Rakfisk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: fjerner f-merking, WP-artikkel

2023-02-28T07:59:55Z

fjerner f-merking, WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 07:59
Linje 48:		Linje 48:
	* [http://www.rakfisk.no/ Norsk Rakfiskfestival]		* [http://www.rakfisk.no/ Norsk Rakfiskfestival]

	~~{{F2}}~~
	{{Wikipedia}}		{{Wikipedia}}

Cnyborg: bm, ikke koord

2023-02-01T11:56:45Z

bm, ikke koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 11:56
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Sjømat]]		[[Kategori:Sjømat]]
	[[Kategori:Konservering]]		[[Kategori:Konservering]]
			{{bm}}{{ikke koord}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{norr.}}» til «norrønt»

2022-12-01T20:46:29Z

Teksterstatting – «{{norr.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 20:46
Linje 1:		Linje 1:
	<!-- Vanligste skriveform er rakfisk. Bokmålsordboka bruker rakefisk men antall brukere av denne formen er vesentlig mindre enn etablert praksis. Formen rakafisk brukes av et lite mindretall. -->		<!-- Vanligste skriveform er rakfisk. Bokmålsordboka bruker rakefisk men antall brukere av denne formen er vesentlig mindre enn etablert praksis. Formen rakafisk brukes av et lite mindretall. -->
	<onlyinclude>{{thumb\|Rakfisk.JPG\|Fjellørret som er gjort klar for raking.\|Anne Brit Flatin Borgen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rakfisk.JPG\|Fjellørret som er gjort klar for raking.\|Anne Brit Flatin Borgen}}
	'''[[Rakfisk]]''' eller ''rakefisk'' (av ~~{{norr.}}~~ ''rakr'', ‘bløtt’</onlyinclude><ref>Falk og Torp: ''Etymologisk ordbok over det norske og det danske sprog'', 1906</ref><onlyinclude>), også kalt ''rakafisk'' eller ''råkåfisk'', er fermentert fisk, ofte av [[ørret]] men også av andre arter. I [[Norge]] er det vanligst med [[ørret]] og [[røye]] som tilberedes til ''rakørret'', men det skjer også en mindre industriproduksjon av [[sik]] til ''raksik'' og i enda mindre grad [[abbor]] til ''rakabbor'', – eller ''rakøbbør''. Hovedtyngden av produksjonen i Norge er idag oppdrettsfisk av regnbue-ørret. Noe mer eksklusiv fisk blir produsert av fjellørret. Fisken blir saltet og lagt ned i lukket ''butt'' på høsten. Raking av fisk er dels en måte å oppbevare [[fisk]], dels en måte å tilberede fisk. </onlyinclude>		'''[[Rakfisk]]''' eller ''rakefisk'' (av [[norrønt]] ''rakr'', ‘bløtt’</onlyinclude><ref>Falk og Torp: ''Etymologisk ordbok over det norske og det danske sprog'', 1906</ref><onlyinclude>), også kalt ''rakafisk'' eller ''råkåfisk'', er fermentert fisk, ofte av [[ørret]] men også av andre arter. I [[Norge]] er det vanligst med [[ørret]] og [[røye]] som tilberedes til ''rakørret'', men det skjer også en mindre industriproduksjon av [[sik]] til ''raksik'' og i enda mindre grad [[abbor]] til ''rakabbor'', – eller ''rakøbbør''. Hovedtyngden av produksjonen i Norge er idag oppdrettsfisk av regnbue-ørret. Noe mer eksklusiv fisk blir produsert av fjellørret. Fisken blir saltet og lagt ned i lukket ''butt'' på høsten. Raking av fisk er dels en måte å oppbevare [[fisk]], dels en måte å tilberede fisk. </onlyinclude>

	Fermentering av [[mat]] er en prosess der råstoffet blir utsatt for miljøer hvor enzymer fra mikroorganismer kan brukes for å få en styrt biokjemisk forandringer i maten. Denne prosessen har mange likhetspunkter med osteproduksjon. I Vest-Telemark har en også tradisjon med røkt rakfisk, og rakfisksuppe. Det kan henge sammen med at det i dette området har vært kraftigere saltet fisk og derfor mindre fermentert fisk.		Fermentering av [[mat]] er en prosess der råstoffet blir utsatt for miljøer hvor enzymer fra mikroorganismer kan brukes for å få en styrt biokjemisk forandringer i maten. Denne prosessen har mange likhetspunkter med osteproduksjon. I Vest-Telemark har en også tradisjon med røkt rakfisk, og rakfisksuppe. Det kan henge sammen med at det i dette området har vært kraftigere saltet fisk og derfor mindre fermentert fisk.

Marianne Wiig: kat.

2021-06-16T12:54:11Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 12:54
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Tradisjonsmat]]		[[Kategori:Tradisjonsmat]]
	[[Kategori:Sjømat]]		[[Kategori:Sjømat]]
			[[Kategori:Konservering]]

Cnyborg: /* Tilbereding */

2019-05-24T09:42:29Z

Tilbereding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2019 kl. 09:42
Linje 16:		Linje 16:
	==Tilbereding==		==Tilbereding==
	<!-- Artikkelen i Oppland Arbeiderblad sier «Blodet fungerer som en slags antibiotika som fjerner uønskede bakterier» mens næringsmiddeltilsynet bestrider dette. Utsagnet er knyttet til Terje Nøkleby og er hans personlige påstand. -->		<!-- Artikkelen i Oppland Arbeiderblad sier «Blodet fungerer som en slags antibiotika som fjerner uønskede bakterier» mens næringsmiddeltilsynet bestrider dette. Utsagnet er knyttet til Terje Nøkleby og er hans personlige påstand. -->
	{{sitat\|align=right\|Min filosofi er at rakfisken behandles så enkelt som mulig med minst mulig håndtering. Ørreten bør ligge i butten en time etter at den er kommet på land. Jeg pleier å rense fisken, fjerne gjeller og la det være igjen to tre centimeter blodrand bakerst. Videre bruker jeg lite salt. Jeg ser hver fisk an, og i snitt bruker jeg fire prosent salt av fiskens vekt, og så en halv teskje med sukker mellom lagene. Aller viktigst for å få skikkelig god rakfisk, er å bruke blodet og slimet som har samlet seg i bunnen av bøtta der den sløyde fisken har ligget. Dette helles over den fylte butten til slutt, som en slags kultur.<br />Butten med fisk rakes i steinkjelleren på hytta på Beitostølen, og om sommeren holder denne 10-11 grader. Rakfiskprodusentene i Valdres har ikke lov å rake fisken over seks grader.<br />Blodet gjør at rakfisken min tåler litt høyere temperatur. Blodet fungerer som en slags antibiotika som fjerner uønskede bakterier.\|Terje Nøkleby til ''[[Oppland Arbeiderblad]]''.<br />(''Artikkelen presiserer at fisken tørrsaltes og legges under press og at fisken må ligge under lake i hele perioden. det presiseres også at Nøkleby har fått kritikk av det lokale næringsmiddeltilsynet fordi han legger ned fisk med blodrand. De frykter at det kan føre til botulisme. Blod i laken mener de er et spørsmål om aroma og ikke antibiotisk virkning.'' <ref>[http://www.oa.no/nyheter/valdres/article3101738.ece ''Oppland Arbeiderblad'': Advarer mot Nøkleby-metoden]</ref>)}} Det ~~har vært flere~~ dødsfall knytta til feil under produksjonen av rakfisk.		{{sitat\|align=right\|Min filosofi er at rakfisken behandles så enkelt som mulig med minst mulig håndtering. Ørreten bør ligge i butten en time etter at den er kommet på land. Jeg pleier å rense fisken, fjerne gjeller og la det være igjen to tre centimeter blodrand bakerst. Videre bruker jeg lite salt. Jeg ser hver fisk an, og i snitt bruker jeg fire prosent salt av fiskens vekt, og så en halv teskje med sukker mellom lagene. Aller viktigst for å få skikkelig god rakfisk, er å bruke blodet og slimet som har samlet seg i bunnen av bøtta der den sløyde fisken har ligget. Dette helles over den fylte butten til slutt, som en slags kultur.<br />Butten med fisk rakes i steinkjelleren på hytta på Beitostølen, og om sommeren holder denne 10-11 grader. Rakfiskprodusentene i Valdres har ikke lov å rake fisken over seks grader.<br />Blodet gjør at rakfisken min tåler litt høyere temperatur. Blodet fungerer som en slags antibiotika som fjerner uønskede bakterier.\|Terje Nøkleby til ''[[Oppland Arbeiderblad]]''.<br />(''Artikkelen presiserer at fisken tørrsaltes og legges under press og at fisken må ligge under lake i hele perioden. det presiseres også at Nøkleby har fått kritikk av det lokale næringsmiddeltilsynet fordi han legger ned fisk med blodrand. De frykter at det kan føre til botulisme. Blod i laken mener de er et spørsmål om aroma og ikke antibiotisk virkning.'' <ref>[http://www.oa.no/nyheter/valdres/article3101738.ece ''Oppland Arbeiderblad'': Advarer mot Nøkleby-metoden]</ref>)}} Det er i dokumentert minst ett dødsfall i nyere tid knytta til feil under produksjonen av rakfisk, og flere alvorlige sykdomstilfeller.<ref>[https://www.t-a.no/nyheter/2015/10/29/Fikk-botulisme-etter-rakfiskmiddag-11744265.ece «Fikk botulisme etter rakfiskmiddag»], ''Trønder-Avisa''. Publ. 2015-10-29, lest 2019-05-24.</ref> Det er også trolig at det har vært dødsfall tidligere, og i et tilfeller i Østerdalen i 1831 er man rimelig sikre på at det var tilfelle.<ref>Schjønsby, Hans Petter: [https://tidsskriftet.no/2002/12/medisinsk-historie/botulisme-i-osterdalen-i-1831 «Botulisme i Østerdalen i 1831»], ''Tidsskrift for Den norske Lægeforening'' 122 (2002).</ref>

	Både enzymer og visse mikroorganismer som finnes naturlig i fisken blir aktive når fisken slaktes. Prosessen som settes igang i fisken fører til endret smak, øket holdbarhet, og at maten blir lettere fordøyelig. Noe forenklet starter enzymene å spalte de lange proteinmolekylene, mens naturlig forekommende melkesyrebakterier omsetter karbohydrater til syrer.		Både enzymer og visse mikroorganismer som finnes naturlig i fisken blir aktive når fisken slaktes. Prosessen som settes igang i fisken fører til endret smak, øket holdbarhet, og at maten blir lettere fordøyelig. Noe forenklet starter enzymene å spalte de lange proteinmolekylene, mens naturlig forekommende melkesyrebakterier omsetter karbohydrater til syrer.

Cnyborg: /* Tilbereding */

2019-05-24T09:22:22Z

Tilbereding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2019 kl. 09:22
Linje 16:		Linje 16:
	==Tilbereding==		==Tilbereding==
	<!-- Artikkelen i Oppland Arbeiderblad sier «Blodet fungerer som en slags antibiotika som fjerner uønskede bakterier» mens næringsmiddeltilsynet bestrider dette. Utsagnet er knyttet til Terje Nøkleby og er hans personlige påstand. -->		<!-- Artikkelen i Oppland Arbeiderblad sier «Blodet fungerer som en slags antibiotika som fjerner uønskede bakterier» mens næringsmiddeltilsynet bestrider dette. Utsagnet er knyttet til Terje Nøkleby og er hans personlige påstand. -->
	{{sitat\|align=right\|Min filosofi er at rakfisken behandles så enkelt som mulig med minst mulig håndtering. Ørreten bør ligge i butten en time etter at den er kommet på land. Jeg pleier å rense fisken, fjerne gjeller og la det være igjen to tre centimeter blodrand bakerst. Videre bruker jeg lite salt. Jeg ser hver fisk an, og i snitt bruker jeg fire prosent salt av fiskens vekt, og så en halv teskje med sukker mellom lagene. Aller viktigst for å få skikkelig god rakfisk, er å bruke blodet og slimet som har samlet seg i bunnen av bøtta der den sløyde fisken har ligget. Dette helles over den fylte butten til slutt, som en slags kultur.<br />Butten med fisk rakes i steinkjelleren på hytta på Beitostølen, og om sommeren holder denne 10-11 grader. Rakfiskprodusentene i Valdres har ikke lov å rake fisken over seks grader.<br />Blodet gjør at rakfisken min tåler litt høyere temperatur. Blodet fungerer som en slags antibiotika som fjerner uønskede bakterier.\|Terje Nøkleby til ''[[Oppland Arbeiderblad]]''.<br />(''Artikkelen presiserer at fisken tørrsaltes og legges under press og at fisken må ligge under lake i hele perioden. det presiseres også at Nøkleby har fått kritikk av det lokale næringsmiddeltilsynet fordi han legger ned fisk med blodrand. De frykter at det kan føre til botulisme. Blod i laken mener de er et spørsmål om aroma og ikke antibiotisk virkning.'' <ref>[http://www.oa.no/nyheter/valdres/article3101738.ece ''Oppland Arbeiderblad'': Advarer mot Nøkleby-metoden]</ref>)}}		{{sitat\|align=right\|Min filosofi er at rakfisken behandles så enkelt som mulig med minst mulig håndtering. Ørreten bør ligge i butten en time etter at den er kommet på land. Jeg pleier å rense fisken, fjerne gjeller og la det være igjen to tre centimeter blodrand bakerst. Videre bruker jeg lite salt. Jeg ser hver fisk an, og i snitt bruker jeg fire prosent salt av fiskens vekt, og så en halv teskje med sukker mellom lagene. Aller viktigst for å få skikkelig god rakfisk, er å bruke blodet og slimet som har samlet seg i bunnen av bøtta der den sløyde fisken har ligget. Dette helles over den fylte butten til slutt, som en slags kultur.<br />Butten med fisk rakes i steinkjelleren på hytta på Beitostølen, og om sommeren holder denne 10-11 grader. Rakfiskprodusentene i Valdres har ikke lov å rake fisken over seks grader.<br />Blodet gjør at rakfisken min tåler litt høyere temperatur. Blodet fungerer som en slags antibiotika som fjerner uønskede bakterier.\|Terje Nøkleby til ''[[Oppland Arbeiderblad]]''.<br />(''Artikkelen presiserer at fisken tørrsaltes og legges under press og at fisken må ligge under lake i hele perioden. det presiseres også at Nøkleby har fått kritikk av det lokale næringsmiddeltilsynet fordi han legger ned fisk med blodrand. De frykter at det kan føre til botulisme. Blod i laken mener de er et spørsmål om aroma og ikke antibiotisk virkning.'' <ref>[http://www.oa.no/nyheter/valdres/article3101738.ece ''Oppland Arbeiderblad'': Advarer mot Nøkleby-metoden]</ref>)}} Det har vært flere dødsfall knytta til feil under produksjonen av rakfisk.

	Både enzymer og visse mikroorganismer som finnes naturlig i fisken blir aktive når fisken slaktes. Prosessen som settes igang i fisken fører til endret smak, øket holdbarhet, og at maten blir lettere fordøyelig. Noe forenklet starter enzymene å spalte de lange proteinmolekylene, mens naturlig forekommende melkesyrebakterier omsetter karbohydrater til syrer.		Både enzymer og visse mikroorganismer som finnes naturlig i fisken blir aktive når fisken slaktes. Prosessen som settes igang i fisken fører til endret smak, øket holdbarhet, og at maten blir lettere fordøyelig. Noe forenklet starter enzymene å spalte de lange proteinmolekylene, mens naturlig forekommende melkesyrebakterier omsetter karbohydrater til syrer.

Marthe Glad: det var som søren. Nå er det vel rett!

2010-01-12T16:41:03Z

det var som søren. Nå er det vel rett!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2010 kl. 16:41
Linje 1:		Linje 1:
	<!-- Vanligste skriveform er rakfisk. Bokmålsordboka bruker rakefisk men antall brukere av denne formen er vesentlig mindre enn etablert praksis. Formen rakafisk brukes av et lite mindretall. -->		<!-- Vanligste skriveform er rakfisk. Bokmålsordboka bruker rakefisk men antall brukere av denne formen er vesentlig mindre enn etablert praksis. Formen rakafisk brukes av et lite mindretall. -->
	<onlyinclude>{{thumb\|Rakfisk.JPG\|Fjellørret som er gjort klar for raking.\|Anne Brit Flatin Borgen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rakfisk.JPG\|Fjellørret som er gjort klar for raking.\|Anne Brit Flatin Borgen}}
	'''[[Rakfisk]]''' eller ''rakefisk'' (av {{norr.}} ''rakr'', ‘bløtt’</onlyinclude><ref>Falk og Torp: ''Etymologisk ordbok over det norske og det danske sprog'', 1906</ref>)<onlyinclude>, også kalt ''rakafisk'' eller ''råkåfisk'', er fermentert fisk, ofte av [[ørret]] men også av andre arter. I [[Norge]] er det vanligst med [[ørret]] og [[røye]] som tilberedes til ''rakørret'', men det skjer også en mindre industriproduksjon av [[sik]] til ''raksik'' og i enda mindre grad [[abbor]] til ''rakabbor'', – eller ''rakøbbør''. Hovedtyngden av produksjonen i Norge er idag oppdrettsfisk av regnbue-ørret. Noe mer eksklusiv fisk blir produsert av fjellørret. Fisken blir saltet og lagt ned i lukket ''butt'' på høsten. Raking av fisk er dels en måte å oppbevare [[fisk]], dels en måte å tilberede fisk. </onlyinclude>		'''[[Rakfisk]]''' eller ''rakefisk'' (av {{norr.}} ''rakr'', ‘bløtt’</onlyinclude><ref>Falk og Torp: ''Etymologisk ordbok over det norske og det danske sprog'', 1906</ref><onlyinclude>), også kalt ''rakafisk'' eller ''råkåfisk'', er fermentert fisk, ofte av [[ørret]] men også av andre arter. I [[Norge]] er det vanligst med [[ørret]] og [[røye]] som tilberedes til ''rakørret'', men det skjer også en mindre industriproduksjon av [[sik]] til ''raksik'' og i enda mindre grad [[abbor]] til ''rakabbor'', – eller ''rakøbbør''. Hovedtyngden av produksjonen i Norge er idag oppdrettsfisk av regnbue-ørret. Noe mer eksklusiv fisk blir produsert av fjellørret. Fisken blir saltet og lagt ned i lukket ''butt'' på høsten. Raking av fisk er dels en måte å oppbevare [[fisk]], dels en måte å tilberede fisk. </onlyinclude>

	Fermentering av [[mat]] er en prosess der råstoffet blir utsatt for miljøer hvor enzymer fra mikroorganismer kan brukes for å få en styrt biokjemisk forandringer i maten. Denne prosessen har mange likhetspunkter med osteproduksjon. I Vest-Telemark har en også tradisjon med røkt rakfisk, og rakfisksuppe. Det kan henge sammen med at det i dette området har vært kraftigere saltet fisk og derfor mindre fermentert fisk.		Fermentering av [[mat]] er en prosess der råstoffet blir utsatt for miljøer hvor enzymer fra mikroorganismer kan brukes for å få en styrt biokjemisk forandringer i maten. Denne prosessen har mange likhetspunkter med osteproduksjon. I Vest-Telemark har en også tradisjon med røkt rakfisk, og rakfisksuppe. Det kan henge sammen med at det i dette området har vært kraftigere saltet fisk og derfor mindre fermentert fisk.

Marthe Glad: gjorde feil. Riktig nå

2010-01-12T16:40:19Z

gjorde feil. Riktig nå

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2010 kl. 16:40
Linje 1:		Linje 1:
	<!-- Vanligste skriveform er rakfisk. Bokmålsordboka bruker rakefisk men antall brukere av denne formen er vesentlig mindre enn etablert praksis. Formen rakafisk brukes av et lite mindretall. -->		<!-- Vanligste skriveform er rakfisk. Bokmålsordboka bruker rakefisk men antall brukere av denne formen er vesentlig mindre enn etablert praksis. Formen rakafisk brukes av et lite mindretall. -->
	<onlyinclude>{{thumb\|Rakfisk.JPG\|Fjellørret som er gjort klar for raking.\|Anne Brit Flatin Borgen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rakfisk.JPG\|Fjellørret som er gjort klar for raking.\|Anne Brit Flatin Borgen}}
	'''[[Rakfisk]]''' eller ''rakefisk'' (av {{norr.}} ''rakr'', ‘bløtt’</onlyinclude><ref>Falk og Torp: ''Etymologisk ordbok over det norske og det danske sprog'', 1906</ref>)</onlyinclude>, også kalt ''rakafisk'' eller ''råkåfisk'', er fermentert fisk, ofte av [[ørret]] men også av andre arter. I [[Norge]] er det vanligst med [[ørret]] og [[røye]] som tilberedes til ''rakørret'', men det skjer også en mindre industriproduksjon av [[sik]] til ''raksik'' og i enda mindre grad [[abbor]] til ''rakabbor'', – eller ''rakøbbør''. Hovedtyngden av produksjonen i Norge er idag oppdrettsfisk av regnbue-ørret. Noe mer eksklusiv fisk blir produsert av fjellørret. Fisken blir saltet og lagt ned i lukket ''butt'' på høsten. Raking av fisk er dels en måte å oppbevare [[fisk]], dels en måte å tilberede fisk. </onlyinclude>		'''[[Rakfisk]]''' eller ''rakefisk'' (av {{norr.}} ''rakr'', ‘bløtt’</onlyinclude><ref>Falk og Torp: ''Etymologisk ordbok over det norske og det danske sprog'', 1906</ref>)<onlyinclude>, også kalt ''rakafisk'' eller ''råkåfisk'', er fermentert fisk, ofte av [[ørret]] men også av andre arter. I [[Norge]] er det vanligst med [[ørret]] og [[røye]] som tilberedes til ''rakørret'', men det skjer også en mindre industriproduksjon av [[sik]] til ''raksik'' og i enda mindre grad [[abbor]] til ''rakabbor'', – eller ''rakøbbør''. Hovedtyngden av produksjonen i Norge er idag oppdrettsfisk av regnbue-ørret. Noe mer eksklusiv fisk blir produsert av fjellørret. Fisken blir saltet og lagt ned i lukket ''butt'' på høsten. Raking av fisk er dels en måte å oppbevare [[fisk]], dels en måte å tilberede fisk. </onlyinclude>

	Fermentering av [[mat]] er en prosess der råstoffet blir utsatt for miljøer hvor enzymer fra mikroorganismer kan brukes for å få en styrt biokjemisk forandringer i maten. Denne prosessen har mange likhetspunkter med osteproduksjon. I Vest-Telemark har en også tradisjon med røkt rakfisk, og rakfisksuppe. Det kan henge sammen med at det i dette området har vært kraftigere saltet fisk og derfor mindre fermentert fisk.		Fermentering av [[mat]] er en prosess der råstoffet blir utsatt for miljøer hvor enzymer fra mikroorganismer kan brukes for å få en styrt biokjemisk forandringer i maten. Denne prosessen har mange likhetspunkter med osteproduksjon. I Vest-Telemark har en også tradisjon med røkt rakfisk, og rakfisksuppe. Det kan henge sammen med at det i dette området har vært kraftigere saltet fisk og derfor mindre fermentert fisk.

Marthe Glad: tok fotnote ut av onlyinclude pga feilmelding på forside

2010-01-12T16:39:44Z

tok fotnote ut av onlyinclude pga feilmelding på forside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2010 kl. 16:39
Linje 1:		Linje 1:
	<!-- Vanligste skriveform er rakfisk. Bokmålsordboka bruker rakefisk men antall brukere av denne formen er vesentlig mindre enn etablert praksis. Formen rakafisk brukes av et lite mindretall. -->		<!-- Vanligste skriveform er rakfisk. Bokmålsordboka bruker rakefisk men antall brukere av denne formen er vesentlig mindre enn etablert praksis. Formen rakafisk brukes av et lite mindretall. -->
	<onlyinclude>{{thumb\|Rakfisk.JPG\|Fjellørret som er gjort klar for raking.\|Anne Brit Flatin Borgen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rakfisk.JPG\|Fjellørret som er gjort klar for raking.\|Anne Brit Flatin Borgen}}
	'''[[Rakfisk]]''' eller ''rakefisk'' (av {{norr.}} ''rakr'', ‘bløtt’<ref>Falk og Torp: ''Etymologisk ordbok over det norske og det danske sprog'', 1906</ref>), også kalt ''rakafisk'' eller ''råkåfisk'', er fermentert fisk, ofte av [[ørret]] men også av andre arter. I [[Norge]] er det vanligst med [[ørret]] og [[røye]] som tilberedes til ''rakørret'', men det skjer også en mindre industriproduksjon av [[sik]] til ''raksik'' og i enda mindre grad [[abbor]] til ''rakabbor'', – eller ''rakøbbør''. Hovedtyngden av produksjonen i Norge er idag oppdrettsfisk av regnbue-ørret. Noe mer eksklusiv fisk blir produsert av fjellørret. Fisken blir saltet og lagt ned i lukket ''butt'' på høsten. Raking av fisk er dels en måte å oppbevare [[fisk]], dels en måte å tilberede fisk. </onlyinclude>		'''[[Rakfisk]]''' eller ''rakefisk'' (av {{norr.}} ''rakr'', ‘bløtt’</onlyinclude><ref>Falk og Torp: ''Etymologisk ordbok over det norske og det danske sprog'', 1906</ref>)</onlyinclude>, også kalt ''rakafisk'' eller ''råkåfisk'', er fermentert fisk, ofte av [[ørret]] men også av andre arter. I [[Norge]] er det vanligst med [[ørret]] og [[røye]] som tilberedes til ''rakørret'', men det skjer også en mindre industriproduksjon av [[sik]] til ''raksik'' og i enda mindre grad [[abbor]] til ''rakabbor'', – eller ''rakøbbør''. Hovedtyngden av produksjonen i Norge er idag oppdrettsfisk av regnbue-ørret. Noe mer eksklusiv fisk blir produsert av fjellørret. Fisken blir saltet og lagt ned i lukket ''butt'' på høsten. Raking av fisk er dels en måte å oppbevare [[fisk]], dels en måte å tilberede fisk. </onlyinclude>

	Fermentering av [[mat]] er en prosess der råstoffet blir utsatt for miljøer hvor enzymer fra mikroorganismer kan brukes for å få en styrt biokjemisk forandringer i maten. Denne prosessen har mange likhetspunkter med osteproduksjon. I Vest-Telemark har en også tradisjon med røkt rakfisk, og rakfisksuppe. Det kan henge sammen med at det i dette området har vært kraftigere saltet fisk og derfor mindre fermentert fisk.		Fermentering av [[mat]] er en prosess der råstoffet blir utsatt for miljøer hvor enzymer fra mikroorganismer kan brukes for å få en styrt biokjemisk forandringer i maten. Denne prosessen har mange likhetspunkter med osteproduksjon. I Vest-Telemark har en også tradisjon med røkt rakfisk, og rakfisksuppe. Det kan henge sammen med at det i dette området har vært kraftigere saltet fisk og derfor mindre fermentert fisk.

Raymond Johansen: F2 for mat og drikkes forside

2008-12-16T09:19:41Z

F2 for mat og drikkes forside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2008 kl. 09:19
Linje 48:		Linje 48:
	* [http://www.rakfisk.no/ Norsk Rakfiskfestival]		* [http://www.rakfisk.no/ Norsk Rakfiskfestival]

	{{Q1}}		{{F2}}
	{{Wikipedia}}		{{Wikipedia}}

	[[Kategori:Tradisjonsmat]]		[[Kategori:Tradisjonsmat]]
	[[Kategori:Sjømat]]		[[Kategori:Sjømat]]