Ragnhild Butenschøn (1912–1992) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv */ språk

2019-06-27T08:05:55Z

Liv: språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2019 kl. 08:05
Linje 18:		Linje 18:
	Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.		Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.

	Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. ~~I 1968 lagde hun~~ skulpturen «Regnbuen» et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død, reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino\|Lillestrøm Kinotheater]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]]. ~~Denne~~ ble tatt ned i 2002 og i 2015 flyttet til [[Skedsmo rådhus]].		Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. Hun laget skulpturen «Regnbuen» i bronse og sveiset kobber og messing, som er et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]]. Denne ble seks år etter hans død reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino\|Lillestrøm Kinotheater]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]]. I 2002 ble denne tatt ned i 2002 og i 2015 flyttet til [[Skedsmo rådhus]].

	I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.		I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.

PaulVIF: /* Liv */

2019-06-27T07:26:37Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2019 kl. 07:26
Linje 18:		Linje 18:
	Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.		Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.

	Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. I 1968 lagde hun et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død, reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino\|Lillestrøm Kinotheater]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]].		Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. I 1968 lagde hun skulpturen «Regnbuen» et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død, reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino\|Lillestrøm Kinotheater]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]]. Denne ble tatt ned i 2002 og i 2015 flyttet til [[Skedsmo rådhus]].

	I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.		I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.

PaulVIF: /* Liv */

2019-06-26T22:06:00Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 22:06
Linje 18:		Linje 18:
	Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.		Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.

	Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. I 1968 lagde hun et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død, reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]].		Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. I 1968 lagde hun et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død, reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino\|Lillestrøm Kinotheater]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]].

	I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.		I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.

PaulVIF: /* Liv */

2019-06-26T21:43:02Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 21:43
Linje 18:		Linje 18:
	Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.		Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.

	Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. I 1968 lagde hun et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død.		Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. I 1968 lagde hun et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død, reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]].

	I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.		I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.

Cnyborg: Kategori:Kongens fortjenstmedalje

2018-01-25T12:48:52Z

Kategori:Kongens fortjenstmedalje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2018 kl. 12:48
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Fødsler i 1912]]		[[Kategori:Fødsler i 1912]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1992]]		[[Kategori:Dødsfall i 1992]]
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje ~~i gull~~]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Rød kategori

2017-09-06T10:51:16Z

Rød kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2017 kl. 10:51
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Fødsler i 1912]]		[[Kategori:Fødsler i 1912]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1992]]		[[Kategori:Dødsfall i 1992]]
	~~[[Kategori:Personer med utdanning fra Ungarn]]~~
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

MortenHV: kategorier m.m.

2016-09-03T07:20:28Z

kategorier m.m.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2016 kl. 07:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|St Mary le Bow London bronserelieff 2016.jpg\|Dette bronserelieffet i kirken ''St. Mary-le-Bow'' i London er et minnesmerke over falne i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Det ble laget av Ragnhild Butenschøn, og avduka av Olav V i 1966. Kunstverket viser den engelske nasjonalhelgenen St. Georg som kjemper mot en drage.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|St Mary le Bow London bronserelieff 2016.jpg\|Dette bronserelieffet i kirken ''St. Mary-le-Bow'' i London er et minnesmerke over falne i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Det ble laget av Ragnhild Butenschøn, og avduka av Olav V i 1966. Kunstverket viser den engelske nasjonalhelgenen St. Georg som kjemper mot en drage.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	'''[[Ragnhild Butenschøn (1912–1992)\|Ragnhild Butenschøn]]''' (født [[21. september]] [[1912]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[3 september]] [[1992]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]]) var billedhogger. Hun er særlig kjent for sin kirkekunst.		'''[[Ragnhild Butenschøn (1912–1992)\|Ragnhild Butenschøn]]''' (født [[21. september]] [[1912]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[3. september]] [[1992]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]]) var billedhogger. Hun er særlig kjent for sin kirkekunst.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 12:		Linje 12:
	Ragnhild Jakhelln begynte tidlig å tegne og male, og var spesielt opptatt av å formidle sine naturinntrykk fra oppveksten på [[Vettakollen]] i Oslo og [[Storøya (Bærum)\|Storøen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Etter hvert ble det også mange skisser fra reiser i inn- og utland. Disse naturmotivene, som trær og fugler, brukte hun ofte i kirkekunsten.		Ragnhild Jakhelln begynte tidlig å tegne og male, og var spesielt opptatt av å formidle sine naturinntrykk fra oppveksten på [[Vettakollen]] i Oslo og [[Storøya (Bærum)\|Storøen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Etter hvert ble det også mange skisser fra reiser i inn- og utland. Disse naturmotivene, som trær og fugler, brukte hun ofte i kirkekunsten.

	At hun fokuserte på nettopp kirkekunst skyldtes en dyp, personlig overbevisning. Tapet av ei tre år yngre søster da ~~Regnhild~~ Jakhelln var åtte år gammel, og tapet av mora da hun var elleve, ble opplevelser som gjorde kristen tro spesielt viktig for henne. Etter moras død var det ikke enkelt i hjemmet; hennes far var streng mot barna. I ung alder rømte hun fra ham, og bosatte seg hos en onkel og ei tante i Østerdalen. Der var hun blant annet seterjente på somrene.		At hun fokuserte på nettopp kirkekunst skyldtes en dyp, personlig overbevisning. Tapet av ei tre år yngre søster da Ragnhild Jakhelln var åtte år gammel, og tapet av mora da hun var elleve, ble opplevelser som gjorde kristen tro spesielt viktig for henne. Etter moras død var det ikke enkelt i hjemmet; hennes far var streng mot barna. I ung alder rømte hun fra ham, og bosatte seg hos en onkel og ei tante i Østerdalen. Der var hun blant annet seterjente på somrene.

	I 1934 kom hun inn på Aba Novács malerskole i Budapest, og deretter fulgte studier ved kunstakademiet samme sted. Det var hos Novács at hun første gang begynte å modellere. Han brukte denne teknikken for å styrke elevene som tegnere, fordi man gjennom å jobbe tredimensjonalt får en bedre forståelse for form. Det viste seg raskt at hun hadde et talent for skulptur, og dette skulle bli veien videre for henne.		I 1934 kom hun inn på Aba Novács malerskole i Budapest, og deretter fulgte studier ved kunstakademiet samme sted. Det var hos Novács at hun første gang begynte å modellere. Han brukte denne teknikken for å styrke elevene som tegnere, fordi man gjennom å jobbe tredimensjonalt får en bedre forståelse for form. Det viste seg raskt at hun hadde et talent for skulptur, og dette skulle bli veien videre for henne.
Linje 26:		Linje 26:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* Haavet, Inger Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Ragnhild_Butensch%C3%B8n Ragnhild Butenschøn] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* [[Haavet, Inger Elisabeth]]: [https://nbl.snl.no/Ragnhild_Butensch%C3%B8n Ragnhild Butenschøn] i ''Norsk biografisk leksikon''.

	{{DEFAULTSORT:Butenschøn, Ragnhild}}		{{DEFAULTSORT:Butenschøn, Ragnhild}}
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Enebakk kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1912]]		[[Kategori:Fødsler i 1912]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1992]]		[[Kategori:Dødsfall i 1992]]
			[[Kategori:Personer med utdanning fra Ungarn]]
			[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

MortenHV: /* Liv */

2016-09-03T07:18:07Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2016 kl. 07:18
Linje 10:		Linje 10:
	==Liv==		==Liv==

	Ragnhild Jakhelln begynte tidlig å tegne og male, og var spesielt opptatt av å formidle sine naturinntrykk fra oppveksten på [[Vettakollen]] i Oslo og [[~~Storøen~~ (Bærum)\|Storøen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Etter hvert ble det også mange skisser fra reiser i inn- og utland. Disse naturmotivene, som trær og fugler, brukte hun ofte i kirkekunsten.		Ragnhild Jakhelln begynte tidlig å tegne og male, og var spesielt opptatt av å formidle sine naturinntrykk fra oppveksten på [[Vettakollen]] i Oslo og [[Storøya (Bærum)\|Storøen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Etter hvert ble det også mange skisser fra reiser i inn- og utland. Disse naturmotivene, som trær og fugler, brukte hun ofte i kirkekunsten.

	At hun fokuserte på nettopp kirkekunst skyldtes en dyp, personlig overbevisning. Tapet av ei tre år yngre søster da Regnhild Jakhelln var åtte år gammel, og tapet av mora da hun var elleve, ble opplevelser som gjorde kristen tro spesielt viktig for henne. Etter moras død var det ikke enkelt i hjemmet; hennes far var streng mot barna. I ung alder rømte hun fra ham, og bosatte seg hos en onkel og ei tante i Østerdalen. Der var hun blant annet seterjente på somrene.		At hun fokuserte på nettopp kirkekunst skyldtes en dyp, personlig overbevisning. Tapet av ei tre år yngre søster da Regnhild Jakhelln var åtte år gammel, og tapet av mora da hun var elleve, ble opplevelser som gjorde kristen tro spesielt viktig for henne. Etter moras død var det ikke enkelt i hjemmet; hennes far var streng mot barna. I ung alder rømte hun fra ham, og bosatte seg hos en onkel og ei tante i Østerdalen. Der var hun blant annet seterjente på somrene.

Stigrp: pirk

2016-09-03T01:30:20Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2016 kl. 01:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|St Mary le Bow London bronserelieff 2016.jpg\|Dette bronserelieffet i St. Mary-le-Bow i London er et minnesmerke over falne i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Det ble laget av Ragnhild Butenschøn, og avduka av Olav V i 1966. Kunstverket viser den engelske nasjonalhelgenen St. Georg som kjemper mot en drage.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}		{{thumb\|St Mary le Bow London bronserelieff 2016.jpg\|Dette bronserelieffet i kirken ''St. Mary-le-Bow'' i London er et minnesmerke over falne i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Det ble laget av Ragnhild Butenschøn, og avduka av Olav V i 1966. Kunstverket viser den engelske nasjonalhelgenen St. Georg som kjemper mot en drage.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2016}}
	'''[[Ragnhild Butenschøn (1912–1992)\|Ragnhild Butenschøn]]''' (født [[21. september]] [[1912]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[3 september]] [[1992]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]]) var billedhogger. Hun er særlig kjent for sin kirkekunst.		'''[[Ragnhild Butenschøn (1912–1992)\|Ragnhild Butenschøn]]''' (født [[21. september]] [[1912]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[3 september]] [[1992]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]]) var billedhogger. Hun er særlig kjent for sin kirkekunst.

Cnyborg: /* Liv */

2016-09-02T09:49:10Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2016 kl. 09:49
Linje 20:		Linje 20:
	Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. I 1968 lagde hun et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død.		Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. I 1968 lagde hun et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død.

	I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år.		I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.

	Fra 1959 til 1961 var Ragnhild Butenschøn medlem av [[Bildende Kunstneres Styre]], fra 1961 til 1963 av Den faste jury for offentlige utstillinger og viseformann i [[Norsk Billedhoggerforening]], og fra 1971 medlem av Riksgalleriets innkjøpskomité. Fra 1976 til 1979 mottok hun Statens garantiinntekt, og i 1985 ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.		Fra 1959 til 1961 var Ragnhild Butenschøn medlem av [[Bildende Kunstneres Styre]], fra 1961 til 1963 av Den faste jury for offentlige utstillinger og viseformann i [[Norsk Billedhoggerforening]], og fra 1971 medlem av Riksgalleriets innkjøpskomité. Fra 1976 til 1979 mottok hun Statens garantiinntekt, og i 1985 ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.

	==Litteratur==		==Litteratur==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2019 kl. 08:05
Linje 18:		Linje 18:
	Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.		Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.

	Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. ~~I 1968 lagde hun~~ skulpturen «Regnbuen» et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død, reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino\|Lillestrøm Kinotheater]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]]. ~~Denne~~ ble tatt ned i 2002 og i 2015 flyttet til [[Skedsmo rådhus]].		Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. Hun laget skulpturen «Regnbuen» i bronse og sveiset kobber og messing, som er et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]]. Denne ble seks år etter hans død reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino\|Lillestrøm Kinotheater]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]]. I 2002 ble denne tatt ned i 2002 og i 2015 flyttet til [[Skedsmo rådhus]].

	I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.		I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2019 kl. 07:26
Linje 18:		Linje 18:
	Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.		Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.

	Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. I 1968 lagde hun et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død, reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino\|Lillestrøm Kinotheater]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]].		Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. I 1968 lagde hun skulpturen «Regnbuen» et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død, reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino\|Lillestrøm Kinotheater]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]]. Denne ble tatt ned i 2002 og i 2015 flyttet til [[Skedsmo rådhus]].

	I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.		I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 22:06
Linje 18:		Linje 18:
	Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.		Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.

	Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. I 1968 lagde hun et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død, reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]].		Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. I 1968 lagde hun et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død, reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino\|Lillestrøm Kinotheater]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]].

	I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.		I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 21:43
Linje 18:		Linje 18:
	Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.		Under en juleferie i Norge traff hun Barthold Butenschøn. Han var økonom, men det viktigste var nok deres felles interesse for tegning; også han hadde talenter i den retning. De ble gift i 1936, og fikk fem barn. Ei datter døde bare halvannet år gammel. Hun klarte å fortsette sin karriere som kunstner selv med en fire unger i huset, blant annet fordi Barthold Butenschøn også tok sin del av lasset. I de første årene som ektepar jobba han i [[Andresens Bank]], som var en familiebedrift. I 1942 etablerte han [[Dreyers Forlag]]. Ragnhild Butenschøn tok del i forlagsarbeidet, og ble blant annet redaksjonsmedlem i ''[[Spektrum (tidsskrift)\|Spektrum]]''.

	Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. I 1968 lagde hun et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død.		Hun fikk også tatt mer utdanning. I 1937 begynte hun på skulptørlinja på [[Statens kunstakademi]]. Hun hadde der [[Wilhelm Rasmussen]] som lærer. Samme år debuterte hun på [[Høstutstillingen]]. Hun tok også sommerkurs hos [[Per Palle Storm]] på kunstakademiet. På denne tida begynte hun å delta i utsmykningskonkurranser. Det store gjennombruddet kom da hun lagde et alterskap til [[Helgøya kapell]]. Dette førte til at [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] fikk henne med på arbeidet med å restaurere [[Hamar domkirke]]. De to samarbeida flere ganger i åra som fulgte, blant annet på en frise til [[Ålesund nye krematorium]]. I 1968 lagde hun et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]], seks år etter hans død, reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]].

	I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.		I 1955 tok hennes religiøse liv en ny vending, da hun konverterte til [[den katolske kirke\|katolisismen]]. Mye av hennes senere kirkekunst ble lagd til katolske kirker. Hun fikk nye inspirasjonskilder, som Frans av Assisi, [[jomfru Maria]] og St. Dominikus. Allerede samme år som hun konverterte lagde hun verket ''Frans av Assisi preker for fuglene'' til [[St. Hallvard kirke (Enerhaugen)\|St. Hallvard kirke]]. Det hun selv regna som sitt hovedverk er en statue av [[Olav den hellige]] utafor [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav katolske domkirke]] i Oslo. Den er laget i sveisa stål, en tekikk som hun brukte mye i seinere år, og ble laget i 1984.