Rambekk (Gjøvik) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategori, {{bm}}

2019-11-06T09:32:19Z

kategori, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 09:32
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]		[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]
			[[Kategori:Vardal]]
			{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: /* Strid om utbygginga */

2016-12-14T09:12:38Z

Strid om utbygginga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2016 kl. 09:12
Linje 10:		Linje 10:
	== Strid om utbygginga ==		== Strid om utbygginga ==

	Utbygginga av Rambekk skapte politisk strid, og saken fikk mye oppmerksomhet i avisene. Alt midt på 1950-tallet, da garden ble overført til bykommunen Gjøvik, hadde lokalavisa [[Samhold (avis)\|Samhold]] en reportasje fra Rambekk og nabogardene [[Vårnes]] og [[Øver-Gjøvik]], der byens framtidige ekspansjon var tema. Gardbrukerne i denne grenda var negative til eventuell utbygging av eiendommene deres, spesielt Even Gihle på Vårnes og Jens Markestad på Rambekk. Markestad fortalte at han til da ikke hadde solgt fra tomter, for den dyrka jorda lå ~~"laglig~~ til, og når en skal drive med jordbruk, er det ikke regningssvarende å selge unna noe av ~~jorda~~." I 1968 vedtok kommunestyret i Gjøvik ei byggegrense rundt byen, der Rambekk havna innafor. Kommunen imøtekom da miljø- og landbruksdepartementet, som ikke ville godkjenne utbyggingsplanene før det ble definert ei geografisk grense for byveksten.		Utbygginga av Rambekk skapte politisk strid, og saken fikk mye oppmerksomhet i avisene. Alt midt på 1950-tallet, da garden ble overført til bykommunen Gjøvik, hadde lokalavisa [[Samhold (avis)\|Samhold]] en reportasje fra Rambekk og nabogardene [[Vårnes (Gjøvik)\|Vårnes]] og [[Øvre Gjøvik (gard)\|Øver-Gjøvik]], der byens framtidige ekspansjon var tema. Gardbrukerne i denne grenda var negative til eventuell utbygging av eiendommene deres, spesielt Even Gihle på Vårnes og Jens Markestad på Rambekk. Markestad fortalte at han til da ikke hadde solgt fra tomter, for den dyrka jorda lå «laglig til, og når en skal drive med jordbruk, er det ikke regningssvarende å selge unna noe av jorda». I 1968 vedtok kommunestyret i Gjøvik ei byggegrense rundt byen, der Rambekk havna innafor. Kommunen imøtekom da miljø- og landbruksdepartementet, som ikke ville godkjenne utbyggingsplanene før det ble definert ei geografisk grense for byveksten.

	Tidlig på 1970-tallet investerte kommunen mye i infrastrukturen i området, etter at både Rambekk og nabobruka hadde blitt kjøpt opp. Da [[Anne Lunder]] fra Høyre forsøkte seg på omkamp om reguleringa av Rambekk i 1974, da jordvernet sto høyere i kurs, svarte ordfører [[Nils Røstadstuen]] (AP) at det var økonomisk uansvarlig å stoppe planene etter at så mye hadde blitt investert i skoler, veger, vatn, kloakk etc. 1976 var siste året jorda ble brukt til matproduksjon, og i mai 1977 meldte Samhold at industriområdet var klart til utbygging, samtidig som 50 borettslagsleiligheter var klare for innflytting. Samholds konkurrent, [[Oppland Arbeiderblad]] hadde året før flytta fra sentrum til sitt nybygde avishus på Rambekk. Avisa var i motsetning til Samhold klar i si støtte til nedbygginga av garden.		Tidlig på 1970-tallet investerte kommunen mye i infrastrukturen i området, etter at både Rambekk og nabobruka hadde blitt kjøpt opp. Da [[Anne Lunder]] fra Høyre forsøkte seg på omkamp om reguleringa av Rambekk i 1974, da jordvernet sto høyere i kurs, svarte ordfører [[Nils Røstadstuen]] (AP) at det var økonomisk uansvarlig å stoppe planene etter at så mye hadde blitt investert i skoler, veger, vatn, kloakk etc. 1976 var siste året jorda ble brukt til matproduksjon, og i mai 1977 meldte Samhold at industriområdet var klart til utbygging, samtidig som 50 borettslagsleiligheter var klare for innflytting. Samholds konkurrent, [[Oppland Arbeiderblad]] hadde året før flytta fra sentrum til sitt nybygde avishus på Rambekk. Avisa var i motsetning til Samhold klar i si støtte til nedbygginga av garden.


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Markestad */

2015-08-26T09:17:04Z

Markestad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2015 kl. 09:17
Linje 6:		Linje 6:
	== Markestad ==		== Markestad ==

	[[Hans Markestad]] fra [[Markestad (Vestre Toten)\|Markestad]] i [[Vestre Toten]] kjøpte Rambekk i 1916, etter at to generasjoner av kjøpmannsfamilien [[Hans Bernhard Falk (1829-1906)\|Falk]] på Gjøvik hadde hatt garden. Markestad bygde rundt 1920 nye hus på eiendommen, rundt 100 meter øst for det gamle tunet. Låven fikk imidlertid kort levetid. ''[[Verdens Gang]]'' meldte 12. mai 1947 at «Den store moderne uthusbygning brente i løpet av kort tid ned til grunnen. Det lyktes å redde husdyrene - bortsett fra to griser - men all redskap strøk med.»		[[Hans Markestad]] (1876-1944) fra [[Markestad (Vestre Toten)\|Markestad]] i [[Vestre Toten]] kjøpte Rambekk i 1916, etter at to generasjoner av kjøpmannsfamilien [[Hans Bernhard Falk (1829-1906)\|Falk]] på Gjøvik hadde hatt garden. Markestad bygde rundt 1920 nye hus på eiendommen, rundt 100 meter øst for det gamle tunet. Låven fikk imidlertid kort levetid. ''[[Verdens Gang]]'' meldte 12. mai 1947 at «Den store moderne uthusbygning brente i løpet av kort tid ned til grunnen. Det lyktes å redde husdyrene - bortsett fra to griser - men all redskap strøk med.»

	== Strid om utbygginga ==		== Strid om utbygginga ==

Kallrustad: /* Markestad */ lenke til garden

2015-08-25T12:15:33Z

Markestad: lenke til garden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2015 kl. 12:15
Linje 6:		Linje 6:
	== Markestad ==		== Markestad ==

	Hans Markestad kjøpte Rambekk i 1916, etter at to generasjoner av kjøpmannsfamilien [[~~H. B.~~ Falk\|Falk]] på Gjøvik hadde hatt garden. Markestad bygde rundt 1920 nye hus på eiendommen, rundt 100 meter øst for det gamle tunet. Låven fikk imidlertid kort levetid. Verdens Gang meldte 12. mai 1947 at ~~"Den~~ store moderne uthusbygning brente i løpet av kort tid ned til grunnen. Det lyktes å redde husdyrene - bortsett fra to griser - men all redskap strøk med."		[[Hans Markestad]] fra [[Markestad (Vestre Toten)\|Markestad]] i [[Vestre Toten]] kjøpte Rambekk i 1916, etter at to generasjoner av kjøpmannsfamilien [[Hans Bernhard Falk (1829-1906)\|Falk]] på Gjøvik hadde hatt garden. Markestad bygde rundt 1920 nye hus på eiendommen, rundt 100 meter øst for det gamle tunet. Låven fikk imidlertid kort levetid. ''[[Verdens Gang]]'' meldte 12. mai 1947 at «Den store moderne uthusbygning brente i løpet av kort tid ned til grunnen. Det lyktes å redde husdyrene - bortsett fra to griser - men all redskap strøk med.»

	== Strid om utbygginga ==		== Strid om utbygginga ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2015-08-25T12:01:31Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2015 kl. 12:01
Linje 19:		Linje 19:
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440005164/ Folketellinga i 1910 for Vardal]		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440005164/ Folketellinga i 1910 for Vardal]
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/25/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/25/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
	*{{Norske Gardsbruk Oppland ~~fylke~~ V 1957}}, s. 1052.		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1052.
	*''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 14. og 15. november 1974.		*''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 14. og 15. november 1974.
	*Opplysninger fra Jens Ivar Markestad, 18. august 2009.		*Opplysninger fra Jens Ivar Markestad, 18. august 2009.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2015-08-25T12:01:20Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2015 kl. 12:01
Linje 19:		Linje 19:
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440005164/ Folketellinga i 1910 for Vardal]		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440005164/ Folketellinga i 1910 for Vardal]
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/25/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/25/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
	*[[Norske Gardsbruk~~]],~~ Oppland fylke V, 1957, s. 1052.		*{{Norske Gardsbruk Oppland fylke V 1957}}, s. 1052.
	*[[Oppland Arbeiderblad]], 14. og 15. november 1974.		*''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 14. og 15. november 1974.
	*Opplysninger fra Jens Ivar Markestad, 18. august 2009.		*Opplysninger fra Jens Ivar Markestad, 18. august 2009.
	*Samhold (Samhold/Velgeren), 15. mai 1954, 5. september 1968 og 8. juni 1977.		*Samhold (Samhold/Velgeren), 15. mai 1954, 5. september 1968 og 8. juni 1977.

MortenHV: Kategori:Sørbyen (Gjøvik)

2015-07-04T20:36:07Z

Kategori:Sørbyen (Gjøvik)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2015 kl. 20:36
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: kategorisplitting

2013-04-26T09:51:53Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2013 kl. 09:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Rambekk 1951.jpg\|Rambekk i 1951, før garden ble nedbygd.\|Widerøe/[[Mjøsmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Rambekk 1951.jpg\|Rambekk i 1951, før garden ble nedbygd.\|Widerøe/[[Mjøsmuseet]]}}
	'''[[Rambekk (Gjøvik)\|Rambekk]]''' var en gard i [[Vardal]], fra 1955 innlemma i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 59, bnr. 2 m.fl.). Garden ble i 1972 ekspropriert av Gjøvik kommune, og rundt 1977 ble mesteparten av jorda og skauen bygd ned. Rambekk ble forvandla til bolig- og industriområde, men husa på garden fikk lov til å stå. Fjøset brukes fra 2008 som selskapslokale. Før nedbygginga hadde Rambekk ca. 170 mål dyrka jord, 50 mål beite og 170 mål produktiv skau. 30 mål av [[Bøle (Stensbøle)\|Bølejordet]] brukes fortsatt av Rambekk, men det er Gjøvik kommune som eier det.</onlyinclude> Garden fikk imidlertid beholde et gammalt åslodd ved [[Skumsjøen]], der det er 30 dekar med skau.		'''[[Rambekk (Gjøvik)\|Rambekk]]''' var en gard i [[Vardal]], fra 1955 innlemma i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 59, bnr. 2 m.fl.). Garden ble i 1972 ekspropriert av Gjøvik kommune, og rundt 1977 ble mesteparten av jorda og skauen bygd ned. Rambekk ble forvandla til bolig- og industriområde, men husa på garden fikk lov til å stå. Fjøset brukes fra 2008 som selskapslokale.

			Før nedbygginga hadde Rambekk ca. 170 mål dyrka jord, 50 mål beite og 170 mål produktiv skau. 30 mål av [[Bøle (Stensbøle)\|Bølejordet]] brukes fortsatt av Rambekk, men det er Gjøvik kommune som eier det.</onlyinclude> Garden fikk imidlertid beholde et gammalt åslodd ved [[Skumsjøen]], der det er 30 dekar med skau.

			== Markestad ==

	Hans Markestad kjøpte Rambekk i 1916, etter at to generasjoner av kjøpmannsfamilien [[H. B. Falk\|Falk]] på Gjøvik hadde hatt garden. Markestad bygde rundt 1920 nye hus på eiendommen, rundt 100 meter øst for det gamle tunet. Låven fikk imidlertid kort levetid. Verdens Gang meldte 12. mai 1947 at "Den store moderne uthusbygning brente i løpet av kort tid ned til grunnen. Det lyktes å redde husdyrene - bortsett fra to griser - men all redskap strøk med."		Hans Markestad kjøpte Rambekk i 1916, etter at to generasjoner av kjøpmannsfamilien [[H. B. Falk\|Falk]] på Gjøvik hadde hatt garden. Markestad bygde rundt 1920 nye hus på eiendommen, rundt 100 meter øst for det gamle tunet. Låven fikk imidlertid kort levetid. Verdens Gang meldte 12. mai 1947 at "Den store moderne uthusbygning brente i løpet av kort tid ned til grunnen. Det lyktes å redde husdyrene - bortsett fra to griser - men all redskap strøk med."

	Utbygginga av Rambekk skapte politisk strid, og saken fikk mye oppmerksomhet i avisene. Alt midt på 1950-tallet, da garden ble overført til bykommunen Gjøvik, hadde lokalavisa [[Samhold (avis)\|Samhold]] en reportasje fra Rambekk og nabogardene [[Vårnes]] og [[Øver-Gjøvik]], der byens framtidige ekspansjon var tema. Gardbrukerne i denne grenda var negative til eventuell utbygging av eiendommene deres, spesielt Even Gihle på Vårnes og Jens Markestad på Rambekk. Markestad fortalte at han til da ikke hadde solgt fra tomter, for den dyrka jorda lå "laglig til, og når en skal drive med jordbruk, er det ikke regningssvarende å selge unna noe av jorda." I 1968 vedtok kommunestyret i Gjøvik ei byggegrense rundt byen, der Rambekk havna innafor. Kommunen imøtekom da miljø- og landbruksdepartementet, som ikke ville godkjenne utbyggingsplanene før det ble definert ei geografisk grense for byveksten. Tidlig på 1970-tallet investerte kommunen mye i infrastrukturen i området, etter at både Rambekk og nabobruka hadde blitt kjøpt opp. Da [[Anne Lunder]] fra Høyre forsøkte seg på omkamp om reguleringa av Rambekk i 1974, da jordvernet sto høyere i kurs, svarte ordfører [[Nils Røstadstuen]] (AP) at det var økonomisk uansvarlig å stoppe planene etter at så mye hadde blitt investert i skoler, veger, vatn, kloakk etc. 1976 var siste året jorda ble brukt til matproduksjon, og i mai 1977 meldte Samhold at industriområdet var klart til utbygging, samtidig som 50 borettslagsleiligheter var klare for innflytting. Samholds konkurrent, [[Oppland Arbeiderblad]] hadde året før flytta fra sentrum til sitt nybygde avishus på Rambekk. Avisa var i motsetning til Samhold klar i si støtte til nedbygginga av garden.		== Strid om utbygginga ==

			Utbygginga av Rambekk skapte politisk strid, og saken fikk mye oppmerksomhet i avisene. Alt midt på 1950-tallet, da garden ble overført til bykommunen Gjøvik, hadde lokalavisa [[Samhold (avis)\|Samhold]] en reportasje fra Rambekk og nabogardene [[Vårnes]] og [[Øver-Gjøvik]], der byens framtidige ekspansjon var tema. Gardbrukerne i denne grenda var negative til eventuell utbygging av eiendommene deres, spesielt Even Gihle på Vårnes og Jens Markestad på Rambekk. Markestad fortalte at han til da ikke hadde solgt fra tomter, for den dyrka jorda lå "laglig til, og når en skal drive med jordbruk, er det ikke regningssvarende å selge unna noe av jorda." I 1968 vedtok kommunestyret i Gjøvik ei byggegrense rundt byen, der Rambekk havna innafor. Kommunen imøtekom da miljø- og landbruksdepartementet, som ikke ville godkjenne utbyggingsplanene før det ble definert ei geografisk grense for byveksten.

			Tidlig på 1970-tallet investerte kommunen mye i infrastrukturen i området, etter at både Rambekk og nabobruka hadde blitt kjøpt opp. Da [[Anne Lunder]] fra Høyre forsøkte seg på omkamp om reguleringa av Rambekk i 1974, da jordvernet sto høyere i kurs, svarte ordfører [[Nils Røstadstuen]] (AP) at det var økonomisk uansvarlig å stoppe planene etter at så mye hadde blitt investert i skoler, veger, vatn, kloakk etc. 1976 var siste året jorda ble brukt til matproduksjon, og i mai 1977 meldte Samhold at industriområdet var klart til utbygging, samtidig som 50 borettslagsleiligheter var klare for innflytting. Samholds konkurrent, [[Oppland Arbeiderblad]] hadde året før flytta fra sentrum til sitt nybygde avishus på Rambekk. Avisa var i motsetning til Samhold klar i si støtte til nedbygginga av garden.


Linje 17:		Linje 25:
	*[[Verdens Gang]], 12. mai 1947.		*[[Verdens Gang]], 12. mai 1947.

	[[Kategori:Garder i Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: bildetekst

2013-02-15T09:06:36Z

bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2013 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Rambekk 1951.jpg\|Rambekk i 1951, før garden ble nedbygd. ~~Foto:~~ Widerøe/Mjøsmuseet.}}'''[[Rambekk (Gjøvik)\|Rambekk]]''' var en gard i [[Vardal]], fra 1955 innlemma i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 59, bnr. 2 m.fl.). Garden ble i 1972 ekspropriert av Gjøvik kommune, og rundt 1977 ble mesteparten av jorda og skauen bygd ned. Rambekk ble forvandla til bolig- og industriområde, men husa på garden fikk lov til å stå. Fjøset brukes fra 2008 som selskapslokale. Før nedbygginga hadde Rambekk ca. 170 mål dyrka jord, 50 mål beite og 170 mål produktiv skau. 30 mål av [[Bøle (Stensbøle)\|Bølejordet]] brukes fortsatt av Rambekk, men det er Gjøvik kommune som eier det.</onlyinclude> Garden fikk imidlertid beholde et gammalt åslodd ved [[Skumsjøen]], der det er 30 dekar med skau.		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Rambekk 1951.jpg\|Rambekk i 1951, før garden ble nedbygd.\|Widerøe/[[Mjøsmuseet]]}}
			'''[[Rambekk (Gjøvik)\|Rambekk]]''' var en gard i [[Vardal]], fra 1955 innlemma i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 59, bnr. 2 m.fl.). Garden ble i 1972 ekspropriert av Gjøvik kommune, og rundt 1977 ble mesteparten av jorda og skauen bygd ned. Rambekk ble forvandla til bolig- og industriområde, men husa på garden fikk lov til å stå. Fjøset brukes fra 2008 som selskapslokale. Før nedbygginga hadde Rambekk ca. 170 mål dyrka jord, 50 mål beite og 170 mål produktiv skau. 30 mål av [[Bøle (Stensbøle)\|Bølejordet]] brukes fortsatt av Rambekk, men det er Gjøvik kommune som eier det.</onlyinclude> Garden fikk imidlertid beholde et gammalt åslodd ved [[Skumsjøen]], der det er 30 dekar med skau.

	Hans Markestad kjøpte Rambekk i 1916, etter at to generasjoner av kjøpmannsfamilien [[H. B. Falk\|Falk]] på Gjøvik hadde hatt garden. Markestad bygde rundt 1920 nye hus på eiendommen, rundt 100 meter øst for det gamle tunet. Låven fikk imidlertid kort levetid. Verdens Gang meldte 12. mai 1947 at "Den store moderne uthusbygning brente i løpet av kort tid ned til grunnen. Det lyktes å redde husdyrene - bortsett fra to griser - men all redskap strøk med."		Hans Markestad kjøpte Rambekk i 1916, etter at to generasjoner av kjøpmannsfamilien [[H. B. Falk\|Falk]] på Gjøvik hadde hatt garden. Markestad bygde rundt 1920 nye hus på eiendommen, rundt 100 meter øst for det gamle tunet. Låven fikk imidlertid kort levetid. Verdens Gang meldte 12. mai 1947 at "Den store moderne uthusbygning brente i løpet av kort tid ned til grunnen. Det lyktes å redde husdyrene - bortsett fra to griser - men all redskap strøk med."

Kallrustad: Rambekk (gard i Vardal) flytta til Rambekk (Gjøvik): mer dekkende navn

2013-02-15T09:05:29Z

Rambekk (gard i Vardal) flytta til Rambekk (Gjøvik): mer dekkende navn

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 15. feb. 2013 kl. 09:05
(Ingen forskjell)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2013 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Rambekk 1951.jpg\|Rambekk i 1951, før garden ble nedbygd. ~~Foto:~~ Widerøe/Mjøsmuseet.}}'''[[Rambekk (Gjøvik)\|Rambekk]]''' var en gard i [[Vardal]], fra 1955 innlemma i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 59, bnr. 2 m.fl.). Garden ble i 1972 ekspropriert av Gjøvik kommune, og rundt 1977 ble mesteparten av jorda og skauen bygd ned. Rambekk ble forvandla til bolig- og industriområde, men husa på garden fikk lov til å stå. Fjøset brukes fra 2008 som selskapslokale. Før nedbygginga hadde Rambekk ca. 170 mål dyrka jord, 50 mål beite og 170 mål produktiv skau. 30 mål av [[Bøle (Stensbøle)\|Bølejordet]] brukes fortsatt av Rambekk, men det er Gjøvik kommune som eier det.</onlyinclude> Garden fikk imidlertid beholde et gammalt åslodd ved [[Skumsjøen]], der det er 30 dekar med skau.		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Rambekk 1951.jpg\|Rambekk i 1951, før garden ble nedbygd.\|Widerøe/[[Mjøsmuseet]]}}
			'''[[Rambekk (Gjøvik)\|Rambekk]]''' var en gard i [[Vardal]], fra 1955 innlemma i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 59, bnr. 2 m.fl.). Garden ble i 1972 ekspropriert av Gjøvik kommune, og rundt 1977 ble mesteparten av jorda og skauen bygd ned. Rambekk ble forvandla til bolig- og industriområde, men husa på garden fikk lov til å stå. Fjøset brukes fra 2008 som selskapslokale. Før nedbygginga hadde Rambekk ca. 170 mål dyrka jord, 50 mål beite og 170 mål produktiv skau. 30 mål av [[Bøle (Stensbøle)\|Bølejordet]] brukes fortsatt av Rambekk, men det er Gjøvik kommune som eier det.</onlyinclude> Garden fikk imidlertid beholde et gammalt åslodd ved [[Skumsjøen]], der det er 30 dekar med skau.

	Hans Markestad kjøpte Rambekk i 1916, etter at to generasjoner av kjøpmannsfamilien [[H. B. Falk\|Falk]] på Gjøvik hadde hatt garden. Markestad bygde rundt 1920 nye hus på eiendommen, rundt 100 meter øst for det gamle tunet. Låven fikk imidlertid kort levetid. Verdens Gang meldte 12. mai 1947 at "Den store moderne uthusbygning brente i løpet av kort tid ned til grunnen. Det lyktes å redde husdyrene - bortsett fra to griser - men all redskap strøk med."		Hans Markestad kjøpte Rambekk i 1916, etter at to generasjoner av kjøpmannsfamilien [[H. B. Falk\|Falk]] på Gjøvik hadde hatt garden. Markestad bygde rundt 1920 nye hus på eiendommen, rundt 100 meter øst for det gamle tunet. Låven fikk imidlertid kort levetid. Verdens Gang meldte 12. mai 1947 at "Den store moderne uthusbygning brente i løpet av kort tid ned til grunnen. Det lyktes å redde husdyrene - bortsett fra to griser - men all redskap strøk med."