Rakel Seweriin - Sideversjonshistorikk

Stigrp: kat

2022-09-17T23:52:27Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2022 kl. 23:52
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
			[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Holmestrand kommune]]		[[Kategori:Holmestrand kommune]]
	[[Kategori:Hof (Vestfold)]]		[[Kategori:Hof (Vestfold)]]

Stigrp: /* Liv og virke */ retter år

2022-09-17T23:51:54Z

Liv og virke: retter år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2022 kl. 23:51
Linje 15:		Linje 15:
	Hun vokste opp på [[Eidsfoss]], der faren var stasjonsmester og mora drev jernbanehotell i stasjonsbygningen. Mora hadde hele tida egen inntekt fra hotellet, og gjorde det klart for døtrene at de måtte skaffe seg utdanning før de gifta seg. Dermed ble det gymnnas for Rakel Solberg, og i 1926 avla hun [[examen artium]]. Deretter flytta hun til [[Oslo]] for å utdanne seg som stortingsstenograf. Hun finansierte dette ved å jobbe som hushjelp for 100 kroner i måneden. I denne perioden ble hun aktiv i [[AUF]], og hun ble etter hvert kjent som en dyktig debattant.		Hun vokste opp på [[Eidsfoss]], der faren var stasjonsmester og mora drev jernbanehotell i stasjonsbygningen. Mora hadde hele tida egen inntekt fra hotellet, og gjorde det klart for døtrene at de måtte skaffe seg utdanning før de gifta seg. Dermed ble det gymnnas for Rakel Solberg, og i 1926 avla hun [[examen artium]]. Deretter flytta hun til [[Oslo]] for å utdanne seg som stortingsstenograf. Hun finansierte dette ved å jobbe som hushjelp for 100 kroner i måneden. I denne perioden ble hun aktiv i [[AUF]], og hun ble etter hvert kjent som en dyktig debattant.

	Hennes politiske utvikling gikk i retning av et reformistisk syn, der hun satte det praktiske arbeidet for å gjøre folks hverdag bedre høyest. Da hun i ~~1037~~ ble valgt inn på fast plass i bystyret i Oslo, var det en del i partiet som mente hun var for ung og at hun hadde for kort fartstid i arbeidsbevegelsen. Hennes dyktighet i politikken førte til at de fleste nokså raskt skifta mening.		Hennes politiske utvikling gikk i retning av et reformistisk syn, der hun satte det praktiske arbeidet for å gjøre folks hverdag bedre høyest. Da hun i 1937 ble valgt inn på fast plass i bystyret i Oslo, var det en del i partiet som mente hun var for ung og at hun hadde for kort fartstid i arbeidsbevegelsen. Hennes dyktighet i politikken førte til at de fleste nokså raskt skifta mening.

	Etter krigsutbruddet i 1940 var hun med som sjukepleier ved [[IR 4]] under kampene i [[Gausdal]]. Både Rakel og Alf Christian Seweriin ble tidlig med i motstandsarbeidet. De starta blant annet opp den illegale avisa ''[[Fri Fagbevegelse (illegal avis)\|Fri Fagbevegelse]]''. I 1942 måtte de rømme til [[England]], der hun begynte å arbeide for [[Forsvarets overkommando]] i [[London]]. Hun ble også medlem av [[NRK]]s programråd og regjeringas kvinnekomite.		Etter krigsutbruddet i 1940 var hun med som sjukepleier ved [[IR 4]] under kampene i [[Gausdal]]. Både Rakel og Alf Christian Seweriin ble tidlig med i motstandsarbeidet. De starta blant annet opp den illegale avisa ''[[Fri Fagbevegelse (illegal avis)\|Fri Fagbevegelse]]''. I 1942 måtte de rømme til [[England]], der hun begynte å arbeide for [[Forsvarets overkommando]] i [[London]]. Hun ble også medlem av [[NRK]]s programråd og regjeringas kvinnekomite.

Stigrp: /* Slekt og familie */ lenke, ektemannen

2022-09-17T23:37:32Z

Slekt og familie: lenke, ektemannen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2022 kl. 23:37
Linje 8:		Linje 8:
	I 1932 ble hun gift med lærer, journalist og forfatter [[Ernst Samuel Sørensen (1903–1972)\|Ernst Samuel Sørensen]] (1903–1972), som var sønn av banksjef [[Sigval Sørensen (1876–1940)\|Sigval Sørensen]] og [[Oline Marie Olsen (1872–1924)\|Oline Marie Olsen]]. Dette ekteskapet ble oppløst.		I 1932 ble hun gift med lærer, journalist og forfatter [[Ernst Samuel Sørensen (1903–1972)\|Ernst Samuel Sørensen]] (1903–1972), som var sønn av banksjef [[Sigval Sørensen (1876–1940)\|Sigval Sørensen]] og [[Oline Marie Olsen (1872–1924)\|Oline Marie Olsen]]. Dette ekteskapet ble oppløst.

	Hun ble så gift for andre gang i 1937 med lege [[~~Alf Sewerin\|~~Alf Christian Seweriin]] (1909-1961). Han var sønn av postmester [[Johan Petter Seweriin (1883–1968)\|Johan Petter Seweriin]] og [[Minna Bergh (1887–1952)\|Minna Bergh]].		Hun ble så gift for andre gang i 1937 med lege [[Alf Christian Seweriin]] (1909-1961). Han var sønn av postmester [[Johan Petter Seweriin (1883–1968)\|Johan Petter Seweriin]] og [[Minna Bergh (1887–1952)\|Minna Bergh]].

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Stigrp: mannens leveår

2022-09-17T10:57:17Z

mannens leveår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2022 kl. 10:57
Linje 8:		Linje 8:
	I 1932 ble hun gift med lærer, journalist og forfatter [[Ernst Samuel Sørensen (1903–1972)\|Ernst Samuel Sørensen]] (1903–1972), som var sønn av banksjef [[Sigval Sørensen (1876–1940)\|Sigval Sørensen]] og [[Oline Marie Olsen (1872–1924)\|Oline Marie Olsen]]. Dette ekteskapet ble oppløst.		I 1932 ble hun gift med lærer, journalist og forfatter [[Ernst Samuel Sørensen (1903–1972)\|Ernst Samuel Sørensen]] (1903–1972), som var sønn av banksjef [[Sigval Sørensen (1876–1940)\|Sigval Sørensen]] og [[Oline Marie Olsen (1872–1924)\|Oline Marie Olsen]]. Dette ekteskapet ble oppløst.

	Hun ble så gift for andre gang i 1937 med lege [[Alf ~~Christian Seweriin (1909–1961)~~\|Alf Christian Seweriin]]. Han var sønn av postmester [[Johan Petter Seweriin (1883–1968)\|Johan Petter Seweriin]] og [[Minna Bergh (1887–1952)\|Minna Bergh]].		Hun ble så gift for andre gang i 1937 med lege [[Alf Sewerin\|Alf Christian Seweriin]] (1909-1961). Han var sønn av postmester [[Johan Petter Seweriin (1883–1968)\|Johan Petter Seweriin]] og [[Minna Bergh (1887–1952)\|Minna Bergh]].

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Kallrustad: /* Liv og virke */

2022-03-22T08:54:31Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 08:54
Linje 13:		Linje 13:

	{{thumb\|Eidsfoss stasjon.png\|Eidsfoss stasjon, der Rakel Seweriins mor drev jernbanehotell og faren var stasjonsmester.\|Ukjent\|1961}}		{{thumb\|Eidsfoss stasjon.png\|Eidsfoss stasjon, der Rakel Seweriins mor drev jernbanehotell og faren var stasjonsmester.\|Ukjent\|1961}}
	Hun vokste opp på [[Eidsfoss]], der faren var ~~statsjonsmester~~ og mora drev jernbanehotell i stasjonsbygningen. Mora hadde hele tida egen inntekt fra hotellet, og gjorde det klart for døtrene at de måtte skaffe seg utdanning før de gifta seg. Dermed ble det gymnnas for Rakel Solberg, og i 1926 avla hun [[examen artium]]. Deretter flytta hun til [[Oslo]] for å utdanne seg som stortingsstenograf. Hun finansierte dette ved å jobbe som hushjelp for 100 kroner i måneden. I denne perioden ble hun aktiv i [[AUF]], og hun ble etter hvert kjent som en dyktig debattant.		Hun vokste opp på [[Eidsfoss]], der faren var stasjonsmester og mora drev jernbanehotell i stasjonsbygningen. Mora hadde hele tida egen inntekt fra hotellet, og gjorde det klart for døtrene at de måtte skaffe seg utdanning før de gifta seg. Dermed ble det gymnnas for Rakel Solberg, og i 1926 avla hun [[examen artium]]. Deretter flytta hun til [[Oslo]] for å utdanne seg som stortingsstenograf. Hun finansierte dette ved å jobbe som hushjelp for 100 kroner i måneden. I denne perioden ble hun aktiv i [[AUF]], og hun ble etter hvert kjent som en dyktig debattant.

	Hennes politiske utvikling gikk i retning av et reformistisk syn, der hun satte det praktiske arbeidet for å gjøre folks hverdag bedre høyest. Da hun i 1037 ble valgt inn på fast plass i bystyret i Oslo, var det en del i partiet som mente hun var for ung og at hun hadde for kort fartstid i arbeidsbevegelsen. Hennes dyktighet i politikken førte til at de fleste nokså raskt skifta mening.		Hennes politiske utvikling gikk i retning av et reformistisk syn, der hun satte det praktiske arbeidet for å gjøre folks hverdag bedre høyest. Da hun i 1037 ble valgt inn på fast plass i bystyret i Oslo, var det en del i partiet som mente hun var for ung og at hun hadde for kort fartstid i arbeidsbevegelsen. Hennes dyktighet i politikken førte til at de fleste nokså raskt skifta mening.

Stigrp: /* Litteratur og kilder */ grav

2021-08-08T15:06:00Z

Litteratur og kilder: grav

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2021 kl. 15:06
Linje 30:		Linje 30:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
			{{thumb\|Rakel Seweriin grav Oslo.JPG\|Rakel Seweriin er gravlagt i familiegrav på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2021)}}
	* {{hbr1-1\|pc00000002731189\|Rakel Seweriin}}.		* {{hbr1-1\|pc00000002731189\|Rakel Seweriin}}.
	* Norderval, Ingunn: [https://nbl.snl.no/Rakel_Seweriin Rakel Seweriin] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Norderval, Ingunn: [https://nbl.snl.no/Rakel_Seweriin Rakel Seweriin] i ''Norsk biografisk leksikon''.

PaulVIF: /* Slekt og familie */ pirk

2020-07-02T07:29:48Z

Slekt og familie: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 07:29
Linje 6:		Linje 6:
	Hun var datter av stasjonsmester [[Casper Fredrik Solberg (1870–1932)\|Casper Fredrik Solberg]] (1870–1932) og hotellvert [[Zefra Eliagna Natterstad]] (1871–1949).		Hun var datter av stasjonsmester [[Casper Fredrik Solberg (1870–1932)\|Casper Fredrik Solberg]] (1870–1932) og hotellvert [[Zefra Eliagna Natterstad]] (1871–1949).

	I 1932 ble hun gift med ~~kærer~~, journalist og forfatter [[Ernst Samuel Sørensen (1903–1972)\|Ernst Samuel Sørensen]] (1903–1972), som var sønn av banksjef [[Sigval Sørensen (1876–1940)\|Sigval Sørensen]] og [[Oline Marie Olsen (1872–1924)\|Oline Marie Olsen]]. Dette ekteskapet ble oppløst.		I 1932 ble hun gift med lærer, journalist og forfatter [[Ernst Samuel Sørensen (1903–1972)\|Ernst Samuel Sørensen]] (1903–1972), som var sønn av banksjef [[Sigval Sørensen (1876–1940)\|Sigval Sørensen]] og [[Oline Marie Olsen (1872–1924)\|Oline Marie Olsen]]. Dette ekteskapet ble oppløst.

	Hun ble så gift for andre gang i 1937 med lege [[Alf Christian Seweriin (1909–1961)\|Alf Christian Seweriin]]. Han var sønn av postmester [[Johan Petter Seweriin (1883–1968)\|Johan Petter Seweriin]] og [[Minna Bergh (1887–1952)\|Minna Bergh]].		Hun ble så gift for andre gang i 1937 med lege [[Alf Christian Seweriin (1909–1961)\|Alf Christian Seweriin]]. Han var sønn av postmester [[Johan Petter Seweriin (1883–1968)\|Johan Petter Seweriin]] og [[Minna Bergh (1887–1952)\|Minna Bergh]].

Cnyborg på 2. jul. 2020 kl. 05:33

2020-07-02T05:33:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 05:33
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Rakel Seweriin Stortinget.jpg\|Rakel Seweriin.\|Stortinget}}
	'''[[Rakel Seweriin]]''' f. Solberg (født [[26. juni]] [[1906]] i [[Hof kommune (Vestfold)\|Hof i Vestfold]], død [[17. september]] [[1995]] i [[Oslo]]) var stortingsrepresentant for [[Arbeiderpartiet]] gjennom seks perioder. Hun var leder av sosialkomiteen fra 1950 til 1953, og deretter sosialminister fra 1953 til 1955. Dermed ble hun sentral i å utforme velferdspolitikken i [[etterkrigstida]].		'''[[Rakel Seweriin]]''' f. Solberg (født [[26. juni]] [[1906]] i [[Hof kommune (Vestfold)\|Hof i Vestfold]], død [[17. september]] [[1995]] i [[Oslo]]) var stortingsrepresentant for [[Arbeiderpartiet]] gjennom seks perioder. Hun var leder av sosialkomiteen fra 1950 til 1953, og deretter sosialminister fra 1953 til 1955. Dermed ble hun sentral i å utforme velferdspolitikken i [[etterkrigstida]].

Cnyborg: Ny side: '''Rakel Seweriin''' f. Solberg (født 26. juni 1906 i Hof i Vestfold, død 17. september 1995 i Oslo) var stortingsrepresentant for …

2020-07-02T05:31:06Z

Ny side: '''Rakel Seweriin''' f. Solberg (født 26. juni 1906 i Hof i Vestfold, død 17. september 1995 i Oslo) var stortingsrepresentant for …

Ny side

'''[[Rakel Seweriin]]''' f. Solberg (født [[26. juni]] [[1906]] i [[Hof kommune (Vestfold)|Hof i Vestfold]], død [[17. september]] [[1995]] i [[Oslo]]) var stortingsrepresentant for [[Arbeiderpartiet]] gjennom seks perioder. Hun var leder av sosialkomiteen fra 1950 til 1953, og deretter sosialminister fra 1953 til 1955. Dermed ble hun sentral i å utforme velferdspolitikken i [[etterkrigstida]].

==Slekt og familie==

Hun var datter av stasjonsmester [[Casper Fredrik Solberg (1870–1932)|Casper Fredrik Solberg]] (1870–1932) og hotellvert [[Zefra Eliagna Natterstad]] (1871–1949).

I 1932 ble hun gift med kærer, journalist og forfatter [[Ernst Samuel Sørensen (1903–1972)|Ernst Samuel Sørensen]] (1903–1972), som var sønn av banksjef [[Sigval Sørensen (1876–1940)|Sigval Sørensen]] og [[Oline Marie Olsen (1872–1924)|Oline Marie Olsen]]. Dette ekteskapet ble oppløst.

Hun ble så gift for andre gang i 1937 med lege [[Alf Christian Seweriin (1909–1961)|Alf Christian Seweriin]]. Han var sønn av postmester [[Johan Petter Seweriin (1883–1968)|Johan Petter Seweriin]] og [[Minna Bergh (1887–1952)|Minna Bergh]].

==Liv og virke==

{{thumb|Eidsfoss stasjon.png|Eidsfoss stasjon, der Rakel Seweriins mor drev jernbanehotell og faren var stasjonsmester.|Ukjent|1961}}
Hun vokste opp på [[Eidsfoss]], der faren var statsjonsmester og mora drev jernbanehotell i stasjonsbygningen. Mora hadde hele tida egen inntekt fra hotellet, og gjorde det klart for døtrene at de måtte skaffe seg utdanning før de gifta seg. Dermed ble det gymnnas for Rakel Solberg, og i 1926 avla hun [[examen artium]]. Deretter flytta hun til [[Oslo]] for å utdanne seg som stortingsstenograf. Hun finansierte dette ved å jobbe som hushjelp for 100 kroner i måneden. I denne perioden ble hun aktiv i [[AUF]], og hun ble etter hvert kjent som en dyktig debattant.

Hennes politiske utvikling gikk i retning av et reformistisk syn, der hun satte det praktiske arbeidet for å gjøre folks hverdag bedre høyest. Da hun i 1037 ble valgt inn på fast plass i bystyret i Oslo, var det en del i partiet som mente hun var for ung og at hun hadde for kort fartstid i arbeidsbevegelsen. Hennes dyktighet i politikken førte til at de fleste nokså raskt skifta mening.

Etter krigsutbruddet i 1940 var hun med som sjukepleier ved [[IR 4]] under kampene i [[Gausdal]]. Både Rakel og Alf Christian Seweriin ble tidlig med i motstandsarbeidet. De starta blant annet opp den illegale avisa ''[[Fri Fagbevegelse (illegal avis)|Fri Fagbevegelse]]''. I 1942 måtte de rømme til [[England]], der hun begynte å arbeide for [[Forsvarets overkommando]] i [[London]]. Hun ble også medlem av [[NRK]]s programråd og regjeringas kvinnekomite.

Før [[stortingsvalget 1945]] ble hun nominert på fjerdeplass på Arbeiderpartiets Oslo-liste. Hun ble gjenvalgt i seks perioder, og da hun i 1969 sa fra seg gjenvalg var hun den kvinna som hadde sittet lengst på Stortinget. Hun ble også, i 1950, Arbeiderpartiets første kvinnelige komiteleder. Hun satt gjennom sin stortingskarriere også i kirke- og undervisningskomiteen og i utenriks- og konstitusjonskomiteen, men det var i perioden i sosialkomiteen at hun satte de tydeligste sporene etter seg. Blant annet var hun sentral i arbeidet med å utarbeide innstilling om [[folketrygden]] som ble vedtatt i 1960-åra.

I 1953 gikk [[Aaslaug Aasland]] ut av regjeringa, og [[Oscar Torp]] ba Seweriin om å ta over som sosialminister. Hun fortsatte i denne posten i [[Einar Gerhardsens tredje regjering]]s første halvår. Senere omtalte hun seg som et gissel i Gerhardsens regjering, og mente at hun ikke hadde fått gjennomslag for noe i det siste halvåret som statsråd. At Seweriin og Gerhardsen ikke kom overens var godt kjent, og selv mente hun at det var hennes feministiske og pluralistiske holdninger som provoserte statsministeren og mannsmiljøet rundt ham.

Innafor Arbeiderpartiet var Seweriin leder av kvinnesekretariatet fra 1953 til 1963. Her fulgte hun opp lærdommen fra sin mor, og gjorde en stor innsats for kvinners rett til økonomisk uavhengighet, ikke minst gjennom krav om at gifte kvinner måtte få innpass i arbeidslivet og gjennom økonomisk støtte til enslige mødre.

Rakel Seweriin er gravlagt sammen med Alf Christian Seweriin og flere andre fra slekta Seweriin på [[Gamle Aker kirkegård]].

Da ''[[VG]]'' i 2013 hadde en kåring av [[Norges 100 viktigste kvinner (2013)|Norges 100 viktigste kvinner]] plasserte fagjuryen henne på 78. plass. Leserne var nesten enige, og plasserte henne på 74. plass.

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pc00000002731189|Rakel Seweriin}}.
* Norderval, Ingunn: [https://nbl.snl.no/Rakel_Seweriin Rakel Seweriin] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* [https://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=RASW Rakel Seweriin], Stortingets representantoversikt.
* {{WP-lenke|Rakel Seweriin|nb}}.
* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/14307 Stortingsrepr. Fru Rakel Seweriin], begravdeioslo.no.

{{DEFAULTSORT:Seweriin, Rakel}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Holmestrand kommune]]
[[Kategori:Hof (Vestfold)]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1906]]
[[Kategori:Dødsfall i 1995]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}