Ramberg (Seljord) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2017-09-04T15:33:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2017 kl. 15:33
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Seljord kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]

	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

AnBor: /* Kilder */ klammer

2017-03-17T18:35:05Z

Kilder: klammer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2017 kl. 18:35
Linje 37:		Linje 37:
	*Buen, Knut: ''Jørgen Tjønnstaul'', 1984 ISBN 82-991168-0-5		*Buen, Knut: ''Jørgen Tjønnstaul'', 1984 ISBN 82-991168-0-5
	*[[Flatin, Tov]]: ''Seljord II'', 1945		*[[Flatin, Tov]]: ''Seljord II'', 1945
	*[[Kultur og historie: Årsskrift for Seljord Sogelag 2016-2017. Borgen, Anne Brit Flatin : I grenseland-på beste vestkant. s.28-43.		*[[Kultur og historie: Årsskrift for Seljord Sogelag 2016-2017. Borgen, Anne Brit Flatin : I grenseland-på beste vestkant. s.28-43]].
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Seljord kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]

	{{f1}}		{{f1}}

AnBor: /* Kilder */ Ny kilde

2017-03-17T18:34:33Z

Kilder: Ny kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2017 kl. 18:34
Linje 37:		Linje 37:
	*Buen, Knut: ''Jørgen Tjønnstaul'', 1984 ISBN 82-991168-0-5		*Buen, Knut: ''Jørgen Tjønnstaul'', 1984 ISBN 82-991168-0-5
	*[[Flatin, Tov]]: ''Seljord II'', 1945		*[[Flatin, Tov]]: ''Seljord II'', 1945
			*[[Kultur og historie: Årsskrift for Seljord Sogelag 2016-2017. Borgen, Anne Brit Flatin : I grenseland-på beste vestkant. s.28-43.
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Seljord kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]

	{{f1}}		{{f1}}

Cnyborg: fikser infoboks

2014-02-26T09:41:14Z

fikser infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 09:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks ~~matrikkelgård~~		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = [[Ramberg (Seljord)\|Ramberg]]		\| navn = [[Ramberg (Seljord)\|Ramberg]]
Linje 39:		Linje 40:
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Seljord kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]

	~~{{Infoboks gardsbruk~~
	~~\| navn = Ramberg~~
	~~\| gnr = 28~~
	~~\| bnr = 12~~
	~~\| sokn = Nordbygdi~~
	}}

	{{f1}}		{{f1}}

Hans P. Hosar: Fiksa onlyinclude med tanke på forside

2014-02-20T08:18:16Z

Fiksa onlyinclude med tanke på forside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2014 kl. 08:18
Linje 13:		Linje 13:
	\| bnr = 12		\| bnr = 12
	\| postnr =		\| postnr =
	}}{{thumb\|Ramberg med fjøset 2.jpg\|Eldre foto fra plassen Ramberg}}		}}<onlyinclude>{{thumb\|Ramberg med fjøset 2.jpg\|Eldre foto fra plassen Ramberg}}
	~~<onlyinclude>~~'''[[Ramberg (Seljord)\|Ramberg]]''' er et bruk i utkanten av Nordbygdi i [[Seljord]]. Fra gammelt av er det en plass under [[Meås (Seljord)\|Meås]]. Ramberg ligger under fjellet Skogsodd, helt på grensen mot [[Åsgrend]] i [[Kviteseid]] kommune. Spelemannen Kjetil Flatin <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Kjetil_Flatin Se artikkelen om Kjetil Flatin på Wikipedia]</ref> mente det var spelemannsnatur i området. Han kjøpte Ramberg ca. 1899 og bodde der livet ut. Hans datter Signe Flatin Neset <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Signe_Flatin_Neset Se artikkelen om Signe Flatin Neset på Wikipedia]</ref> og mannen hennes, Leiv Neset <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Leiv_Neset Se artikkelen om Lev Neset på Wikipedia]</ref> bodde også en tid på Ramberg.		'''[[Ramberg (Seljord)\|Ramberg]]''' er et bruk i utkanten av Nordbygdi i [[Seljord]]. Fra gammelt av er det en plass under [[Meås (Seljord)\|Meås]]. Ramberg ligger under fjellet Skogsodd, helt på grensen mot [[Åsgrend]] i [[Kviteseid]] kommune. Spelemannen Kjetil Flatin </onlyinclude><ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Kjetil_Flatin Se artikkelen om Kjetil Flatin på Wikipedia]</ref> <onlyinclude>
			mente det var spelemannsnatur i området. Han kjøpte Ramberg ca. 1899 og bodde der livet ut. Hans datter Signe Flatin Neset</onlyinclude> <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Signe_Flatin_Neset Se artikkelen om Signe Flatin Neset på Wikipedia]</ref><onlyinclude> og mannen hennes, Leiv Neset</onlyinclude> <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Leiv_Neset Se artikkelen om Lev Neset på Wikipedia]</ref> <onlyinclude> bodde også en tid på Ramberg.

	Sønnesønnen - maleren Knut Flatin <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Flatin Se artikkelen om Knut Flatin på Wikipedia]</ref>- bosatte seg på Ramberg på 1970-tallet. </onlyinclude>		Sønnesønnen - maleren Knut Flatin </onlyinclude>
			<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Flatin Se artikkelen om Knut Flatin på Wikipedia]</ref><onlyinclude>- bosatte seg på Ramberg på 1970-tallet. </onlyinclude>

	==Kulturliv==		==Kulturliv==
	<onlyinclude>Dette grenseområdet mellom Seljord og Kviteseid har hatt et rikt miljø når det gjelder folkekultur og folkemusikk. Det har vært mange sentrale tradisjonsbærere, kulturpersoner og folkemusikkutøvere bosatt i dette området.		<onlyinclude>Dette grenseområdet mellom Seljord og Kviteseid har hatt et rikt miljø når det gjelder folkekultur og folkemusikk. Det har vært mange sentrale tradisjonsbærere, kulturpersoner og folkemusikkutøvere bosatt i dette området.</onlyinclude>

	De første som en vet bodde på plassen var Johans Talleivson og kona Ingeleiv Jarandsdotter. Ingeleiv var en av de beste kildene for [[Magnus Brostrup Landstad]] og [[Olea Crøger]] da de samlet [[folkeminne\|folkeviser]].		De første som en vet bodde på plassen var Johans Talleivson og kona Ingeleiv Jarandsdotter. Ingeleiv var en av de beste kildene for [[Magnus Brostrup Landstad]] og [[Olea Crøger]] da de samlet [[folkeminne\|folkeviser]].
	Plassen [[Ramskeid (Brunkeberg)\|Ramskeid]] i Kviteseid ligger tett ved. Her vokste [[Maren Ramskeid]] opp. Hun var kilde for Olea Crøger da hun nedtegnet Draumkvedet<ref>[http://www-bib.hive.no/galleri/draumkvedet/ Se artikkelen om Draumkvedet fra Høyskolen i Vestfold.]</ref>. [[Olav Tjønnstaul\|Olav Skogen]] (1816-1884) bodde og på Ramskeid. Han var barnebarn av Anne Golid <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Golid Se artikkelen om Anne Golid i Wikipedia]</ref> som var kilde for Jørgen Moe <ref> [http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Moe Se artikkelen om Jørgen Mo i Wikipedia]</ref>, og var selv en stor forteller og spelemann. Han var far til spelemannen Jørgen Tjønnstaul <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Tj%C3%B8nnstaul Se artikkelen om Jørgen Tjønnstaul i Wikipedia]</ref>. I en periode bodde også familien til den legendariske kjempekaren, [[Sterke-Nils]], her.~~</onlyinclude>~~		Plassen [[Ramskeid (Brunkeberg)\|Ramskeid]] i Kviteseid ligger tett ved. Her vokste [[Maren Ramskeid]] opp. Hun var kilde for Olea Crøger da hun nedtegnet Draumkvedet<ref>[http://www-bib.hive.no/galleri/draumkvedet/ Se artikkelen om Draumkvedet fra Høyskolen i Vestfold.]</ref>. [[Olav Tjønnstaul\|Olav Skogen]] (1816-1884) bodde og på Ramskeid. Han var barnebarn av Anne Golid <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Golid Se artikkelen om Anne Golid i Wikipedia]</ref> som var kilde for Jørgen Moe <ref> [http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Moe Se artikkelen om Jørgen Mo i Wikipedia]</ref>, og var selv en stor forteller og spelemann. Han var far til spelemannen Jørgen Tjønnstaul <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Tj%C3%B8nnstaul Se artikkelen om Jørgen Tjønnstaul i Wikipedia]</ref>. I en periode bodde også familien til den legendariske kjempekaren, [[Sterke-Nils]], her.

	[[Underberg]] og [[Staulen]] er naboplasser mot Seljord. Olaug Andresdotter Navarskard;		[[Underberg]] og [[Staulen]] er naboplasser mot Seljord. Olaug Andresdotter Navarskard;

Aslak Kittelsen: kategorisplitting

2013-04-04T13:07:21Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 13:07
Linje 35:		Linje 35:
	*[[Flatin, Tov]]: ''Seljord II'', 1945		*[[Flatin, Tov]]: ''Seljord II'', 1945

	[[Kategori:Husmannsplasser i Seljord kommune]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
			[[Kategori:Seljord kommune]]

	{{Infoboks gardsbruk		{{Infoboks gardsbruk

Ida Tolgensbakk: F1-merker.

2010-10-04T12:14:50Z

F1-merker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2010 kl. 12:14
Linje 14:		Linje 14:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}{{thumb\|Ramberg med fjøset 2.jpg\|Eldre foto fra plassen Ramberg}}		}}{{thumb\|Ramberg med fjøset 2.jpg\|Eldre foto fra plassen Ramberg}}
	'''[[Ramberg (Seljord)\|Ramberg]]''' er et bruk i utkanten av Nordbygdi i [[Seljord]]. Fra gammelt av er det en plass under [[Meås (Seljord)\|Meås]]. Ramberg ligger under fjellet Skogsodd, helt på grensen mot [[Åsgrend]] i [[Kviteseid]] kommune. Spelemannen Kjetil Flatin <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Kjetil_Flatin Se artikkelen om Kjetil Flatin på Wikipedia]</ref> mente det var spelemannsnatur i området. Han kjøpte Ramberg ca. 1899 og bodde der livet ut. Hans datter Signe Flatin Neset <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Signe_Flatin_Neset Se artikkelen om Signe Flatin Neset på Wikipedia]</ref> og mannen hennes, Leiv Neset <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Leiv_Neset Se artikkelen om Lev Neset på Wikipedia]</ref> bodde også en tid på Ramberg.		<onlyinclude>'''[[Ramberg (Seljord)\|Ramberg]]''' er et bruk i utkanten av Nordbygdi i [[Seljord]]. Fra gammelt av er det en plass under [[Meås (Seljord)\|Meås]]. Ramberg ligger under fjellet Skogsodd, helt på grensen mot [[Åsgrend]] i [[Kviteseid]] kommune. Spelemannen Kjetil Flatin <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Kjetil_Flatin Se artikkelen om Kjetil Flatin på Wikipedia]</ref> mente det var spelemannsnatur i området. Han kjøpte Ramberg ca. 1899 og bodde der livet ut. Hans datter Signe Flatin Neset <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Signe_Flatin_Neset Se artikkelen om Signe Flatin Neset på Wikipedia]</ref> og mannen hennes, Leiv Neset <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Leiv_Neset Se artikkelen om Lev Neset på Wikipedia]</ref> bodde også en tid på Ramberg.

	Sønnesønnen - maleren Knut Flatin <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Flatin Se artikkelen om Knut Flatin på Wikipedia]</ref>- bosatte seg på Ramberg på 1970-tallet.		Sønnesønnen - maleren Knut Flatin <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Flatin Se artikkelen om Knut Flatin på Wikipedia]</ref>- bosatte seg på Ramberg på 1970-tallet. </onlyinclude>

	==Kulturliv==		==Kulturliv==
	Dette grenseområdet mellom Seljord og Kviteseid har hatt et rikt miljø når det gjelder folkekultur og folkemusikk. Det har vært mange sentrale tradisjonsbærere, kulturpersoner og folkemusikkutøvere bosatt i dette området.		<onlyinclude>Dette grenseområdet mellom Seljord og Kviteseid har hatt et rikt miljø når det gjelder folkekultur og folkemusikk. Det har vært mange sentrale tradisjonsbærere, kulturpersoner og folkemusikkutøvere bosatt i dette området.


	De første som en vet bodde på plassen var Johans Talleivson og kona Ingeleiv Jarandsdotter. Ingeleiv var en av de beste kildene for [[Magnus Brostrup Landstad]] og [[Olea Crøger]] da de samlet [[folkeminne\|folkeviser]].		De første som en vet bodde på plassen var Johans Talleivson og kona Ingeleiv Jarandsdotter. Ingeleiv var en av de beste kildene for [[Magnus Brostrup Landstad]] og [[Olea Crøger]] da de samlet [[folkeminne\|folkeviser]].
	Plassen [[Ramskeid (Brunkeberg)\|Ramskeid]] i Kviteseid ligger tett ved. Her vokste [[Maren Ramskeid]] opp. Hun var kilde for Olea Crøger da hun nedtegnet Draumkvedet<ref>[http://www-bib.hive.no/galleri/draumkvedet/ Se artikkelen om Draumkvedet fra Høyskolen i Vestfold.]</ref>. [[Olav Tjønnstaul\|Olav Skogen]] (1816-1884) bodde og på Ramskeid. Han var barnebarn av Anne Golid <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Golid Se artikkelen om Anne Golid i Wikipedia]</ref> som var kilde for Jørgen Moe <ref> [http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Moe Se artikkelen om Jørgen Mo i Wikipedia]</ref>, og var selv en stor forteller og spelemann. Han var far til spelemannen Jørgen Tjønnstaul <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Tj%C3%B8nnstaul Se artikkelen om Jørgen Tjønnstaul i Wikipedia]</ref>. I en periode bodde også familien til den legendariske kjempekaren, [[Sterke-Nils]], her.		Plassen [[Ramskeid (Brunkeberg)\|Ramskeid]] i Kviteseid ligger tett ved. Her vokste [[Maren Ramskeid]] opp. Hun var kilde for Olea Crøger da hun nedtegnet Draumkvedet<ref>[http://www-bib.hive.no/galleri/draumkvedet/ Se artikkelen om Draumkvedet fra Høyskolen i Vestfold.]</ref>. [[Olav Tjønnstaul\|Olav Skogen]] (1816-1884) bodde og på Ramskeid. Han var barnebarn av Anne Golid <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Golid Se artikkelen om Anne Golid i Wikipedia]</ref> som var kilde for Jørgen Moe <ref> [http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Moe Se artikkelen om Jørgen Mo i Wikipedia]</ref>, og var selv en stor forteller og spelemann. Han var far til spelemannen Jørgen Tjønnstaul <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Tj%C3%B8nnstaul Se artikkelen om Jørgen Tjønnstaul i Wikipedia]</ref>. I en periode bodde også familien til den legendariske kjempekaren, [[Sterke-Nils]], her.</onlyinclude>

	[[Underberg]] og [[Staulen]] er naboplasser mot Seljord. Olaug Andresdotter Navarskard;		[[Underberg]] og [[Staulen]] er naboplasser mot Seljord. Olaug Andresdotter Navarskard;
	søster av Hølje, Leidulf og [[Gaute Navarskard]] fra [[Møsstrond]] ble gift til Underberg, og hun og mannen, Andres Torson, rydda plassen i 1830-årene.		søster av Hølje, Leidulf og [[Gaute Navarskard]] fra [[Møsstrond]] ble gift til Underberg, og hun og mannen, Andres Torson, rydda plassen i 1830-årene.
	Spelemannen Olav Eivindson Jonslid g.m. Kjersti Johansdotter Ramberg rydda Staulen og bygde der i 1840-årene. <br />		Spelemannen Olav Eivindson Jonslid g.m. Kjersti Johansdotter Ramberg rydda Staulen og bygde der i 1840-årene. <br />


	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	<references/>		<references/>


	==Kilder==		==Kilder==
Linje 47:		Linje 44:
	\| sokn = Nordbygdi		\| sokn = Nordbygdi
	}}		}}

			{{f1}}

AnBor: Glemte Jørgen Mo

2010-10-02T12:30:14Z

Glemte Jørgen Mo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2010 kl. 12:30
Linje 23:		Linje 23:

	De første som en vet bodde på plassen var Johans Talleivson og kona Ingeleiv Jarandsdotter. Ingeleiv var en av de beste kildene for [[Magnus Brostrup Landstad]] og [[Olea Crøger]] da de samlet [[folkeminne\|folkeviser]].		De første som en vet bodde på plassen var Johans Talleivson og kona Ingeleiv Jarandsdotter. Ingeleiv var en av de beste kildene for [[Magnus Brostrup Landstad]] og [[Olea Crøger]] da de samlet [[folkeminne\|folkeviser]].
	Plassen [[Ramskeid (Brunkeberg)\|Ramskeid]] i Kviteseid ligger tett ved. Her vokste [[Maren Ramskeid]] opp. Hun var kilde for Olea Crøger da hun nedtegnet Draumkvedet<ref>[http://www-bib.hive.no/galleri/draumkvedet/ Se artikkelen om Draumkvedet fra Høyskolen i Vestfold.]</ref>. [[Olav Tjønnstaul\|Olav Skogen]] (1816-1884) bodde og på Ramskeid. Han var barnebarn av Anne Golid <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Golid Se artikkelen om Anne Golid i Wikipedia]</ref> som var kilde for [[Jørgen ~~Moe]~~], og var selv en stor forteller og spelemann. Han var far til spelemannen Jørgen Tjønnstaul <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Tj%C3%B8nnstaul Se artikkelen om Jørgen Tjønnstaul i Wikipedia]</ref>. I en periode bodde også familien til den legendariske kjempekaren, [[Sterke-Nils]], her.		Plassen [[Ramskeid (Brunkeberg)\|Ramskeid]] i Kviteseid ligger tett ved. Her vokste [[Maren Ramskeid]] opp. Hun var kilde for Olea Crøger da hun nedtegnet Draumkvedet<ref>[http://www-bib.hive.no/galleri/draumkvedet/ Se artikkelen om Draumkvedet fra Høyskolen i Vestfold.]</ref>. [[Olav Tjønnstaul\|Olav Skogen]] (1816-1884) bodde og på Ramskeid. Han var barnebarn av Anne Golid <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Golid Se artikkelen om Anne Golid i Wikipedia]</ref> som var kilde for Jørgen Moe <ref> [http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Moe Se artikkelen om Jørgen Mo i Wikipedia]</ref>, og var selv en stor forteller og spelemann. Han var far til spelemannen Jørgen Tjønnstaul <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Tj%C3%B8nnstaul Se artikkelen om Jørgen Tjønnstaul i Wikipedia]</ref>. I en periode bodde også familien til den legendariske kjempekaren, [[Sterke-Nils]], her.

	[[Underberg]] og [[Staulen]] er naboplasser mot Seljord. Olaug Andresdotter Navarskard;		[[Underberg]] og [[Staulen]] er naboplasser mot Seljord. Olaug Andresdotter Navarskard;

AnBor: m

2010-10-02T12:23:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2010 kl. 12:23
Linje 14:		Linje 14:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}{{thumb\|Ramberg med fjøset 2.jpg\|Eldre foto fra plassen Ramberg}}		}}{{thumb\|Ramberg med fjøset 2.jpg\|Eldre foto fra plassen Ramberg}}
	'''[[Ramberg (Seljord)\|Ramberg]]''' er et bruk i utkanten av Nordbygdi i [[Seljord]]. Fra gammelt av er det en plass under [[Meås (Seljord)\|Meås]]. Ramberg ligger under fjellet Skogsodd, helt på grensen mot [[Åsgrend]] i [[Kviteseid]] kommune. Spelemannen Kjetil Flatin <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Kjetil_Flatin Se artikkelen om Kjetil Flatin på Wikipedia]</ref> mente det var spelemannsnatur i området. Han kjøpte Ramberg ca. 1899 og bodde der livet ut. Hans datter Signe Flatin Neset <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Signe_Flatin_Neset Se artikkelen o Signe Flatin Neset på Wikipedia]</ref> og mannen hennes, Leiv Neset <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Leiv_Neset Se artikkelen om Lev Neset på Wikipedia]</ref> bodde også en tid på Ramberg.		'''[[Ramberg (Seljord)\|Ramberg]]''' er et bruk i utkanten av Nordbygdi i [[Seljord]]. Fra gammelt av er det en plass under [[Meås (Seljord)\|Meås]]. Ramberg ligger under fjellet Skogsodd, helt på grensen mot [[Åsgrend]] i [[Kviteseid]] kommune. Spelemannen Kjetil Flatin <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Kjetil_Flatin Se artikkelen om Kjetil Flatin på Wikipedia]</ref> mente det var spelemannsnatur i området. Han kjøpte Ramberg ca. 1899 og bodde der livet ut. Hans datter Signe Flatin Neset <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Signe_Flatin_Neset Se artikkelen om Signe Flatin Neset på Wikipedia]</ref> og mannen hennes, Leiv Neset <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Leiv_Neset Se artikkelen om Lev Neset på Wikipedia]</ref> bodde også en tid på Ramberg.

	Sønnesønnen - maleren Knut Flatin <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Flatin Se artikkelen om Knut Flatin på Wikipedia]</ref>- bosatte seg på Ramberg på 1970-tallet.		Sønnesønnen - maleren Knut Flatin <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Flatin Se artikkelen om Knut Flatin på Wikipedia]</ref>- bosatte seg på Ramberg på 1970-tallet.

AnBor: Diverse +fotnoter

2010-10-02T12:18:36Z

Diverse +fotnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2010 kl. 12:18
Linje 14:		Linje 14:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}{{thumb\|Ramberg med fjøset 2.jpg\|Eldre foto fra plassen Ramberg}}		}}{{thumb\|Ramberg med fjøset 2.jpg\|Eldre foto fra plassen Ramberg}}
	'''[[Ramberg (Seljord)\|Ramberg]]''' er et bruk i utkanten av Nordbygdi i [[Seljord]]. Fra gammelt av er det en plass under [[Meås (Seljord)\|Meås]]. Ramberg ligger under fjellet Skogsodd, helt på grensen mot [[Åsgrend]] i [[Kviteseid]] kommune. Spelemannen Kjetil Flatin [http://no.wikipedia.org/wiki/Kjetil_Flatin] mente det var spelemannsnatur i området. Han kjøpte Ramberg ca. 1899 og bodde der livet ut. Hans datter Signe Flatin Neset [http://no.wikipedia.org/wiki/Signe_Flatin_Neset] og mannen hennes, Leiv Neset [http://no.wikipedia.org/wiki/Leiv_Neset] bodde også en tid på Ramberg.		'''[[Ramberg (Seljord)\|Ramberg]]''' er et bruk i utkanten av Nordbygdi i [[Seljord]]. Fra gammelt av er det en plass under [[Meås (Seljord)\|Meås]]. Ramberg ligger under fjellet Skogsodd, helt på grensen mot [[Åsgrend]] i [[Kviteseid]] kommune. Spelemannen Kjetil Flatin <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Kjetil_Flatin Se artikkelen om Kjetil Flatin på Wikipedia]</ref> mente det var spelemannsnatur i området. Han kjøpte Ramberg ca. 1899 og bodde der livet ut. Hans datter Signe Flatin Neset <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Signe_Flatin_Neset Se artikkelen o Signe Flatin Neset på Wikipedia]</ref> og mannen hennes, Leiv Neset <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Leiv_Neset Se artikkelen om Lev Neset på Wikipedia]</ref> bodde også en tid på Ramberg.

	Sønnesønnen - maleren Knut Flatin [http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Flatin]- bosatte seg på Ramberg på 1970-tallet.		Sønnesønnen - maleren Knut Flatin <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Flatin Se artikkelen om Knut Flatin på Wikipedia]</ref>- bosatte seg på Ramberg på 1970-tallet.

	==Kulturliv==		==Kulturliv==
	~~De første som en vet bodde på plassen var Johans Talleivson~~ og ~~kona Ingeleiv Jarandsdotter. Ingeleiv var en av de beste kildene for [[Magnus Brostrup Landstad]]~~ og ~~[[Olea Crøger]] da de samlet [[folkeviser]]~~. Det har vært mange tradisjonsbærere, kulturpersoner og folkemusikkutøvere bosatt i dette området.		Dette grenseområdet mellom Seljord og Kviteseid har hatt et rikt miljø når det gjelder folkekultur og folkemusikk. Det har vært mange sentrale tradisjonsbærere, kulturpersoner og folkemusikkutøvere bosatt i dette området.

	Plassen [[Ramskeid (Brunkeberg)\|Ramskeid]] i Kviteseid ligger tett ved. Her vokste [[Maren Ramskeid]] opp. Hun var kilde for Olea Crøger da hun nedtegnet Draumkvedet[http://www-bib.hive.no/galleri/draumkvedet/]. [[Olav Tjønnstaul\|Olav Skogen]] (1816-1884) bodde og på Ramskeid. Han var barnebarn av Anne Golid [http://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Golid] som var kilde for [[Jørgen Moe]], og var selv en stor forteller og spelemann. Han var far til spelemannen Jørgen Tjønnstaul [http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Tj%C3%B8nnstaul]. I en periode bodde også familien til den legendariske kjempekaren, [[Sterke-Nils]], her.
			De første som en vet bodde på plassen var Johans Talleivson og kona Ingeleiv Jarandsdotter. Ingeleiv var en av de beste kildene for [[Magnus Brostrup Landstad]] og [[Olea Crøger]] da de samlet [[folkeminne\|folkeviser]].
			Plassen [[Ramskeid (Brunkeberg)\|Ramskeid]] i Kviteseid ligger tett ved. Her vokste [[Maren Ramskeid]] opp. Hun var kilde for Olea Crøger da hun nedtegnet Draumkvedet<ref>[http://www-bib.hive.no/galleri/draumkvedet/ Se artikkelen om Draumkvedet fra Høyskolen i Vestfold.]</ref>. [[Olav Tjønnstaul\|Olav Skogen]] (1816-1884) bodde og på Ramskeid. Han var barnebarn av Anne Golid <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Golid Se artikkelen om Anne Golid i Wikipedia]</ref> som var kilde for [[Jørgen Moe]], og var selv en stor forteller og spelemann. Han var far til spelemannen Jørgen Tjønnstaul <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Tj%C3%B8nnstaul Se artikkelen om Jørgen Tjønnstaul i Wikipedia]</ref>. I en periode bodde også familien til den legendariske kjempekaren, [[Sterke-Nils]], her.

	[[Underberg]] og [[Staulen]] er naboplasser mot Seljord. Olaug Andresdotter Navarskard;		[[Underberg]] og [[Staulen]] er naboplasser mot Seljord. Olaug Andresdotter Navarskard;
	søster av Hølje, Leidulf og [[Gaute Navarskard]] fra [[Møsstrond]] ble gift til Underberg, og hun og mannen, Andres Torson, rydda plassen i 1830-årene.		søster av Hølje, Leidulf og [[Gaute Navarskard]] fra [[Møsstrond]] ble gift til Underberg, og hun og mannen, Andres Torson, rydda plassen i 1830-årene.
	Spelemannen Olav Eivindson Jonslid g.m. Kjersti Johansdotter Ramberg rydda Staulen og bygde der i 1840-årene.<br />		Spelemannen Olav Eivindson Jonslid g.m. Kjersti Johansdotter Ramberg rydda Staulen og bygde der i 1840-årene. <br />


			==Fotnoter==
			<references/>


	==Kilder==		==Kilder==