Ragnvald Einbu - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 31. aug. 2023 kl. 19:18

2023-08-31T19:18:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 19:18
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ragnvald Einbu]]''' (fødd [[10. januar]] [[1870]] på [[Lie (Lesja)\|Nordi Lie]] på [[Lesjaskogen]], død [[4. juli]] [[1943]] i heimen sin, Skogly under [[Sili (Lesja)\|Sili]] på Lesja) var treskjerar og målar. Einbu er mellom anna kjent for å ha dekorert kyrkjeinteriør fleire stader i Noreg og for ei lang rad dekorasjonsoppgåver i offentlege bygg og private heimar. Han var ein yngre bror av astronomen [[Sigurd Einbu]].		'''[[Ragnvald Einbu]]''' (fødd [[10. januar]] [[1870]] på [[Lie (Lesja)\|Nordi Lie]] på [[Lesjaskogen]], død [[4. juli]] [[1943]] i heimen sin, Skogly under [[Sili (Lesja)\|Sili]] på Lesja) var treskjerar og målar. Einbu er mellom anna kjent for å ha dekorert kyrkjeinteriør fleire stader i Noreg og for ei lang rad dekorasjonsoppgåver i offentlege bygg og private heimar. Han var ein yngre bror av astronomen [[Sigurd Einbu]].
	<noinclude>== Familie, oppvekst og utdanning ==</noinclude>		<noinclude>== Familie, oppvekst og utdanning ==</noinclude>
	Foreldra Marit Syversdtr. og Peder Johanness. flytta til farsgarden [[Einbu (Lesja)\|Ni Einbu]] i 1875 og til Sili i 1890. I 1887 reiste Ragnvald til [[Trondheim]] og begynte i lære hos målarmeister Peter Theodor Holst Grubbe,<noinclude><ref>{{folketelling\|pf01037426001086\|Peter Theodor Holst Grubbe\|1900\|Trondheim kjøpstad\|nn}}.</ref></noinclude> der han var i tre år og fekk grunnleggjande opplæring i farge- og målingslære og målingsteknikkar. Nokre år seinare begynte han med treskjering, og i 1895 sendte han fleire figurar til [[Husflidsforeningen i Kristiania]]. Desse vakte åtgaum, og året etter fekk Einbu friplass ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]].		Foreldra Marit Syversdtr. og Peder Johanness. flytta til farsgarden [[Einbu (Lesja)\|Ni Einbu]] i 1875 og til Sili i 1890. I 1887 reiste Ragnvald til [[Trondheim]] og begynte i lære hos målarmeister Peter Theodor Holst Grubbe,<noinclude><ref>{{folketelling\|pf01037426001086\|Peter Theodor Holst Grubbe\|1900\|Trondheim kjøpstad\|nn}}.</ref></noinclude> der han var i tre år og fekk grunnleggjande opplæring i farge- og målingslære og målingsteknikkar. Nokre år seinare begynte han med treskjering, og i 1895 sendte han fleire figurar til [[Den Norske Husflidsforening\|Husflidsforeningen i Kristiania]]. Desse vakte åtgaum, og året etter fekk Einbu friplass ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]].
	<noinclude>		<noinclude>
	== Tidlege engasjement ==</noinclude>		== Tidlege engasjement ==</noinclude>

Arnfinn Kjelland: /* Litteratur og kjelder */

2019-06-29T09:14:35Z

Litteratur og kjelder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2019 kl. 09:14
Linje 67:		Linje 67:
	==Litteratur og kjelder==		==Litteratur og kjelder==
	* Brænne, Jon 2008: Ragnvald Einbus arbeider sett i en nasjonal sammenheng. I ''Nørstegård 2008'' s. 84-87.		* Brænne, Jon 2008: Ragnvald Einbus arbeider sett i en nasjonal sammenheng. I ''Nørstegård 2008'' s. 84-87.
	*~~[[Bruker:Arnfinn_Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]] 1996: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd. 3. Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn'' s.~~ 309.		*{{Kjelland1996}} side 309
	* Nørstegård, Tor 2008: ''Ragnvald Einbu. Multikunstner og bestefar''. Snøhetta forlag a.s, Lesja		* Nørstegård, Tor 2008: ''Ragnvald Einbu. Multikunstner og bestefar''. Snøhetta forlag a.s, Lesja
	* {{hbr1-1\|pf01036425002240\|Ragnvald Einbu}}.		* {{hbr1-1\|pf01036425002240\|Ragnvald Einbu}}.

PaulVIF på 23. aug. 2017 kl. 19:59

2017-08-23T19:59:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 19:59
Linje 3:		Linje 3:
	<noinclude>== Familie, oppvekst og utdanning ==</noinclude>		<noinclude>== Familie, oppvekst og utdanning ==</noinclude>
	Foreldra Marit Syversdtr. og Peder Johanness. flytta til farsgarden [[Einbu (Lesja)\|Ni Einbu]] i 1875 og til Sili i 1890. I 1887 reiste Ragnvald til [[Trondheim]] og begynte i lære hos målarmeister Peter Theodor Holst Grubbe,<noinclude><ref>{{folketelling\|pf01037426001086\|Peter Theodor Holst Grubbe\|1900\|Trondheim kjøpstad\|nn}}.</ref></noinclude> der han var i tre år og fekk grunnleggjande opplæring i farge- og målingslære og målingsteknikkar. Nokre år seinare begynte han med treskjering, og i 1895 sendte han fleire figurar til [[Husflidsforeningen i Kristiania]]. Desse vakte åtgaum, og året etter fekk Einbu friplass ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]].		Foreldra Marit Syversdtr. og Peder Johanness. flytta til farsgarden [[Einbu (Lesja)\|Ni Einbu]] i 1875 og til Sili i 1890. I 1887 reiste Ragnvald til [[Trondheim]] og begynte i lære hos målarmeister Peter Theodor Holst Grubbe,<noinclude><ref>{{folketelling\|pf01037426001086\|Peter Theodor Holst Grubbe\|1900\|Trondheim kjøpstad\|nn}}.</ref></noinclude> der han var i tre år og fekk grunnleggjande opplæring i farge- og målingslære og målingsteknikkar. Nokre år seinare begynte han med treskjering, og i 1895 sendte han fleire figurar til [[Husflidsforeningen i Kristiania]]. Desse vakte åtgaum, og året etter fekk Einbu friplass ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]].
			<noinclude>
	<noinclude>== Tidlege engasjement ==</noinclude>		== Tidlege engasjement ==</noinclude>
	Einbu begynte truleg å skjere ut og dekorere skap og måle bilete på oppdrag kort tid etter han fullførte skuleåret i Kristiania. Nokre år etter 1900 fekk han truleg sitt første oppdrag med å dekorere kyrkjeinteriør, i [[Lesja kyrkje]]. Etter kvart kom han i kontakt med [[Anders Sandvig]] på [[Maihaugen]], og han arbeidde i alle fall med dekorasjonane i samband med restaureringa av [[Isumkapellet]] frå [[Sør-Fron]] </onlyinclude>(ferdig i 1910). Seinare vart han fast engasjert på museet med reparasjon av tregjenstandar og oppfrisking av dekormåling. Sommaren 1914 skar han ein nøyaktig modell av museet i målestokk 1:100. Den vart stilt ut på den store [[jubileumsutstillinga i Frognerparken i Kristiania]] same året, og seinare sendt til utstilling i San Francisco, USA.		Einbu begynte truleg å skjere ut og dekorere skap og måle bilete på oppdrag kort tid etter han fullførte skuleåret i Kristiania. Nokre år etter 1900 fekk han truleg sitt første oppdrag med å dekorere kyrkjeinteriør, i [[Lesja kyrkje]]. Etter kvart kom han i kontakt med [[Anders Sandvig]] på [[Maihaugen]], og han arbeidde i alle fall med dekorasjonane i samband med restaureringa av [[Isumkapellet]] frå [[Sør-Fron]] </onlyinclude>(ferdig i 1910). Seinare vart han fast engasjert på museet med reparasjon av tregjenstandar og oppfrisking av dekormåling. Sommaren 1914 skar han ein nøyaktig modell av museet i målestokk 1:100. Den vart stilt ut på den store [[jubileumsutstillinga i Frognerparken i Kristiania]] same året, og seinare sendt til utstilling i San Francisco, USA.

PaulVIF på 23. aug. 2017 kl. 19:57

2017-08-23T19:57:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 19:57
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ragnvald Einbu]]''' (fødd [[10. januar]] [[1870]] på [[Lie (Lesja)\|Nordi Lie]] på [[Lesjaskogen]], død [[4. juli]] [[1943]] i heimen sin, Skogly under [[Sili (Lesja)\|Sili]] på Lesja) var treskjerar og målar. Einbu er mellom anna kjent for å ha dekorert kyrkjeinteriør fleire stader i Noreg og for ei lang rad dekorasjonsoppgåver i offentlege bygg og private heimar. Han var ein yngre bror av astronomen [[Sigurd Einbu]].		'''[[Ragnvald Einbu]]''' (fødd [[10. januar]] [[1870]] på [[Lie (Lesja)\|Nordi Lie]] på [[Lesjaskogen]], død [[4. juli]] [[1943]] i heimen sin, Skogly under [[Sili (Lesja)\|Sili]] på Lesja) var treskjerar og målar. Einbu er mellom anna kjent for å ha dekorert kyrkjeinteriør fleire stader i Noreg og for ei lang rad dekorasjonsoppgåver i offentlege bygg og private heimar. Han var ein yngre bror av astronomen [[Sigurd Einbu]].
	<noinclude>== Familie, oppvekst og utdanning ==</noinclude>		<noinclude>== Familie, oppvekst og utdanning ==</noinclude>
	Foreldra Marit Syversdtr. og Peder Johanness. flytta til farsgarden [[Einbu (Lesja)\|Ni Einbu]] i 1875 og til Sili i 1890. I 1887 reiste Ragnvald til [[Trondheim]] og begynte i lære hos målarmeister Peter Theodor Holst Grubbe,<noinclude><ref>{{folketelling\|pf01037426001086\|Peter Theodor Holst Grubbe\|1900\|Trondheim kjøpstad\|nn}}.</ref></noinclude> der han var i tre år og fekk grunnleggjande opplæring i farge- og målingslære og målingsteknikkar. Nokre år seinare begynte han med treskjering, og i 1895 sendte han fleire figurar til [[Husflidsforeningen i Kristiania]]. Desse vakte åtgaum, og året etter fekk Einbu friplass ved ~~den~~ [[~~Kongelige Kunst~~- og ~~Håndverksskole~~]].		Foreldra Marit Syversdtr. og Peder Johanness. flytta til farsgarden [[Einbu (Lesja)\|Ni Einbu]] i 1875 og til Sili i 1890. I 1887 reiste Ragnvald til [[Trondheim]] og begynte i lære hos målarmeister Peter Theodor Holst Grubbe,<noinclude><ref>{{folketelling\|pf01037426001086\|Peter Theodor Holst Grubbe\|1900\|Trondheim kjøpstad\|nn}}.</ref></noinclude> der han var i tre år og fekk grunnleggjande opplæring i farge- og målingslære og målingsteknikkar. Nokre år seinare begynte han med treskjering, og i 1895 sendte han fleire figurar til [[Husflidsforeningen i Kristiania]]. Desse vakte åtgaum, og året etter fekk Einbu friplass ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]].

	<noinclude>== Tidlege engasjement ==</noinclude>		<noinclude>== Tidlege engasjement ==</noinclude>

Cnyborg: hbr

2017-07-18T11:27:47Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2017 kl. 11:27
Linje 65:		Linje 65:
	<references/>		<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur og kjelder==
	* Brænne, Jon 2008: Ragnvald Einbus arbeider sett i en nasjonal sammenheng. I ''Nørstegård 2008'' s. 84-87.		* Brænne, Jon 2008: Ragnvald Einbus arbeider sett i en nasjonal sammenheng. I ''Nørstegård 2008'' s. 84-87.
	*[[Bruker:Arnfinn_Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]] 1996: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd. 3. Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn'' s. 309.		*[[Bruker:Arnfinn_Kjelland\|Kjelland, Arnfinn]] 1996: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd. 3. Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn'' s. 309.
	* Nørstegård, Tor 2008: ''Ragnvald Einbu. Multikunstner og bestefar''. Snøhetta forlag a.s, Lesja		* Nørstegård, Tor 2008: ''Ragnvald Einbu. Multikunstner og bestefar''. Snøhetta forlag a.s, Lesja
			* {{hbr1-1\|pf01036425002240\|Ragnvald Einbu}}.

	{{DEFAULTSORT:Einbu, Ragnvald}}		{{DEFAULTSORT:Einbu, Ragnvald}}

PaulVIF: /* Kyrkjerestaurering */ lenkefiks

2017-05-21T08:34:33Z

Kyrkjerestaurering: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2017 kl. 08:34
Linje 13:		Linje 13:
	I perioden mars–oktober 1906 var Einbu i [[Ålesund]] og deltok i gjenoppbyggingsarbeidet etter [[Bybrannen i Ålesund 1904\|den store brannen to år før]]. Nokre år seinare var han med på å restaurere barndomskyrkja i heimbygda, på [[Lesjaskog kyrkje\|Lesjaskog]]. Det ser ut til å ha vore stor aktivitet med kyrkjerestaurering desse åra; i 1924 er det i ein avisartikkel om Einbu opplyst at han utanom Lesjaskog hadde vore med på arbeid i kyrkjene på [[Dovre kyrkje\|Dovre]], [[Fåvang kyrkje\|Fåvang]], [[Venabygd kyrkje\|Venabygd]], [[Vågå kyrkje\|Vågå]], [[Kinn kyrkje i Sunnfjord\|Kinn]] i [[Sunnfjord]], [[Eid kirke (Rauma)\|Eid]] i Romsdalen, [[Vivestad kirke og kirkegård\|Vivestad]] i Vestfold, [[Rjukan kyrkje\|Rjukan]] i Telemark, [[Garmo kyrkje]] på [[Maihaugen]], [[Ringebu kyrkje\|Ringebu]], [[Kvikne kyrkje (Nord-Fron)\|Kvikne]] og [[Kvam kyrkje (Nord-Fron)\|Kvam]] i [[Nord-Fron]], [[Øvre Rendalen kyrkje\|Øvre Rendalen]], [[Sel kyrkje\|Sel]] og [[Folldal kyrkje\|Folldal]].		I perioden mars–oktober 1906 var Einbu i [[Ålesund]] og deltok i gjenoppbyggingsarbeidet etter [[Bybrannen i Ålesund 1904\|den store brannen to år før]]. Nokre år seinare var han med på å restaurere barndomskyrkja i heimbygda, på [[Lesjaskog kyrkje\|Lesjaskog]]. Det ser ut til å ha vore stor aktivitet med kyrkjerestaurering desse åra; i 1924 er det i ein avisartikkel om Einbu opplyst at han utanom Lesjaskog hadde vore med på arbeid i kyrkjene på [[Dovre kyrkje\|Dovre]], [[Fåvang kyrkje\|Fåvang]], [[Venabygd kyrkje\|Venabygd]], [[Vågå kyrkje\|Vågå]], [[Kinn kyrkje i Sunnfjord\|Kinn]] i [[Sunnfjord]], [[Eid kirke (Rauma)\|Eid]] i Romsdalen, [[Vivestad kirke og kirkegård\|Vivestad]] i Vestfold, [[Rjukan kyrkje\|Rjukan]] i Telemark, [[Garmo kyrkje]] på [[Maihaugen]], [[Ringebu kyrkje\|Ringebu]], [[Kvikne kyrkje (Nord-Fron)\|Kvikne]] og [[Kvam kyrkje (Nord-Fron)\|Kvam]] i [[Nord-Fron]], [[Øvre Rendalen kyrkje\|Øvre Rendalen]], [[Sel kyrkje\|Sel]] og [[Folldal kyrkje\|Folldal]].

	{{thumb høyre\|Takmaleri Lesja kirke.jpg\|Takmåleri i Lesjakyrkja}}I fleire av desse prosjekta skal han ha arbeidd i lag med arktitektane [[Carl Berner]], [[Heinrich Jürgensen]] og [[Herman M. Schirmer]]. Seinare dekorerte han òg [[Lesja kyrkje]], [[Vingelen kyrkje]], [[Gudbrandsdal folkehøgskule]] på [[Hundorp]], [[Fåberg kyrkje]], [[Trondarnes folkehøgskole]] ved [[Harstad]], [[Mesnali kapell]], [[Nord-Sel kyrkje]], [[Tolga kyrkje]] og ei lang rekkje skular, kommunehus, forsamlingslokale og private heimar.		{{thumb høyre\|Takmaleri Lesja kirke.jpg\|Takmåleri i Lesjakyrkja}}I fleire av desse prosjekta skal han ha arbeidd i lag med arktitektane [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl Berner]], [[Heinrich Jürgensen]] og [[Herman Major Schirmer]]. Seinare dekorerte han òg [[Lesja kyrkje]], [[Vingelen kyrkje]], [[Gudbrandsdal folkehøgskule]] på [[Hundorp]], [[Fåberg kyrkje]], [[Trondarnes folkehøgskole]] ved [[Harstad]], [[Mesnali kapell]], [[Nord-Sel kyrkje]], [[Tolga kyrkje]] og ei lang rekkje skular, kommunehus, forsamlingslokale og private heimar.

	I 1912 bygde Einbu seg bustadhus på Lesja, ein eigedom han utvikla med fleire eldre hus han dekorerte. I 1915 gifta han seg med ''Berta'' (1888-1974), og fekk etter kvart fem barn som voks opp. Mellom dei følgde sonen [[Per R. Einbu\|Per]] i fotspora til faren. Yrkesutøvinga førte Ragnvald - som vi kan forstå - på stadige reiser rundt omkring ikkje berre i regionen, men òg i landet.		I 1912 bygde Einbu seg bustadhus på Lesja, ein eigedom han utvikla med fleire eldre hus han dekorerte. I 1915 gifta han seg med ''Berta'' (1888-1974), og fekk etter kvart fem barn som voks opp. Mellom dei følgde sonen [[Per R. Einbu\|Per]] i fotspora til faren. Yrkesutøvinga førte Ragnvald - som vi kan forstå - på stadige reiser rundt omkring ikkje berre i regionen, men òg i landet.

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T09:58:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 09:58
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Dødsfall i 1943]]		[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{nn}}

Cnyborg: retter FT-lenke

2015-08-11T14:17:48Z

retter FT-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2015 kl. 14:17
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ragnvald Einbu]]''' (fødd [[10. januar]] [[1870]] på [[Lie (Lesja)\|Nordi Lie]] på [[Lesjaskogen]], død [[4. juli]] [[1943]] i heimen sin, Skogly under [[Sili (Lesja)\|Sili]] på Lesja) var treskjerar og målar. Einbu er mellom anna kjent for å ha dekorert kyrkjeinteriør fleire stader i Noreg og for ei lang rad dekorasjonsoppgåver i offentlege bygg og private heimar. Han var ein yngre bror av astronomen [[Sigurd Einbu]].		'''[[Ragnvald Einbu]]''' (fødd [[10. januar]] [[1870]] på [[Lie (Lesja)\|Nordi Lie]] på [[Lesjaskogen]], død [[4. juli]] [[1943]] i heimen sin, Skogly under [[Sili (Lesja)\|Sili]] på Lesja) var treskjerar og målar. Einbu er mellom anna kjent for å ha dekorert kyrkjeinteriør fleire stader i Noreg og for ei lang rad dekorasjonsoppgåver i offentlege bygg og private heimar. Han var ein yngre bror av astronomen [[Sigurd Einbu]].
	<noinclude>== Familie, oppvekst og utdanning ==</noinclude>		<noinclude>== Familie, oppvekst og utdanning ==</noinclude>
	Foreldra Marit Syversdtr. og Peder Johanness. flytta til farsgarden [[Einbu (Lesja)\|Ni Einbu]] i 1875 og til Sili i 1890. I 1887 reiste Ragnvald til [[Trondheim]] og begynte i lære hos målarmeister Peter Theodor Holst Grubbe,<noinclude><ref>{{folketelling ~~person~~\|pf01037426001086\|Peter Theodor Holst Grubbe\|1900\|Trondheim kjøpstad\|nn}}.</ref></noinclude> der han var i tre år og fekk grunnleggjande opplæring i farge- og målingslære og målingsteknikkar. Nokre år seinare begynte han med treskjering, og i 1895 sendte han fleire figurar til [[Husflidsforeningen i Kristiania]]. Desse vakte åtgaum, og året etter fekk Einbu friplass ved den [[Kongelige Kunst- og Håndverksskole]].		Foreldra Marit Syversdtr. og Peder Johanness. flytta til farsgarden [[Einbu (Lesja)\|Ni Einbu]] i 1875 og til Sili i 1890. I 1887 reiste Ragnvald til [[Trondheim]] og begynte i lære hos målarmeister Peter Theodor Holst Grubbe,<noinclude><ref>{{folketelling\|pf01037426001086\|Peter Theodor Holst Grubbe\|1900\|Trondheim kjøpstad\|nn}}.</ref></noinclude> der han var i tre år og fekk grunnleggjande opplæring i farge- og målingslære og målingsteknikkar. Nokre år seinare begynte han med treskjering, og i 1895 sendte han fleire figurar til [[Husflidsforeningen i Kristiania]]. Desse vakte åtgaum, og året etter fekk Einbu friplass ved den [[Kongelige Kunst- og Håndverksskole]].

	<noinclude>== Tidlege engasjement ==</noinclude>		<noinclude>== Tidlege engasjement ==</noinclude>

Hans P. Hosar på 1. apr. 2014 kl. 05:30

2014-04-01T05:30:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2014 kl. 05:30
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ragnvald Einbu]]''' (fødd [[10. januar]] [[1870]] på [[Lie (Lesja)\|Nordi Lie]] på [[Lesjaskogen]], død [[4. juli]] [[1943]] i heimen sin, Skogly under [[Sili (Lesja)\|Sili]] på Lesja) var treskjerar og målar. Einbu er mellom anna kjent for å ha dekorert kyrkjeinteriør fleire stader i Noreg og for ei lang rad dekorasjonsoppgåver i offentlege bygg og private heimar. Han var ein yngre bror av astronomen [[Sigurd Einbu]].		'''[[Ragnvald Einbu]]''' (fødd [[10. januar]] [[1870]] på [[Lie (Lesja)\|Nordi Lie]] på [[Lesjaskogen]], død [[4. juli]] [[1943]] i heimen sin, Skogly under [[Sili (Lesja)\|Sili]] på Lesja) var treskjerar og målar. Einbu er mellom anna kjent for å ha dekorert kyrkjeinteriør fleire stader i Noreg og for ei lang rad dekorasjonsoppgåver i offentlege bygg og private heimar. Han var ein yngre bror av astronomen [[Sigurd Einbu]].
	<noinclude>== Familie, oppvekst og utdanning ==</noinclude>		<noinclude>== Familie, oppvekst og utdanning ==</noinclude>
	Foreldra Marit Syversdtr. og Peder Johanness. flytta til farsgarden [[Einbu (Lesja)\|Ni Einbu]] i 1875 og til Sili i 1890. I 1887 reiste Ragnvald til [[Trondheim]] og begynte i lære hos målarmeister Peter Theodor Holst Grubbe,<ref>{{folketelling person\|pf01037426001086\|Peter Theodor Holst Grubbe\|1900\|Trondheim kjøpstad\|nn}}.</ref> der han var i tre år og fekk grunnleggjande opplæring i farge- og målingslære og målingsteknikkar. Nokre år seinare begynte han med treskjering, og i 1895 sendte han fleire figurar til [[Husflidsforeningen i Kristiania]]. Desse vakte åtgaum, og året etter fekk Einbu friplass ved den [[Kongelige Kunst- og Håndverksskole]].		Foreldra Marit Syversdtr. og Peder Johanness. flytta til farsgarden [[Einbu (Lesja)\|Ni Einbu]] i 1875 og til Sili i 1890. I 1887 reiste Ragnvald til [[Trondheim]] og begynte i lære hos målarmeister Peter Theodor Holst Grubbe,<noinclude><ref>{{folketelling person\|pf01037426001086\|Peter Theodor Holst Grubbe\|1900\|Trondheim kjøpstad\|nn}}.</ref></noinclude> der han var i tre år og fekk grunnleggjande opplæring i farge- og målingslære og målingsteknikkar. Nokre år seinare begynte han med treskjering, og i 1895 sendte han fleire figurar til [[Husflidsforeningen i Kristiania]]. Desse vakte åtgaum, og året etter fekk Einbu friplass ved den [[Kongelige Kunst- og Håndverksskole]].

	<noinclude>== Tidlege engasjement ==</noinclude>		<noinclude>== Tidlege engasjement ==</noinclude>

Aslak Kittelsen: FT-lenkje

2014-03-18T12:52:35Z

FT-lenkje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2014 kl. 12:52
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ragnvald Einbu]]''' (fødd [[10. januar]] [[1870]] på [[Lie (Lesja)\|Nordi Lie]] på [[Lesjaskogen]], død [[4. juli]] [[1943]] i heimen sin, Skogly under [[Sili (Lesja)\|Sili]] på Lesja) var treskjerar og målar. Einbu er mellom anna kjent for å ha dekorert kyrkjeinteriør fleire stader i Noreg og for ei lang rad dekorasjonsoppgåver i offentlege bygg og private heimar. Han var ein yngre bror av astronomen [[Sigurd Einbu]].		'''[[Ragnvald Einbu]]''' (fødd [[10. januar]] [[1870]] på [[Lie (Lesja)\|Nordi Lie]] på [[Lesjaskogen]], død [[4. juli]] [[1943]] i heimen sin, Skogly under [[Sili (Lesja)\|Sili]] på Lesja) var treskjerar og målar. Einbu er mellom anna kjent for å ha dekorert kyrkjeinteriør fleire stader i Noreg og for ei lang rad dekorasjonsoppgåver i offentlege bygg og private heimar. Han var ein yngre bror av astronomen [[Sigurd Einbu]].
	<noinclude>== Familie, oppvekst og utdanning ==</noinclude>		<noinclude>== Familie, oppvekst og utdanning ==</noinclude>
	Foreldra Marit Syversdtr. og Peder Johanness. flytta til farsgarden [[Einbu (Lesja)\|Ni Einbu]] i 1875 og til Sili i 1890. I 1887 reiste Ragnvald til [[Trondheim]] og begynte i lære hos målarmeister ~~[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f01601&gardpostnr=227&personpostnr=1086&merk=1086#ovre~~ Peter Theodor Holst Grubbe], der han var i tre år og fekk grunnleggjande opplæring i farge- og målingslære og målingsteknikkar. Nokre år seinare begynte han med treskjering, og i 1895 sendte han fleire figurar til [[Husflidsforeningen i Kristiania]]. Desse vakte åtgaum, og året etter fekk Einbu friplass ved den [[Kongelige Kunst- og Håndverksskole]].		Foreldra Marit Syversdtr. og Peder Johanness. flytta til farsgarden [[Einbu (Lesja)\|Ni Einbu]] i 1875 og til Sili i 1890. I 1887 reiste Ragnvald til [[Trondheim]] og begynte i lære hos målarmeister Peter Theodor Holst Grubbe,<ref>{{folketelling person\|pf01037426001086\|Peter Theodor Holst Grubbe\|1900\|Trondheim kjøpstad\|nn}}.</ref> der han var i tre år og fekk grunnleggjande opplæring i farge- og målingslære og målingsteknikkar. Nokre år seinare begynte han med treskjering, og i 1895 sendte han fleire figurar til [[Husflidsforeningen i Kristiania]]. Desse vakte åtgaum, og året etter fekk Einbu friplass ved den [[Kongelige Kunst- og Håndverksskole]].

	<noinclude>== Tidlege engasjement ==</noinclude>		<noinclude>== Tidlege engasjement ==</noinclude>
Linje 61:		Linje 61:
	Bilde:Minnestein opning Raumabanen.jpg\|Minnestein ved Verma stasjon med monogrammet til Haakon 7. frå opninga av banen, hoggen av Einbu		Bilde:Minnestein opning Raumabanen.jpg\|Minnestein ved Verma stasjon med monogrammet til Haakon 7. frå opninga av banen, hoggen av Einbu
	</gallery>		</gallery>

			== Referansar ==
			<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2017 kl. 08:34
Linje 13:		Linje 13:
	I perioden mars–oktober 1906 var Einbu i [[Ålesund]] og deltok i gjenoppbyggingsarbeidet etter [[Bybrannen i Ålesund 1904\|den store brannen to år før]]. Nokre år seinare var han med på å restaurere barndomskyrkja i heimbygda, på [[Lesjaskog kyrkje\|Lesjaskog]]. Det ser ut til å ha vore stor aktivitet med kyrkjerestaurering desse åra; i 1924 er det i ein avisartikkel om Einbu opplyst at han utanom Lesjaskog hadde vore med på arbeid i kyrkjene på [[Dovre kyrkje\|Dovre]], [[Fåvang kyrkje\|Fåvang]], [[Venabygd kyrkje\|Venabygd]], [[Vågå kyrkje\|Vågå]], [[Kinn kyrkje i Sunnfjord\|Kinn]] i [[Sunnfjord]], [[Eid kirke (Rauma)\|Eid]] i Romsdalen, [[Vivestad kirke og kirkegård\|Vivestad]] i Vestfold, [[Rjukan kyrkje\|Rjukan]] i Telemark, [[Garmo kyrkje]] på [[Maihaugen]], [[Ringebu kyrkje\|Ringebu]], [[Kvikne kyrkje (Nord-Fron)\|Kvikne]] og [[Kvam kyrkje (Nord-Fron)\|Kvam]] i [[Nord-Fron]], [[Øvre Rendalen kyrkje\|Øvre Rendalen]], [[Sel kyrkje\|Sel]] og [[Folldal kyrkje\|Folldal]].		I perioden mars–oktober 1906 var Einbu i [[Ålesund]] og deltok i gjenoppbyggingsarbeidet etter [[Bybrannen i Ålesund 1904\|den store brannen to år før]]. Nokre år seinare var han med på å restaurere barndomskyrkja i heimbygda, på [[Lesjaskog kyrkje\|Lesjaskog]]. Det ser ut til å ha vore stor aktivitet med kyrkjerestaurering desse åra; i 1924 er det i ein avisartikkel om Einbu opplyst at han utanom Lesjaskog hadde vore med på arbeid i kyrkjene på [[Dovre kyrkje\|Dovre]], [[Fåvang kyrkje\|Fåvang]], [[Venabygd kyrkje\|Venabygd]], [[Vågå kyrkje\|Vågå]], [[Kinn kyrkje i Sunnfjord\|Kinn]] i [[Sunnfjord]], [[Eid kirke (Rauma)\|Eid]] i Romsdalen, [[Vivestad kirke og kirkegård\|Vivestad]] i Vestfold, [[Rjukan kyrkje\|Rjukan]] i Telemark, [[Garmo kyrkje]] på [[Maihaugen]], [[Ringebu kyrkje\|Ringebu]], [[Kvikne kyrkje (Nord-Fron)\|Kvikne]] og [[Kvam kyrkje (Nord-Fron)\|Kvam]] i [[Nord-Fron]], [[Øvre Rendalen kyrkje\|Øvre Rendalen]], [[Sel kyrkje\|Sel]] og [[Folldal kyrkje\|Folldal]].

	{{thumb høyre\|Takmaleri Lesja kirke.jpg\|Takmåleri i Lesjakyrkja}}I fleire av desse prosjekta skal han ha arbeidd i lag med arktitektane [[Carl Berner]], [[Heinrich Jürgensen]] og [[Herman M. Schirmer]]. Seinare dekorerte han òg [[Lesja kyrkje]], [[Vingelen kyrkje]], [[Gudbrandsdal folkehøgskule]] på [[Hundorp]], [[Fåberg kyrkje]], [[Trondarnes folkehøgskole]] ved [[Harstad]], [[Mesnali kapell]], [[Nord-Sel kyrkje]], [[Tolga kyrkje]] og ei lang rekkje skular, kommunehus, forsamlingslokale og private heimar.		{{thumb høyre\|Takmaleri Lesja kirke.jpg\|Takmåleri i Lesjakyrkja}}I fleire av desse prosjekta skal han ha arbeidd i lag med arktitektane [[Carl Berner (1877-1943)\|Carl Berner]], [[Heinrich Jürgensen]] og [[Herman Major Schirmer]]. Seinare dekorerte han òg [[Lesja kyrkje]], [[Vingelen kyrkje]], [[Gudbrandsdal folkehøgskule]] på [[Hundorp]], [[Fåberg kyrkje]], [[Trondarnes folkehøgskole]] ved [[Harstad]], [[Mesnali kapell]], [[Nord-Sel kyrkje]], [[Tolga kyrkje]] og ei lang rekkje skular, kommunehus, forsamlingslokale og private heimar.

	I 1912 bygde Einbu seg bustadhus på Lesja, ein eigedom han utvikla med fleire eldre hus han dekorerte. I 1915 gifta han seg med ''Berta'' (1888-1974), og fekk etter kvart fem barn som voks opp. Mellom dei følgde sonen [[Per R. Einbu\|Per]] i fotspora til faren. Yrkesutøvinga førte Ragnvald - som vi kan forstå - på stadige reiser rundt omkring ikkje berre i regionen, men òg i landet.		I 1912 bygde Einbu seg bustadhus på Lesja, ein eigedom han utvikla med fleire eldre hus han dekorerte. I 1915 gifta han seg med ''Berta'' (1888-1974), og fekk etter kvart fem barn som voks opp. Mellom dei følgde sonen [[Per R. Einbu\|Per]] i fotspora til faren. Yrkesutøvinga førte Ragnvald - som vi kan forstå - på stadige reiser rundt omkring ikkje berre i regionen, men òg i landet.