Røsvik handelssted - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lenke på tittelordet på med

2020-03-16T10:49:38Z

lenke på tittelordet på med

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2020 kl. 10:49
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Røsvik handelssted, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0051.jpg\|miniatyr\|Røsvik handelssted ca. 1901-1906. Røsvik nedre (Gården) til høyre og Røsvik øvre (Øvergården) til venstre. Stort fembøringsnaust ute i venstre bildekant. Eier: Riksantikvaren\|473x473pk]]		[[Fil:Røsvik handelssted, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0051.jpg\|miniatyr\|Røsvik handelssted ca. 1901-1906. Røsvik nedre (Gården) til høyre og Røsvik øvre (Øvergården) til venstre. Stort fembøringsnaust ute i venstre bildekant. Eier: Riksantikvaren\|473x473pk]]
	'''Røsvik handelssted''' er et gammelt handelssted i [[Røsvika]] i nåværende [[Sørfold kommune]] i [[Nordland]]. Begynnelsen for Røsvik som handelssted begynte da [[Bygdefar\|bygdefaret]] for [[Sørfold\|Sørfolda]] ble lagt til gården i 1745. Fra 1772 fikk så brukeren Arnt Mørch bevilgning til å drive bondehandel på gården, som etterhvert vokste til et stort handelssted. Røsvika lå sentralt i krysningen av tre fjordarmer, hadde brukbar havn og gode forutsetninger for en storgård etter lokal målestokk. Storhetstiden for stedet var siste halvdel av 1800-tallet. [[Røsvik kirke]] stod ferdig i 1883 og bygda ble fra da også kommunens åndelige sentrum. Det ble utover 1800-tallet utlagt en hel rekke husmannsplasser og senere solgt en rekke bruk fra hovedgården, noe som resulterte i en voldsom befolkningsvekst. Etter at riksveien ble lagt på østsida av Sørfolda i 1966, mistet etterhvert bygda mer av sin funksjon som sentrum og kommunesenteret ble etterhvert flyttet til [[Straumen (Sørfold)\|Straumen]]. Ferga til [[Nordfold]] i [[Steigen]] gikk fra 1964 til 1991 og deretter har det generelt vært nedgangstider i bygda, som ble liggende avsides. I dag bor det rundt 200 innbyggere i Røsvik. Handelsstedet er i privat eie og selve handelen ved handelsstedet er i dag nedlagt.		'''[[Røsvik handelssted]]''' er et gammelt handelssted i [[Røsvika]] i nåværende [[Sørfold kommune]] i [[Nordland]]. Begynnelsen for Røsvik som handelssted begynte da [[Bygdefar\|bygdefaret]] for [[Sørfold\|Sørfolda]] ble lagt til gården i 1745. Fra 1772 fikk så brukeren Arnt Mørch bevilgning til å drive bondehandel på gården, som etterhvert vokste til et stort handelssted. Røsvika lå sentralt i krysningen av tre fjordarmer, hadde brukbar havn og gode forutsetninger for en storgård etter lokal målestokk. Storhetstiden for stedet var siste halvdel av 1800-tallet. [[Røsvik kirke]] stod ferdig i 1883 og bygda ble fra da også kommunens åndelige sentrum. Det ble utover 1800-tallet utlagt en hel rekke husmannsplasser og senere solgt en rekke bruk fra hovedgården, noe som resulterte i en voldsom befolkningsvekst. Etter at riksveien ble lagt på østsida av Sørfolda i 1966, mistet etterhvert bygda mer av sin funksjon som sentrum og kommunesenteret ble etterhvert flyttet til [[Straumen (Sørfold)\|Straumen]]. Ferga til [[Nordfold]] i [[Steigen]] gikk fra 1964 til 1991 og deretter har det generelt vært nedgangstider i bygda, som ble liggende avsides. I dag bor det rundt 200 innbyggere i Røsvik. Handelsstedet er i privat eie og selve handelen ved handelsstedet er i dag nedlagt.

	== Historie ==		== Historie ==

Vartind1: /* Henrik Magnus Normann (1829-1915) */

2020-03-11T17:45:00Z

Henrik Magnus Normann (1829-1915)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2020 kl. 17:45
Linje 14:		Linje 14:
	=== Henrik Magnus Normann (1829-1915) ===		=== Henrik Magnus Normann (1829-1915) ===

	Henrik Normann giftet seg i 1862 med [[Johanne Regine Ellingsen]] (1836-1905), datter av handelsmann Peter Ellingsen på Saltnes. Henrik drev stedet videre i en årrekke som handelsmann, poståpner og etterhvert dampskipsekspeditør. Han drev dessuten stort med fiskeeksport til landene omkring Østersjøen og i hans tid ble det drevet gruvedrift på eiendommer under handelsstedet. Henrik Normann var bla. ordfører i Sørfold, samt overformynder og mottok kongens fortjenestemedalje. Han var en nær venn av [[Erasmus Benedict Kjerschow Zahl\|Zahl]] på [[Kjerringøy handelssted\|Kjerringøy]] og der Kjerringøy i [[Knut Hamsun\|Hamsun]]<nowiki/>s forfatterskap er [[Sirilund]], er Røsvik [[Rosengaard]]<ref name=":4" /><ref>Harr, Karl Erik: ''Sirilund''. Utg. Cappelen. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080800074}}.</ref>. Under folketellingen i 1865 ble gårdsbruket ved hovedgården drevet med en buskap på 2 hester, 18 stort kveg, 46 sauer, 26 geiter, 4 griser og 15 reinsdyr. Utsæden var 1 tønne rug, 6 tønner bygg, 1 tønne havre og 20 tønner poteter. Antall kyr ble spesifisert til 12 ved folketellingen i 1875<ref name=":1" />. I 1895 overtok Henrik broren Ellings bruk Røsvik øvre for gjeld, og Røsvika var deretter samlet på en hånd igjen. Den særdeles store brygga i tre etasjer ble oppført av Henrik Magnus Normann i 1895<ref name=":1" />. Det var i Henriks tid at kirka ble oppført i Røsvika og han stod selv i spissen for byggingen. Han hadde til munnhell: ''"-Hvorfor skal vi alltid ha det så smått? La oss ta i...",'' noe han sørget for under byggingen av kirka. Den stod ikke tilbake for det de hadde i byene og det var ikke fritt at ~~ikke~~ allmuen syntes han tok vel i<ref>''Folden gamle prestegjeld og Sørfold sparebank''. Utg. Bodø boktr.. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017060148017}}.</ref>. Henrik var kommunekasserer i 20 år på slutten av 1800-tallet og var en tid også ordfører i Sørfold. Henrik og Johanne flyttet i 1902 til [[Båstad (gård i Asker)\|Båstad]] i [[Asker]] og overlot stedet til sønnen [[Søren Parelius Schjelderup Normann]] (1869-1949)<ref name=":1" />. Med seg til Båstad tok Henrik og Johanne mye av de antikke møblene og sølvtøyet som var på gården, dette strøk imidlertid med i en brann noen år senere<ref name=":4" />.		Henrik Normann giftet seg i 1862 med [[Johanne Regine Ellingsen]] (1836-1905), datter av handelsmann Peter Ellingsen på Saltnes. Henrik drev stedet videre i en årrekke som handelsmann, poståpner og etterhvert dampskipsekspeditør. Han drev dessuten stort med fiskeeksport til landene omkring Østersjøen og i hans tid ble det drevet gruvedrift på eiendommer under handelsstedet. Henrik Normann var bla. ordfører i Sørfold, samt overformynder og mottok kongens fortjenestemedalje. Han var en nær venn av [[Erasmus Benedict Kjerschow Zahl\|Zahl]] på [[Kjerringøy handelssted\|Kjerringøy]] og der Kjerringøy i [[Knut Hamsun\|Hamsun]]<nowiki/>s forfatterskap er [[Sirilund]], er Røsvik [[Rosengaard]]<ref name=":4" /><ref>Harr, Karl Erik: ''Sirilund''. Utg. Cappelen. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080800074}}.</ref>. Under folketellingen i 1865 ble gårdsbruket ved hovedgården drevet med en buskap på 2 hester, 18 stort kveg, 46 sauer, 26 geiter, 4 griser og 15 reinsdyr. Utsæden var 1 tønne rug, 6 tønner bygg, 1 tønne havre og 20 tønner poteter. Antall kyr ble spesifisert til 12 ved folketellingen i 1875<ref name=":1" />. I 1895 overtok Henrik broren Ellings bruk Røsvik øvre for gjeld, og Røsvika var deretter samlet på en hånd igjen. Den særdeles store brygga i tre etasjer ble oppført av Henrik Magnus Normann i 1895<ref name=":1" />. Det var i Henriks tid at kirka ble oppført i Røsvika og han stod selv i spissen for byggingen. Han hadde til munnhell: ''"-Hvorfor skal vi alltid ha det så smått? La oss ta i...",'' noe han sørget for under byggingen av kirka. Den stod ikke tilbake for det de hadde i byene og det var ikke fritt at allmuen syntes han tok vel i<ref>''Folden gamle prestegjeld og Sørfold sparebank''. Utg. Bodø boktr.. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017060148017}}.</ref>. Henrik var kommunekasserer i 20 år på slutten av 1800-tallet og var en tid også ordfører i Sørfold. Henrik og Johanne flyttet i 1902 til [[Båstad (gård i Asker)\|Båstad]] i [[Asker]] og overlot stedet til sønnen [[Søren Parelius Schjelderup Normann]] (1869-1949)<ref name=":1" />. Med seg til Båstad tok Henrik og Johanne mye av de antikke møblene og sølvtøyet som var på gården, dette strøk imidlertid med i en brann noen år senere<ref name=":4" />.


	=== Søren Parelius Schjelderup Normann (1869-1949) ===		=== Søren Parelius Schjelderup Normann (1869-1949) ===
	Søren Normann tok over handelsstedet i 1901 og i hans tid ble det bygd ny stor butikk ved handelsstedet. Søren fortsatte handelen og dreiv stort med blant annet fartøyvirksomhet, notbruk og fiskeri<ref name=":1" />. Mye av dette i kompaniskap med sine slektninger på Espenes og da særlig søskenbarnet [[Laurits Normann]]. Søren stod i spissen for at det ble startet opp sildoljefabrikk og anlagt elektrisitetsverk i Røsvika. Videre ble riksveien i hans tid, i 1932 arbeidet fram til gården<ref name=":4" />. Søren var en tid formann for Sørfold sparebanks styre og medlem av representantskapet i [[Salten Dampskipsselskap]]. Han satt dessuten i en rekke komiteer, kommunale nemnder og råd opp gjennom tidene<ref name=":1" />. Han satt en årrekke i herredsstyret og var overformynder i rundt 30 år. Han giftet seg med Abigael Monsen (1882-?). De fikk datteren [[Johanna Regine Normann\|Johanna Regine]] (1911-1991), som tok over stedet<ref name=":1" />.		Søren Normann tok over handelsstedet i 1901 og i hans tid ble det bygd ny stor butikk ved handelsstedet. Søren fortsatte handelen og dreiv stort med blant annet fartøyvirksomhet, notbruk og fiskeri<ref name=":1" />. Mye av dette i kompaniskap med sine slektninger på Espenes og da særlig søskenbarnet [[Laurits Normann]]. Søren stod i spissen for at det ble startet opp sildoljefabrikk og anlagt elektrisitetsverk i Røsvika. Videre ble riksveien i hans tid, i 1932 arbeidet fram til gården<ref name=":4" />. Søren var en tid formann for Sørfold sparebanks styre og medlem av representantskapet i [[Salten Dampskipsselskap]]. Han satt dessuten i en rekke komiteer, kommunale nemnder og råd opp gjennom tidene<ref name=":1" />. Han satt en årrekke i herredsstyret og var overformynder i rundt 30 år. Han giftet seg med Abigael Monsen (1882-?). De fikk datteren [[Johanna Regine Normann\|Johanna Regine]] (1911-1991), som tok over stedet<ref name=":1" />.

Vartind1: /* Arnt Abelsen Mørch (1713-1785) */

2020-03-11T17:41:28Z

Arnt Abelsen Mørch (1713-1785)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2020 kl. 17:41
Linje 5:		Linje 5:

	=== Arnt Abelsen Mørch (1713-1785) ===		=== Arnt Abelsen Mørch (1713-1785) ===
	Den første skipperen som startet opp med bygdefar i Røsvika var [[Arnt Abelsen Mørch]] som var født i [[Bergen]] i 1713. Hans far [[Abel Mørch]] var fra [[Bremen]] i [[Tyskland]] og dreiv handel i Bergen, seinere som skipper og handelsmann på [[Saltnes]] i [[Saltdal\|Saltdalen]]. Mørch drev gården Røsvik nedre og det er dette bruket som skulle utvikle seg til det senere handelsstedet. Retten til bygdefar fikk Arnt Mørch fra 1745 og han dreiv deretter stort som jekteskipper. Dette medførte ofte uoverensstemmelser med bygdefolket, samt andre skippere og da særlig konkurrenten Bernhoff på [[Kjerringøy handelssted\|Kjerringøy]]<ref name=":1" />. Som en av de første i Nordland fikk Mørch gjestgiverbevilgning i Røsvik 4. april 1772. Foruten dette fikk han også bevilgning til å sette opp et sagbruk ved gården Ørnes inne i Leirfjorden (i Sørfold). Dette med tanke på utnyttelse av allmenningskogene i [[Kobbvatnet]]. Her bedrev han imidlertid en slik rovdrift på skogen at den raskt ble uthogd, mye tømmer ble dessuten liggende å råtne ute i marka. Dette ble beklaget av sorenskriver Rosenvinge som var på befaring i 1790<ref name=":0">Ytreberg, Nils A.: ''Nordlandske handelssteder''. Utg. Bruns bokhandel. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071348003}}.</ref>. Som underbruk under gården her brukte Mørch også gården [[Løkthaug]] lenger inn i fjorden<ref name=":1" />. Arnt Mørch døde i 1785 og boet etter ham var da beheftet med stor gjeld og ingen av barna skulle komme til å overta etter ham. Enken Hardovika f. Schønning fra handelsstedet [[Grøtøy]] i [[Steigen]] drev imidlertid gjestgiveriet og gården videre som enke i 18 år, men trappet ned ~~driftet~~ etterhvert som den nye brukeren Elling Ellingsen overtok<ref name=":0" />.		Den første skipperen som startet opp med bygdefar i Røsvika var [[Arnt Abelsen Mørch]] som var født i [[Bergen]] i 1713. Hans far [[Abel Mørch]] var fra [[Bremen]] i [[Tyskland]] og dreiv handel i Bergen, seinere som skipper og handelsmann på [[Saltnes]] i [[Saltdal\|Saltdalen]]. Mørch drev gården Røsvik nedre og det er dette bruket som skulle utvikle seg til det senere handelsstedet. Retten til bygdefar fikk Arnt Mørch fra 1745 og han dreiv deretter stort som jekteskipper. Dette medførte ofte uoverensstemmelser med bygdefolket, samt andre skippere og da særlig konkurrenten Bernhoff på [[Kjerringøy handelssted\|Kjerringøy]]<ref name=":1" />. Som en av de første i Nordland fikk Mørch gjestgiverbevilgning i Røsvik 4. april 1772. Foruten dette fikk han også bevilgning til å sette opp et sagbruk ved gården Ørnes inne i Leirfjorden (i Sørfold). Dette med tanke på utnyttelse av allmenningskogene i [[Kobbvatnet]]. Her bedrev han imidlertid en slik rovdrift på skogen at den raskt ble uthogd, mye tømmer ble dessuten liggende å råtne ute i marka. Dette ble beklaget av sorenskriver Rosenvinge som var på befaring i 1790<ref name=":0">Ytreberg, Nils A.: ''Nordlandske handelssteder''. Utg. Bruns bokhandel. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071348003}}.</ref>. Som underbruk under gården her brukte Mørch også gården [[Løkthaug]] lenger inn i fjorden<ref name=":1" />. Arnt Mørch døde i 1785 og boet etter ham var da beheftet med stor gjeld og ingen av barna skulle komme til å overta etter ham. Enken Hardovika f. Schønning fra handelsstedet [[Grøtøy]] i [[Steigen]] drev imidlertid gjestgiveriet og gården videre som enke i 18 år, men trappet ned driften etterhvert som den nye brukeren Elling Ellingsen overtok<ref name=":0" />.

	=== Elling Jensen Ellingsen (1755-1825) ===		=== Elling Jensen Ellingsen (1755-1825) ===

Vartind1: Omstokket litt på rekkefølgen, mer kronologisk. Litt mer info fra flere kilder

2020-03-11T17:40:18Z

Omstokket litt på rekkefølgen, mer kronologisk. Litt mer info fra flere kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2020 kl. 17:40
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Røsvik handelssted, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0051.jpg\|miniatyr\|Røsvik handelssted ca. 1901-1906. Røsvik nedre (Gården) til høyre og Røsvik øvre (Øvergården) til venstre. Stort fembøringsnaust ute i venstre bildekant. Eier: Riksantikvaren\|473x473pk]]		[[Fil:Røsvik handelssted, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0051.jpg\|miniatyr\|Røsvik handelssted ca. 1901-1906. Røsvik nedre (Gården) til høyre og Røsvik øvre (Øvergården) til venstre. Stort fembøringsnaust ute i venstre bildekant. Eier: Riksantikvaren\|473x473pk]]
	'''Røsvik handelssted''' er et gammelt handelssted i [[Røsvika]] i nåværende [[Sørfold kommune]] i [[Nordland]]. Begynnelsen for Røsvik som handelssted begynte da [[Bygdefar\|bygdefaret]] for [[Sørfold\|Sørfolda]] ble lagt til gården i 1745. Fra 1772 fikk så brukeren Arnt Mørch bevilgning til å drive bondehandel på gården, som etterhvert vokste til et stort handelssted. Røsvika lå sentralt i krysningen av tre fjordarmer, hadde brukbar havn og gode forutsetninger for en storgård etter lokal målestokk. Storhetstiden for stedet var siste halvdel av 1800-tallet. [[Røsvik kirke]] stod ferdig i 1883 og bygda ble fra da også kommunens åndelige sentrum. Det ble utover 1800-tallet utlagt en hel rekke husmannsplasser og senere solgt en rekke bruk fra hovedgården, noe som resulterte i en voldsom befolkningsvekst. Etter at riksveien ble lagt på østsida av Sørfolda i 1966, mistet etterhvert bygda mer av sin funksjon som sentrum og kommunesenteret ble etterhvert flyttet til [[Straumen (Sørfold)\|Straumen]]. Ferga til [[Nordfold]] i [[Steigen]] gikk fra 1964 til 1991 og deretter har det generelt vært nedgangstider i bygda, som ble liggende avsides. I dag bor det rundt 200 innbyggere i Røsvik. Handelsstedet er i privat eie og selve handelen ved handelsstedet er i dag nedlagt.		'''Røsvik handelssted''' er et gammelt handelssted i [[Røsvika]] i nåværende [[Sørfold kommune]] i [[Nordland]]. Begynnelsen for Røsvik som handelssted begynte da [[Bygdefar\|bygdefaret]] for [[Sørfold\|Sørfolda]] ble lagt til gården i 1745. Fra 1772 fikk så brukeren Arnt Mørch bevilgning til å drive bondehandel på gården, som etterhvert vokste til et stort handelssted. Røsvika lå sentralt i krysningen av tre fjordarmer, hadde brukbar havn og gode forutsetninger for en storgård etter lokal målestokk. Storhetstiden for stedet var siste halvdel av 1800-tallet. [[Røsvik kirke]] stod ferdig i 1883 og bygda ble fra da også kommunens åndelige sentrum. Det ble utover 1800-tallet utlagt en hel rekke husmannsplasser og senere solgt en rekke bruk fra hovedgården, noe som resulterte i en voldsom befolkningsvekst. Etter at riksveien ble lagt på østsida av Sørfolda i 1966, mistet etterhvert bygda mer av sin funksjon som sentrum og kommunesenteret ble etterhvert flyttet til [[Straumen (Sørfold)\|Straumen]]. Ferga til [[Nordfold]] i [[Steigen]] gikk fra 1964 til 1991 og deretter har det generelt vært nedgangstider i bygda, som ble liggende avsides. I dag bor det rundt 200 innbyggere i Røsvik. Handelsstedet er i privat eie og selve handelen ved handelsstedet er i dag nedlagt.

	~~== Navnet ==~~
	Gårdsnavnet har i følge [[O. Rygh]]. i [[Norske Gaardsnavne]] blitt skrevet Røßuigen (1610, 1614 og 1661) og Røsvigen (1723). Opprinnelig uttale er ''rø´ssvíᶄa''. Navnet har usikker tolkning og førsteleddet kan opprinnelig ha vært Ruðs- (av ruð), dvs. norrønt for rydning. Navnet kan også komme fra rossa- (av ross), dvs. norrønt for hest. Rygh mener skriftformen i de eldste kildene taler for at navnet er det samme som for Røsvik i [[Hamarøy]] (gnr. 64) og at navnet da svarer til den moderne formen Hestvik. En mindre sannsynlig forklaring kan være at navnet kommer av mannsnavnet Rauðr, som for gården [[Røssegg]] i [[Beitstad]], [[Røssnes]] i [[Berg]] og [[Røssnes]] i [[Gildeskål]]<ref>https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS262879%4058316=on</ref>.

	~~== Matrikkelen ==~~
	Røsvik skyldte fra gammel tid 2 [[våg]], revidert ved [[matrikkelen i 1838]] til 5 [[skylddaler]] 3 [[ort]] 8 [[skilling]]. Ved [[matrikkelen i 1886]] ble Røsvik tillagt 11 [[skyldmark]] 90 [[Skyldøre\|øre]]<ref>https://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1845&gnr=66</ref>. Gården ble tildelt [[gårdsnummer]] 66 i Sørfold kommune ved matrikkelen i 1886.
	~~[[Fil:Røsvik handelssted 2.jpg\|miniatyr\|371x371pk\|Handelsstedet i 1938. I bakgrunnen kirken og noe av den øvrige bebyggelsen i Røsvika. Fotograf: Anders Beer Wilse. Eier: Nasjonalbiblioteket]]~~
	Selve gården Røsvik utgjorde fra 1743 to bruk, Røsvik øvre og Røsvik nedre som begge hadde ei skyld på 1 våg<ref name=":1" />. De to brukene ble regnet for like gode så sent som ved matrikkelen av 1838, men ved matrikkelen i 1886 ble Røsvik nedre ([[bruksnummer]] 2) tillagt hele 7 skyldmark 52 øre, mens Røsvik øvre (bnr. 1) kun ble tillagt 4 skyldmark 38 øre. Dette hadde nok sammenheng med at det ble lagt mye mer opp til stordrift på både sjø og land ved handelsstedet opp gjennom hele 1800-tallet. Røsvik øvre ble også over lange perioder kun drevet som underbruk under handelsstedet.

	Ettersom kirken ble bygget på gården i 1883, ble det etterhvert et krav om at prestegården ble liggende i nærhet til denne. Den gamle prestegården på [[Rørstad prestegård\|Rørstad]] ble solgt og fra Røsvik øvre ble det utskilt ny prestegård ''Presthaugen'' (bnr. 3) med kun 40 øre i skyld, som ble overdratt [[Opplysningsvesenets fond]] for 2500 kr i 1903. Senere er en rekke småbruk og tidligere husmannsplasser utskilt fra hovedgården og ved [[matrikkelutkastet av 1950]] var der 64 eiendommer under [[matrikkelgården]] Røsvik. Hovedgården Røsvik nedre (Gården på folkemunne) hadde da ei gjenværende skyld på 5 skyldmark 27 øre og Røsvik øvre 1 skyldmark 21 øre<ref>https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>.

	== Historie ==		== Historie ==

	=== Arnt Abelsen Mørch (1713-1785) ===		=== Arnt Abelsen Mørch (1713-1785) ===
	Den første skipperen som startet opp med bygdefar i Røsvika var [[Arnt Abelsen Mørch]] som var født i [[Bergen]] i 1713. Hans far [[Abel Mørch]] var fra [[Bremen]] i [[Tyskland]] og dreiv handel i Bergen, seinere som skipper og handelsmann på [[Saltnes]] i [[Saltdal\|Saltdalen]]. Mørch drev gården Røsvik nedre og det er dette bruket som skulle utvikle seg til det senere handelsstedet. Retten til bygdefar fikk Arnt Mørch fra 1745 og han dreiv deretter stort som jekteskipper. Som en av de første i Nordland fikk ~~han~~ gjestgiverbevilgning i Røsvik 4. april 1772. Foruten dette fikk han også bevilgning til å sette opp et sagbruk ved gården Ørnes inne i Leirfjorden (i Sørfold). Dette med tanke på utnyttelse av allmenningskogene i [[Kobbvatnet]]. Her bedrev han imidlertid en slik rovdrift på skogen at den raskt ble uthogd, mye tømmer ble dessuten liggende å råtne ute i marka. Dette ble beklaget av sorenskriver Rosenvinge som var på befaring i 1790<ref name=":0">Ytreberg, Nils A.: ''Nordlandske handelssteder''. Utg. Bruns bokhandel. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071348003}}.</ref>. Arnt Mørch døde i 1785 og ~~enken~~ Hardovika f. Schønning fra handelsstedet [[Grøtøy]] i [[Steigen]] drev gjestgiveriet og gården videre som enke i 18 år.		Den første skipperen som startet opp med bygdefar i Røsvika var [[Arnt Abelsen Mørch]] som var født i [[Bergen]] i 1713. Hans far [[Abel Mørch]] var fra [[Bremen]] i [[Tyskland]] og dreiv handel i Bergen, seinere som skipper og handelsmann på [[Saltnes]] i [[Saltdal\|Saltdalen]]. Mørch drev gården Røsvik nedre og det er dette bruket som skulle utvikle seg til det senere handelsstedet. Retten til bygdefar fikk Arnt Mørch fra 1745 og han dreiv deretter stort som jekteskipper. Dette medførte ofte uoverensstemmelser med bygdefolket, samt andre skippere og da særlig konkurrenten Bernhoff på [[Kjerringøy handelssted\|Kjerringøy]]<ref name=":1" />. Som en av de første i Nordland fikk Mørch gjestgiverbevilgning i Røsvik 4. april 1772. Foruten dette fikk han også bevilgning til å sette opp et sagbruk ved gården Ørnes inne i Leirfjorden (i Sørfold). Dette med tanke på utnyttelse av allmenningskogene i [[Kobbvatnet]]. Her bedrev han imidlertid en slik rovdrift på skogen at den raskt ble uthogd, mye tømmer ble dessuten liggende å råtne ute i marka. Dette ble beklaget av sorenskriver Rosenvinge som var på befaring i 1790<ref name=":0">Ytreberg, Nils A.: ''Nordlandske handelssteder''. Utg. Bruns bokhandel. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071348003}}.</ref>. Som underbruk under gården her brukte Mørch også gården [[Løkthaug]] lenger inn i fjorden<ref name=":1" />. Arnt Mørch døde i 1785 og boet etter ham var da beheftet med stor gjeld og ingen av barna skulle komme til å overta etter ham. Enken Hardovika f. Schønning fra handelsstedet [[Grøtøy]] i [[Steigen]] drev imidlertid gjestgiveriet og gården videre som enke i 18 år, men trappet ned driftet etterhvert som den nye brukeren Elling Ellingsen overtok<ref name=":0" />.

	=== Elling Jensen Ellingsen (1755-1825) ===		=== Elling Jensen Ellingsen (1755-1825) ===
	Bygdefaret gikk videre til [[Elling Jensen Ellingsen]] (1755-1825), sønn av [[Jens Ellingsen]] på Saltnes. Elling Ellingsen var søstersønn av Arnt Mørch og overtok med tiden hele stedet. Hans eneste datter [[Karen Margrethe Elisabeth Ellingsen]] giftet seg i 1815 med [[Søren Sørensen Normann]] (1785-1868) fra [[Røkenes i Harstad\|Røkenes]] i [[Trondenes]] ([[Harstad]]). Slekten Normann ble for ettertiden uløselig knyttet til både handelstedet og bygdas næringsliv forøvrig.		Bygdefaret gikk videre til [[Elling Jensen Ellingsen]] (1755-1825), sønn av [[Jens Ellingsen]] på Saltnes. Elling Ellingsen var søstersønn av Arnt Mørch og overtok med tiden hele stedet. Da Mørch døde var Elling ansatt som styrmann hos han. Han hadde flere jekter, men driften later ikke til å ha vært overveies stor. Han måtte ha hjelp til befraktning av tørrfisk blant annet i 1806. Til Lofoten utstyrte han både fembøring og åttringer<ref name=":1" />. Hans eneste datter [[Karen Margrethe Elisabeth Ellingsen]] giftet seg i 1815 med [[Søren Sørensen Normann]] (1785-1868) fra [[Røkenes i Harstad\|Røkenes]] i [[Trondenes]] ([[Harstad]]). Slekten Normann ble for ettertiden uløselig knyttet til både handelstedet og bygdas næringsliv forøvrig.

	=== Søren Sørensen Normann (1785-1868) ===		=== Søren Sørensen Normann (1785-1868) ===
Linje 24:		Linje 14:
	=== Henrik Magnus Normann (1829-1915) ===		=== Henrik Magnus Normann (1829-1915) ===

	Henrik Normann giftet seg i 1862 med [[Johanne Regine Ellingsen]] (1836-1905), datter av handelsmann Peter Ellingsen på Saltnes. Henrik drev stedet videre i en årrekke som handelsmann, poståpner og etterhvert dampskipsekspeditør. Han drev dessuten stort med fiskeeksport til landene omkring Østersjøen og i hans tid ble det drevet gruvedrift på eiendommer under handelsstedet. Henrik Normann var bla. ordfører i Sørfold, samt overformynder og mottok kongens fortjenestemedalje. Han var en nær venn av [[Erasmus Benedict Kjerschow Zahl\|Zahl]] på [[Kjerringøy handelssted\|Kjerringøy]] og der Kjerringøy i [[Knut Hamsun\|Hamsun]]<nowiki/>s forfatterskap er [[Sirilund]], er Røsvik [[Rosengaard]]<ref name=":4" /><ref>Harr, Karl Erik: ''Sirilund''. Utg. Cappelen. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080800074}}.</ref>. Under folketellingen i 1865 ble gårdsbruket ved hovedgården drevet med en buskap på 2 hester, 18 stort kveg, 46 sauer, 26 geiter, 4 griser og 15 reinsdyr. Utsæden var 1 tønne rug, 6 tønner bygg, 1 tønne havre og 20 tønner poteter. Antall kyr ble spesifisert til 12 ved folketellingen i 1875<ref name=":1" />. I 1895 overtok Henrik broren Ellings bruk Røsvik øvre for gjeld, og Røsvika var deretter samlet på en hånd igjen. Den særdeles store brygga i tre etasjer ble oppført av Henrik Magnus Normann i 1895<ref name=":1" />. Henrik var kommunekasserer i 20 år på slutten av 1800-tallet og var en tid også ordfører i Sørfold. Henrik og Johanne flyttet i 1902 til [[Båstad (gård i Asker)\|Båstad]] i [[Asker]] og overlot stedet til sønnen [[Søren Parelius Schjelderup Normann]] (1869-1949)<ref name=":1" />. Med seg til Båstad tok Henrik og Johanne mye av de antikke møblene og sølvtøyet som var på gården, dette strøk imidlertid med i en brann noen år senere<ref name=":4" />.		Henrik Normann giftet seg i 1862 med [[Johanne Regine Ellingsen]] (1836-1905), datter av handelsmann Peter Ellingsen på Saltnes. Henrik drev stedet videre i en årrekke som handelsmann, poståpner og etterhvert dampskipsekspeditør. Han drev dessuten stort med fiskeeksport til landene omkring Østersjøen og i hans tid ble det drevet gruvedrift på eiendommer under handelsstedet. Henrik Normann var bla. ordfører i Sørfold, samt overformynder og mottok kongens fortjenestemedalje. Han var en nær venn av [[Erasmus Benedict Kjerschow Zahl\|Zahl]] på [[Kjerringøy handelssted\|Kjerringøy]] og der Kjerringøy i [[Knut Hamsun\|Hamsun]]<nowiki/>s forfatterskap er [[Sirilund]], er Røsvik [[Rosengaard]]<ref name=":4" /><ref>Harr, Karl Erik: ''Sirilund''. Utg. Cappelen. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080800074}}.</ref>. Under folketellingen i 1865 ble gårdsbruket ved hovedgården drevet med en buskap på 2 hester, 18 stort kveg, 46 sauer, 26 geiter, 4 griser og 15 reinsdyr. Utsæden var 1 tønne rug, 6 tønner bygg, 1 tønne havre og 20 tønner poteter. Antall kyr ble spesifisert til 12 ved folketellingen i 1875<ref name=":1" />. I 1895 overtok Henrik broren Ellings bruk Røsvik øvre for gjeld, og Røsvika var deretter samlet på en hånd igjen. Den særdeles store brygga i tre etasjer ble oppført av Henrik Magnus Normann i 1895<ref name=":1" />. Det var i Henriks tid at kirka ble oppført i Røsvika og han stod selv i spissen for byggingen. Han hadde til munnhell: ''"-Hvorfor skal vi alltid ha det så smått? La oss ta i...",'' noe han sørget for under byggingen av kirka. Den stod ikke tilbake for det de hadde i byene og det var ikke fritt at ikke allmuen syntes han tok vel i<ref>''Folden gamle prestegjeld og Sørfold sparebank''. Utg. Bodø boktr.. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017060148017}}.</ref>. Henrik var kommunekasserer i 20 år på slutten av 1800-tallet og var en tid også ordfører i Sørfold. Henrik og Johanne flyttet i 1902 til [[Båstad (gård i Asker)\|Båstad]] i [[Asker]] og overlot stedet til sønnen [[Søren Parelius Schjelderup Normann]] (1869-1949)<ref name=":1" />. Med seg til Båstad tok Henrik og Johanne mye av de antikke møblene og sølvtøyet som var på gården, dette strøk imidlertid med i en brann noen år senere<ref name=":4" />.
	=== Søren Parelius Schjelderup Normann (1869-~~1849~~) ===
	Søren Normann tok over handelsstedet i 1901 og i hans tid ble det bygd ny stor butikk ved handelsstedet. Søren fortsatte handelen og dreiv stort med blant annet fartøyvirksomhet, notbruk og fiskeri<ref name=":1" />. ~~Han~~ stod i spissen for at det ble startet opp sildoljefabrikk og anlagt elektrisitetsverk i Røsvika. Videre ble riksveien i hans tid, i 1932 arbeidet fram til gården<ref name=":4" />. Søren satt dessuten i en rekke kommunale nemnder og råd opp gjennom tidene<ref name=":1" />. Han giftet seg med Abigael Monsen (1882-?).
			=== Søren Parelius Schjelderup Normann (1869-1949) ===
			Søren Normann tok over handelsstedet i 1901 og i hans tid ble det bygd ny stor butikk ved handelsstedet. Søren fortsatte handelen og dreiv stort med blant annet fartøyvirksomhet, notbruk og fiskeri<ref name=":1" />. Mye av dette i kompaniskap med sine slektninger på Espenes og da særlig søskenbarnet [[Laurits Normann]]. Søren stod i spissen for at det ble startet opp sildoljefabrikk og anlagt elektrisitetsverk i Røsvika. Videre ble riksveien i hans tid, i 1932 arbeidet fram til gården<ref name=":4" />. Søren var en tid formann for Sørfold sparebanks styre og medlem av representantskapet i [[Salten Dampskipsselskap]]. Han satt dessuten i en rekke komiteer, kommunale nemnder og råd opp gjennom tidene<ref name=":1" />. Han satt en årrekke i herredsstyret og var overformynder i rundt 30 år. Han giftet seg med Abigael Monsen (1882-?). De fikk datteren [[Johanna Regine Normann\|Johanna Regine]] (1911-1991), som tok over stedet<ref name=":1" />.

	=== Johanna Regine Normann (1911-1991) ===		=== Johanna Regine Normann (1911-1991) ===
	~~Datteren [[~~Johanna Regine Normann~~\|Johanna Regine]] (1911-1991) tok over stedet, hun~~ giftet seg med sin tremenning [[Henrik Normann]] (1907-1994) fra handelsstedet [[Åbornes]] i [[Nordfold]] ([[Steigen kommune\|Steigen]]). Henrik var sønnesønn til før nevnte Elling Normann i Øvergården. ~~Handelen~~ ved handelsstedet ble drevet av Henrik fram til 1977<ref name=":1" />, men ble siden leid bort og er i dag nedlagt. Gårdsdriften ved handelsstedet ble drevet av familien fram til 1950 med 6-7 kyr og et par hester, men ble fra da forpaktet bort og nedlagt for godt rundt 1960<ref name=":1" />.		Johanna Regine Normann giftet seg med sin tremenning [[Henrik Normann]] (1907-1994) fra handelsstedet [[Åbornes]] i [[Nordfold]] ([[Steigen kommune\|Steigen]]). De tok over stedet ved Sørens død i 1949. Johanna fikk da hun gikk av for aldersgrensen i 1978 kongens fortjenestemedalje i sølv, for 40 års virke i postverket. Henrik var sønnesønn til før nevnte Elling Normann i Øvergården. Han var utdannet lektor ved universitetet. Den gamle butikken var som tidligere nevnt oppe ved handelsstedet, men Henrik bygde ny butikk i tilknytning til brygga. Handelen ble drevet av Henrik fram til 1977<ref name=":1" />, men ble siden leid bort og er i dag nedlagt. Gårdsdriften ved handelsstedet ble drevet av familien fram til 1950 med 6-7 kyr og et par hester, men ble fra da forpaktet bort og nedlagt for godt rundt 1960<ref name=":1" />.

			== Gårdsnavnet ==
			Gårdsnavnet har i følge [[O. Rygh]]. i [[Norske Gaardsnavne]] blitt skrevet Røßuigen (1610, 1614 og 1661) og Røsvigen (1723). Opprinnelig uttale er ''rø´ssvíᶄa''. Navnet har usikker tolkning og førsteleddet kan opprinnelig ha vært Ruðs- (av ruð), dvs. norrønt for rydning. Navnet kan også komme fra rossa- (av ross), dvs. norrønt for hest. Rygh mener skriftformen i de eldste kildene taler for at navnet er det samme som for Røsvik i [[Hamarøy]] (gnr. 64) og at navnet da svarer til den moderne formen Hestvik. En mindre sannsynlig forklaring kan være at navnet kommer av mannsnavnet Rauðr, som for gården [[Røssegg]] i [[Beitstad]], [[Røssnes]] i [[Berg]] og [[Røssnes]] i [[Gildeskål]]<ref>https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS262879%4058316=on</ref>.

			== Matrikkelen ==
			Røsvik skyldte fra gammel tid 2 [[våg]], revidert ved [[matrikkelen i 1838]] til 5 [[skylddaler]] 3 [[ort]] 8 [[skilling]]. Ved [[matrikkelen i 1886]] ble Røsvik tillagt 11 [[skyldmark]] 90 [[Skyldøre\|øre]]<ref>https://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1845&gnr=66</ref>. Gården ble tildelt [[gårdsnummer]] 66 i Sørfold kommune ved matrikkelen i 1886.
			[[Fil:Røsvik handelssted 2.jpg\|miniatyr\|371x371pk\|Handelsstedet i 1938. I bakgrunnen kirken og noe av den øvrige bebyggelsen i Røsvika. Fotograf: Anders Beer Wilse. Eier: Nasjonalbiblioteket]]
			Selve gården Røsvik utgjorde fra 1743 to bruk, Røsvik øvre og Røsvik nedre som begge hadde ei skyld på 1 våg<ref name=":1" />. De to brukene ble regnet for like gode så sent som ved matrikkelen av 1838, men ved matrikkelen i 1886 ble Røsvik nedre ([[bruksnummer]] 2) tillagt hele 7 skyldmark 52 øre, mens Røsvik øvre (bnr. 1) kun ble tillagt 4 skyldmark 38 øre. Dette hadde nok sammenheng med at det ble lagt mye mer opp til stordrift på både sjø og land ved handelsstedet opp gjennom hele 1800-tallet. Røsvik øvre ble også over lange perioder kun drevet som underbruk under handelsstedet.

			Ettersom kirken ble bygget på gården i 1883, ble det etterhvert et krav om at prestegården ble liggende i nærhet til denne. Den gamle prestegården på [[Rørstad prestegård\|Rørstad]] ble solgt og fra Røsvik øvre ble det utskilt ny prestegård ''Presthaugen'' (bnr. 3) med kun 40 øre i skyld, som ble overdratt [[Opplysningsvesenets fond]] for 2500 kr i 1903. Senere er en rekke småbruk og tidligere husmannsplasser utskilt fra hovedgården og ved [[matrikkelutkastet av 1950]] var der 64 eiendommer under [[matrikkelgården]] Røsvik. Hovedgården Røsvik nedre (Gården på folkemunne) hadde da ei gjenværende skyld på 5 skyldmark 27 øre og Røsvik øvre 1 skyldmark 21 øre<ref>https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref>.

	== Bebyggelsen ==		== Bebyggelsen ==

Vartind1 på 10. mar. 2020 kl. 18:45

2020-03-10T18:45:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2020 kl. 18:45
Linje 7:		Linje 7:
	== Matrikkelen ==		== Matrikkelen ==
	Røsvik skyldte fra gammel tid 2 [[våg]], revidert ved [[matrikkelen i 1838]] til 5 [[skylddaler]] 3 [[ort]] 8 [[skilling]]. Ved [[matrikkelen i 1886]] ble Røsvik tillagt 11 [[skyldmark]] 90 [[Skyldøre\|øre]]<ref>https://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1845&gnr=66</ref>. Gården ble tildelt [[gårdsnummer]] 66 i Sørfold kommune ved matrikkelen i 1886.		Røsvik skyldte fra gammel tid 2 [[våg]], revidert ved [[matrikkelen i 1838]] til 5 [[skylddaler]] 3 [[ort]] 8 [[skilling]]. Ved [[matrikkelen i 1886]] ble Røsvik tillagt 11 [[skyldmark]] 90 [[Skyldøre\|øre]]<ref>https://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1845&gnr=66</ref>. Gården ble tildelt [[gårdsnummer]] 66 i Sørfold kommune ved matrikkelen i 1886.
			[[Fil:Røsvik handelssted 2.jpg\|miniatyr\|371x371pk\|Handelsstedet i 1938. I bakgrunnen kirken og noe av den øvrige bebyggelsen i Røsvika. Fotograf: Anders Beer Wilse. Eier: Nasjonalbiblioteket]]
	Selve gården Røsvik utgjorde fra 1743 to bruk, Røsvik øvre og Røsvik nedre som begge hadde ei skyld på 1 våg<ref name=":1" />. De to brukene ble regnet for like gode så sent som ved matrikkelen av 1838, men ved matrikkelen i 1886 ble Røsvik nedre ([[bruksnummer]] 2) tillagt hele 7 skyldmark 52 øre, mens Røsvik øvre (bnr. 1) kun ble tillagt 4 skyldmark 38 øre. Dette hadde nok sammenheng med at det ble lagt mye mer opp til stordrift på både sjø og land ved handelsstedet opp gjennom hele 1800-tallet. Røsvik øvre ble også over lange perioder kun drevet som underbruk under handelsstedet.		Selve gården Røsvik utgjorde fra 1743 to bruk, Røsvik øvre og Røsvik nedre som begge hadde ei skyld på 1 våg<ref name=":1" />. De to brukene ble regnet for like gode så sent som ved matrikkelen av 1838, men ved matrikkelen i 1886 ble Røsvik nedre ([[bruksnummer]] 2) tillagt hele 7 skyldmark 52 øre, mens Røsvik øvre (bnr. 1) kun ble tillagt 4 skyldmark 38 øre. Dette hadde nok sammenheng med at det ble lagt mye mer opp til stordrift på både sjø og land ved handelsstedet opp gjennom hele 1800-tallet. Røsvik øvre ble også over lange perioder kun drevet som underbruk under handelsstedet.

Linje 38:		Linje 38:

	=== Dagens bygningsmasse ===		=== Dagens bygningsmasse ===
			[[Fil:Røsvik handelssted.jpg\|miniatyr\|370x370pk\|Hovedbygningen mot tunet. Fotograf: Magnus Berg 1963. Eier: Nasjonalbiblioteket]]
	''Hovedbygningen'' er oppført i 1832 med Søren Normann som byggherre. Den er 35,5 meter lang, 7,5 meter bred og oppført i to etasjer av laftet tømmer<ref name=":0" />. Bygningen har svaiet saltak tydelig preget av bergensk byggeskikk og er i dag tekket med skifer, men var tidligere tekket med tegl. Bygningens form har imidlertid mer til felles med trøndersk byggeskikk og de lange trønderlånene i enkel bredde (uten bærende langsgående vegger). Bygningen er kledd med liggende panel som er malt gammelrosa og har hvite vindusomramminger. Vinduene er i rokokkostil med små ruter, de fleste med fire ruter i høyden. Mot gårdstunet har bygningen tre portaler, hvorav to av disse er flankert av kraftige pilastre og utsmykket med kraftige profilerte overstykker. Framfor de to største portalene står to benker ut fra veggen på hver side. I bygningens første etasje ligger den staselige storstua/finstua med utsyn utover fjorden, bak denne storstuegangen, hagestua, spisestua og kjøkkenet. Deretter storgangen tvers over bygningen, tingstua, og masstua. I tingstua ble tinget holdt til et godt stykke utpå 1900-tallet. Masstua ble brukt til separering, kjerning og melkestell. Til andre etasje er det tre trappeoppganger. I nordenden av bygningens andre etasje ligger rødsalen, grønnsalen og blåsalen. Videre ytterligere 5 soverom, bad, spiskammersloftet og ytterligere 4 soverom i sørenden av bygningen hvor tjenerskapet bodde<ref name=":4">''Norske storgårder og kulturskatter''. Utg. Hjemmenes forlag. Oslo. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121548086}}.</ref>. Bygningen ble sterkt brannskadet i februar 1972, men reddet og gjenoppbygget i modernisert stand kort tid etter<ref name=":2" />.		''Hovedbygningen'' er oppført i 1832 med Søren Normann som byggherre. Den er 35,5 meter lang, 7,5 meter bred og oppført i to etasjer av laftet tømmer<ref name=":0" />. Bygningen har svaiet saltak tydelig preget av bergensk byggeskikk og er i dag tekket med skifer, men var tidligere tekket med tegl. Bygningens form har imidlertid mer til felles med trøndersk byggeskikk og de lange trønderlånene i enkel bredde (uten bærende langsgående vegger). Bygningen er kledd med liggende panel som er malt gammelrosa og har hvite vindusomramminger. Vinduene er i rokokkostil med små ruter, de fleste med fire ruter i høyden. Mot gårdstunet har bygningen tre portaler, hvorav to av disse er flankert av kraftige pilastre og utsmykket med kraftige profilerte overstykker. Framfor de to største portalene står to benker ut fra veggen på hver side. I bygningens første etasje ligger den staselige storstua/finstua med utsyn utover fjorden, bak denne storstuegangen, hagestua, spisestua og kjøkkenet. Deretter storgangen tvers over bygningen, tingstua, og masstua. I tingstua ble tinget holdt til et godt stykke utpå 1900-tallet. Masstua ble brukt til separering, kjerning og melkestell. Til andre etasje er det tre trappeoppganger. I nordenden av bygningens andre etasje ligger rødsalen, grønnsalen og blåsalen. Videre ytterligere 5 soverom, bad, spiskammersloftet og ytterligere 4 soverom i sørenden av bygningen hvor tjenerskapet bodde<ref name=":4">''Norske storgårder og kulturskatter''. Utg. Hjemmenes forlag. Oslo. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121548086}}.</ref>. Bygningen ble sterkt brannskadet i februar 1972, men reddet og gjenoppbygget i modernisert stand kort tid etter<ref name=":2" />.

Linje 70:		Linje 71:
	Fil:Røsvik, Sørfold - no-nb digifoto 20160210 00044 NB MIT FNR 05742.jpg\|Den store brygga fra 1895 med kaia sees i bakgrunnen. Flere båter på havna. I forgrunnen [[Lyder Kvantoland]]<nowiki/>s atelier. Fotograf: Lyder Kvantoland 1948. Kilde: Nasjonalbiblioteket		Fil:Røsvik, Sørfold - no-nb digifoto 20160210 00044 NB MIT FNR 05742.jpg\|Den store brygga fra 1895 med kaia sees i bakgrunnen. Flere båter på havna. I forgrunnen [[Lyder Kvantoland]]<nowiki/>s atelier. Fotograf: Lyder Kvantoland 1948. Kilde: Nasjonalbiblioteket
	Fil:Røsvik handelssted, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0027.jpg\|Handelsstedet sett fra sjøen. Fra venstre: hovedbygningen, stabburet, kårstua, borgstua og butikken. Fotograf: Halvor Vreim 1939. Kilde: Riksantikvaren		Fil:Røsvik handelssted, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0027.jpg\|Handelsstedet sett fra sjøen. Fra venstre: hovedbygningen, stabburet, kårstua, borgstua og butikken. Fotograf: Halvor Vreim 1939. Kilde: Riksantikvaren
			Fil:Røsvik handelssted 3.jpg\|Hovedbygningen i 1938. Fotograf: Anders Beer Wilse
	</gallery>		</gallery>

Vartind1 på 9. mar. 2020 kl. 21:01

2020-03-09T21:01:56Z

Vis endringer

Vartind1 på 9. mar. 2020 kl. 20:38

2020-03-09T20:38:21Z

Vis endringer

Vartind1 på 9. mar. 2020 kl. 18:03

2020-03-09T18:03:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2020 kl. 18:03
Linje 22:		Linje 22:
	=== Søren Sørensen Normann (1785-1868) ===		=== Søren Sørensen Normann (1785-1868) ===
	Søren Normann tok over hele stedet og fortsatte gjestgiveriet mot 7 spesidaler i årlig avgift<ref name=":0" />. Det var Søren Normann som fikk reist den store hovedbygningen på handelsstedet. Dette skjedde i 1832 og denne inneholdt blant annet tingstue, noe som alltid tidligere hadde stått i Kjerringøy<ref name=":1">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Søren og Karen Normann fikk 11 barn, hvorav flere av sønnene ble boende i distriktet, ofte på gårder som Søren hadde ervervet for gjeld eller kjøpt av oppsitterne. Søren kjøpte Røsvik nedre i 1846 ved kongelig skjøte for 500 spd. og nabobruket Røsvik øvre (Øvergården) for 300 spd. i 1847 og satt dermed som eier av hele gården Røsvik. Søren Normann døde i 1868 og eiendommen Røsvik nedre med handelsstedet var da overlatt til en av de yngre sønnene [[Henrik Magnus Normann]] (1829-1915). Øvergården ble overtatt av en annen sønn [[Elling Normann\|Elling]]<ref name=":1" />. I Søren og sønnen Henriks tid ble Røsvik for alvor det ubestridte sentrum i Sørfolda og stedet var da på sitt rikeste noen gang<ref name=":1" />. Dette var en periode med opptur i landsdelen generelt og da særlig for de store handelsstedene. Det ble i Sørens tid også drevet jektebygging ved handelsstedet og på det meste kunne det være så mye som 80 mann i arbeid<ref name=":4" />. I 1848 forliste to av hans jekter i en vinterstorm ved [[Steine i Lofoten]], og ettersom dette var før det var på tale med assuranse på fartøy gikk handelsmannen på et betydelig økonomisk tap. Han hadde imidlertid en høy stjerne hos firmaet [[C. P. Sundt]] i Bergen som skaffet ham ny driftskapital<ref name=":4" />.		Søren Normann tok over hele stedet og fortsatte gjestgiveriet mot 7 spesidaler i årlig avgift<ref name=":0" />. Det var Søren Normann som fikk reist den store hovedbygningen på handelsstedet. Dette skjedde i 1832 og denne inneholdt blant annet tingstue, noe som alltid tidligere hadde stått i Kjerringøy<ref name=":1">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Søren og Karen Normann fikk 11 barn, hvorav flere av sønnene ble boende i distriktet, ofte på gårder som Søren hadde ervervet for gjeld eller kjøpt av oppsitterne. Søren kjøpte Røsvik nedre i 1846 ved kongelig skjøte for 500 spd. og nabobruket Røsvik øvre (Øvergården) for 300 spd. i 1847 og satt dermed som eier av hele gården Røsvik. Søren Normann døde i 1868 og eiendommen Røsvik nedre med handelsstedet var da overlatt til en av de yngre sønnene [[Henrik Magnus Normann]] (1829-1915). Øvergården ble overtatt av en annen sønn [[Elling Normann\|Elling]]<ref name=":1" />. I Søren og sønnen Henriks tid ble Røsvik for alvor det ubestridte sentrum i Sørfolda og stedet var da på sitt rikeste noen gang<ref name=":1" />. Dette var en periode med opptur i landsdelen generelt og da særlig for de store handelsstedene. Det ble i Sørens tid også drevet jektebygging ved handelsstedet og på det meste kunne det være så mye som 80 mann i arbeid<ref name=":4" />. I 1848 forliste to av hans jekter i en vinterstorm ved [[Steine i Lofoten]], og ettersom dette var før det var på tale med assuranse på fartøy gikk handelsmannen på et betydelig økonomisk tap. Han hadde imidlertid en høy stjerne hos firmaet [[C. P. Sundt]] i Bergen som skaffet ham ny driftskapital<ref name=":4" />.


	=== Henrik Magnus Normann (1829-1915) ===		=== Henrik Magnus Normann (1829-1915) ===
	Henrik Normann giftet seg i 1862 med [[Johanne Regine Ellingsen]] (1836-1905). Henrik drev stedet videre i en årrekke som handelsmann, poståpner og etterhvert dampskipsekspeditør. Han drev dessuten stort med fiskeeksport til landene omkring Østersjøen og i hans tid ble det drevet gruvedrift på eiendommer under handelsstedet. Henrik Normann mottok kongens fortjenestemedalje. Han var en nær venn av [[Erasmus Benedict Kjerschow Zahl\|Zahl]] på [[Kjerringøy handelssted\|Kjerringøy]] og der Kjerringøy i [[Knut Hamsun\|Hamsun]]<nowiki/>s forfatterskap er [[Sirilund]], er Røsvik [[Rosengaard]]<ref name=":4" /><ref>Harr, Karl Erik: ''Sirilund''. Utg. Cappelen. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080800074}}.</ref>. Under folketellingen i 1865 ble gårdsbruket ved hovedgården drevet med en buskap på 2 hester, 18 stort kveg, 46 sauer, 26 geiter, 4 griser og 15 reinsdyr. Utsæden var 1 tønne rug, 6 tønner bygg, 1 tønne havre og 20 tønner poteter. Antall kyr ble spesifisert til 12 ved folketellingen i 1875<ref name=":1" />. I 1895 overtok Henrik broren Ellings bruk Røsvik øvre for gjeld, og Røsvika var deretter samlet på en hånd igjen. Den særdeles store brygga i tre etasjer ble oppført av Henrik Magnus Normann i 1895<ref name=":1" />. Henrik var kommunekasserer i 20 år på slutten av 1800-tallet og var en tid også ordfører i Sørfold. Henrik og Johanne flyttet i 1902 til [[Båstad (gård i Asker)\|Båstad]] i [[Asker]] og overlot stedet til sønnen [[Søren Parelius Schjelderup Normann]] (1869-1949)<ref name=":1" />. Med seg til Båstad tok Henrik og Johanne mye av de antikke møblene og sølvtøyet som var på gården, dette strøk imidlertid med i en brann noen år senere<ref name=":4" />.		Henrik Normann giftet seg i 1862 med [[Johanne Regine Ellingsen]] (1836-1905). Henrik drev stedet videre i en årrekke som handelsmann, poståpner og etterhvert dampskipsekspeditør. Han drev dessuten stort med fiskeeksport til landene omkring Østersjøen og i hans tid ble det drevet gruvedrift på eiendommer under handelsstedet. Henrik Normann mottok kongens fortjenestemedalje. Han var en nær venn av [[Erasmus Benedict Kjerschow Zahl\|Zahl]] på [[Kjerringøy handelssted\|Kjerringøy]] og der Kjerringøy i [[Knut Hamsun\|Hamsun]]<nowiki/>s forfatterskap er [[Sirilund]], er Røsvik [[Rosengaard]]<ref name=":4" /><ref>Harr, Karl Erik: ''Sirilund''. Utg. Cappelen. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080800074}}.</ref>. Under folketellingen i 1865 ble gårdsbruket ved hovedgården drevet med en buskap på 2 hester, 18 stort kveg, 46 sauer, 26 geiter, 4 griser og 15 reinsdyr. Utsæden var 1 tønne rug, 6 tønner bygg, 1 tønne havre og 20 tønner poteter. Antall kyr ble spesifisert til 12 ved folketellingen i 1875<ref name=":1" />. I 1895 overtok Henrik broren Ellings bruk Røsvik øvre for gjeld, og Røsvika var deretter samlet på en hånd igjen. Den særdeles store brygga i tre etasjer ble oppført av Henrik Magnus Normann i 1895<ref name=":1" />. Henrik var kommunekasserer i 20 år på slutten av 1800-tallet og var en tid også ordfører i Sørfold. Henrik og Johanne flyttet i 1902 til [[Båstad (gård i Asker)\|Båstad]] i [[Asker]] og overlot stedet til sønnen [[Søren Parelius Schjelderup Normann]] (1869-1949)<ref name=":1" />. Med seg til Båstad tok Henrik og Johanne mye av de antikke møblene og sølvtøyet som var på gården, dette strøk imidlertid med i en brann noen år senere<ref name=":4" />.
Linje 78:		Linje 76:

	[[Kategori:Sørfold kommune]]		[[Kategori:Sørfold kommune]]
	~~[[kategori:Grender og bygdelag]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Handelssteder]]
			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Vartind1: Noen overskrifter og litt småpirk

2020-03-09T17:50:56Z

Noen overskrifter og litt småpirk

Vis endringer

Cnyborg: kat

2020-03-05T09:09:38Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2020 kl. 09:09
Linje 63:		Linje 63:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	<references />		<references />

			[[Kategori:Sørfold kommune]]
			[[kategori:Grender og bygdelag]]
			{{bm}}