Røyken kirke - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 22. mai 2023 kl. 11:12

2023-05-22T11:12:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 11:12
Linje 105:		Linje 105:
	* Moen, Harry: ''Røyken kirke 750 år''. Utg. Menighetsrådet. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017091507069}}.		* Moen, Harry: ''Røyken kirke 750 år''. Utg. Menighetsrådet. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017091507069}}.

	~~[[kategori:Kirker]]~~
	[[kategori:Middelalderkirker]]		[[kategori:Middelalderkirker]]
	[[kategori:Steinkirker]]		[[kategori:Steinkirker]]

PaulVIF på 13. feb. 2023 kl. 16:34

2023-02-13T16:34:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 16:34
Linje 37:		Linje 37:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
	'''[[Røyken kirke]]''' er ei steinkirke fra 1229. Den står på en høyde ved [[Midtbygda (Røyken)\|Midtbygda]], [[Røyken kommune\|Røyken]] i [[Asker kommune]], nær [[Røyken stasjon]], og var tidligere hovedkirke for [[Røyken prestegjeld]]. Den er fortsatt soknekirke for [[Røyken sokn]].		<onlyinclude>'''[[Røyken kirke]]''' er ei steinkirke fra 1229. Den står på en høyde ved [[Midtbygda (Røyken)\|Midtbygda]], [[Røyken kommune\|Røyken]] i [[Asker kommune]], nær [[Røyken stasjon]], og var tidligere hovedkirke for [[Røyken prestegjeld]]. Den er fortsatt soknekirke for [[Røyken sokn]].</onlyinclude>

	==Bygningen==		==Bygningen==

Kallrustad på 26. mar. 2021 kl. 14:43

2021-03-26T14:43:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 14:43
Linje 37:		Linje 37:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
	'''[[Røyken kirke]]''' er ei steinkirke fra 1229. Den står på en høyde ved [[Midtbygda (Røyken)\|Midtbygda]], [[Røyken kommune\|Røyken]] i [[Asker kommune]], nær [[Røyken stasjon]], og var tidligere hovedkirke for [[Røyken prestegjeld]]. Den er ~~fortsatte~~ soknekirke for [[Røyken sokn]].		'''[[Røyken kirke]]''' er ei steinkirke fra 1229. Den står på en høyde ved [[Midtbygda (Røyken)\|Midtbygda]], [[Røyken kommune\|Røyken]] i [[Asker kommune]], nær [[Røyken stasjon]], og var tidligere hovedkirke for [[Røyken prestegjeld]]. Den er fortsatt soknekirke for [[Røyken sokn]].

	==Bygningen==		==Bygningen==

Kallrustad: kommunereforma, {{bm}}

2021-03-26T14:42:45Z

kommunereforma, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 14:42
Linje 13:		Linje 13:
	\| prosti = [[Lier prosti\|Lier]]		\| prosti = [[Lier prosti\|Lier]]
	\| prestegjeld = [[Røyken prestegjeld\|Røyken]]		\| prestegjeld = [[Røyken prestegjeld\|Røyken]]
	\| fellesråd = [[~~Røyken~~ kirkelige fellesråd\|~~Røyken~~]]		\| fellesråd = [[Asker kirkelige fellesråd\|Asker]]
	\| sokn = [[Røyken sokn\|Røyken]]		\| sokn = [[Røyken sokn\|Røyken]]
	\| menighet =		\| menighet =
Linje 37:		Linje 37:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
	'''[[Røyken kirke]]''' er ei steinkirke fra 1229. Den står på en høyde ved [[Midtbygda (Røyken)\|Midtbygda]] i [[~~Røyken~~ kommune]], nær [[Røyken stasjon]], og var tidligere hovedkirke for [[Røyken prestegjeld]]. Den er fortsatte soknekirke for [[Røyken sokn]].		'''[[Røyken kirke]]''' er ei steinkirke fra 1229. Den står på en høyde ved [[Midtbygda (Røyken)\|Midtbygda]], [[Røyken kommune\|Røyken]] i [[Asker kommune]], nær [[Røyken stasjon]], og var tidligere hovedkirke for [[Røyken prestegjeld]]. Den er fortsatte soknekirke for [[Røyken sokn]].

	==Bygningen==		==Bygningen==

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Røyken kommune» til «[[Kategori:Asker kommune [[Kategori:Røyken»

2020-01-03T08:17:35Z

Teksterstatting – «[[kategori:Røyken kommune» til «Kategori:Asker kommune [[Kategori:Røyken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:17
Linje 109:		Linje 109:
	[[kategori:Steinkirker]]		[[kategori:Steinkirker]]
	[[Kategori:Valgkirkene]]		[[Kategori:Valgkirkene]]
	[[~~kategori~~:Røyken ~~kommune~~]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Røyken]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 27. jun. 2019 kl. 07:02

2019-06-27T07:02:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2019 kl. 07:02
Linje 53:		Linje 53:
	Vestportalen ble endra i 1859, da toppen av rundbua måtte senkes slik at man lage en døråpning fra andre etasje i våpenhuset til galleriet. Den tofløyede døra i portalen er trolig laget i 1859. Det er nevnt i 1673 at døra var ødelagt, og en ny ble laget i 1703. I den ble det skifta et vindu i 1708, så det må altså ha vært glass i den.		Vestportalen ble endra i 1859, da toppen av rundbua måtte senkes slik at man lage en døråpning fra andre etasje i våpenhuset til galleriet. Den tofløyede døra i portalen er trolig laget i 1859. Det er nevnt i 1673 at døra var ødelagt, og en ny ble laget i 1703. I den ble det skifta et vindu i 1708, så det må altså ha vært glass i den.

	Det var også en ~~sydportal~~, som er gjenmurt og synlig fra utsida. Over portalen var det en åpning til [[Kjegstad (gård i Røyken)\|Kjegstads]] stol. Der ble det senere satt inn et vindu.		Det var også en sørportal, som er gjenmurt og synlig fra utsida. Over portalen var det en åpning til [[Kjegstad (gård i Røyken)\|Kjegstads]] stol. Der ble det senere satt inn et vindu.

	{{thumb\|Røyken kirke 02.JPG\|Korets endevegg mot øst, og sakristiet mot nord. Vinduet i østveggen er trolig opprinnelig.\|Chris Nyborg\|2015}}		{{thumb\|Røyken kirke 02.JPG\|Korets endevegg mot øst, og sakristiet mot nord. Vinduet i østveggen er trolig opprinnelig.\|Chris Nyborg\|2015}}

Cnyborg: /* Kirkegård */

2019-06-27T06:55:16Z

Kirkegård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2019 kl. 06:55
Linje 94:		Linje 94:
	==Kirkegård==		==Kirkegård==

	Kirkegårdens historie går tilbake til middelalderen. På sørvestre del står et gravkapell fra 1901, og på nordsida et bårehus fra 1973.		[[Røyken kirkegård\|Kirkegårdens]] historie går tilbake til middelalderen. På sørvestre del står et gravkapell fra 1901, og på nordsida et bårehus fra 1973.

	==Eiere 1723–1849==		==Eiere 1723–1849==

Cnyborg på 27. jun. 2019 kl. 06:55

2019-06-27T06:55:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2019 kl. 06:55
Linje 88:		Linje 88:
	[[Hans von Campen]]s svigermor ble i 1706 bisatt innafor vestportalen, mot at kirka fikk en ny messehagel.		[[Hans von Campen]]s svigermor ble i 1706 bisatt innafor vestportalen, mot at kirka fikk en ny messehagel.

	Flere gravminner fra 1600 og 1700-tallet er plassert i våpenhuset, og det er også bevart tre gravkors av tre i tårnet.		Flere gravminner fra 1600 og 1700-tallet ble plassert i våpenhuset i 1939, og det er også bevart tre gravkors av tre i tårnet.

	Gravkammeret under sakristiet ble laget for sokneprest [[Peder Hansen Kiilbech (d. 1701)\|Peder Hansen Kiilbech]] (d. 1701) og hans familie. Det ble som nevnt senere fjerna fordi det var i så dårlig forfatning; allerede i 1704 ble det murt igjen.		Gravkammeret under sakristiet ble laget for sokneprest [[Peder Hansen Kiilbech (d. 1701)\|Peder Hansen Kiilbech]] (d. 1701) og hans familie. Det ble som nevnt senere fjerna fordi det var i så dårlig forfatning; allerede i 1704 ble det murt igjen.
Linje 108:		Linje 108:
	[[kategori:Middelalderkirker]]		[[kategori:Middelalderkirker]]
	[[kategori:Steinkirker]]		[[kategori:Steinkirker]]
	[[Kategori:~~Valgkirker~~]]		[[Kategori:Valgkirkene]]
	[[kategori:Røyken kommune]]		[[kategori:Røyken kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 27. jun. 2019 kl. 06:52

2019-06-27T06:52:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2019 kl. 06:52
Linje 99:		Linje 99:

	Ved [[kirkesalget i 1723]] kjøpte kammerråd [[Ulrik Frederik Boyesen Schøyendal]] kirka. Han solgte den raskt videre til [[Søren Pedersen Løchstør]]. I 1744 tok oberstinne Brockenhuus over, i 1752 [[Niels Søren Løchstør]], i 1774 [[Ole Andersen Kiegstad]], så [[Anders Olsen Kiegstad]]. Deretter gikk den videre til sistnevntes svigersønn [[Henrik Grauer]], og så til lensmann [[Wilhelm Gabrielsen (lensmann)\|Wilhelm Gabrielsen]]. Han solgte til kommunen i 1849.		Ved [[kirkesalget i 1723]] kjøpte kammerråd [[Ulrik Frederik Boyesen Schøyendal]] kirka. Han solgte den raskt videre til [[Søren Pedersen Løchstør]]. I 1744 tok oberstinne Brockenhuus over, i 1752 [[Niels Søren Løchstør]], i 1774 [[Ole Andersen Kiegstad]], så [[Anders Olsen Kiegstad]]. Deretter gikk den videre til sistnevntes svigersønn [[Henrik Grauer]], og så til lensmann [[Wilhelm Gabrielsen (lensmann)\|Wilhelm Gabrielsen]]. Han solgte til kommunen i 1849.


	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 109:		Linje 108:
	[[kategori:Middelalderkirker]]		[[kategori:Middelalderkirker]]
	[[kategori:Steinkirker]]		[[kategori:Steinkirker]]
			[[Kategori:Valgkirker]]
	[[kategori:Røyken kommune]]		[[kategori:Røyken kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks kirke | målform = nb | bgfarge = | navn = Røyken kirke | bilde = Røyken kirke 01.JPG | bildetekst = {{byline|Chris Nyborg|2015}} | altnavn…

2019-06-26T13:08:16Z

Ny side: {{Infoboks kirke | målform = nb | bgfarge = | navn = Røyken kirke | bilde = Røyken kirke 01.JPG | bildetekst = {{byline|Chris Nyborg|2015}} | altnavn…

Ny side

{{Infoboks kirke
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Røyken kirke
| bilde = Røyken kirke 01.JPG
| bildetekst = {{byline|Chris Nyborg|2015}}
| altnavn =
| sted = [[Midtbygda (Røyken)|Midtbygda]] i [[Røyken kommune|Røyken]]
| byggeår = 1229
| endringer = Større reparasjoner i 1693 og 1859, restaurert 1936–1939.
| kirkesamfunn = Til 1538: [[Den katolske kirke]]<br/>Fra 1538: [[Den norske kirke]]
| bispedømme = [[Tunsberg bispedømme|Tunsberg]]
| prosti = [[Lier prosti|Lier]]
| prestegjeld = [[Røyken prestegjeld|Røyken]]
| fellesråd = [[Røyken kirkelige fellesråd|Røyken]]
| sokn = [[Røyken sokn|Røyken]]
| menighet =
| viet til = St. Mikael
| kirkegård = [[Røyken kirkegård]]
| periode = [[Romansk stil|Romansk]]
| arkitekt =
| teknikk = Mur
| materiale = Stein
| mål =
| tårn =
| støpul =
| takrytter =
| portal =
| kor =
| skip =
| prekestol = 1600-tallet
| døpefont = Fra [[middelalderen]].
| alter =
| altertavle = 1690-åra
| orgel =
| sitteplasser = 240
| diverse =
}}
'''[[Røyken kirke]]''' er ei steinkirke fra 1229. Den står på en høyde ved [[Midtbygda (Røyken)|Midtbygda]] i [[Røyken kommune]], nær [[Røyken stasjon]], og var tidligere hovedkirke for [[Røyken prestegjeld]]. Den er fortsatte soknekirke for [[Røyken sokn]].

==Bygningen==

Skipet er rektangulært og forholdsvis kort. Koret er noe smalere enn skipet og med rett avslutning, og er uvanlig langt. Murene i skipet er uvanlig tykke, 1,8 til 2 meter. I koret er murene omkring 1,5 meter tykke, og omkring 2 cm lavere enn i skipet. Murene er pussa utvendig og innvendig. Den utvendige pussen er så tynn at man ser steinene tydelig. Det meste av steinen er lokal rød [[granitt]]. Ankerjernene er trolig fra en utbedring i 1859, da det var en del sprekker. Det ble også foretatt utspekking av sprekker i 1693; i en besiktigelse fra 1673 nevnes det at muren da hadde sprekker flere steder og var i skrøpelig stand.

Korbua fikk sin nåværende utforming i 1693, da murermester [[Hans Nielszen (murermester)|Hans Nielszen]] fra [[Oslo|Christiania]] ble leid inn. Over buetoppen står en innskrift med [[frakturskrift]] over [[Christian V]]s monogram: «Kong Christian den 5 Skee Lücke. Kongen leve lenge Udi huis Regierings this Anno 1693 den 14 Maii denne spies büe kircken til bedre lysning er forandret.» På et mer moderne norsk betyr dette: «Lykken være med kong Christian V. Lenge leve kongen, i hvis regjeringstid, den 14. mai 1693, denne spissbuen ble forandret for å gi bedre lys». At korbua omtales som spiss er interessant; det er mer et [[gotisk stil|gotisk]] enn et romans trekk, og kan tyde på at koret ble oppført noe senere enn skipet. Murrester som ble funnet i 1939 tyder på at den fram til 1693 var noe smalere. På sida mot koret er dronning Charlotte Amalies monogram og en delvis bevart innskrift med lykkønskninger til henne. På hver aide av kongemonogrammet er det også malt [[Frederik IV]] og Anna Sophies speilmonogram, med en innskrift som forteller at kirka ble reparert og utsmykka i 1726.

I østmuren sør for koråpningen fant man under restaurering ei nisje, som var delvis ødelagt da korbua ble utvida i 1693. Dette har trolig vært ei nisje for et sidealter.

I den østre muren i koret er det et lite rom med ei skapdør foran, som trolig har vært et [[repositorium]] der nattverdselementene ble oppbevart for forvandling den katolske messer. Repositoriet ble delvis ødelagt da det ble satt opp et [[sakristi]] og et gravkammer på slutten av 1600-tallet. I 1688 ble det nevnt at det ikke var sakristi, hvilket var til ulempe for presten. Sakristiet med gravkammer i krypten må ha blitt oppført kort tid etter, for allerede i 1704 måtte det bygges opp på nytt fordi det var falleferdig. Sakristiet og gravkammeret ble revet i 1859, og et nytt sakristi ble oppført samme sted. I 1930-åra ble sakrstiet utbedra, og samtidig ble det dekorert av [[Finn Krafft]].

Det eldste [[våpenhus]]et vi kjenner ble oppført av Christopher Snediker (Snekker) i 1620, og var satt opp i bordkledd treverk med tregulv. Beskrivelsene viser at det må ha stått foran sørportalen, og der ble det også bygd et nytt våpenhus i 1693. I 1703 kom det et nytt våpenhus, da det forrige allerede var ødelagt av råte. Dette ble satt opp i utmurt [[bindingsverk]]. Det er mulig at dette ble satt foran vestportalen. I 1859 ble det oppført et nytt våpenhus der, som skal ha erstatta et eldre på samme sted. Det fikk to etasjer, med trapp til galleriet. Dagens våpenhus erstatta dette i 1938.

Vestportalen ble endra i 1859, da toppen av rundbua måtte senkes slik at man lage en døråpning fra andre etasje i våpenhuset til galleriet. Den tofløyede døra i portalen er trolig laget i 1859. Det er nevnt i 1673 at døra var ødelagt, og en ny ble laget i 1703. I den ble det skifta et vindu i 1708, så det må altså ha vært glass i den.

Det var også en sydportal, som er gjenmurt og synlig fra utsida. Over portalen var det en åpning til [[Kjegstad (gård i Røyken)|Kjegstads]] stol. Der ble det senere satt inn et vindu.

{{thumb|Røyken kirke 02.JPG|Korets endevegg mot øst, og sakristiet mot nord. Vinduet i østveggen er trolig opprinnelig.|Chris Nyborg|2015}}
Det østre vinduet i koret ser ut til å være opprinnelig, men har nok vært murt om på et tidspunkt. Vinduet mot sør i koret har blitt forandra flere ganger, og fikk trolig sin nåværende form i 1807. I skipet er det to vinduer mot sør, og det ser ikke ut til at det har vært noen andre.

Hele taket var tekka med spon fram til 1638, da det ble lagt tegl på kortaket. På nordsida av skipet ble det lagt tegl i 1657, og på sørsida i 1693. Dagens tegl er nederlandske, og ble lagt i 1859.

Takrytteren er nevnt siden 1600-tallet, og har blitt reparert flere ganger. I sin nåværende form er det fra 1822, og ble bygd av [[Christopher Paulsen Hellem]]. Fløyen er fra restaureringa i 1930-åra, og har [[Haakon VII]]s monogram og årstallet 1939. En eldre fløy i våpenhuset har [[Karl III Johan]]s monogram også årstallet 1822.

==Interiør==

Alteret er i rød granitt, og alterplata er trolig fra middelalderen. Det var tidligere bygd inn med planker, men ble i 1930-åra frilagt og fikk ny plate i marmor. Altertavla er fra 1690-åra, og skal være skåret ut av [[Josva Olsen]], en gjetergutt fra [[Nærsnes (Røyken)|Nærsnes]] eller av [[Stillef Auke]] som lagde altertavla til [[Hurum kirke]]. I det rektangulære midtfeltet er det scener fra pasjonshistoria, med korsfestelsen i midten. Årstallet 1733 er rissa inn, og kan vise til en omarbeiding. Den ble restaurert av Finn Krafft i 1936.

Prekestolen er av usikker dato, trolig første halvdel av 1600-tallet. Den er nevnt som i god stand i 1688. Den ble malt i 1695, og igjen i 1859. I 1936 ble den restaurert slik at de eldste fargene kom fram igjen.

Døpefonten i [[kleberstein]] er fra middelalderen. Et dåpsfat i messing fra senmiddelalderen, tysk arbeid, er på [[Kunstindustrimuseet]]. Dette er trolig det som ble gitt av sokneprest [[Peder Hansen Kiilbech (d. 1701)|Peder Hansen Kiilbech]], og har i så fall ikke fulgt kirka siden middelalderen. Da museet tok det over fikk kirka et nytt fat som erstatning. Ei tinnkanne til dåpsvann har innskrifta «SL ER 1725», [[Søren Pedersen Løchstør]] og [[Else Robsahm]].

Det er omtalt et krusifiks fra middelalderen i kildene, men dette er tapt. I dag har kirka et krusifiks skåret av [[Anthon Røvik]], som ble gitt av to norsk-amerikanere på Nærsnes. Et maleri av Madonna med Jesusbarnet, omtalt i 1810, er også tapt. Et reliegg, trolig av [[Fossum-mesteren]], er i [[Drammens Museum]]. På baksiden står årstallet 1280, men det må være yngre enn dette. Et relikvieskrin ble også omtalt i 1810. Det skal ha vært forma som ei kirke, og sammenliknes med et skrin fra [[Sigdal kirke]]. Det ble lånt ut av sokneprest [[Hans Svendsen Sælboe (d. 1730)|Hans Svendsen Sælboe]] (d. 1730) til noen venner i [[Trondheim]], og har forsvunnet. En [[akvamanile]] datert til første halvdel av 1300-tallet er i [[Universitetets Oldsakssamling]] (C 394), mens et røkelseskar er i Drammens Museum.

Kirka hadde [[kalk og disk]] i sølv fra 1629. Kalken ble reparert av [[Herman Eilertsen Holm]] på [[Bragernes]] i 1685, og omgjort i 1703. Disse har forsvunnet. Ny kalk og disk ble gitt av kirkeeieren [[Niels Søren Løchstør]] i 1764, med innskriften «N. Løchstør 1764. Røegen Kierke». Det er kjent en soknebudskalk fra 1673, reparert i 1707, som er tapt. Dagens soknebudskalk i sølvplett er fra 1963. 22 særkalker i sølv ble gitt av [[Olof Hyggen]] og kone i 1929, og flere særkalker har blitt gitt senere av andre.

==Klokker==

Vi vet ikke hva som har skjedd med klokkene fra middelalderen. Den første som er omtalt er ble støpt i Christiania av [[Michel Westphalen]] fra Rostock 1623–1625. [[Søffren Smed]] i Christiania laget ny kolv til den i 1626–1627. Det nevnes tre klokker i tårnet i 1629, hvorav en defekt. I 1708 nevnes to klokker; trolig er den defekte fjerna. Disse klokkene er tapt.

I 1730–1731 fikk kirka nye klokker. Den minste hadde en innskrift som daterte den til 1731, og som fortalte at den var bekosta av sokneprest [[Paul Christian Holst (1693–1772)|Paul Christian Holst]] og kirkeeier [[Søren Pedersen Løchstør]]. Denne gikk istykker mens det ble ringt til jul i 1840. En ny klokke ble støpt av [[Knud C. Smidt]] i Christiania i 1850. Denne ble i 1907 innlevert da [[Olsen Nauen klokkestøperi]] støpte ei ny klokke.

Den andre klokka fra 1700-tallet er bevart. Innskriften daterer den til 1730, og den ble støpt av Johan Barthold Holtzmann i København. Giverne er identifisert med initialene «SPL ELR», Søren Pedersen Løchstør og Else Robsahm.

Det er nevnt ei primklokke og ei håndklokke i 1629; begge er tapt.

==Graver==

[[Hans von Campen]]s svigermor ble i 1706 bisatt innafor vestportalen, mot at kirka fikk en ny messehagel.

Flere gravminner fra 1600 og 1700-tallet er plassert i våpenhuset, og det er også bevart tre gravkors av tre i tårnet.

Gravkammeret under sakristiet ble laget for sokneprest [[Peder Hansen Kiilbech (d. 1701)|Peder Hansen Kiilbech]] (d. 1701) og hans familie. Det ble som nevnt senere fjerna fordi det var i så dårlig forfatning; allerede i 1704 ble det murt igjen.

==Kirkegård==

Kirkegårdens historie går tilbake til middelalderen. På sørvestre del står et gravkapell fra 1901, og på nordsida et bårehus fra 1973.

==Eiere 1723–1849==

Ved [[kirkesalget i 1723]] kjøpte kammerråd [[Ulrik Frederik Boyesen Schøyendal]] kirka. Han solgte den raskt videre til [[Søren Pedersen Løchstør]]. I 1744 tok oberstinne Brockenhuus over, i 1752 [[Niels Søren Løchstør]], i 1774 [[Ole Andersen Kiegstad]], så [[Anders Olsen Kiegstad]]. Deretter gikk den videre til sistnevntes svigersønn [[Henrik Grauer]], og så til lensmann [[Wilhelm Gabrielsen (lensmann)|Wilhelm Gabrielsen]]. Han solgte til kommunen i 1849.

==Litteratur og kilder==

* {{Norges kirker 2 Buskerud}}.
* Moen, Harry: ''Røyken kirke 750 år''. Utg. Menighetsrådet. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017091507069}}.

[[kategori:Kirker]]
[[kategori:Middelalderkirker]]
[[kategori:Steinkirker]]
[[kategori:Røyken kommune]]
{{bm}}