Ramfoss industriområde - Sideversjonshistorikk

SteinarMeen: /* Tjæreproduksjon i 1869-1870 */

2022-05-24T15:06:05Z

Tjæreproduksjon i 1869-1870

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 15:06
Linje 11:		Linje 11:

	Nannestad var før etableringen av fabrikken ansatt ved Jernbanen og så nok muligheten for en lønnsom treoljefabrikk, da Krøderbanen var under bygging, og kunne ta seg av transport av tjæren som var ettertraktet vare på 1870-tallet, sammen med biproduktene bek og terpentin. De store furumoene ovenfor fabrikken sikret også rikelig med råstoff til produksjonen.		Nannestad var før etableringen av fabrikken ansatt ved Jernbanen og så nok muligheten for en lønnsom treoljefabrikk, da Krøderbanen var under bygging, og kunne ta seg av transport av tjæren som var ettertraktet vare på 1870-tallet, sammen med biproduktene bek og terpentin. De store furumoene ovenfor fabrikken sikret også rikelig med råstoff til produksjonen.

			Fabrikken ble ikke bygget opp igjen.

	== Ramfoss Træsliberi ==		== Ramfoss Træsliberi ==

SteinarMeen: /* Tjæreproduksjon i 1869-1870 */

2022-05-24T15:04:30Z

Tjæreproduksjon i 1869-1870

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 15:04
Linje 6:		Linje 6:
	At det har vært tjæreproduksjon på Ramfoss allerede på 1800-tallet har ikke vært kjent før ganske nylig. [[Arnt Berget]] fortalte om dette på [[Modum historielag\|Modum historielags]] møte arrangert på området 3. mai 2022.		At det har vært tjæreproduksjon på Ramfoss allerede på 1800-tallet har ikke vært kjent før ganske nylig. [[Arnt Berget]] fortalte om dette på [[Modum historielag\|Modum historielags]] møte arrangert på området 3. mai 2022.

	Det var et brev datert Snarum 3. mai 1870 sendt fra Heggen postkontor, som satte Arnt Berget på sporet av denne treoljefabrikken, som måtte vært av betydelig størrelse. Direktør F. Nannestad skriver nemlig til Kjøpmann Hoxmark i Moss at ikke kan levere tjære før om to ~~mnd.~~ fordi han har en avtale om levering av store mengder tjære og bek til marinen på Karl-Johansvern i Horten. Videre antyder han en pris på 3 spesidaler og 60 shilling pr tønne, fordi tjære var nesten umulig å oppdrive for tiden.		Det var et brev datert Snarum 3. mai 1870 sendt fra Heggen postkontor, som satte Arnt Berget på sporet av denne treoljefabrikken, som måtte vært av betydelig størrelse. Direktør F. Nannestad skriver nemlig til Kjøpmann Hoxmark i Moss at han ikke kan levere tjære før om to måneder, fordi han har en avtale om levering av store mengder tjære og bek til marinen på Karl-Johansvern i Horten. Videre antyder han en pris på 3 spesidaler og 60 shilling pr tønne, fordi tjære var nesten umulig å oppdrive for tiden.

	Trass i gransking av gamle dokumenter, og rundspørring av gamle folk fant Arnt Berget ingen ting om denne fabrikken, før det dukket opp en branntaksering fra august 1870 i statsarkivet. Dette var et veldig detaljert dokument, men skrevet i slurvete gotisk håndskrift, og vanskelig å tyde, men han fikk hjelp av Guldbrandsen i Blåfargeverkets dokumentasjonssenter. Hovedinnholdet går i korthet ut på at Nannestad treoljefabrikk ble bygd i 1869 på eiendommen Liens grunn litt syd for der tresliperiet senere ble bygd, og brant ned 8 august 1870. Den besto av 8 bygninger som var nedbrent, bortsett fra arbeiderboligen som sto 70 meter i fra fabrikken. Brannen må ha vært voldsom, for til og med gråsteinsfundamentene ble betegnet som sprø og ubrukelige på grunn av den voldsomme opphetningen. Verdi av gjenstående arbeiderbolig ble taksert til 37 spesidaler, mens nedbrente bygninger ble taksert til en verdi av 570 spesidaler. Av ting som var spesifisert kan nevnes: Kjøleapparat, bestående av kobberkjedel, i form av en hul trommel, kull-hus, treoljeovn, destilasjonshus, og bekhus. Takstmenn var kjente navn fra Modum som ~~Lensmann~~ Fleicher, C.J.Sveaas. Jens Snoterud og Ole Hæhre, og taksthonorar pr. mann var 18 shillling.		Trass i gransking av gamle dokumenter, og rundspørring av gamle folk fant Arnt Berget ingen ting om denne fabrikken, før det dukket opp en branntaksering fra august 1870 i statsarkivet. Dette var et veldig detaljert dokument, men skrevet i slurvete gotisk håndskrift, og vanskelig å tyde, men han fikk hjelp av Guldbrandsen i Blåfargeverkets dokumentasjonssenter. Hovedinnholdet går i korthet ut på at Nannestad treoljefabrikk ble bygd i 1869 på eiendommen Liens grunn litt syd for der tresliperiet senere ble bygd, og brant ned 8 august 1870. Den besto av 8 bygninger som var nedbrent, bortsett fra arbeiderboligen som sto 70 meter i fra fabrikken. Brannen må ha vært voldsom, for til og med gråsteinsfundamentene ble betegnet som sprø og ubrukelige på grunn av den voldsomme opphetningen. Verdi av gjenstående arbeiderbolig ble taksert til 37 spesidaler, mens nedbrente bygninger ble taksert til en verdi av 570 spesidaler. Av ting som var spesifisert kan nevnes: Kjøleapparat, bestående av kobberkjedel, i form av en hul trommel, kull-hus, treoljeovn, destilasjonshus, og bekhus. Takstmenn var kjente navn fra Modum som lensmann Fleicher, C. J. Sveaas. Jens Snoterud og Ole Hæhre, og taksthonorar pr. mann var 18 shillling.

	Nannestad var før etableringen av fabrikken ansatt ved Jernbanen og så nok muligheten for en lønnsom treoljefabrikk, da Krøderbanen var under bygging, og kunne ta seg av transport av tjæren som var ettertraktet vare på 1870-tallet, sammen med biproduktene bek og terpentin. De store furumoene ovenfor fabrikken sikret også rikelig med råstoff til produksjonen.		Nannestad var før etableringen av fabrikken ansatt ved Jernbanen og så nok muligheten for en lønnsom treoljefabrikk, da Krøderbanen var under bygging, og kunne ta seg av transport av tjæren som var ettertraktet vare på 1870-tallet, sammen med biproduktene bek og terpentin. De store furumoene ovenfor fabrikken sikret også rikelig med råstoff til produksjonen.

SteinarMeen: /* Tjæreproduksjon i 1869-1870 */

2022-05-20T07:28:55Z

Tjæreproduksjon i 1869-1870

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2022 kl. 07:28
Linje 6:		Linje 6:
	At det har vært tjæreproduksjon på Ramfoss allerede på 1800-tallet har ikke vært kjent før ganske nylig. [[Arnt Berget]] fortalte om dette på [[Modum historielag\|Modum historielags]] møte arrangert på området 3. mai 2022.		At det har vært tjæreproduksjon på Ramfoss allerede på 1800-tallet har ikke vært kjent før ganske nylig. [[Arnt Berget]] fortalte om dette på [[Modum historielag\|Modum historielags]] møte arrangert på området 3. mai 2022.

	Det var et brev datert Snarum 3. mai 1870 sendt fra Heggen postkontor, som satte Arnt Berget på sporet av denne treoljefabrikken, som måtte vært av betydelig størrelse. Direktør F. Nannestad skriver nemlig til Kjøpmann Hoxmark i Moss at ikke kan levere tjære før om to mnd. fordi han har en avtale om levering av store mengder tjære og bek til marinen på Karl-Johansvern i Horten. Videre antyder han en pris på 3 spesidaler og 60 shilling pr ~~tonn~~, fordi tjære var nesten umulig å oppdrive for tiden.		Det var et brev datert Snarum 3. mai 1870 sendt fra Heggen postkontor, som satte Arnt Berget på sporet av denne treoljefabrikken, som måtte vært av betydelig størrelse. Direktør F. Nannestad skriver nemlig til Kjøpmann Hoxmark i Moss at ikke kan levere tjære før om to mnd. fordi han har en avtale om levering av store mengder tjære og bek til marinen på Karl-Johansvern i Horten. Videre antyder han en pris på 3 spesidaler og 60 shilling pr tønne, fordi tjære var nesten umulig å oppdrive for tiden.

	Trass i gransking av gamle dokumenter, og rundspørring av gamle folk fant Arnt Berget ingen ting om denne fabrikken, før det dukket opp en branntaksering fra august 1870 i statsarkivet. Dette var et veldig detaljert dokument, men skrevet i slurvete gotisk håndskrift, og vanskelig å tyde, men han fikk hjelp av Guldbrandsen i Blåfargeverkets dokumentasjonssenter. Hovedinnholdet går i korthet ut på at Nannestad treoljefabrikk ble bygd i 1869 på eiendommen Liens grunn litt syd for der tresliperiet senere ble bygd, og brant ned 8 august 1870. Den besto av 8 bygninger som var nedbrent, bortsett fra arbeiderboligen som sto 70 meter i fra fabrikken. Brannen må ha vært voldsom, for til og med gråsteinsfundamentene ble betegnet som sprø og ubrukelige på grunn av den voldsomme opphetningen. Verdi av gjenstående arbeiderbolig ble taksert til 37 spesidaler, mens nedbrente bygninger ble taksert til en verdi av 570 spesidaler. Av ting som var spesifisert kan nevnes: Kjøleapparat, bestående av kobberkjedel, i form av en hul trommel, kull-hus, treoljeovn, destilasjonshus, og bekhus. Takstmenn var kjente navn fra Modum som Lensmann Fleicher, C.J.Sveaas. Jens Snoterud og Ole Hæhre, og taksthonorar pr. mann var 18 shillling.		Trass i gransking av gamle dokumenter, og rundspørring av gamle folk fant Arnt Berget ingen ting om denne fabrikken, før det dukket opp en branntaksering fra august 1870 i statsarkivet. Dette var et veldig detaljert dokument, men skrevet i slurvete gotisk håndskrift, og vanskelig å tyde, men han fikk hjelp av Guldbrandsen i Blåfargeverkets dokumentasjonssenter. Hovedinnholdet går i korthet ut på at Nannestad treoljefabrikk ble bygd i 1869 på eiendommen Liens grunn litt syd for der tresliperiet senere ble bygd, og brant ned 8 august 1870. Den besto av 8 bygninger som var nedbrent, bortsett fra arbeiderboligen som sto 70 meter i fra fabrikken. Brannen må ha vært voldsom, for til og med gråsteinsfundamentene ble betegnet som sprø og ubrukelige på grunn av den voldsomme opphetningen. Verdi av gjenstående arbeiderbolig ble taksert til 37 spesidaler, mens nedbrente bygninger ble taksert til en verdi av 570 spesidaler. Av ting som var spesifisert kan nevnes: Kjøleapparat, bestående av kobberkjedel, i form av en hul trommel, kull-hus, treoljeovn, destilasjonshus, og bekhus. Takstmenn var kjente navn fra Modum som Lensmann Fleicher, C.J.Sveaas. Jens Snoterud og Ole Hæhre, og taksthonorar pr. mann var 18 shillling.

SteinarMeen: /* Ramfoss Træsliberi */

2022-05-20T07:18:27Z

Ramfoss Træsliberi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2022 kl. 07:18
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Ramfoss kart.png\|Kart over Ramfoss industriområde.<br/>1: Demningen til kraftverket 2: Tresliperiet 3: Ramfossbygningen, den store arbeiderboligen 4: Solbakken, en mindre arbeiderbolig 5: Terpentomta }}		{{thumb\|Ramfoss kart.png\|Kart over Ramfoss industriområde.<br/>1: Demningen til kraftverket 2: Tresliperiet 3: Ramfossbygningen, den store arbeiderboligen 4: Solbakken, en mindre arbeiderbolig 5: Terpentomta }}
	På Ramfoss i [[Modum kommune]] har det vært både industri og boliger.		På Ramfoss i [[Modum kommune]] har det vært både industri og boliger.

			== Tjæreproduksjon i 1869-1870 ==
			At det har vært tjæreproduksjon på Ramfoss allerede på 1800-tallet har ikke vært kjent før ganske nylig. [[Arnt Berget]] fortalte om dette på [[Modum historielag\|Modum historielags]] møte arrangert på området 3. mai 2022.

			Det var et brev datert Snarum 3. mai 1870 sendt fra Heggen postkontor, som satte Arnt Berget på sporet av denne treoljefabrikken, som måtte vært av betydelig størrelse. Direktør F. Nannestad skriver nemlig til Kjøpmann Hoxmark i Moss at ikke kan levere tjære før om to mnd. fordi han har en avtale om levering av store mengder tjære og bek til marinen på Karl-Johansvern i Horten. Videre antyder han en pris på 3 spesidaler og 60 shilling pr tonn, fordi tjære var nesten umulig å oppdrive for tiden.

			Trass i gransking av gamle dokumenter, og rundspørring av gamle folk fant Arnt Berget ingen ting om denne fabrikken, før det dukket opp en branntaksering fra august 1870 i statsarkivet. Dette var et veldig detaljert dokument, men skrevet i slurvete gotisk håndskrift, og vanskelig å tyde, men han fikk hjelp av Guldbrandsen i Blåfargeverkets dokumentasjonssenter. Hovedinnholdet går i korthet ut på at Nannestad treoljefabrikk ble bygd i 1869 på eiendommen Liens grunn litt syd for der tresliperiet senere ble bygd, og brant ned 8 august 1870. Den besto av 8 bygninger som var nedbrent, bortsett fra arbeiderboligen som sto 70 meter i fra fabrikken. Brannen må ha vært voldsom, for til og med gråsteinsfundamentene ble betegnet som sprø og ubrukelige på grunn av den voldsomme opphetningen. Verdi av gjenstående arbeiderbolig ble taksert til 37 spesidaler, mens nedbrente bygninger ble taksert til en verdi av 570 spesidaler. Av ting som var spesifisert kan nevnes: Kjøleapparat, bestående av kobberkjedel, i form av en hul trommel, kull-hus, treoljeovn, destilasjonshus, og bekhus. Takstmenn var kjente navn fra Modum som Lensmann Fleicher, C.J.Sveaas. Jens Snoterud og Ole Hæhre, og taksthonorar pr. mann var 18 shillling.

			Nannestad var før etableringen av fabrikken ansatt ved Jernbanen og så nok muligheten for en lønnsom treoljefabrikk, da Krøderbanen var under bygging, og kunne ta seg av transport av tjæren som var ettertraktet vare på 1870-tallet, sammen med biproduktene bek og terpentin. De store furumoene ovenfor fabrikken sikret også rikelig med råstoff til produksjonen.

	== Ramfoss Træsliberi ==		== Ramfoss Træsliberi ==

SteinarMeen på 25. feb. 2022 kl. 08:54

2022-02-25T08:54:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ramfoss industriområde 1951 (Modum).jpg\| Ramfoss tresliperi i 1951. Her ses også arbeiderboliger. Her var også en gang butikk og bakeri og her har vært produksjon av terpentin og tjære.}}		{{thumb\|Ramfoss industriområde 1951 (Modum).jpg\| Ramfoss tresliperi i 1951. Her ses også arbeiderboliger. Her var også en gang butikk og bakeri og her har vært produksjon av terpentin og tjære.}}
	{{thumb\|Ramfoss kart.png\|Kart over Ramfoss industriområde.}}		{{thumb\|Ramfoss kart.png\|Kart over Ramfoss industriområde.<br/>1: Demningen til kraftverket 2: Tresliperiet 3: Ramfossbygningen, den store arbeiderboligen 4: Solbakken, en mindre arbeiderbolig 5: Terpentomta }}
	På Ramfoss i [[Modum kommune]] har det vært både industri og boliger.		På Ramfoss i [[Modum kommune]] har det vært både industri og boliger.

SteinarMeen: /* Direktedrevet maskineri */

2022-02-25T08:50:56Z

Direktedrevet maskineri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 08:50
Linje 26:		Linje 26:

	== Ramfoss kraftverk ==		== Ramfoss kraftverk ==
	=== Direktedrevet maskineri ===		=== Direktedrevet maskineri i 1889 ===
	Da tresliperiet ble anlagt ble vannet fra fossen ført i rørgate helt fram til fabrikken. Der var det 5 turbiner. 4 av dem drev slipesteinene direkte og 1 drev hjelpemaskineriet og trallebanen (kjerraten). Det var altså ingen eller lite elektrisitetsproduksjon.		Da tresliperiet ble anlagt ble vannet fra fossen ført i rørgate helt fram til fabrikken. Der var det 5 turbiner. 4 av dem drev slipesteinene direkte og 1 drev hjelpemaskineriet og trallebanen (kjerraten). Det var altså ingen eller lite elektrisitetsproduksjon.
	<ref name="3elver" />		<ref name="3elver" />

SteinarMeen: /* Utbygging i 1961 */

2022-02-25T08:44:33Z

Utbygging i 1961

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 08:44
Linje 51:		Linje 51:
	fylke, Modum og Krødsherad med eierandeler på henholdsvis 1/2, 1/3 og 1/6. Siden avsto disse 8 prosent av sine eierandeler til Sigdal. I 1970 kom det		fylke, Modum og Krødsherad med eierandeler på henholdsvis 1/2, 1/3 og 1/6. Siden avsto disse 8 prosent av sine eierandeler til Sigdal. I 1970 kom det
	tredje aggregatet i drift.		tredje aggregatet i drift.
	<ref>[https://www.nb.no/items/f03041296689771faa17eeb783ac6074?page=19~~&searchText=Ramfoss~~ Gamle Modum 2002, side 18.]</ref>		<ref>[https://www.nb.no/items/f03041296689771faa17eeb783ac6074?page=19 "Modum - en kraftkommune", Erling Diesen, Gamle Modum 2002, side 18.]</ref>
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Ramfoss kraftværk gml inntak.jpg\|Gammelt inntak til Ramfoss kraftverk, antagelig fra byggeperioden 1923-1924.		Fil:Ramfoss kraftværk gml inntak.jpg\|Gammelt inntak til Ramfoss kraftverk, antagelig fra byggeperioden 1923-1924.

SteinarMeen: /* Videre lesning */

2022-02-25T08:41:11Z

Videre lesning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 08:41
Linje 251:		Linje 251:

	===Videre lesning===		===Videre lesning===
	*[https://www.nb.no/items/098fed5a8ce3ce821a588f3dfe846ad4?page=15~~&searchText=kørja~~ Kørja over Ramfoss]		*[https://www.nb.no/items/098fed5a8ce3ce821a588f3dfe846ad4?page=15 "Kørja over Ramfoss", Arnt Berget, Gamle Modum, side 16]

	== Referanser==		== Referanser==

SteinarMeen: Fjerner revisjon 1717948 av Special:Contributions/SteinarMeen (Brukersamtale:SteinarMeen)

2022-02-25T08:34:58Z

Fjerner revisjon 1717948 av Special:Contributions/SteinarMeen (Brukersamtale:SteinarMeen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 08:34
Linje 251:		Linje 251:

	===Videre lesning===		===Videre lesning===
	*[https://www.nb.no/items/098fed5a8ce3ce821a588f3dfe846ad4?page=15]		*[https://www.nb.no/items/098fed5a8ce3ce821a588f3dfe846ad4?page=15&searchText=kørja Kørja over Ramfoss]

	== Referanser==		== Referanser==

SteinarMeen: /* Videre lesning */

2022-02-25T08:30:55Z

Videre lesning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 08:30
Linje 251:		Linje 251:

	===Videre lesning===		===Videre lesning===
	*[https://www.nb.no/items/098fed5a8ce3ce821a588f3dfe846ad4?page=15~~&searchText=kørja Kørja over Ramfoss~~]		*[https://www.nb.no/items/098fed5a8ce3ce821a588f3dfe846ad4?page=15]

	== Referanser==		== Referanser==