Ragnhild Jølsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 7. mar. 2023 kl. 14:17

2023-03-07T14:17:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 14:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ragnhild Jølsen.jpg\|Ragnhild Jølsen i 1905\|trolig [[Trine Kongsrud Lier]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ragnhild Jølsen.jpg\|Ragnhild Jølsen i 1905\|trolig [[Trine Kongsrud Lier]]}}
	'''[[Ragnhild Jølsen\|Ragnhild Teodora Jølsen]]''', født [[28. mai]] [[1875]] på [[~~Eikeberg i~~ Enebakk\|Eikeberg]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]],</onlyinclude><ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6238&idx_id=6238&uid=ny&idx_side=-135 Enebakk ministerialbok nr. I 11, 1862-1882, s. 127].</ref> død [[28. januar]] [[1908]] på Solbakken i Enebakk,<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5841&idx_id=5841&uid=ny&idx_side=-247 Enebakk klokkerbok nr. I 6, 1889-1911, s. 276].</ref> <onlyinclude>var forfatter fra Enebakk. </onlyinclude>		'''[[Ragnhild Jølsen\|Ragnhild Teodora Jølsen]]''', født [[28. mai]] [[1875]] på [[Ekeberg (Enebakk gnr. 116/1)\|Eikeberg]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]],</onlyinclude><ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6238&idx_id=6238&uid=ny&idx_side=-135 Enebakk ministerialbok nr. I 11, 1862-1882, s. 127].</ref> død [[28. januar]] [[1908]] på Solbakken i Enebakk,<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5841&idx_id=5841&uid=ny&idx_side=-247 Enebakk klokkerbok nr. I 6, 1889-1911, s. 276].</ref> <onlyinclude>var forfatter fra Enebakk. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Vidariv: /* Død og ettermæle */ korr

2022-06-08T20:31:12Z

Død og ettermæle: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2022 kl. 20:31
Linje 29:		Linje 29:
	[[Antonie Tiberg]] ga ut biografien ''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'' om henne i 1909.		[[Antonie Tiberg]] ga ut biografien ''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'' om henne i 1909.

	Hun var hovedperson i [[Jens Bjørneboe]]s roman ''Drømmen og ~~hjulen~~'' fra 1964.		Hun var hovedperson i [[Jens Bjørneboe]]s roman ''Drømmen og hjulet'' fra 1964.

	[[Enebakk historielag]] har i [[2008]] markert at det var 100 år siden Jølsen døde, blant annet med rusleturer til dikterhytta hennes ved Forfoten.		[[Enebakk historielag]] har i [[2008]] markert at det var 100 år siden Jølsen døde, blant annet med rusleturer til dikterhytta hennes ved Forfoten.

PaulVIF: /* Forfatterskap */

2021-06-10T05:48:42Z

Forfatterskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2021 kl. 05:48
Linje 18:		Linje 18:
	Hun fikk rike kunstimpulser både i Kristiania og i [[København]], og hun var svært mottakende for nye strømninger og tendenser. Hun prøvde å fange [[jugendstil]]en i sitt billedsterke språk.		Hun fikk rike kunstimpulser både i Kristiania og i [[København]], og hun var svært mottakende for nye strømninger og tendenser. Hun prøvde å fange [[jugendstil]]en i sitt billedsterke språk.

	Med [[Schäffers legat]] fikk hun opphold i Firenze og særlig [[Roma]] i 1906–1907, og dette ga et løft til forfatterskapet. Dette kommer fram i hennes skisserte planer og i fortellinger i ''Efterladte arbeider''. En selvbiografisk roman, som skulle hete ''Den røde høst'', ble påbegynt og finnes i fragmenter.		Med [[Schäffers legat]] fikk hun opphold i [[Firenze]] og særlig [[Roma]] i 1906–1907, og dette ga et løft til forfatterskapet. Dette kommer fram i hennes skisserte planer og i fortellinger i ''Efterladte arbeider''. En selvbiografisk roman, som skulle hete ''Den røde høst'', ble påbegynt og finnes i fragmenter.

	Den siste tiden stod hun maleren [[Carl Dørnberger]] nær.		Den siste tiden stod hun maleren [[Carl Dørnberger]] nær.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2021-06-09T15:43:35Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2021 kl. 15:43
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Hun var datter av fyrstikkfabrikanten [[Holm Jølsen]] og hustru Pauline Lovise, født Holmsen, på Eikeberg i Enebakk. Hun var yngst av deres ni barn, av hvilke fem levde opp. Søsteren [[Gudrun Jølsen]] ble fotograf og senere keramikkrestauratør, mens søsteren [[Dagny Jølsen]] var pianist. Hun var ugift.</onlyinclude>		<onlyinclude>Hun var datter av fyrstikkfabrikanten [[Holm Jølsen]] og hustru Pauline Lovise, født Holmsen, på Eikeberg i Enebakk. Hun var yngst av deres ni barn, av hvilke fem levde opp. Søsteren [[Gudrun Jølsen]] ble fotograf og senere keramikkrestauratør, mens søsteren [[Dagny Jølsen]] var pianist. Hun var ugift.</onlyinclude>

	De økonomike problemene hadde gjort at familien flyttet til [[~~kristiania~~]] i 1889, hvor de bodde i syv år. At de mistet slektsgården i 1904 kom alltid til å prege henne. Hun tok middelskoleeksamen på [[Nissens pikeskole]], antakelig i 1891.		De økonomike problemene hadde gjort at familien flyttet til [[Kristiania]] i 1889, hvor de bodde i syv år. At de mistet slektsgården i 1904 kom alltid til å prege henne. Hun tok middelskoleeksamen på [[Nissens pikeskole]], antakelig i 1891.

	Hun arbeidet tidlig med å lage figurer i leire og følte også trang til å skrive. Hun fikk kopiere på Skulpturmuseet, tok undervisning på [[Brynjulf Bergslien]]s atelier og senere hos billedhuggerne [[Valentin Kielland]] og den danske H. P. Pedersen-Dan. I 1898 stilte hun ut en Mefisto-lignende byste hos [[Blomqvist kunsthandel\|Blomqvist]].		Hun arbeidet tidlig med å lage figurer i leire og følte også trang til å skrive. Hun fikk kopiere på Skulpturmuseet, tok undervisning på [[Brynjulf Bergslien]]s atelier og senere hos billedhuggerne [[Valentin Kielland]] og den danske H. P. Pedersen-Dan. I 1898 stilte hun ut en Mefisto-lignende byste hos [[Blomqvist kunsthandel\|Blomqvist]].

	Hun var elev ved Christiania Telefonselskab fra 1894 og fast ansattt fra 1896, men dette var et yrke hun likte dårlig. Hun flyttet derfor tilbake til Enebakk samme år, etter å året før ha brudt en forlovelse med [[Thomas Peter Krag]] (1868–1913). I Enebakk pleide hun sine gamle og syke foreldre og skrev ned det de hadde fortalt om slekten og bygda. I 1896 bodde hun også en periode i Köln og opplevde Rhinen og ridderborgene, og i 1897–1898 var hun guvernante hos slektninger i Enebakk.		Hun var elev ved Christiania Telefonselskab fra 1894 og fast ansattt fra 1896, men dette var et yrke hun likte dårlig. Hun flyttet derfor tilbake til Enebakk samme år, etter å året før ha brudt en forlovelse med [[Thomas Peter Krag]] (1868–1913). I Enebakk pleide hun sine gamle og syke foreldre og skrev ned det de hadde fortalt om slekten og bygda. I 1896 bodde hun også en periode i Köln og opplevde Rhinen og ridderborgene, og i 1897–1898 var hun guvernante hos slektninger i Enebakk.

	== Forfatterskap ==		== Forfatterskap ==

PaulVIF: /* Død og ettermæle */

2019-08-26T17:48:39Z

Død og ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2019 kl. 17:48
Linje 26:		Linje 26:

	Hun er gravlagt ved siden av sine foreldre og besteforeldre på [[Enebakk kirkegård]].		Hun er gravlagt ved siden av sine foreldre og besteforeldre på [[Enebakk kirkegård]].

			[[Antonie Tiberg]] ga ut biografien ''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'' om henne i 1909.

	Hun var hovedperson i [[Jens Bjørneboe]]s roman ''Drømmen og hjulen'' fra 1964.		Hun var hovedperson i [[Jens Bjørneboe]]s roman ''Drømmen og hjulen'' fra 1964.

PaulVIF: /* Forfatterskap */

2019-08-26T17:45:24Z

Forfatterskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2019 kl. 17:45
Linje 12:		Linje 12:

	== Forfatterskap ==		== Forfatterskap ==
			Før hennes debut som forfatter i 1902 hadde hun skrevet i seks til syv år. Ukeblandet ''[[Urd (ukeblad)\|Urd]]'' publiserte hennes første fortelling ''Digerheim Herreborg''. I tiden som fulgte hadde hun produktive, men krevende år, begge foreldrene døde, moren i 1903, faren i 1906, og dobbelarbeidet som sykepleier for disse var utmattende. Kompliserte kjærlighetsforhold gjordene hverdagen enda vanskeligere. Likevel ga hun ut hvert år i perioden 1903 til 1906 en ny roman: ''Ve's Mor'', ''Rikka Gan'', ''Fernanda Mona'' og ''Hollases Krønike'' og i 1907 novellesamlingen ''Brukshistorier''.

	<onlyinclude>Romanen ''Rikka Gan'' (1904), der både hovedpersonen Rikka og slektsgården Gan er i oppløsning, regnes som hennes fremste verk. Samme år som romanen kom ut, gjorde økonomiske problemer at Jølsens egen familie måtte gi fra seg gården Eikeberg, som hadde vært i familiens eie siden [[1634]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Romanen ''Rikka Gan'' (1904), der både hovedpersonen Rikka og slektsgården Gan er i oppløsning, regnes som hennes fremste verk. Samme år som romanen kom ut, gjorde økonomiske problemer at Jølsens egen familie måtte gi fra seg gården Eikeberg, som hadde vært i familiens eie siden [[1634]].</onlyinclude>

			Hun fikk rike kunstimpulser både i Kristiania og i [[København]], og hun var svært mottakende for nye strømninger og tendenser. Hun prøvde å fange [[jugendstil]]en i sitt billedsterke språk.

			Med [[Schäffers legat]] fikk hun opphold i Firenze og særlig [[Roma]] i 1906–1907, og dette ga et løft til forfatterskapet. Dette kommer fram i hennes skisserte planer og i fortellinger i ''Efterladte arbeider''. En selvbiografisk roman, som skulle hete ''Den røde høst'', ble påbegynt og finnes i fragmenter.

			Den siste tiden stod hun maleren [[Carl Dørnberger]] nær.

			== Død og ettermæle ==
	Hun døde angivelig av en overdose sovepulver - i kirkeboka er «hjertefeil» oppgitt som dødsårsak.		Hun døde angivelig av en overdose sovepulver - i kirkeboka er «hjertefeil» oppgitt som dødsårsak.

PaulVIF på 26. aug. 2019 kl. 17:28

2019-08-26T17:28:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2019 kl. 17:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ragnhild Jølsen.jpg\|Ragnhild Jølsen i 1905\|trolig [[Trine Kongsrud Lier]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ragnhild Jølsen.jpg\|Ragnhild Jølsen i 1905\|trolig [[Trine Kongsrud Lier]]}}
	'''[[Ragnhild Jølsen\|Ragnhild Teodora Jølsen]]''', født [[28. mai]] [[1875]] på [[Eikeberg i Enebakk\|Eikeberg]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]],</onlyinclude><ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6238&idx_id=6238&uid=ny&idx_side=-135 Enebakk ministerialbok nr. I 11, 1862-1882, s. 127].</ref> død [[28. januar]] [[1908]] på Solbakken i Enebakk,<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5841&idx_id=5841&uid=ny&idx_side=-247 Enebakk klokkerbok nr. I 6, 1889-1911, s. 276].</ref> <onlyinclude>var forfatter fra Enebakk.		'''[[Ragnhild Jølsen\|Ragnhild Teodora Jølsen]]''', født [[28. mai]] [[1875]] på [[Eikeberg i Enebakk\|Eikeberg]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]],</onlyinclude><ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6238&idx_id=6238&uid=ny&idx_side=-135 Enebakk ministerialbok nr. I 11, 1862-1882, s. 127].</ref> død [[28. januar]] [[1908]] på Solbakken i Enebakk,<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5841&idx_id=5841&uid=ny&idx_side=-247 Enebakk klokkerbok nr. I 6, 1889-1911, s. 276].</ref> <onlyinclude>var forfatter fra Enebakk. </onlyinclude>

	~~Romanen ''Rikka Gan'' (1904)~~, ~~der både hovedpersonen Rikka og slektsgården Gan er~~ i ~~oppløsning~~, ~~regnes som hennes fremste verk~~. ~~Samme år som romanen kom ut~~, ~~gjorde økonomiske problemer at Jølsens egen familie måtte gi fra seg gården Eikeberg, som hadde vært i familiens eie siden~~ [[~~1630-årene~~]].		== Bakgrunn ==
			<onlyinclude>Hun var datter av fyrstikkfabrikanten [[Holm Jølsen]] og hustru Pauline Lovise, født Holmsen, på Eikeberg i Enebakk. Hun var yngst av deres ni barn, av hvilke fem levde opp. Søsteren [[Gudrun Jølsen]] ble fotograf og senere keramikkrestauratør, mens søsteren [[Dagny Jølsen]] var pianist. Hun var ugift.</onlyinclude>

	De økonomike problemene hadde gjort at familien flyttet til [[kristiania]] i 1889, hvor de bodde i syv år. At de mistet slektsgården i 1904 kom alltid til å prege henne. Hun tok middelskoleeksamen på [[Nissens pikeskole]], antakelig i 1891.		De økonomike problemene hadde gjort at familien flyttet til [[kristiania]] i 1889, hvor de bodde i syv år. At de mistet slektsgården i 1904 kom alltid til å prege henne. Hun tok middelskoleeksamen på [[Nissens pikeskole]], antakelig i 1891.
Linje 9:		Linje 10:

	Hun var elev ved Christiania Telefonselskab fra 1894 og fast ansattt fra 1896, men dette var et yrke hun likte dårlig. Hun flyttet derfor tilbake til Enebakk samme år, etter å året før ha brudt en forlovelse med [[Thomas Peter Krag]] (1868–1913). I Enebakk pleide hun sine gamle og syke foreldre og skrev ned det de hadde fortalt om slekten og bygda. I 1896 bodde hun også en periode i Köln og opplevde Rhinen og ridderborgene, og i 1897–1898 var hun guvernante hos slektninger i Enebakk.		Hun var elev ved Christiania Telefonselskab fra 1894 og fast ansattt fra 1896, men dette var et yrke hun likte dårlig. Hun flyttet derfor tilbake til Enebakk samme år, etter å året før ha brudt en forlovelse med [[Thomas Peter Krag]] (1868–1913). I Enebakk pleide hun sine gamle og syke foreldre og skrev ned det de hadde fortalt om slekten og bygda. I 1896 bodde hun også en periode i Köln og opplevde Rhinen og ridderborgene, og i 1897–1898 var hun guvernante hos slektninger i Enebakk.

			== Forfatterskap ==

			<onlyinclude>Romanen ''Rikka Gan'' (1904), der både hovedpersonen Rikka og slektsgården Gan er i oppløsning, regnes som hennes fremste verk. Samme år som romanen kom ut, gjorde økonomiske problemer at Jølsens egen familie måtte gi fra seg gården Eikeberg, som hadde vært i familiens eie siden [[1634]].</onlyinclude>

	Hun døde angivelig av en overdose sovepulver - i kirkeboka er «hjertefeil» oppgitt som dødsårsak.		Hun døde angivelig av en overdose sovepulver - i kirkeboka er «hjertefeil» oppgitt som dødsårsak.

	~~Ragnhild Jølsen var datter~~ av ~~fyrstikkfabrikanten [[Holm Jølsen]]~~ og ~~hustru Pauline Lovise, født Holmsen,~~ på Eikeberg i Enebakk. Hun var yngst av deres ni barn, av hvilke fem levde opp. Søsteren [[Gudrun Jølsen]] ble fotograf og senere keramikkrestauratør, mens søsteren [[Dagny Jølsen]] var pianist. Hun var ugift. [[Enebakk ~~historielag]~~] ~~har i [[2008~~]~~] markert at det var 100 år siden Jølsen døde, blant annet med rusleturer til dikterhytta hennes ved Forfoten~~.~~</onlyinclude>~~		Hun er gravlagt ved siden av sine foreldre og besteforeldre på [[Enebakk kirkegård]].

	Hun ~~er gravlagt ved siden av sine foreldre~~ og ~~besteforeldre på~~ [[Enebakk ~~kirkegård~~]].		Hun var hovedperson i [[Jens Bjørneboe]]s roman ''Drømmen og hjulen'' fra 1964.

			[[Enebakk historielag]] har i [[2008]] markert at det var 100 år siden Jølsen døde, blant annet med rusleturer til dikterhytta hennes ved Forfoten.

	==Bibliografi==		==Bibliografi==

PaulVIF: /* Bibliografi */

2019-08-26T17:23:04Z

Bibliografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2019 kl. 17:23
Linje 17:		Linje 17:

	==Bibliografi==		==Bibliografi==
	*Ve's mor (1903)		*''Ve's mor'' (1903)
	*Rikka Gan (1904)		*''Rikka Gan'' (1904)
	*Fernanda Mona (1905)		*''Fernanda Mona'' (1905)
	*Hollases Krønike (1906)		*''Hollases Krønike'' (1906)
	*Brukshistorier (1907)		*''Brukshistorier'' (1907), utgave fra 1938, illustert av [[Henrik Sørensen]]
	*Efterlatte arbeider (1908)		*''Efterlatte arbeider'' (1908)
	*Samlede skrifter (1909)		*''Samlede skrifter'' (1909)

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 26. aug. 2019 kl. 17:19

2019-08-26T17:19:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2019 kl. 17:19
Linje 4:		Linje 4:
	Romanen ''Rikka Gan'' (1904), der både hovedpersonen Rikka og slektsgården Gan er i oppløsning, regnes som hennes fremste verk. Samme år som romanen kom ut, gjorde økonomiske problemer at Jølsens egen familie måtte gi fra seg gården Eikeberg, som hadde vært i familiens eie siden [[1630-årene]].		Romanen ''Rikka Gan'' (1904), der både hovedpersonen Rikka og slektsgården Gan er i oppløsning, regnes som hennes fremste verk. Samme år som romanen kom ut, gjorde økonomiske problemer at Jølsens egen familie måtte gi fra seg gården Eikeberg, som hadde vært i familiens eie siden [[1630-årene]].

	De økonomike problemene ~~adde~~ gjort at familien flyttet til [[kristiania]] i 1889, hvor de bodde i syv år. At de mistet slektsgården i 1904 kom alltid til å prege henne. Hun tok middelskoleeksamen på [[Nissens pikeskole]], antakelig i 1891.		De økonomike problemene hadde gjort at familien flyttet til [[kristiania]] i 1889, hvor de bodde i syv år. At de mistet slektsgården i 1904 kom alltid til å prege henne. Hun tok middelskoleeksamen på [[Nissens pikeskole]], antakelig i 1891.

	Hun arbeidet tidlig med å lage figurer i leire og følte også trang til å skrive. Hun fikk kopiere på Skulpturmuseet, tok undervisning på [[Brynjulf Bergslien]]s atelier og senere hos billedhuggerne [[Valentin Kielland]] og den danske H. P. Pedersen-Dan. I 1898 stilte hun ut en Mefisto-lignende byste hos [[Blomqvist kunsthandel\|Blomqvist]].		Hun arbeidet tidlig med å lage figurer i leire og følte også trang til å skrive. Hun fikk kopiere på Skulpturmuseet, tok undervisning på [[Brynjulf Bergslien]]s atelier og senere hos billedhuggerne [[Valentin Kielland]] og den danske H. P. Pedersen-Dan. I 1898 stilte hun ut en Mefisto-lignende byste hos [[Blomqvist kunsthandel\|Blomqvist]].

PaulVIF på 26. aug. 2019 kl. 17:18

2019-08-26T17:18:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2019 kl. 17:18
Linje 8:		Linje 8:
	Hun arbeidet tidlig med å lage figurer i leire og følte også trang til å skrive. Hun fikk kopiere på Skulpturmuseet, tok undervisning på [[Brynjulf Bergslien]]s atelier og senere hos billedhuggerne [[Valentin Kielland]] og den danske H. P. Pedersen-Dan. I 1898 stilte hun ut en Mefisto-lignende byste hos [[Blomqvist kunsthandel\|Blomqvist]].		Hun arbeidet tidlig med å lage figurer i leire og følte også trang til å skrive. Hun fikk kopiere på Skulpturmuseet, tok undervisning på [[Brynjulf Bergslien]]s atelier og senere hos billedhuggerne [[Valentin Kielland]] og den danske H. P. Pedersen-Dan. I 1898 stilte hun ut en Mefisto-lignende byste hos [[Blomqvist kunsthandel\|Blomqvist]].

	Hun var elev ved Christiania Telefonselskab fra 1894 og fast ansattt fra 1896, men dette var et yrke hun likte dårlig.		Hun var elev ved Christiania Telefonselskab fra 1894 og fast ansattt fra 1896, men dette var et yrke hun likte dårlig. Hun flyttet derfor tilbake til Enebakk samme år, etter å året før ha brudt en forlovelse med [[Thomas Peter Krag]] (1868–1913). I Enebakk pleide hun sine gamle og syke foreldre og skrev ned det de hadde fortalt om slekten og bygda. I 1896 bodde hun også en periode i Köln og opplevde Rhinen og ridderborgene, og i 1897–1898 var hun guvernante hos slektninger i Enebakk.

	Hun døde angivelig av en overdose sovepulver - i kirkeboka er «hjertefeil» oppgitt som dødsårsak.		Hun døde angivelig av en overdose sovepulver - i kirkeboka er «hjertefeil» oppgitt som dødsårsak.