Ramsås (Bærum) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Referanser */

2020-11-20T07:51:02Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2020 kl. 07:51
Linje 20:		Linje 20:

	{{reflist}}		{{reflist}}

			== Kilder og litteratur ==

			*''[[Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon]]'' (første versjon av artikkelen er basert på leksikonet).


	{{AB-leksikon2}}		{{AB-leksikon2}}

Kallrustad: AB-leksikon2

2020-11-20T07:49:38Z

AB-leksikon2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2020 kl. 07:49
Linje 17:		Linje 17:
	* Så fortsatte grensa nordover mot "Toverud Eyendeele" (Toverud i Lier) forbi Æ "Kalve Myren" ([[Kalvemyr (Vestmarka)\|Kalvemyr]]) en kort vei til Ø "Kalve Myr Vandet" (Kalvemyrpytten). I nærheten var a "En nye Kulle Baand". Derfra grenset allmenningen mot "Aaremerket" nordøst til b "Svarte Vandet" ([[Svartvann (Vestmarka)\|Svartvann]]). Så lå "Riis-Fiældet" ([[Risfjellet]]) i nord og grensa gikk østover langs c "Urselven" til utgangspunktet. I den nordlige delen av allmenningen finner vi d "En gammel Kulle Baand", e "Christophers Kulle-Baand", f "Kleve Kulle-Baand" og g "Staavie Kulle-Baand". <ref> Martinsen, Liv 1983 ''Asker og Bærum til 1840'', s. 262-264, på [https://www.nb.no/nbsok/nb/b81882cd6529cdd56cf7eb944c554a48?index=1#265 Bokhylla.no].</ref>		* Så fortsatte grensa nordover mot "Toverud Eyendeele" (Toverud i Lier) forbi Æ "Kalve Myren" ([[Kalvemyr (Vestmarka)\|Kalvemyr]]) en kort vei til Ø "Kalve Myr Vandet" (Kalvemyrpytten). I nærheten var a "En nye Kulle Baand". Derfra grenset allmenningen mot "Aaremerket" nordøst til b "Svarte Vandet" ([[Svartvann (Vestmarka)\|Svartvann]]). Så lå "Riis-Fiældet" ([[Risfjellet]]) i nord og grensa gikk østover langs c "Urselven" til utgangspunktet. I den nordlige delen av allmenningen finner vi d "En gammel Kulle Baand", e "Christophers Kulle-Baand", f "Kleve Kulle-Baand" og g "Staavie Kulle-Baand". <ref> Martinsen, Liv 1983 ''Asker og Bærum til 1840'', s. 262-264, på [https://www.nb.no/nbsok/nb/b81882cd6529cdd56cf7eb944c554a48?index=1#265 Bokhylla.no].</ref>

			== Referanser ==

	{{AB-~~leksikon~~}}		{{reflist}}

			{{AB-leksikon2}}

	[[Kategori:Åser og høgder]]		[[Kategori:Åser og høgder]]

Havre: /* Ramsåsallmenningen */ linky

2020-11-19T18:30:31Z

Ramsåsallmenningen: linky

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2020 kl. 18:30
Linje 8:		Linje 8:
	Ramsåsallmenningen var et utmarksområde som strakte seg vest til Lier mellom [[Gupu\|Gupuskogen]] i sør og [[Risfjellet]] i nord. Den tilhørte [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferensen]] til [[Bærum verk]] og var blant skogeiendommene som eierne av Verket ønsket å kontrollere. På 16- og 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene som endte med en utskifting av allmenningen i 1774.		Ramsåsallmenningen var et utmarksområde som strakte seg vest til Lier mellom [[Gupu\|Gupuskogen]] i sør og [[Risfjellet]] i nord. Den tilhørte [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferensen]] til [[Bærum verk]] og var blant skogeiendommene som eierne av Verket ønsket å kontrollere. På 16- og 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene som endte med en utskifting av allmenningen i 1774.

	I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet, men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av ~~allmenningen~~. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.		I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet ([[Bjørumåsen\|Bjørumallmenningen)]], men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allm\|enningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.

	I 1766 påstod futen selv at Anna Krefting d.y. år om annet hadde bemektiget seg betydelige strekninger av allmenningene i Bærum, og hadde forbudt allmuen all hogst, kullbrenning og seterdrift i allmenningene, og på den måten presset dem til å betale avgift for bruk av skogen, blant annet hamneleie.		I 1766 påstod futen selv at Anna Krefting d.y. år om annet hadde bemektiget seg betydelige strekninger av allmenningene i Bærum, og hadde forbudt allmuen all hogst, kullbrenning og seterdrift i allmenningene, og på den måten presset dem til å betale avgift for bruk av skogen, blant annet hamneleie.

Havre: lenker og språk

2020-11-19T18:11:24Z

lenker og språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2020 kl. 18:11
Linje 6:		Linje 6:

	==Ramsåsallmenningen==		==Ramsåsallmenningen==
	Ramsåsallmenningen var blant skogeiendommene som eierne av ~~Bærum verk~~ ønsket å kontrollere. ~~I løpet av~~ 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene ~~her. Det~~ endte med en utskifting av allmenningen i 1774.		Ramsåsallmenningen var et utmarksområde som strakte seg vest til Lier mellom [[Gupu\|Gupuskogen]] i sør og [[Risfjellet]] i nord. Den tilhørte [[Leksikon:Cirkumferens\|cirkumferensen]] til [[Bærum verk]] og var blant skogeiendommene som eierne av Verket ønsket å kontrollere. På 16- og 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene som endte med en utskifting av allmenningen i 1774.

	I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet, men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allmenningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.		I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet, men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allmenningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.

Havre: /* Ramsåsallmenningen */ linky og korr

2020-11-19T17:41:44Z

Ramsåsallmenningen: linky og korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2020 kl. 17:41
Linje 8:		Linje 8:
	Ramsåsallmenningen var blant skogeiendommene som eierne av Bærum verk ønsket å kontrollere. I løpet av 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene her. Det endte med en utskifting av allmenningen i 1774.		Ramsåsallmenningen var blant skogeiendommene som eierne av Bærum verk ønsket å kontrollere. I løpet av 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene her. Det endte med en utskifting av allmenningen i 1774.

	I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde Anna Krefting d.e. skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet, men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allmenningen.		I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting d.e.]] (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet, men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allmenningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting\|Anna Krefting d.y.]] (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.

	Anna Krefting skulle seinere rettsforfølge Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med Anna Krefting d.y. om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.		I 1766 påstod futen selv at Anna Krefting d.y. år om annet hadde bemektiget seg betydelige strekninger av allmenningene i Bærum, og hadde forbudt allmuen all hogst, kullbrenning og seterdrift i allmenningene, og på den måten presset dem til å betale avgift for bruk av skogen, blant annet hamneleie.

	I 1766 påstod futen selv at Anna Krefting år om annet hadde bemektiget seg betydelige strekninger av allmenningene i Bærum, og hadde forbudt allmuen all hogst, kullbrenning og seterdrift i allmenningene, og på den måten presset dem til å betale avgift for bruk av skogen, blant annet hamneleie.

	Resultatet av disse prosessene ble altså en utskifting av allmenningen, og i 1774 ble det nedtegnet et kart over grensene til "Ramsaas eller Almending". Kartet forteller oss om setre, kølabånner og andre stedsnavn:		Resultatet av disse prosessene ble altså en utskifting av allmenningen, og i 1774 ble det nedtegnet et kart over grensene til "Ramsaas eller Almending". Kartet forteller oss om setre, kølabånner og andre stedsnavn:
			* Skogområdet grenset i vest mot "Qvese Eyendeele" ([[Kveise (gård i Bærum)\|Kveise]]) fra i sør ved A "Urs Elvs Vaed" (det øvre vadestedet ved [[Urselva]]), forbi B "Første Pynt af Ramsaas Fiæld" og til C "Ende af Ramsaas og Qvese Deelet". Deretter sørover langs "Horne Eyendeele" ([[Horni (gård i Bærum)\|Horni]]) til D "Ende af Ramsaas og Horne Deelet". Så bøyde grensa av sørøstover langs "Ringe Eyendeele" ([[Ringi (Bærum gnr 60)\|Ringi]]) forbi E "Kjærns Øyet" (Tjernsøyet) til F "Et lidet bierke Træ" hvor grensa igjen bøyde av sørover langs G "Svarte Bækken" ([[Svartebekken (Bærum)\|Svartebekken]]) til H "Haugs Sæteren" ([[Haugsvollen]]), hvor den igjen bøyde av sørøstover et kort stykke til et sted I "Diget kaldet" (Diket). I den sørlige delen av allmenningen finner vi fra nord K "Staavie Sæter" ([[Ståvisetra\|Stovivollen]]), L "ditto Kulle-Baand", M "En ditto" og N "Butterud Kulle Baand" ([[Butterud (Bærum gnr 61)\|Butterud]]).
	Skogområdet grenset i vest mot "Qvese Eyendeele" ([[Kveise (gård i Bærum)\|Kveise]]) fra i sør ved A "Urs Elvs Vaed" (det øvre vadestedet ved [[Urselva]]), forbi B "Første Pynt af Ramsaas Fiæld" og til C "Ende af Ramsaas og Qvese Deelet". Deretter sørover langs "Horne Eyendeele" ([[Horni (gård i Bærum)\|Horni]]) til D "Ende af Ramsaas og Horne Deelet". Så bøyde grensa av sørøstover langs "Ringe Eyendeele" ([[Ringi (Bærum gnr 60)\|Ringi]]) forbi E "Kjærns Øyet" (Tjernsøyet) til F "Et lidet bierke Træ" hvor grensa igjen bøyde av sørover langs G "Svarte Bækken" ([[Svartebekken (Bærum)\|Svartebekken]]) til H "Haugs Sæteren" ([[Haugsvollen]]), hvor den igjen bøyde av sørøstover et kort stykke til et sted I "Diget kaldet" (Diket). I den sørlige delen av allmenningen finner vi fra nord K "Staavie Sæter" ([[Ståvisetra\|Stovivollen]]), L "ditto Kulle-Baand", M "En ditto" og N "Butterud Kulle Baand" ([[Butterud (Bærum gnr 61)\|Butterud]]).		* Fra den sørligste spissen fulgte allmenningsgrensa "Gaarden Gupus Eyendeele" ([[Gupu]]) vestover langs O "Brue Bækken" ([[Brubekken (Bærum)\|Brubekken]]) og forbi P "Rogn Aasen" (Rognåsen) til den ved Q "Langs Kulle-Baand" dreide av i nordvestlig retning forbi R "Tokeruds Kulle-Baand" ([[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]]) og S "Furuset Kulle-Baand" ([[Furuset (gård i Bærum)\|Furuset]], langs T "Steendahls-Bækken" ([[Steindalsbekken (Bærum)\|Steindalsbekken]]) til Z "En deele Steen" ved grensa mot [[Lier kommune\|Lier]]. I denne østlige delen av allmenningen finner vi nok en U "Butterud Kulle-Baand", V "Tanum Sæter" ([[Tanumvollen]]), X "Grøndland Sæter" ([[Grønland (Bærum)\|Grønland]] seter) og Y "Ring Volden" ([[Ringivollen]]).
			* Så fortsatte grensa nordover mot "Toverud Eyendeele" (Toverud i Lier) forbi Æ "Kalve Myren" ([[Kalvemyr (Vestmarka)\|Kalvemyr]]) en kort vei til Ø "Kalve Myr Vandet" (Kalvemyrpytten). I nærheten var a "En nye Kulle Baand". Derfra grenset allmenningen mot "Aaremerket" nordøst til b "Svarte Vandet" ([[Svartvann (Vestmarka)\|Svartvann]]). Så lå "Riis-Fiældet" ([[Risfjellet]]) i nord og grensa gikk østover langs c "Urselven" til utgangspunktet. I den nordlige delen av allmenningen finner vi d "En gammel Kulle Baand", e "Christophers Kulle-Baand", f "Kleve Kulle-Baand" og g "Staavie Kulle-Baand". <ref> Martinsen, Liv 1983 ''Asker og Bærum til 1840'', s. 262-264, på [https://www.nb.no/nbsok/nb/b81882cd6529cdd56cf7eb944c554a48?index=1#265 Bokhylla.no].</ref>
	Fra den sørligste spissen fulgte allmenningsgrensa "Gaarden Gupus Eyendeele" ([[Gupu]]) vestover langs O "Brue Bækken" ([[Brubekken (Bærum)\|Brubekken]]) og forbi P "Rogn Aasen" (Rognåsen) til den ved Q "Langs Kulle-Baand" dreide av i nordvestlig retning forbi R "Tokeruds Kulle-Baand" ([[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]]) og S "Furuset Kulle-Baand" ([[Furuset (gård i Bærum)\|Furuset]], langs T "Steendahls-Bækken" ([[Steindalsbekken (Bærum)\|Steindalsbekken]]) til Z "En deele Steen" ved grensa mot [[Lier kommune\|Lier]]. I denne østlige delen av allmenningen finner vi nok en U "Butterud Kulle-Baand", V "Tanum Sæter" ([[Tanumvollen]]), X "Grøndland Sæter" ([[Grønland (Bærum)\|Grønland]] seter) og Y "Ring Volden" ([[Ringivollen]]).

	Så fortsatte grensa nordover mot "Toverud Eyendeele" (Toverud i Lier) forbi Æ "Kalve Myren" ([[Kalvemyr (Vestmarka)\|Kalvemyr]]) en kort vei til Ø "Kalve Myr Vandet" (Kalvemyrpytten). I nærheten var a "En nye Kulle Baand". Derfra grenset allmenningen mot "Aaremerket" nordøst til b "Svarte Vandet" ([[Svartvann (Vestmarka)\|Svartvann]]). Så lå "Riis-Fiældet" ([[Risfjellet]]) i nord og grensa gikk østover langs c "Urselven" til utgangspunktet. I den nordlige delen av allmenningen finner vi d "En gammel Kulle Baand", e "Christophers Kulle-Baand", f "Kleve Kulle-Baand" og g "Staavie Kulle-Baand". <ref> Martinsen, Liv 1983 ''Asker og Bærum til 1840'', s. 262-264, på [https://www.nb.no/nbsok/nb/b81882cd6529cdd56cf7eb944c554a48?index=1#265 Bokhylla.no].</ref>

Havre: /* Ramsåsalmenningen */ internlenket

2020-11-19T17:26:03Z

Ramsåsalmenningen: internlenket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2020 kl. 17:26
Linje 5:		Linje 5:
	[[Ramsåsen naturreservat]] ble opprettet 1982, utgjør etter en utvidelse i 2005 449 dekar og er fredet som del av fylkesplanen for vern av edelløvskog.		[[Ramsåsen naturreservat]] ble opprettet 1982, utgjør etter en utvidelse i 2005 449 dekar og er fredet som del av fylkesplanen for vern av edelløvskog.

	==~~Ramsåsalmenningen~~==		==Ramsåsallmenningen==
	~~Ramsåsalmenningen~~ var blant skogeiendommene som eierne av Bærum verk ønsket å kontrollere. I løpet av 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene her. Det endte med en utskifting av allmenningen i 1774.		Ramsåsallmenningen var blant skogeiendommene som eierne av Bærum verk ønsket å kontrollere. I løpet av 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene her. Det endte med en utskifting av allmenningen i 1774.

	I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde Anna Krefting d.e. skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet, men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allmenningen.		I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde Anna Krefting d.e. skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet, men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allmenningen.
Linje 16:		Linje 16:
	Resultatet av disse prosessene ble altså en utskifting av allmenningen, og i 1774 ble det nedtegnet et kart over grensene til "Ramsaas eller Almending". Kartet forteller oss om setre, kølabånner og andre stedsnavn:		Resultatet av disse prosessene ble altså en utskifting av allmenningen, og i 1774 ble det nedtegnet et kart over grensene til "Ramsaas eller Almending". Kartet forteller oss om setre, kølabånner og andre stedsnavn:

	Skogområdet grenset i vest mot "Qvese Eyendeele" (Kveise) fra i sør ved A "Urs Elvs Vaed" (det øvre vadestedet ved ~~Urdselva~~), forbi B "Første Pynt af Ramsaas Fiæld" og til C "Ende af Ramsaas og Qvese Deelet". Deretter sørover langs "Horne Eyendeele" (~~Horne~~) til D "Ende af Ramsaas og Horne Deelet". Så bøyde grensa av sørøstover langs "Ringe Eyendeele" (Ringi) forbi E "Kjærns Øyet" (Tjernsøyet) til F "Et lidet bierke Træ" hvor grensa igjen bøyde av sørover langs G "Svarte Bækken" (Svartebekken) til H "Haugs Sæteren" (Haugsvollen), hvor den igjen bøyde av sørøstover et kort stykke til et sted I "Diget kaldet" (Diket). I den sørlige delen av allmenningen finner vi fra nord K "Staavie Sæter", L "ditto Kulle-Baand", M "En ditto" og N "Butterud Kulle Baand".		Skogområdet grenset i vest mot "Qvese Eyendeele" ([[Kveise (gård i Bærum)\|Kveise]]) fra i sør ved A "Urs Elvs Vaed" (det øvre vadestedet ved [[Urselva]]), forbi B "Første Pynt af Ramsaas Fiæld" og til C "Ende af Ramsaas og Qvese Deelet". Deretter sørover langs "Horne Eyendeele" ([[Horni (gård i Bærum)\|Horni]]) til D "Ende af Ramsaas og Horne Deelet". Så bøyde grensa av sørøstover langs "Ringe Eyendeele" ([[Ringi (Bærum gnr 60)\|Ringi]]) forbi E "Kjærns Øyet" (Tjernsøyet) til F "Et lidet bierke Træ" hvor grensa igjen bøyde av sørover langs G "Svarte Bækken" ([[Svartebekken (Bærum)\|Svartebekken]]) til H "Haugs Sæteren" ([[Haugsvollen]]), hvor den igjen bøyde av sørøstover et kort stykke til et sted I "Diget kaldet" (Diket). I den sørlige delen av allmenningen finner vi fra nord K "Staavie Sæter" ([[Ståvisetra\|Stovivollen]]), L "ditto Kulle-Baand", M "En ditto" og N "Butterud Kulle Baand" ([[Butterud (Bærum gnr 61)\|Butterud]]).

	Fra den sørligste spissen fulgte allmenningsgrensa "Gaarden Gupus Eyendeele" vestover langs O "Brue Bækken" (Brubekken) og forbi P "Rogn Aasen" (Rognåsen) til den ved Q "Langs Kulle-Baand" dreide av i nordvestlig retning forbi R "Tokeruds Kulle-Baand" og S "Furuset Kulle-Baand", langs T "Steendahls-Bækken" (~~steindalsbekken~~) til Z "En deele Steen" (ved grensa mot Lier). I denne østlige delen av allmenningen finner vi nok en U "Butterud Kulle-Baand", V "Tanum Sæter", X "Grøndland Sæter" og Y "Ring Volden".		Fra den sørligste spissen fulgte allmenningsgrensa "Gaarden Gupus Eyendeele" ([[Gupu]]) vestover langs O "Brue Bækken" ([[Brubekken (Bærum)\|Brubekken]]) og forbi P "Rogn Aasen" (Rognåsen) til den ved Q "Langs Kulle-Baand" dreide av i nordvestlig retning forbi R "Tokeruds Kulle-Baand" ([[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]]) og S "Furuset Kulle-Baand" ([[Furuset (gård i Bærum)\|Furuset]], langs T "Steendahls-Bækken" ([[Steindalsbekken (Bærum)\|Steindalsbekken]]) til Z "En deele Steen" ved grensa mot [[Lier kommune\|Lier]]. I denne østlige delen av allmenningen finner vi nok en U "Butterud Kulle-Baand", V "Tanum Sæter" ([[Tanumvollen]]), X "Grøndland Sæter" ([[Grønland (Bærum)\|Grønland]] seter) og Y "Ring Volden" ([[Ringivollen]]).

	Så fortsatte grensa nordover mot "Toverud Eyendeele" (Toverud i Lier) forbi Æ "Kalve Myren" en kort vei til Ø "Kalve Myr Vandet" (Kalvemyrpytten). I nærheten var a "En nye Kulle Baand". ~~Deretter~~ grenset allmenningen mot "Aaremerket" nordøst til b "Svarte Vandet" (Svartvann). Så lå "Riis-Fiældet" i nord og grensa gikk østover langs c "Urselven" til utgangspunktet. I den nordlige delen av allmenningen finner vi d "En gammel Kulle Baand", e "Christophers Kulle-Baand", f "Kleve Kulle-Baand" og g "Staavie Kulle-Baand". <ref> Martinsen, Liv 1983 ''Asker og Bærum til 1840'', s. 262-264, på [https://www.nb.no/nbsok/nb/b81882cd6529cdd56cf7eb944c554a48?index=1#265 Bokhylla.no].</ref>		Så fortsatte grensa nordover mot "Toverud Eyendeele" (Toverud i Lier) forbi Æ "Kalve Myren" ([[Kalvemyr (Vestmarka)\|Kalvemyr]]) en kort vei til Ø "Kalve Myr Vandet" (Kalvemyrpytten). I nærheten var a "En nye Kulle Baand". Derfra grenset allmenningen mot "Aaremerket" nordøst til b "Svarte Vandet" ([[Svartvann (Vestmarka)\|Svartvann]]). Så lå "Riis-Fiældet" ([[Risfjellet]]) i nord og grensa gikk østover langs c "Urselven" til utgangspunktet. I den nordlige delen av allmenningen finner vi d "En gammel Kulle Baand", e "Christophers Kulle-Baand", f "Kleve Kulle-Baand" og g "Staavie Kulle-Baand". <ref> Martinsen, Liv 1983 ''Asker og Bærum til 1840'', s. 262-264, på [https://www.nb.no/nbsok/nb/b81882cd6529cdd56cf7eb944c554a48?index=1#265 Bokhylla.no].</ref>

Havre: utvidet

2020-11-19T16:51:08Z

utvidet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2020 kl. 16:51
Linje 4:		Linje 4:

	[[Ramsåsen naturreservat]] ble opprettet 1982, utgjør etter en utvidelse i 2005 449 dekar og er fredet som del av fylkesplanen for vern av edelløvskog.		[[Ramsåsen naturreservat]] ble opprettet 1982, utgjør etter en utvidelse i 2005 449 dekar og er fredet som del av fylkesplanen for vern av edelløvskog.

			==Ramsåsalmenningen==
			Ramsåsalmenningen var blant skogeiendommene som eierne av Bærum verk ønsket å kontrollere. I løpet av 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene her. Det endte med en utskifting av allmenningen i 1774.

			I 1717 var det rettsak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde Anna Krefting d.e. skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet, men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allmenningen.

			Anna Krefting skulle seinere rettsforfølge Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med Anna Krefting d.y. om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.

			I 1766 påstod futen selv at Anna Krefting år om annet hadde bemektiget seg betydelige strekninger av allmenningene i Bærum, og hadde forbudt allmuen all hogst, kullbrenning og seterdrift i allmenningene, og på den måten presset dem til å betale avgift for bruk av skogen, blant annet hamneleie.

			Resultatet av disse prosessene ble altså en utskifting av allmenningen, og i 1774 ble det nedtegnet et kart over grensene til "Ramsaas eller Almending". Kartet forteller oss om setre, kølabånner og andre stedsnavn:

			Skogområdet grenset i vest mot "Qvese Eyendeele" (Kveise) fra i sør ved A "Urs Elvs Vaed" (det øvre vadestedet ved Urdselva), forbi B "Første Pynt af Ramsaas Fiæld" og til C "Ende af Ramsaas og Qvese Deelet". Deretter sørover langs "Horne Eyendeele" (Horne) til D "Ende af Ramsaas og Horne Deelet". Så bøyde grensa av sørøstover langs "Ringe Eyendeele" (Ringi) forbi E "Kjærns Øyet" (Tjernsøyet) til F "Et lidet bierke Træ" hvor grensa igjen bøyde av sørover langs G "Svarte Bækken" (Svartebekken) til H "Haugs Sæteren" (Haugsvollen), hvor den igjen bøyde av sørøstover et kort stykke til et sted I "Diget kaldet" (Diket). I den sørlige delen av allmenningen finner vi fra nord K "Staavie Sæter", L "ditto Kulle-Baand", M "En ditto" og N "Butterud Kulle Baand".

			Fra den sørligste spissen fulgte allmenningsgrensa "Gaarden Gupus Eyendeele" vestover langs O "Brue Bækken" (Brubekken) og forbi P "Rogn Aasen" (Rognåsen) til den ved Q "Langs Kulle-Baand" dreide av i nordvestlig retning forbi R "Tokeruds Kulle-Baand" og S "Furuset Kulle-Baand", langs T "Steendahls-Bækken" (steindalsbekken) til Z "En deele Steen" (ved grensa mot Lier). I denne østlige delen av allmenningen finner vi nok en U "Butterud Kulle-Baand", V "Tanum Sæter", X "Grøndland Sæter" og Y "Ring Volden".

			Så fortsatte grensa nordover mot "Toverud Eyendeele" (Toverud i Lier) forbi Æ "Kalve Myren" en kort vei til Ø "Kalve Myr Vandet" (Kalvemyrpytten). I nærheten var a "En nye Kulle Baand". Deretter grenset allmenningen mot "Aaremerket" nordøst til b "Svarte Vandet" (Svartvann). Så lå "Riis-Fiældet" i nord og grensa gikk østover langs c "Urselven" til utgangspunktet. I den nordlige delen av allmenningen finner vi d "En gammel Kulle Baand", e "Christophers Kulle-Baand", f "Kleve Kulle-Baand" og g "Staavie Kulle-Baand". <ref> Martinsen, Liv 1983 ''Asker og Bærum til 1840'', s. 262-264, på [https://www.nb.no/nbsok/nb/b81882cd6529cdd56cf7eb944c554a48?index=1#265 Bokhylla.no].</ref>



	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg på 24. okt. 2017 kl. 07:36

2017-10-24T07:36:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2017 kl. 07:36
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Åser og høgder]]		[[Kategori:Åser og høgder]]
	[[kategori:Bærum kommune]]		[[kategori:Bærum kommune]]
			[[kategori:Oslomarka]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9033897\|N\|10.4270523\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9033897\|N\|10.4270523\|Ø}}

Cnyborg på 24. okt. 2017 kl. 07:35

2017-10-24T07:35:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2017 kl. 07:35
Linje 1:		Linje 1:
	Ramsås, stort åsområde i Vestmarka, Bærum, med flott utsikt østover. Høyeste topp på Ramsåsplatået er Tjennshaug, 420 moh. Ramsåsen danner en østvendt skrent med rasmarker, bergvegger og stup. Navnet kan være etter den skarptluktende ramsløken som vokser i store mengder på nordøstsiden av fjellområdet, men andre forklaringer er også mulige.		'''[[Ramsås (Bærum)\|Ramsås]]''' er et stort åsområde i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]] i [[Bærum kommune]], med flott utsikt østover. Høyeste topp på Ramsåsplatået er [[Tjennshaug (Bærum)\|Tjennshaug]], 420 moh. Ramsåsen danner en østvendt skrent med rasmarker, bergvegger og stup. Navnet kan være etter den skarptluktende ramsløken som vokser i store mengder på nordøstsiden av fjellområdet, men andre forklaringer er også mulige.

	Ramsåsstua		Hytta og krigsminnet [[Ramsåsstua (Bærum)\|Ramsåsstua]] står på Ramsåsen.

	~~Ramsåsstua~~, ~~navn på~~ en ~~hytte og krigsminne på Ramsåsen. Hytta ble bygd av tvillingene Mathias og Thore Winsnes som holdt til her~~ i ~~1944 til ut i mars 1945. Tyskerne fant aldri frem til hytta. Speidere fra 1. Sandvika speidertropp restaurerte~~ og ~~gjenreiste hytta i 1947/48. Den~~ er ~~i dag registrert~~ som ~~krigsminnesmerke ved Norges Hjemmefrontmuseum~~.		[[Ramsåsen naturreservat]] ble opprettet 1982, utgjør etter en utvidelse i 2005 449 dekar og er fredet som del av fylkesplanen for vern av edelløvskog.

	~~Ramsåsen naturreservat~~		{{AB-leksikon}}

	~~Ramsåsen naturreservat, opprettet 1982, utgjør etter en utvidelse i 2005 449 dekar~~ og er fredet som del av fylkesplanen for vern av edelløvskog. Naturreservatet ligger i Ramsåsens østhelling og omfatter skrenten, noen slakere områder øst og vest for skrenten, samt et mindre daldrag, Ramsåsdalen. Formålet med fredningen er å bevare en klassisk utforming av skogtypen alm-lindeskog med innslag av hegg og tilhørende markvegetasjon. Formålet er videre å bevare en frodig og velutviklet gråor-askeskog med høye gamle trær, og å bevare en mosaikk av andre rike vegetasjonstyper med sjeldne og plantegeografisk interessante arter. Området fremviser rik og variert biologisk mangfold innen mange grupper og innehar flere truede vegetasjonstyper. På slakere partier vises spor etter tidligere beiting gjennom forekomsten av storvokste trær og styvingstrær. Etter flere års fravær er ravnen nå tilbake i området og hekker sannsynligvis i den stupbratte østskråningen.		[[Kategori:Åser og høgder]]
			[[kategori:Bærum kommune]]
	{{~~AB-leksikon~~}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9033897\|N\|10.4270523\|Ø}}

Cnyborg: Ny side: Ramsås, stort åsområde i Vestmarka, Bærum, med flott utsikt østover. Høyeste topp på Ramsåsplatået er Tjennshaug, 420 moh. Ramsåsen danner en østvendt skrent med rasmarker, be...

2017-10-24T07:33:25Z

Ny side: Ramsås, stort åsområde i Vestmarka, Bærum, med flott utsikt østover. Høyeste topp på Ramsåsplatået er Tjennshaug, 420 moh. Ramsåsen danner en østvendt skrent med rasmarker, be...

Ny side

Ramsås, stort åsområde i Vestmarka, Bærum, med flott utsikt østover. Høyeste topp på Ramsåsplatået er Tjennshaug, 420 moh. Ramsåsen danner en østvendt skrent med rasmarker, bergvegger og stup. Navnet kan være etter den skarptluktende ramsløken som vokser i store mengder på nordøstsiden av fjellområdet, men andre forklaringer er også mulige.

Ramsåsstua

Ramsåsstua, navn på en hytte og krigsminne på Ramsåsen. Hytta ble bygd av tvillingene Mathias og Thore Winsnes som holdt til her i 1944 til ut i mars 1945. Tyskerne fant aldri frem til hytta. Speidere fra 1. Sandvika speidertropp restaurerte og gjenreiste hytta i 1947/48. Den er i dag registrert som krigsminnesmerke ved Norges Hjemmefrontmuseum.

Ramsåsen naturreservat

Ramsåsen naturreservat, opprettet 1982, utgjør etter en utvidelse i 2005 449 dekar og er fredet som del av fylkesplanen for vern av edelløvskog. Naturreservatet ligger i Ramsåsens østhelling og omfatter skrenten, noen slakere områder øst og vest for skrenten, samt et mindre daldrag, Ramsåsdalen. Formålet med fredningen er å bevare en klassisk utforming av skogtypen alm-lindeskog med innslag av hegg og tilhørende markvegetasjon. Formålet er videre å bevare en frodig og velutviklet gråor-askeskog med høye gamle trær, og å bevare en mosaikk av andre rike vegetasjonstyper med sjeldne og plantegeografisk interessante arter. Området fremviser rik og variert biologisk mangfold innen mange grupper og innehar flere truede vegetasjonstyper. På slakere partier vises spor etter tidligere beiting gjennom forekomsten av storvokste trær og styvingstrær. Etter flere års fravær er ravnen nå tilbake i området og hekker sannsynligvis i den stupbratte østskråningen.

{{AB-leksikon}}