Ragna Nielsen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: /* Foreningsliv */ lenker, kat.

2022-08-10T12:08:31Z

Foreningsliv: lenker, kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2022 kl. 12:08
Linje 23:		Linje 23:

	== Foreningsliv ==		== Foreningsliv ==
	Ragna Nielsen deltok i [[Læseforening for kvinder]] fra starten [[1874]], ofte som foredragsholder. Hun var med på å grunnlegge Kvindestemmeretsforeningen 1885, [[~~Norske kvindelige~~ Handelsstands Forening]] 1890 og [[Hjemmenes Vel]] 1898 og var formann i representantskapet der 1898–1907. Som organisasjonsmenneske viste hun stor arbeidsevne og sans for soloutspill. Hun var medlem av venstreforeningen [[Private Liberale Klub]] 1884, medlem av [[Det pædagogiske Samfund]] og styremedlem 1890, medlem av skolekommisjonen til revisjon av de høyere skoler 1890, medstifter av Norsk Fredsforening 1891, styremedlem i Norges nationale Forening 1896, medstifter av [[Riksmålsforeningen]] 1907 og formann 1909–10. For henne var språklig og nasjonal identitet knyttet til byborgernes tradisjoner og til skriftspråkets lange linje.		Ragna Nielsen deltok i [[Leseforeningen for Kvinner\|Læseforening for kvinder]] fra starten i [[1874]], ofte som foredragsholder. Hun var med på å grunnlegge Kvindestemmeretsforeningen i 1885, [[Oslo kvinnelige handelsstandsforening\|Kristiania Kvindelige Handelsstands Forening]] i 1890 og [[Hjemmenes Vel]] i 1898 og var formann i representantskapet der 1898–1907. Som organisasjonsmenneske viste hun stor arbeidsevne og sans for soloutspill. Hun var medlem av venstreforeningen [[Private Liberale Klub]] 1884, medlem av [[Det pædagogiske Samfund]] og styremedlem 1890, medlem av skolekommisjonen til revisjon av de høyere skoler 1890, medstifter av Norsk Fredsforening 1891, styremedlem i Norges nationale Forening 1896, medstifter av [[Riksmålsforeningen]] 1907 og formann 1909–10. For henne var språklig og nasjonal identitet knyttet til byborgernes tradisjoner og til skriftspråkets lange linje.

	== Politikeren ==		== Politikeren ==
Linje 60:		Linje 60:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			[[Kategori:Organisasjonsfolk]]

PaulVIF: /* Pedagogen */

2020-01-04T12:15:06Z

Pedagogen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2020 kl. 12:15
Linje 11:		Linje 11:
	Allerede som femtenåring startet Ragna sitt virke som lærer, for å hjelpe moren økonomisk etter foreldrenes separasjon i 1854. Hun startet med å gi privatundervisning. I 1862 ble hun fast ansatt på Nissens skole. Hun avsluttet utdannelsen med et [[guvernantekurs]] på Nissen skole 1863.		Allerede som femtenåring startet Ragna sitt virke som lærer, for å hjelpe moren økonomisk etter foreldrenes separasjon i 1854. Hun startet med å gi privatundervisning. I 1862 ble hun fast ansatt på Nissens skole. Hun avsluttet utdannelsen med et [[guvernantekurs]] på Nissen skole 1863.

	Ragna Nielsen hørte til våre første profesjonelt skolerte lærerinner, og var en dyktig og avholdt pedagog på [[Nissens ~~skole~~]] til 1879, da hun giftet seg og flyttet til Tromsø. Frem til 1884 underviste hun i norsk på [[Tromsø offentlige Pigeskole]]. 1884 vikarierte hun en tid på gutteskolen, dvs. latinskolen, i norsk, fransk og tysk, noe som den gang var svært uvanlig for en kvinne og ikke-akademiker. Ekteskapet ble svært ulykkelig, og 1884 ble paret separert, og Ragna Nielsen flyttet tilbake til Kristiania og bosatte seg på [[Vaterland børneasyl\|Vaterland barneasyl]], som moren bestyrte.		Ragna Nielsen hørte til våre første profesjonelt skolerte lærerinner, og var en dyktig og avholdt pedagog på [[Nissens Pigeskole]] til 1879, da hun giftet seg og flyttet til Tromsø. Frem til 1884 underviste hun i norsk på [[Tromsø offentlige Pigeskole]]. 1884 vikarierte hun en tid på gutteskolen, dvs. latinskolen, i norsk, fransk og tysk, noe som den gang var svært uvanlig for en kvinne og ikke-akademiker. Ekteskapet ble svært ulykkelig, og 1884 ble paret separert, og Ragna Nielsen flyttet tilbake til Kristiania og bosatte seg på [[Vaterland børneasyl\|Vaterland barneasyl]], som moren bestyrte.

	== Konservativ kvinnesaksforkjemper ==		== Konservativ kvinnesaksforkjemper ==

Cnyborg på 6. nov. 2019 kl. 10:31

2019-11-06T10:31:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 10:31
Linje 52:		Linje 52:
	{{DEFAULTSORT:Nielsen, Ragna}}		{{DEFAULTSORT:Nielsen, Ragna}}
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:~~Kvinnesak~~]]		[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Marthe Glad: /* Pedagogen */ lenker

2018-06-01T12:12:47Z

Pedagogen: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2018 kl. 12:12
Linje 9:		Linje 9:

	== Pedagogen ==		== Pedagogen ==
	Allerede som femtenåring startet Ragna sitt virke som lærer, for å hjelpe moren økonomisk etter foreldrenes separasjon i 1854. Hun startet med å gi privatundervisning. I 1862 ble hun fast ansatt på Nissens skole. Hun avsluttet utdannelsen med et guvernantekurs på Nissen skole 1863.		Allerede som femtenåring startet Ragna sitt virke som lærer, for å hjelpe moren økonomisk etter foreldrenes separasjon i 1854. Hun startet med å gi privatundervisning. I 1862 ble hun fast ansatt på Nissens skole. Hun avsluttet utdannelsen med et [[guvernantekurs]] på Nissen skole 1863.

	Ragna Nielsen hørte til våre ~~først~~ profesjonelt skolerte lærerinner, og var en dyktig og avholdt pedagog på Nissens skole til 1879, da hun giftet seg og flyttet til Tromsø. Frem til 1884 underviste hun i norsk på Tromsø offentlige Pigeskole. 1884 vikarierte hun en tid på gutteskolen, dvs. latinskolen, i norsk, fransk og tysk, noe som den gang var svært uvanlig for en kvinne og ikke-akademiker. Ekteskapet ble svært ulykkelig, og 1884 ble paret separert, og Ragna Nielsen flyttet tilbake til Kristiania og bosatte seg på [[Vaterland børneasyl\|Vaterland barneasyl]], som moren bestyrte.		Ragna Nielsen hørte til våre første profesjonelt skolerte lærerinner, og var en dyktig og avholdt pedagog på [[Nissens skole]] til 1879, da hun giftet seg og flyttet til Tromsø. Frem til 1884 underviste hun i norsk på [[Tromsø offentlige Pigeskole]]. 1884 vikarierte hun en tid på gutteskolen, dvs. latinskolen, i norsk, fransk og tysk, noe som den gang var svært uvanlig for en kvinne og ikke-akademiker. Ekteskapet ble svært ulykkelig, og 1884 ble paret separert, og Ragna Nielsen flyttet tilbake til Kristiania og bosatte seg på [[Vaterland børneasyl\|Vaterland barneasyl]], som moren bestyrte.

	== Konservativ kvinnesaksforkjemper ==		== Konservativ kvinnesaksforkjemper ==

Cnyborg på 4. jul. 2017 kl. 12:19

2017-07-04T12:19:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2017 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ragna Vilhelmine Nielsen 1865.jpg\|Ragna Vilhelmine Nielsen, 20 år gammel. På dette tidspunktet hadde hun allerede jobbet 5 år som lærer.\|[[Peter Petersen]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ragna Vilhelmine Nielsen 1865.jpg\|Ragna Vilhelmine Nielsen, 20 år gammel. På dette tidspunktet hadde hun allerede jobbet 5 år som lærer.\|[[Peter Petersen (1835–1894)\|Peter Petersen]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Portrett av kvinnesaksforkjemper Vilhelmine Ullmann - no-nb digifoto 20160302 00064 blds 08163.jpg\|[[Vilhelmine Ullmann]] var Ragna Nielsens mor, og de bodde store deler av livet sammen, blant annet 20 år på [[Ragna Nielsens skole]]\|[[Gustav Borgen]]}}		{{thumb\|Portrett av kvinnesaksforkjemper Vilhelmine Ullmann - no-nb digifoto 20160302 00064 blds 08163.jpg\|[[Vilhelmine Ullmann]] var Ragna Nielsens mor, og de bodde store deler av livet sammen, blant annet 20 år på [[Ragna Nielsens skole]]\|[[Gustav Borgen]]}}
	<onlyinclude>'''[[Ragna Nielsen\|Ragna Vilhelmine Nielsen]]''' (født Ullmann 17. juli [[1845]] i [[Kristiania]], død 29. september [[1924]] samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var [[De første kvinnene i bystyret i Kristiania\|en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene]] i Kristiania, hvor hun representerte [[Kvindestemmeretsforeningen]] fra [[1901]] til [[1904]]. Ragna Nielsen var med på stiftingen av [[Norsk Kvindesagsforening]] i [[1884]], der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble [[Ragna Nielsens vei (Oslo)\|Ragna Nielsens vei]] på [[Tonsenhagen]] i [[Oslo]] oppkalt etter henne. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Ragna Nielsen\|Ragna Vilhelmine Nielsen]]''' (født Ullmann 17. juli [[1845]] i [[Kristiania]], død 29. september [[1924]] samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var [[De første kvinnene i bystyret i Kristiania\|en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene]] i Kristiania, hvor hun representerte [[Kvindestemmeretsforeningen]] fra [[1901]] til [[1904]]. Ragna Nielsen var med på stiftingen av [[Norsk Kvindesagsforening]] i [[1884]], der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble [[Ragna Nielsens vei (Oslo)\|Ragna Nielsens vei]] på [[Tonsenhagen]] i [[Oslo]] oppkalt etter henne. </onlyinclude>

PaulVIF: /* Pedagogen */

2017-07-03T07:35:20Z

Pedagogen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2017 kl. 07:35
Linje 11:		Linje 11:
	Allerede som femtenåring startet Ragna sitt virke som lærer, for å hjelpe moren økonomisk etter foreldrenes separasjon i 1854. Hun startet med å gi privatundervisning. I 1862 ble hun fast ansatt på Nissens skole. Hun avsluttet utdannelsen med et guvernantekurs på Nissen skole 1863.		Allerede som femtenåring startet Ragna sitt virke som lærer, for å hjelpe moren økonomisk etter foreldrenes separasjon i 1854. Hun startet med å gi privatundervisning. I 1862 ble hun fast ansatt på Nissens skole. Hun avsluttet utdannelsen med et guvernantekurs på Nissen skole 1863.

	Ragna Nielsen hørte til våre først profesjonelt skolerte lærerinner, og var en dyktig og avholdt pedagog på Nissens skole til 1879, da hun giftet seg og flyttet til Tromsø. Frem til 1884 underviste hun i norsk på Tromsø offentlige Pigeskole. 1884 vikarierte hun en tid på gutteskolen, dvs. latinskolen, i norsk, fransk og tysk, noe som den gang var svært uvanlig for en kvinne og ikke-akademiker. Ekteskapet ble svært ulykkelig, og 1884 ble paret separert, og Ragna Nielsen flyttet tilbake til Kristiania og bosatte seg på [[~~Vaterlands Asyl~~]], som moren bestyrte.		Ragna Nielsen hørte til våre først profesjonelt skolerte lærerinner, og var en dyktig og avholdt pedagog på Nissens skole til 1879, da hun giftet seg og flyttet til Tromsø. Frem til 1884 underviste hun i norsk på Tromsø offentlige Pigeskole. 1884 vikarierte hun en tid på gutteskolen, dvs. latinskolen, i norsk, fransk og tysk, noe som den gang var svært uvanlig for en kvinne og ikke-akademiker. Ekteskapet ble svært ulykkelig, og 1884 ble paret separert, og Ragna Nielsen flyttet tilbake til Kristiania og bosatte seg på [[Vaterland børneasyl\|Vaterland barneasyl]], som moren bestyrte.

	== Konservativ kvinnesaksforkjemper ==		== Konservativ kvinnesaksforkjemper ==

PaulVIF på 22. mai 2017 kl. 08:54

2017-05-22T08:54:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2017 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ragna Vilhelmine Nielsen 1865.jpg\|Ragna Vilhelmine Nielsen, 20 år gammel. På dette tidspunktet hadde hun allerede jobbet 5 år som lærer.\|[[Peter Petersen]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ragna Vilhelmine Nielsen 1865.jpg\|Ragna Vilhelmine Nielsen, 20 år gammel. På dette tidspunktet hadde hun allerede jobbet 5 år som lærer.\|[[Peter Petersen]]}}</onlyinclude>
	'''[[Ragna Nielsen\|Ragna Vilhelmine Nielsen]]''' (født Ullmann 17. juli [[1845]] i [[Kristiania]], død 29. september [[1924]] samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var [[De første kvinnene i bystyret i Kristiania\|en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene]] i Kristiania, hvor hun representerte [[Kvindestemmeretsforeningen]] fra [[1901]] til [[1904]]. Ragna Nielsen var med på stiftingen av [[Norsk Kvindesagsforening]] i [[1884]], der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble [[Ragna Nielsens vei (Oslo)\|Ragna Nielsens vei]] på [[Tonsenhagen]] i [[Oslo]] oppkalt etter henne. </onlyinclude>		{{thumb\|Portrett av kvinnesaksforkjemper Vilhelmine Ullmann - no-nb digifoto 20160302 00064 blds 08163.jpg\|[[Vilhelmine Ullmann]] var Ragna Nielsens mor, og de bodde store deler av livet sammen, blant annet 20 år på [[Ragna Nielsens skole]]\|[[Gustav Borgen]]}}
			<onlyinclude>'''[[Ragna Nielsen\|Ragna Vilhelmine Nielsen]]''' (født Ullmann 17. juli [[1845]] i [[Kristiania]], død 29. september [[1924]] samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var [[De første kvinnene i bystyret i Kristiania\|en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene]] i Kristiania, hvor hun representerte [[Kvindestemmeretsforeningen]] fra [[1901]] til [[1904]]. Ragna Nielsen var med på stiftingen av [[Norsk Kvindesagsforening]] i [[1884]], der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble [[Ragna Nielsens vei (Oslo)\|Ragna Nielsens vei]] på [[Tonsenhagen]] i [[Oslo]] oppkalt etter henne. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 13:		Linje 14:

	== Konservativ kvinnesaksforkjemper ==		== Konservativ kvinnesaksforkjemper ==
	{{thumb høyre\|Ragna Nielsens skole.jpg\|Ragna Nielsen stiftet og drev den første fellesskolen for gutter og jenter i landet (1885). Bildet viser 6. klasse ved Ragna Nielsens skole i Nordahl Bruns gate 22 i Kristiania.\|Ukjent, original i Oslo museum.}}		{{thumb høyre\|Ragna Nielsens skole.jpg\|Ragna Nielsen stiftet og drev den første fellesskolen for gutter og jenter i landet (1885). Bildet viser 6. klasse ved Ragna Nielsens skole i [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 22 i Kristiania.\|Ukjent, original i Oslo museum.}}
	Sammen med moren og broren [[Viggo Ullmann]] støttet Ragna Nielsen [[Venstre]], og var blant innbyderne til Norsk Kvindesagsforening (NKF) 1884. Hun var først sekretær, så formann i NKF i to perioder, 1886–88 og 1889–95. Utviklingsoptimisme, sosialt ansvar, emansipasjonsideer og reformtenkning preget hennes kvinnesaksarbeid. Kravet var fri adgang for kvinner til alle yrker og utdanningsfelt og full likestilling når det gjaldt juridiske og samfunnsborgerlige rettigheter. Hun virket for snarlige endringer – og for å endre folks tankegang.		Sammen med moren og broren [[Viggo Ullmann]] støttet Ragna Nielsen [[Venstre]], og var blant innbyderne til Norsk Kvindesagsforening (NKF) 1884. Hun var først sekretær, så formann i NKF i to perioder, 1886–88 og 1889–95. Utviklingsoptimisme, sosialt ansvar, emansipasjonsideer og reformtenkning preget hennes kvinnesaksarbeid. Kravet var fri adgang for kvinner til alle yrker og utdanningsfelt og full likestilling når det gjaldt juridiske og samfunnsborgerlige rettigheter. Hun virket for snarlige endringer – og for å endre folks tankegang.

PaulVIF på 21. mai 2017 kl. 16:46

2017-05-21T16:46:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2017 kl. 16:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ragna Vilhelmine Nielsen 1865.jpg\|Ragna Vilhelmine Nielsen, 20 år gammel. På dette tidspunktet hadde hun allerede jobbet 5 år som lærer.\|Peter Petersen}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ragna Vilhelmine Nielsen 1865.jpg\|Ragna Vilhelmine Nielsen, 20 år gammel. På dette tidspunktet hadde hun allerede jobbet 5 år som lærer.\|[[Peter Petersen]]}}
	'''[[Ragna Nielsen\|Ragna Vilhelmine Nielsen]]''' (født Ullmann 17. juli [[1845]] i [[Kristiania]], død 29. september [[1924]] samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var [[De første kvinnene i bystyret i Kristiania\|en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene]] i Kristiania, hvor hun representerte [[Kvindestemmeretsforeningen]] fra [[1901]] til [[1904]]. Ragna Nielsen var med på stiftingen av [[Norsk Kvindesagsforening]] i [[1884]], der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble [[Ragna Nielsens vei (Oslo)\|Ragna Nielsens vei]] på [[Tonsenhagen]] i [[Oslo]] oppkalt etter henne. </onlyinclude>		'''[[Ragna Nielsen\|Ragna Vilhelmine Nielsen]]''' (født Ullmann 17. juli [[1845]] i [[Kristiania]], død 29. september [[1924]] samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var [[De første kvinnene i bystyret i Kristiania\|en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene]] i Kristiania, hvor hun representerte [[Kvindestemmeretsforeningen]] fra [[1901]] til [[1904]]. Ragna Nielsen var med på stiftingen av [[Norsk Kvindesagsforening]] i [[1884]], der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble [[Ragna Nielsens vei (Oslo)\|Ragna Nielsens vei]] på [[Tonsenhagen]] i [[Oslo]] oppkalt etter henne. </onlyinclude>

Cnyborg på 18. mai 2016 kl. 11:06

2016-05-18T11:06:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2016 kl. 11:06
Linje 16:		Linje 16:
	Sammen med moren og broren [[Viggo Ullmann]] støttet Ragna Nielsen [[Venstre]], og var blant innbyderne til Norsk Kvindesagsforening (NKF) 1884. Hun var først sekretær, så formann i NKF i to perioder, 1886–88 og 1889–95. Utviklingsoptimisme, sosialt ansvar, emansipasjonsideer og reformtenkning preget hennes kvinnesaksarbeid. Kravet var fri adgang for kvinner til alle yrker og utdanningsfelt og full likestilling når det gjaldt juridiske og samfunnsborgerlige rettigheter. Hun virket for snarlige endringer – og for å endre folks tankegang.		Sammen med moren og broren [[Viggo Ullmann]] støttet Ragna Nielsen [[Venstre]], og var blant innbyderne til Norsk Kvindesagsforening (NKF) 1884. Hun var først sekretær, så formann i NKF i to perioder, 1886–88 og 1889–95. Utviklingsoptimisme, sosialt ansvar, emansipasjonsideer og reformtenkning preget hennes kvinnesaksarbeid. Kravet var fri adgang for kvinner til alle yrker og utdanningsfelt og full likestilling når det gjaldt juridiske og samfunnsborgerlige rettigheter. Hun virket for snarlige endringer – og for å endre folks tankegang.

	Ragna Nielsen var på en gang utfordrende og konserverende, og med tiden hevdet hun et mer konservativt syn på f.eks. stemmerett og arveretten til barn født utenfor ekteskap. Hun angrep etter hvert Venstre fordi de sviktet kvinnene i stemmerettskampen, men høyrekvinne ble hun aldri. Hun var standsbevisst, opptatt av selververvende kvinners interesser og individstatus og en beundret taler. Hun så kvinnesaken i sammenheng med spørsmål om å bedre barns og unges utdannelse og samfunnets moral. Hun underviste ubemidlede kvinner gratis i NKFs regi, stod på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s side i sedelighetsfeiden, angrep kirkens kvinnesyn, forsvarte [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]]s ''Albertine'' og støttet fyrstikkarbeiderskenes streik. Som litteraturkritiker tolket hun ofte [[Henrik Ibsen\|Ibsen]]s, Bjørnsons og [[Jonas Lie\|Lie]]s diktning i et kjønnsperspektiv. Hun førte en fremragende penn og var en populær møteleder.		Ragna Nielsen var på en gang utfordrende og konserverende, og med tiden hevdet hun et mer konservativt syn på f.eks. stemmerett og arveretten til barn født utenfor ekteskap. Hun angrep etter hvert Venstre fordi de sviktet kvinnene i stemmerettskampen, men høyrekvinne ble hun aldri. Hun var standsbevisst, opptatt av selververvende kvinners interesser og individstatus og en beundret taler. Hun så kvinnesaken i sammenheng med spørsmål om å bedre barns og unges utdannelse og samfunnets moral. Hun underviste ubemidlede kvinner gratis i NKFs regi, stod på [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s side i sedelighetsfeiden, angrep kirkens kvinnesyn, forsvarte [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]]s ''Albertine'' og støttet fyrstikkarbeiderskenes streik. Som litteraturkritiker tolket hun ofte [[Henrik Ibsen\|Ibsen]]s, Bjørnsons og [[Jonas Lie (1833–1908)\|\|Lie]]s diktning i et kjønnsperspektiv. Hun førte en fremragende penn og var en populær møteleder.

	== Ragna Nielsens skole ==		== Ragna Nielsens skole ==

Cnyborg: /* Bakgrunn */ lenke

2016-03-11T08:53:27Z

Bakgrunn: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2016 kl. 08:53
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Foreldrene var kgl. fullmektig [[Jørgen Axel Nicolai Ullmann]] ([[1811]]-[[1862]]) og [[Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Dunker]] ([[1816]]-[[1915]]). Den 9. desember [[1879]] giftet Ragna Nielsen seg i [[Trondheim]] med overrettssakfører, politimester og senere fogd [[Ludvig Nielsen]] ([[1840]]-[[1895]]). Ekteskapet ble oppløst i [[1888]].		<onlyinclude>Foreldrene var kgl. fullmektig [[Jørgen Axel Nicolai Ullmann]] ([[1811]]-[[1862]]) og [[Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Dunker]] ([[1816]]-[[1915]]). Den 9. desember [[1879]] giftet Ragna Nielsen seg i [[Trondheim]] med overrettssakfører, politimester og senere fogd [[Ludvig Nielsen]] ([[1840]]-[[1895]]). Ekteskapet ble oppløst i [[1888]].

	Ragna var den tredje i en søskenflokk på fem, hun var søster av [[Viggo Ullmann]]. 1852-58 gikk hun på morens pikeskole, deretter var hun elev ved [[Hartvig ~~Nissen~~]]~~s private pikeskole~~ til 1860.</onlyinclude>		Ragna var den tredje i en søskenflokk på fem, hun var søster av [[Viggo Ullmann]]. 1852-58 gikk hun på morens pikeskole, deretter var hun elev ved [[Hartvig Nissens skole\|Hartvig Nissens private pikeskole]] til 1860.</onlyinclude>

	== Pedagogen ==		== Pedagogen ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2017 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ragna Vilhelmine Nielsen 1865.jpg\|Ragna Vilhelmine Nielsen, 20 år gammel. På dette tidspunktet hadde hun allerede jobbet 5 år som lærer.\|[[Peter Petersen]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ragna Vilhelmine Nielsen 1865.jpg\|Ragna Vilhelmine Nielsen, 20 år gammel. På dette tidspunktet hadde hun allerede jobbet 5 år som lærer.\|[[Peter Petersen (1835–1894)\|Peter Petersen]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Portrett av kvinnesaksforkjemper Vilhelmine Ullmann - no-nb digifoto 20160302 00064 blds 08163.jpg\|[[Vilhelmine Ullmann]] var Ragna Nielsens mor, og de bodde store deler av livet sammen, blant annet 20 år på [[Ragna Nielsens skole]]\|[[Gustav Borgen]]}}		{{thumb\|Portrett av kvinnesaksforkjemper Vilhelmine Ullmann - no-nb digifoto 20160302 00064 blds 08163.jpg\|[[Vilhelmine Ullmann]] var Ragna Nielsens mor, og de bodde store deler av livet sammen, blant annet 20 år på [[Ragna Nielsens skole]]\|[[Gustav Borgen]]}}
	<onlyinclude>'''[[Ragna Nielsen\|Ragna Vilhelmine Nielsen]]''' (født Ullmann 17. juli [[1845]] i [[Kristiania]], død 29. september [[1924]] samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var [[De første kvinnene i bystyret i Kristiania\|en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene]] i Kristiania, hvor hun representerte [[Kvindestemmeretsforeningen]] fra [[1901]] til [[1904]]. Ragna Nielsen var med på stiftingen av [[Norsk Kvindesagsforening]] i [[1884]], der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble [[Ragna Nielsens vei (Oslo)\|Ragna Nielsens vei]] på [[Tonsenhagen]] i [[Oslo]] oppkalt etter henne. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Ragna Nielsen\|Ragna Vilhelmine Nielsen]]''' (født Ullmann 17. juli [[1845]] i [[Kristiania]], død 29. september [[1924]] samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var [[De første kvinnene i bystyret i Kristiania\|en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene]] i Kristiania, hvor hun representerte [[Kvindestemmeretsforeningen]] fra [[1901]] til [[1904]]. Ragna Nielsen var med på stiftingen av [[Norsk Kvindesagsforening]] i [[1884]], der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble [[Ragna Nielsens vei (Oslo)\|Ragna Nielsens vei]] på [[Tonsenhagen]] i [[Oslo]] oppkalt etter henne. </onlyinclude>