omtrent like deler, hvorav den ene av disse ble holdt unna av Sørfold kommune som Klokker- og lærergård. Staten ved [[Opplysningsvesenets fond]] holdt unna Rørstad- og Leirpolldalen, som ble fradelt som selvstendig eiendom.<ref name=":0" />{{thumb\|Rørstad Præstegaard og gamle kirke i Sørfallen - no-nb digifoto 20160317 00023 bldsa NGU0357.jpg\|Rørstad prestegård sett fra havet. Gårdstunet står fremdeles slik det gjorde før mange av bygningene ble revet etter 1906. Eier: Riksantikvaren.}}Liste over prester på Rørstad<ref name=":0" />
			# [[Maurits Madsen Rasch]]: n. 1589 (første kjente kappelan på Rørstad)
			# [[Kristopher Holch]]: n. 1618
			# [[Knud Christensen]]: n. 1625 og 1627
			# [[Peder Jensen Holch]]: n. 1647
			# [[Hans Eriksen]]: 1653-1664
			# [[Nils Hansen Slangerup]]: 1664-1687
			# [[Anders Andersen Normann]]: 1688-1697
			# [[Jakob Kristensen Hersleb]]: 1697-1715
			# [[Johannes Rasch]]: 1715-1739
			# [[Johan Rasch]]: 1739-1757
			# [[Jonas Pheiff]]: 1758-1761
			# [[Erich Werlauff]]: 1761-1774 (den første sogneprest til det nyopprettede Folden prestegjeld fra 1770)
			# [[Benjamin Walnum]]: 1774-1785
			# [[Johan Jentoft]]: 1785-1802
			# [[Jens Koch]]: 1802-1832
			# [[Jørgen Heffermehl]]: 1832-1843
			# [[Georg Faye]]: 1843-1850
			# [[Thorer Hemsen]]: 1850-1863
			# [[Alexander Lagaard]]: 1863-1881
			# [[Lars Wormdahl]]: 1881-1888
			# [[Johan Balke]]: 1888-1895 (den siste sogneprest på Rørstad)
			Prestene fra nr. 1-11 var kappelaner under Salten (Bodø) prestegjeld. Nr. 12-21 var sogneprester i det selvstendige Folden prestegjeld.

	== Bebyggelsen ==		== Bebyggelsen ==
	{{thumb\|Rørstad Præstegaard og gamle kirke i Sørfallen - no-nb digifoto 20160317 00023 bldsa NGU0357.jpg\|Rørstad prestegård sett fra havet. Gårdstunet står fremdeles slik det gjorde før mange av bygningene ble revet etter 1906. Eier: Riksantikvaren.}}		Bebyggelsen på prestegården stod i en firkant rundt om et tilnærmet lukket inntun. Hovedbygningen på prestegården bestod av en stor sammenbygget vinkelbygning. Vinkelbygningen bestod av dagligstue- og storstuebygningen. På den tredje siden av tunet stod en lang bygning som inneholdt portstue, bryggerhus og den såkalte sameskolen. På den samme siden av tunet stod også den såkalte matstua. Den fjerde siden bestod av en bygning som inneholdt kjøttbu og bryggerhus, med et portrom mellom<ref>Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Utg. Landbruksforl.. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}.</ref>. Prestens åbotshus var dagligstue- og storstuebygningen, skola med loft, en saltbod, matstua, en kjeller, en såkalt "kirkebod", et fjøs, et ildhus og en låve. De tre siste var nyoppført i 1870 og hovedbygningen var satt istand få år før<ref name=":1" />. Almuens åbotshus var portstua med kammer og loft, borgstua (nyoppført i 1865) og en hestestall. Prestens eiendomshus var stabbur, tørkestue, ei smie, en potetkjeller, to naust, en fiskebod, ei mølle og et grisehus<ref name=":1" />.
	Bebyggelsen på prestegården stod i en firkant rundt om et tilnærmet lukket inntun. Hovedbygningen på prestegården bestod av en stor sammenbygget vinkelbygning. Vinkelbygningen bestod av dagligstue- og storstuebygningen. På den tredje siden av tunet stod en lang bygning som inneholdt portstue, bryggerhus og den såkalte sameskolen. På den samme siden av tunet stod også den såkalte matstua. Den fjerde siden bestod av en bygning som inneholdt kjøttbu og bryggerhus, med et portrom mellom<ref>Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Utg. Landbruksforl.. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}.</ref>. Bygningene hadde ulik alder, men dagligstuebygningen skal ha vært den eldste og bygd av materialer fra en gammel kirke en gang på 1600-tallet, trolig i ~~[[Nicolaus J. H. Slangendorph]]<nowiki/>s~~ tid som prest i Folden (1664-87). Bygningen bestod av dagligstue, kjøkken, rullebod og spiskammers med loft over det hele. Portstua og skolen var taksert som gamle i 1891. Matstua skal også ha vært svært gammel og mulig eldre enn dagligstuebygningen. Storstuebygningen ble bygd tidlig på 1800-tallet og var en stor bygning med storstue, spisestue, kontor, kammers og fordør nede. I andreetasjen var det en sal og fem kammer og over der igjen var det store mørkeloft<ref name=":1">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Ved salget skulle bygningene som stod øst-vest følge Nordre Rørstad og ble dermed revet. Dette gjaldt dagligstuebygningen og kjøttbua med bryggerhuset, samt driftsbygningene, som alle ble revet og gjenoppbygd på de nye brukene eller solgt. Storstuebygningen ble stående som hovedbygning på Søndre Rørstad og står fremdeles, det samme gjør den gamle sameskolen. Portstua skulle kunne benyttes av presten og menigheten ved preken i Rørstad kirke<ref name=":1" />, men er senere revet.
			Bygningene hadde ulik alder, men dagligstuebygningen skal ha vært den eldste og bygd av materialer fra en gammel kirke en gang på 1600-tallet, trolig i Niels Hansen Slangerups tid som prest i Folden (1664-87). Bygningen bestod av dagligstue, kjøkken, rullebod og spiskammers med loft over det hele. Portstua og skolen var taksert som gamle i 1891. Matstua skal også ha vært svært gammel og mulig eldre enn dagligstuebygningen. Storstuebygningen ble bygd tidlig på 1800-tallet og var en stor bygning med storstue, spisestue, kontor, kammers og fordør nede. I andreetasjen var det en sal og fem kammer og over der igjen var det store mørkeloft<ref name=":13">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Ved salget skulle bygningene som stod øst-vest følge Nordre Rørstad og ble dermed revet. Dette gjaldt dagligstuebygningen og kjøttbua med bryggerhuset, samt driftsbygningene, som alle ble revet og gjenoppbygd på de nye brukene eller solgt. Storstuebygningen ble stående som hovedbygning på Søndre Rørstad og står fremdeles, det samme gjør den gamle sameskolen. Portstua skulle kunne benyttes av presten og menigheten ved preken i Rørstad kirke<ref name=":13" />, men er senere revet.

	== ~~Kilder~~ ==		== Litteratur ==
	<references />		<references />

Siri Iversen: lenker

2020-02-27T12:20:14Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2020 kl. 12:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren}}
	'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle Rørstad kirke fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Rundt 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik</onlyinclude><ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. <onlyinclude>Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.</onlyinclude>		'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle [[Rørstad kirke]] fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var [[Maurits Madsen Rasch]] som kom til gården i 1598. [[Erich Werlauff]] ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Rundt 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik</onlyinclude><ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. <onlyinclude>Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.</onlyinclude>

	== Navnet ==		== Navnet ==
Linje 9:		Linje 9:

	== Eiendommen ==		== Eiendommen ==
	Prestegården var en stor eiendom i utstrekning og strakk seg nesten rundt hele Sagfjorden nord for selve hovedgården. Innmarka på gården omfattet hele Rørstad og denne består av ei stor strandflate ved utløpet av Sørfolda. Til gården hørte flere husmannsplasser innover i Sagfjorden, herunder blant annet klokkergården Refsnes, Botten og Sagfjorden. Videre hørte både Rørstaddalen og Prestmåsøya til prestegården. Ved salget av prestegården i 1906 ble gården splittet opp i mange mindre bruk og husmannsplassene ble solgt til brukerne. Selve hovedgården ble delt i to omtrent like store deler, Søndre og Nordre Rørstad. Nordre Rørstad ble like etter ytterligere oppdelt i tre bruk. Det gamle tunet med mesteparten av bygningene ble stående på Søndre Rørstad, til denne parten fulgte også Prestmåsøya. Videre ble klokkergården Refsnes fradelt og solgt under ett. Botten ble delt i to like deler og solgt til brukerne. Sagfjorden ble delt i fire omtrent like deler, hvorav den ene av disse ble holdt unna som Klokker- og lærergård. Staten ved Opplysningsvesenets fond holdt unna Rørstad- og Leirpolldalen, som ble fradelt som selvstendig eiendom.<ref name=":0" />		Prestegården var en stor eiendom i utstrekning og strakk seg nesten rundt hele [[Sagfjorden]] nord for selve hovedgården. Innmarka på gården omfattet hele Rørstad og denne består av ei stor strandflate ved utløpet av Sørfolda. Til gården hørte flere husmannsplasser innover i Sagfjorden, herunder blant annet klokkergården Refsnes, Botten og Sagfjorden. Videre hørte både [[Rørstaddalen]] og [[Prestmåsøya]] til prestegården. Ved salget av prestegården i 1906 ble gården splittet opp i mange mindre bruk og husmannsplassene ble solgt til brukerne. Selve hovedgården ble delt i to omtrent like store deler, Søndre og Nordre Rørstad. Nordre Rørstad ble like etter ytterligere oppdelt i tre bruk. Det gamle tunet med mesteparten av bygningene ble stående på Søndre Rørstad, til denne parten fulgte også Prestmåsøya. Videre ble klokkergården Refsnes fradelt og solgt under ett. Botten ble delt i to like deler og solgt til brukerne. Sagfjorden ble delt i fire omtrent like deler, hvorav den ene av disse ble holdt unna som Klokker- og lærergård. Staten ved [[Opplysningsvesenets fond]] holdt unna Rørstad- og Leirpolldalen, som ble fradelt som selvstendig eiendom.<ref name=":0" />

	== Bebyggelsen ==		== Bebyggelsen ==
	{{thumb\|Rørstad Præstegaard og gamle kirke i Sørfallen - no-nb digifoto 20160317 00023 bldsa NGU0357.jpg\|Rørstad prestegård sett fra havet. Gårdstunet står fremdeles slik det gjorde før mange av bygningene ble revet etter 1906. Eier: Riksantikvaren.}}		{{thumb\|Rørstad Præstegaard og gamle kirke i Sørfallen - no-nb digifoto 20160317 00023 bldsa NGU0357.jpg\|Rørstad prestegård sett fra havet. Gårdstunet står fremdeles slik det gjorde før mange av bygningene ble revet etter 1906. Eier: Riksantikvaren.}}
	Bebyggelsen på prestegården stod i en firkant rundt om et tilnærmet lukket inntun. Hovedbygningen på prestegården bestod av en stor sammenbygget vinkelbygning. Vinkelbygningen bestod av dagligstue- og storstuebygningen. På den tredje siden av tunet stod en lang bygning som inneholdt portstue, bryggerhus og den såkalte sameskolen. På den samme siden av tunet stod også den såkalte matstua. Den fjerde siden bestod av en bygning som inneholdt kjøttbu og bryggerhus, med et portrom mellom<ref>Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Utg. Landbruksforl.. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}.</ref>. Bygningene hadde ulik alder, men dagligstuebygningen skal ha vært den eldste og bygd av materialer fra en gammel kirke en gang på 1600-tallet, trolig i Nicolaus J. H. ~~Slangendorphs~~ tid som prest i Folden (1664-87). Bygningen bestod av dagligstue, kjøkken, rullebod og spiskammers med loft over det hele. Portstua og skolen var taksert som gamle i 1891. Matstua skal også ha vært svært gammel og mulig eldre enn dagligstuebygningen. Storstuebygningen ble bygd tidlig på 1800-tallet og var en stor bygning med storstue, spisestue, kontor, kammers og fordør nede. I andreetasjen var det en sal og fem kammer og over der igjen var det store mørkeloft<ref name=":1">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Ved salget skulle bygningene som stod øst-vest følge Nordre Rørstad og ble dermed revet. Dette gjaldt dagligstuebygningen og kjøttbua med bryggerhuset, samt driftsbygningene, som alle ble revet og gjenoppbygd på de nye brukene eller solgt. Storstuebygningen ble stående som hovedbygning på Søndre Rørstad og står fremdeles, det samme gjør den gamle sameskolen. Portstua skulle kunne benyttes av presten og menigheten ved preken i Rørstad kirke<ref name=":1" />, men er senere revet.		Bebyggelsen på prestegården stod i en firkant rundt om et tilnærmet lukket inntun. Hovedbygningen på prestegården bestod av en stor sammenbygget vinkelbygning. Vinkelbygningen bestod av dagligstue- og storstuebygningen. På den tredje siden av tunet stod en lang bygning som inneholdt portstue, bryggerhus og den såkalte sameskolen. På den samme siden av tunet stod også den såkalte matstua. Den fjerde siden bestod av en bygning som inneholdt kjøttbu og bryggerhus, med et portrom mellom<ref>Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Utg. Landbruksforl.. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}.</ref>. Bygningene hadde ulik alder, men dagligstuebygningen skal ha vært den eldste og bygd av materialer fra en gammel kirke en gang på 1600-tallet, trolig i [[Nicolaus J. H. Slangendorph]]<nowiki/>s tid som prest i Folden (1664-87). Bygningen bestod av dagligstue, kjøkken, rullebod og spiskammers med loft over det hele. Portstua og skolen var taksert som gamle i 1891. Matstua skal også ha vært svært gammel og mulig eldre enn dagligstuebygningen. Storstuebygningen ble bygd tidlig på 1800-tallet og var en stor bygning med storstue, spisestue, kontor, kammers og fordør nede. I andreetasjen var det en sal og fem kammer og over der igjen var det store mørkeloft<ref name=":1">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Ved salget skulle bygningene som stod øst-vest følge Nordre Rørstad og ble dermed revet. Dette gjaldt dagligstuebygningen og kjøttbua med bryggerhuset, samt driftsbygningene, som alle ble revet og gjenoppbygd på de nye brukene eller solgt. Storstuebygningen ble stående som hovedbygning på Søndre Rørstad og står fremdeles, det samme gjør den gamle sameskolen. Portstua skulle kunne benyttes av presten og menigheten ved preken i Rørstad kirke<ref name=":1" />, men er senere revet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg: F1

2020-02-20T08:57:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2020 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren}}
	'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle Rørstad kirke fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Rundt 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik<ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.		'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle Rørstad kirke fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Rundt 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik</onlyinclude><ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. <onlyinclude>Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.</onlyinclude>

	== Navnet ==		== Navnet ==
Linje 21:		Linje 21:
	[[kategori:Prestegarder]]		[[kategori:Prestegarder]]
	[[Kategori:Sørfold kommune]]		[[Kategori:Sørfold kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}{{F1}}

Cnyborg på 20. feb. 2020 kl. 08:56

2020-02-20T08:56:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2020 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg~~\|miniatyr~~\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren]]		{{thumb\|Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren}}
	'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle Rørstad kirke fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Rundt 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik<ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.		'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle Rørstad kirke fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Rundt 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik<ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.

Linje 12:		Linje 12:

	== Bebyggelsen ==		== Bebyggelsen ==
	~~[[Fil:~~Rørstad Præstegaard og gamle kirke i Sørfallen - no-nb digifoto 20160317 00023 bldsa NGU0357.jpg~~\|miniatyr~~\|Rørstad prestegård sett fra havet. Gårdstunet står fremdeles slik det gjorde før mange av bygningene ble revet etter 1906. Eier: Riksantikvaren.]]		{{thumb\|Rørstad Præstegaard og gamle kirke i Sørfallen - no-nb digifoto 20160317 00023 bldsa NGU0357.jpg\|Rørstad prestegård sett fra havet. Gårdstunet står fremdeles slik det gjorde før mange av bygningene ble revet etter 1906. Eier: Riksantikvaren.}}
	Bebyggelsen på prestegården stod i en firkant rundt om et tilnærmet lukket inntun. Hovedbygningen på prestegården bestod av en stor sammenbygget vinkelbygning. Vinkelbygningen bestod av dagligstue- og storstuebygningen. På den tredje siden av tunet stod en lang bygning som inneholdt portstue, bryggerhus og den såkalte sameskolen. På den samme siden av tunet stod også den såkalte matstua. Den fjerde siden bestod av en bygning som inneholdt kjøttbu og bryggerhus, med et portrom mellom<ref>Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Utg. Landbruksforl.. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}.</ref>. Bygningene hadde ulik alder, men dagligstuebygningen skal ha vært den eldste og bygd av materialer fra en gammel kirke en gang på 1600-tallet, trolig i Nicolaus J. H. Slangendorphs tid som prest i Folden (1664-87). Bygningen bestod av dagligstue, kjøkken, rullebod og spiskammers med loft over det hele. Portstua og skolen var taksert som gamle i 1891. Matstua skal også ha vært svært gammel og mulig eldre enn dagligstuebygningen. Storstuebygningen ble bygd tidlig på 1800-tallet og var en stor bygning med storstue, spisestue, kontor, kammers og fordør nede. I andreetasjen var det en sal og fem kammer og over der igjen var det store mørkeloft<ref name=":1">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Ved salget skulle bygningene som stod øst-vest følge Nordre Rørstad og ble dermed revet. Dette gjaldt dagligstuebygningen og kjøttbua med bryggerhuset, samt driftsbygningene, som alle ble revet og gjenoppbygd på de nye brukene eller solgt. Storstuebygningen ble stående som hovedbygning på Søndre Rørstad og står fremdeles, det samme gjør den gamle sameskolen. Portstua skulle kunne benyttes av presten og menigheten ved preken i Rørstad kirke<ref name=":1" />, men er senere revet.		Bebyggelsen på prestegården stod i en firkant rundt om et tilnærmet lukket inntun. Hovedbygningen på prestegården bestod av en stor sammenbygget vinkelbygning. Vinkelbygningen bestod av dagligstue- og storstuebygningen. På den tredje siden av tunet stod en lang bygning som inneholdt portstue, bryggerhus og den såkalte sameskolen. På den samme siden av tunet stod også den såkalte matstua. Den fjerde siden bestod av en bygning som inneholdt kjøttbu og bryggerhus, med et portrom mellom<ref>Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Utg. Landbruksforl.. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}.</ref>. Bygningene hadde ulik alder, men dagligstuebygningen skal ha vært den eldste og bygd av materialer fra en gammel kirke en gang på 1600-tallet, trolig i Nicolaus J. H. Slangendorphs tid som prest i Folden (1664-87). Bygningen bestod av dagligstue, kjøkken, rullebod og spiskammers med loft over det hele. Portstua og skolen var taksert som gamle i 1891. Matstua skal også ha vært svært gammel og mulig eldre enn dagligstuebygningen. Storstuebygningen ble bygd tidlig på 1800-tallet og var en stor bygning med storstue, spisestue, kontor, kammers og fordør nede. I andreetasjen var det en sal og fem kammer og over der igjen var det store mørkeloft<ref name=":1">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Ved salget skulle bygningene som stod øst-vest følge Nordre Rørstad og ble dermed revet. Dette gjaldt dagligstuebygningen og kjøttbua med bryggerhuset, samt driftsbygningene, som alle ble revet og gjenoppbygd på de nye brukene eller solgt. Storstuebygningen ble stående som hovedbygning på Søndre Rørstad og står fremdeles, det samme gjør den gamle sameskolen. Portstua skulle kunne benyttes av presten og menigheten ved preken i Rørstad kirke<ref name=":1" />, men er senere revet.

Cnyborg: kat

2020-02-20T08:55:58Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2020 kl. 08:55
Linje 17:		Linje 17:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	<references />		<references />

			[[kategori:Garder]]
			[[kategori:Prestegarder]]
			[[Kategori:Sørfold kommune]]
			{{bm}}

Vartind1 på 20. feb. 2020 kl. 08:47

2020-02-20T08:47:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2020 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|miniatyr\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren]]		[[Fil:Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|miniatyr\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren]]
	'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle Rørstad kirke fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Rundt 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik<ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.		'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle Rørstad kirke fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Rundt 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik<ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.

Vartind1 på 20. feb. 2020 kl. 08:45

2020-02-20T08:45:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2020 kl. 08:45
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|miniatyr\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren]]		[[Fil:Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|miniatyr\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren]]
	'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. ~~Like~~ ved ~~prestegården står~~ den gamle Rørstad kirke fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Rundt 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik<ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.		'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle Rørstad kirke fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente kapellan på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første sognepresten på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Rundt 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik<ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.

	== Navnet ==		== Navnet ==

Vartind1 på 20. feb. 2020 kl. 08:16

2020-02-20T08:16:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2020 kl. 08:16
Linje 13:		Linje 13:
	== Bebyggelsen ==		== Bebyggelsen ==
	[[Fil:Rørstad Præstegaard og gamle kirke i Sørfallen - no-nb digifoto 20160317 00023 bldsa NGU0357.jpg\|miniatyr\|Rørstad prestegård sett fra havet. Gårdstunet står fremdeles slik det gjorde før mange av bygningene ble revet etter 1906. Eier: Riksantikvaren.]]		[[Fil:Rørstad Præstegaard og gamle kirke i Sørfallen - no-nb digifoto 20160317 00023 bldsa NGU0357.jpg\|miniatyr\|Rørstad prestegård sett fra havet. Gårdstunet står fremdeles slik det gjorde før mange av bygningene ble revet etter 1906. Eier: Riksantikvaren.]]
	Hovedbygningen på prestegården bestod av en stor sammenbygget vinkelbygning. Vinkelbygningen bestod av dagligstue- og storstuebygningen. På den tredje siden stod en lang bygning som inneholdt portstue, bryggerhus og den såkalte sameskolen. På den samme siden av tunet stod også den såkalte matstua. Den fjerde ~~veggen~~ bestod av en bygning som inneholdt kjøttbu og bryggerhus, med et portrom mellom<ref>Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Utg. Landbruksforl.. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}.</ref>. Bygningene hadde ulik alder, men dagligstuebygningen skal ha vært den eldste og bygd av materialer fra en gammel kirke en gang på 1600-tallet, trolig i Nicolaus J. H. Slangendorphs tid som prest i Folden (1664-87). Bygningen bestod av dagligstue, kjøkken, rullebod og spiskammers med loft over det hele. Portstua og skolen var taksert som gamle i 1891. Matstua skal også ha vært svært gammel og mulig eldre enn dagligstuebygningen. Storstuebygningen ble bygd tidlig på 1800-tallet og var en stor bygning med storstue, spisestue, kontor, kammers og fordør nede. I andreetasjen var det en sal og fem kammer og over der igjen var det store mørkeloft<ref name=":1">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Ved salget skulle bygningene som stod øst-vest følge Nordre Rørstad og ble dermed revet. Dette gjaldt dagligstuebygningen og kjøttbua med bryggerhuset, samt driftsbygningene, som alle ble revet og gjenoppbygd på de nye brukene eller solgt. Storstuebygningen ble stående som hovedbygning på Søndre Rørstad og står fremdeles, det samme gjør den gamle sameskolen. Portstua skulle kunne benyttes av presten og menigheten ved preken i Rørstad kirke<ref name=":1" />, men er senere revet.		Bebyggelsen på prestegården stod i en firkant rundt om et tilnærmet lukket inntun. Hovedbygningen på prestegården bestod av en stor sammenbygget vinkelbygning. Vinkelbygningen bestod av dagligstue- og storstuebygningen. På den tredje siden av tunet stod en lang bygning som inneholdt portstue, bryggerhus og den såkalte sameskolen. På den samme siden av tunet stod også den såkalte matstua. Den fjerde siden bestod av en bygning som inneholdt kjøttbu og bryggerhus, med et portrom mellom<ref>Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Utg. Landbruksforl.. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}.</ref>. Bygningene hadde ulik alder, men dagligstuebygningen skal ha vært den eldste og bygd av materialer fra en gammel kirke en gang på 1600-tallet, trolig i Nicolaus J. H. Slangendorphs tid som prest i Folden (1664-87). Bygningen bestod av dagligstue, kjøkken, rullebod og spiskammers med loft over det hele. Portstua og skolen var taksert som gamle i 1891. Matstua skal også ha vært svært gammel og mulig eldre enn dagligstuebygningen. Storstuebygningen ble bygd tidlig på 1800-tallet og var en stor bygning med storstue, spisestue, kontor, kammers og fordør nede. I andreetasjen var det en sal og fem kammer og over der igjen var det store mørkeloft<ref name=":1">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Ved salget skulle bygningene som stod øst-vest følge Nordre Rørstad og ble dermed revet. Dette gjaldt dagligstuebygningen og kjøttbua med bryggerhuset, samt driftsbygningene, som alle ble revet og gjenoppbygd på de nye brukene eller solgt. Storstuebygningen ble stående som hovedbygning på Søndre Rørstad og står fremdeles, det samme gjør den gamle sameskolen. Portstua skulle kunne benyttes av presten og menigheten ved preken i Rørstad kirke<ref name=":1" />, men er senere revet.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	<references />		<references />