Ramstad (Kongsvinger gnr. 38/20) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 13. apr. 2023 kl. 12:30

2023-04-13T12:30:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 12:30
Linje 62:		Linje 62:
	*{{Folketelling\|pf01036405002439\|Ludvig Thorstensen, Skyrud (Ramstad) (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405002439\|Ludvig Thorstensen, Skyrud (Ramstad) (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714001247\|Amund J. Ramstad, Ramstad\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714001247\|Amund J. Ramstad, Ramstad\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=328067.23&lat=6675928.52&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Skitjernsvegen&markerLat=6675915.081542969&markerLon=328193.72607421875&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360017 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.7, 1923, side 14.]
			*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=328067.23&lat=6675928.52&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Skitjernsvegen&markerLat=6675915.081542969&markerLon=328193.72607421875&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore på 21. mar. 2023 kl. 13:57

2023-03-21T13:57:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 13:57
Linje 16:		Linje 16:
	Vi vet ikke når plassen ble ryddet, men plassnavnet var i bruk da Boel, datter av gruvearbeider Arne Pedersen og Anna Larsdatter ble gravlagt i 1766. Arne og Anna var begge fra Brandval, han fra Unum og hun fra Roverud. De hadde barna Anne født på Kabberudeie i 1755, Johan i 1757 på Spetalsgruva og tvillingene Boel og Tord på Ramstad i 1761.		Vi vet ikke når plassen ble ryddet, men plassnavnet var i bruk da Boel, datter av gruvearbeider Arne Pedersen og Anna Larsdatter ble gravlagt i 1766. Arne og Anna var begge fra Brandval, han fra Unum og hun fra Roverud. De hadde barna Anne født på Kabberudeie i 1755, Johan i 1757 på Spetalsgruva og tvillingene Boel og Tord på Ramstad i 1761.

	I perioder var det to boplasser på Ramstad, og ~~samtidig~~ med forrige familie var også Jon Olsen født 1697 og Berte Olsdatter født omkring 1709 her en tid. Jon var født på Eidsberg og vokste trolig opp på [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. Vi kjenner til tre av barna: Ole født i 1743, Maren på Skyrud i 1749 og Anne på Ramstad i 1752. Både Berte og Jon døde på Ramstad, hun i 1772 og han i 1789.		I perioder var det to boplasser på Ramstad, og sammen med forrige familie var også Jon Olsen født 1697 og Berte Olsdatter født omkring 1709 her en tid. Jon var født på Eidsberg og vokste trolig opp på [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. Vi kjenner til tre av barna: Ole født i 1743, Maren på Skyrud i 1749 og Anne på Ramstad i 1752. Både Berte og Jon døde på Ramstad, hun i 1772 og han i 1789.

	Opprinnelig var det de delene av Skyrud som senere fikk bruksnummer 1 og 3 som eide Ramstad. En part av Ramstad ble i 1795 solgt til Søren Engebretsen født 1762 fra Spetalen, og han og kona Marte Nilsdatter født i 1764 var her i 1801 med sønnen Engebret som da var to år. Søren var ved folketellingen oppført som ''”'' [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og national soldat”. Senere fikk de sønnen Nils i 1806. Søren Engebretsen døde i 1808, men allerede i 1804 hadde han solgt sin del av Ramstad til Gunder Larsen (1744 – 1836) som videresolgte den i 1831 til sønnen Gunder Gundersen (1789 – 1867).		Opprinnelig var det de delene av Skyrud som senere fikk bruksnummer 1 og 3 som eide Ramstad. En part av Ramstad ble i 1795 solgt til Søren Engebretsen født 1762 fra Spetalen, og han og kona Marte Nilsdatter født i 1764 var her i 1801 med sønnen Engebret som da var to år. Søren var ved folketellingen oppført som ''”'' [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og national soldat”. Senere fikk de sønnen Nils i 1806. Søren Engebretsen døde i 1808, men allerede i 1804 hadde han solgt sin del av Ramstad til Gunder Larsen (1744 – 1836) som videresolgte den i 1831 til sønnen Gunder Gundersen (1789 – 1867).
Linje 30:		Linje 30:
	Ole Andersen født 1825 på Åsum hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851, Berger i 1853, Anton i 1856, Ole i 1858, Maren i 1860, Kristian i 1863 og Anne i 1866. Fem av barna utvandret til Donnelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole fikk en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Kongsvinger Lutheran Cemetery.		Ole Andersen født 1825 på Åsum hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851, Berger i 1853, Anton i 1856, Ole i 1858, Maren i 1860, Kristian i 1863 og Anne i 1866. Fem av barna utvandret til Donnelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole fikk en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Kongsvinger Lutheran Cemetery.

	Den andre jernverksarbeideren på Ramstad ved folketellingen i 1875, Erik Gustav Eriksson, var født 1833 i Eds pastorat i Karlstad og var gift med Dorthea Pedersdatter født 1835 på Sæterbakken øvre i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Tidligere hadde de vært på [[Køia under Lier]]. De hadde tre barn: Nils født på i 1867, Dina Gustava i 1870 og Erik på Ramstad i 1871.		Den andre jernverksarbeideren på Ramstad ved folketellingen i 1875, Erik Gustav Eriksson, var født 1833 i Eds pastorat i Karlstad og var gift med Dorthea Pedersdatter født 1835 på Sæterbakken øvre i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Tidligere hadde de vært på [[Køia under Lier]]. De hadde tre barn: Nils født i 1867, Dina Gustava i 1870 og Erik på Ramstad i 1871.

	I mange år ble Ramstad også brukt av Ånnerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav ~~Erikson~~ født 1842 Nora församling og kona Kristine Eriksdotter født 1844 fra Hjulsjö her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''.'''		I mange år ble Ramstad også brukt av Ånnerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Eriksson født 1842 Nora församling og kona Kristine Eriksdotter født 1844 fra Hjulsjö her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''.'''

	I 1900 er jordbruksarbeider Ludvig Torstensen (1845 – 1912) fra [[Åmot (Kongsvinger gnr. 89/7)\|Åmot under Bjørnstad]] i Brandval på Ramstad. Han var gift med Randine Martinsdatter født 1849, og sammen med dem på Ramstad bor døtrene Tora og Mari på henholdsvis 18 og 2 år.		I 1900 er jordbruksarbeider Ludvig Torstensen (1845 – 1912) fra [[Åmot (Kongsvinger gnr. 89/7)\|Åmot under Bjørnstad]] i Brandval på Ramstad. Han var gift med Randine Martinsdatter født 1849, og sammen med dem på Ramstad bor døtrene Tora og Mari på henholdsvis 18 og 2 år.

Per tore på 21. mar. 2023 kl. 13:53

2023-03-21T13:53:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 13:53
Linje 20:		Linje 20:
	Opprinnelig var det de delene av Skyrud som senere fikk bruksnummer 1 og 3 som eide Ramstad. En part av Ramstad ble i 1795 solgt til Søren Engebretsen født 1762 fra Spetalen, og han og kona Marte Nilsdatter født i 1764 var her i 1801 med sønnen Engebret som da var to år. Søren var ved folketellingen oppført som ''”'' [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og national soldat”. Senere fikk de sønnen Nils i 1806. Søren Engebretsen døde i 1808, men allerede i 1804 hadde han solgt sin del av Ramstad til Gunder Larsen (1744 – 1836) som videresolgte den i 1831 til sønnen Gunder Gundersen (1789 – 1867).		Opprinnelig var det de delene av Skyrud som senere fikk bruksnummer 1 og 3 som eide Ramstad. En part av Ramstad ble i 1795 solgt til Søren Engebretsen født 1762 fra Spetalen, og han og kona Marte Nilsdatter født i 1764 var her i 1801 med sønnen Engebret som da var to år. Søren var ved folketellingen oppført som ''”'' [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og national soldat”. Senere fikk de sønnen Nils i 1806. Søren Engebretsen døde i 1808, men allerede i 1804 hadde han solgt sin del av Ramstad til Gunder Larsen (1744 – 1836) som videresolgte den i 1831 til sønnen Gunder Gundersen (1789 – 1867).

	Gunder hadde i 1820 giftet seg med Kersti Pedersdatter født 1799 fra Aannerud og fikk barna: Gunder i 1821, Peder i 1823, Anne i 1825, Marte (1828 – 1836), Bertea (1831 – ) og Karen i 1839. Alle åtte var født på Ramstad.		Gunder hadde i 1820 giftet seg med Kersti Pedersdatter født 1799 fra Aannerud og fikk barna: Gunder i 1821, Peder i 1823, Anne i 1825, Marte (1828 – 1836), Bertea (1831 – 1850) og Karen i 1839. Alle åtte var født på Ramstad.

	Her har de i 1865 1 hest, 3 kyr, 4 sauer og 1 svin. De har sådd 2 [[Leksikon:Skjeppe\|skjepper]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter.		Her har de i 1865 1 hest, 3 kyr, 4 sauer og 1 svin. De har sådd 2 [[Leksikon:Skjeppe\|skjepper]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter.

	Ingen av Gunder og Kerstis barn ~~fortsatte~~ på Ramstad. Etter farens død i 1867 utvandret enken Kersti Pedersdatter og de seks gjenlevende barna i 1869 og 1872 til USA.		Ingen av Gunder og Kerstis barn overtok på Ramstad. Etter farens død i 1867 utvandret enken Kersti Pedersdatter og de seks gjenlevende barna i 1869 og 1872 til USA.

	I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og forsørgerne, Ole Andersen og Erik Gustav Eriksson, er begge ansatt ved jernverket.		I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og forsørgerne, Ole Andersen og Erik Gustav Eriksson, er begge ansatt ved jernverket.

Per tore på 21. mar. 2023 kl. 08:36

2023-03-21T08:36:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 08:36
Linje 30:		Linje 30:
	Ole Andersen født 1825 på Åsum hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851, Berger i 1853, Anton i 1856, Ole i 1858, Maren i 1860, Kristian i 1863 og Anne i 1866. Fem av barna utvandret til Donnelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole fikk en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Kongsvinger Lutheran Cemetery.		Ole Andersen født 1825 på Åsum hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851, Berger i 1853, Anton i 1856, Ole i 1858, Maren i 1860, Kristian i 1863 og Anne i 1866. Fem av barna utvandret til Donnelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole fikk en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Kongsvinger Lutheran Cemetery.

	Den andre jernverksarbeideren på Ramstad ved folketellingen i 1875, Erik Gustav Eriksson, var født 1833 ~~fra~~ Eds pastorat i Karlstad og var gift med Dorthea Pedersdatter født 1835 på Sæterbakken øvre i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Tidligere hadde de vært på [[Køia under Lier]]. De hadde tre barn: Nils født på i 1867, Dina Gustava i 1870 og Erik på Ramstad i 1871.		Den andre jernverksarbeideren på Ramstad ved folketellingen i 1875, Erik Gustav Eriksson, var født 1833 i Eds pastorat i Karlstad og var gift med Dorthea Pedersdatter født 1835 på Sæterbakken øvre i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Tidligere hadde de vært på [[Køia under Lier]]. De hadde tre barn: Nils født på i 1867, Dina Gustava i 1870 og Erik på Ramstad i 1871.

	I mange år ble Ramstad også brukt av ~~Aanerud~~ som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Erikson født 1842 Nora församling og kona Kristine Eriksdotter født 1844 fra Hjulsjö her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''.'''		I mange år ble Ramstad også brukt av Ånnerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Erikson født 1842 Nora församling og kona Kristine Eriksdotter født 1844 fra Hjulsjö her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''.'''

	I 1900 er jordbruksarbeider Ludvig Torstensen (1845 – 1912) fra [[Åmot (Kongsvinger gnr. 89/7)\|Åmot under Bjørnstad]] i Brandval på Ramstad. Han var gift med Randine Martinsdatter født 1849, og sammen med dem på Ramstad bor døtrene Tora og Mari på henholdsvis 18 og 2 år.		I 1900 er jordbruksarbeider Ludvig Torstensen (1845 – 1912) fra [[Åmot (Kongsvinger gnr. 89/7)\|Åmot under Bjørnstad]] i Brandval på Ramstad. Han var gift med Randine Martinsdatter født 1849, og sammen med dem på Ramstad bor døtrene Tora og Mari på henholdsvis 18 og 2 år.

Per tore på 20. mar. 2023 kl. 21:40

2023-03-20T21:40:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 21:40
Linje 28:		Linje 28:
	I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og forsørgerne, Ole Andersen og Erik Gustav Eriksson, er begge ansatt ved jernverket.		I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og forsørgerne, Ole Andersen og Erik Gustav Eriksson, er begge ansatt ved jernverket.

	Ole Andersen født 1825 på Åsum hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851, Berger i 1853, Anton i 1856, Ole i 1858, Maren i 1860, Kristian i 1863 og Anne i 1866. Fem av barna utvandret til ~~Donelly~~, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole fikk en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og ~~Vinger~~ Cemetery.		Ole Andersen født 1825 på Åsum hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851, Berger i 1853, Anton i 1856, Ole i 1858, Maren i 1860, Kristian i 1863 og Anne i 1866. Fem av barna utvandret til Donnelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole fikk en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Kongsvinger Lutheran Cemetery.

	Den andre jernverksarbeideren på Ramstad ved folketellingen i 1875, Erik Gustav Eriksson, var født 1833 fra Eds pastorat i Karlstad og var gift med Dorthea Pedersdatter født 1835 på Sæterbakken øvre i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Tidligere hadde de vært på [[Køia under Lier]]. De hadde tre barn: Nils født på i 1867, Dina Gustava i 1870 og Erik på Ramstad i 1871.		Den andre jernverksarbeideren på Ramstad ved folketellingen i 1875, Erik Gustav Eriksson, var født 1833 fra Eds pastorat i Karlstad og var gift med Dorthea Pedersdatter født 1835 på Sæterbakken øvre i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Tidligere hadde de vært på [[Køia under Lier]]. De hadde tre barn: Nils født på i 1867, Dina Gustava i 1870 og Erik på Ramstad i 1871.

Per tore på 20. mar. 2023 kl. 18:54

2023-03-20T18:54:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 18:54
Linje 16:		Linje 16:
	Vi vet ikke når plassen ble ryddet, men plassnavnet var i bruk da Boel, datter av gruvearbeider Arne Pedersen og Anna Larsdatter ble gravlagt i 1766. Arne og Anna var begge fra Brandval, han fra Unum og hun fra Roverud. De hadde barna Anne født på Kabberudeie i 1755, Johan i 1757 på Spetalsgruva og tvillingene Boel og Tord på Ramstad i 1761.		Vi vet ikke når plassen ble ryddet, men plassnavnet var i bruk da Boel, datter av gruvearbeider Arne Pedersen og Anna Larsdatter ble gravlagt i 1766. Arne og Anna var begge fra Brandval, han fra Unum og hun fra Roverud. De hadde barna Anne født på Kabberudeie i 1755, Johan i 1757 på Spetalsgruva og tvillingene Boel og Tord på Ramstad i 1761.

	~~Det ser ut som~~ det ~~en periode var~~ to boplasser på Ramstad, ~~for til dels~~ samtidig med forrige familie var Jon Olsen født 1697 og Berte Olsdatter født omkring 1709 her. Jon var født på Eidsberg og vokste trolig opp på [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. Vi kjenner til tre av barna: Ole født i 1743, Maren på Skyrud i 1749 og Anne på Ramstad i 1752. Både Berte og Jon døde på Ramstad, hun i 1772 og han i 1789.		I perioder var det to boplasser på Ramstad, og samtidig med forrige familie var også Jon Olsen født 1697 og Berte Olsdatter født omkring 1709 her en tid. Jon var født på Eidsberg og vokste trolig opp på [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. Vi kjenner til tre av barna: Ole født i 1743, Maren på Skyrud i 1749 og Anne på Ramstad i 1752. Både Berte og Jon døde på Ramstad, hun i 1772 og han i 1789.

	Opprinnelig var det de delene av Skyrud som senere fikk bruksnummer 1 og 3 som eide Ramstad. En part av Ramstad ble i 1795 solgt til Søren Engebretsen født 1762 fra Spetalen, og han og kona Marte Nilsdatter født i 1764 var her i 1801 med sønnen Engebret som da var to år. Søren var ved folketellingen oppført som ''”'' [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og national soldat”. Senere fikk de sønnen Nils i 1806. Søren Engebretsen døde i 1808, men allerede i 1804 hadde han solgt sin del av Ramstad til Gunder Larsen (1744 – 1836) som videresolgte den i 1831 til sønnen Gunder Gundersen (1789 – 1867).		Opprinnelig var det de delene av Skyrud som senere fikk bruksnummer 1 og 3 som eide Ramstad. En part av Ramstad ble i 1795 solgt til Søren Engebretsen født 1762 fra Spetalen, og han og kona Marte Nilsdatter født i 1764 var her i 1801 med sønnen Engebret som da var to år. Søren var ved folketellingen oppført som ''”'' [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og national soldat”. Senere fikk de sønnen Nils i 1806. Søren Engebretsen døde i 1808, men allerede i 1804 hadde han solgt sin del av Ramstad til Gunder Larsen (1744 – 1836) som videresolgte den i 1831 til sønnen Gunder Gundersen (1789 – 1867).

Per tore på 20. mar. 2023 kl. 17:47

2023-03-20T17:47:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 17:47
Linje 18:		Linje 18:
	Det ser ut som det en periode var to boplasser på Ramstad, for til dels samtidig med forrige familie var Jon Olsen født 1697 og Berte Olsdatter født omkring 1709 her. Jon var født på Eidsberg og vokste trolig opp på [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. Vi kjenner til tre av barna: Ole født i 1743, Maren på Skyrud i 1749 og Anne på Ramstad i 1752. Både Berte og Jon døde på Ramstad, hun i 1772 og han i 1789.		Det ser ut som det en periode var to boplasser på Ramstad, for til dels samtidig med forrige familie var Jon Olsen født 1697 og Berte Olsdatter født omkring 1709 her. Jon var født på Eidsberg og vokste trolig opp på [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)\|Svartholmen]]. Vi kjenner til tre av barna: Ole født i 1743, Maren på Skyrud i 1749 og Anne på Ramstad i 1752. Både Berte og Jon døde på Ramstad, hun i 1772 og han i 1789.

	Opprinnelig var det de ~~deler~~ av Skyrud som senere fikk bruksnummer 1 og 3 som eide Ramstad. En part av Ramstad ble i 1795 solgt til Søren Engebretsen født 1762 fra Spetalen, og han og kona Marte Nilsdatter født i 1764 var her i 1801 med sønnen Engebret som da var to år. Søren var ved folketellingen oppført som ''”'' [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og national soldat”. Senere fikk de sønnen Nils i 1806. Søren Engebretsen døde i 1808, men allerede i 1804 hadde han solgt sin del av Ramstad til Gunder Larsen (1744 – 1836) som videresolgte den i 1831 til sønnen Gunder Gundersen (1789 – 1867).		Opprinnelig var det de delene av Skyrud som senere fikk bruksnummer 1 og 3 som eide Ramstad. En part av Ramstad ble i 1795 solgt til Søren Engebretsen født 1762 fra Spetalen, og han og kona Marte Nilsdatter født i 1764 var her i 1801 med sønnen Engebret som da var to år. Søren var ved folketellingen oppført som ''”'' [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]] og national soldat”. Senere fikk de sønnen Nils i 1806. Søren Engebretsen døde i 1808, men allerede i 1804 hadde han solgt sin del av Ramstad til Gunder Larsen (1744 – 1836) som videresolgte den i 1831 til sønnen Gunder Gundersen (1789 – 1867).

	Gunder hadde i 1820 giftet seg med Kersti Pedersdatter født 1799 fra Aannerud og fikk barna: Gunder i 1821, Peder i 1823, Anne i 1825, Marte (1828 – 1836), Bertea (1831 – ) og Karen i 1839. Alle åtte var født på Ramstad.		Gunder hadde i 1820 giftet seg med Kersti Pedersdatter født 1799 fra Aannerud og fikk barna: Gunder i 1821, Peder i 1823, Anne i 1825, Marte (1828 – 1836), Bertea (1831 – ) og Karen i 1839. Alle åtte var født på Ramstad.

	Her ~~hadde~~ de i 1865 1 hest, 3 kyr, 4 sauer og 1 svin. De ~~hadde~~ sådd 2 [[Leksikon:Skjeppe\|skjepper]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter.		Her har de i 1865 1 hest, 3 kyr, 4 sauer og 1 svin. De har sådd 2 [[Leksikon:Skjeppe\|skjepper]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter.

	Ingen av Gunder og Kerstis barn fortsatte på Ramstad. Etter farens død i 1867 utvandret enken Kersti Pedersdatter og de seks gjenlevende barna i ~~årene~~ 1869 og 1872 til USA .		Ingen av Gunder og Kerstis barn fortsatte på Ramstad. Etter farens død i 1867 utvandret enken Kersti Pedersdatter og de seks gjenlevende barna i 1869 og 1872 til USA.

	I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og ~~begge~~ forsørgerne, Ole Andersen og Erik Gustav Eriksson, er ansatt ved jernverket.		I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og forsørgerne, Ole Andersen og Erik Gustav Eriksson, er begge ansatt ved jernverket.

	Ole Andersen født 1825 på Åsum hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851, Berger i 1853, Anton i 1856, Ole i 1858, ~~MAren~~ i 1860, Kristian i 1863 og Anne i 1866. Fem av barna utvandret til Donelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole fikk en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Vinger Cemetery.		Ole Andersen født 1825 på Åsum hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851, Berger i 1853, Anton i 1856, Ole i 1858, Maren i 1860, Kristian i 1863 og Anne i 1866. Fem av barna utvandret til Donelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole fikk en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Vinger Cemetery.

	Den andre jernverksarbeideren på Ramstad ved folketellingen i 1875, Erik Gustav Eriksson, var født 1833 fra Eds pastorat i Karlstad og var gift med Dorthea Pedersdatter født 1835 på Sæterbakken øvre i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Tidligere hadde de vært på [[Køia under Lier]]. De hadde tre barn: Nils født på i 1867, Dina i Gustava i 1870 og Erik på Ramstad i 1871.		Den andre jernverksarbeideren på Ramstad ved folketellingen i 1875, Erik Gustav Eriksson, var født 1833 fra Eds pastorat i Karlstad og var gift med Dorthea Pedersdatter født 1835 på Sæterbakken øvre i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Tidligere hadde de vært på [[Køia under Lier]]. De hadde tre barn: Nils født på i 1867, Dina Gustava i 1870 og Erik på Ramstad i 1871.

	I mange år ble Ramstad også brukt av Aanerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Erikson født 1842 Nora församling og kona Kristine Eriksdotter født 1844 fra Hjulsjö her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''.'''		I mange år ble Ramstad også brukt av Aanerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Erikson født 1842 Nora församling og kona Kristine Eriksdotter født 1844 fra Hjulsjö her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''.'''

	I 1900 er jordbruksarbeider Ludvig Torstensen (1845 – 1912) fra [[Åmot (Kongsvinger gnr. 89/7)\|Åmot under Bjørnstad]] i Brandval på Ramstad. Han ~~kom fra Aamot i Brandval og~~ var gift med Randine Martinsdatter født i 1849~~. Sammen~~ med dem på Ramstad bor døtrene Tora og Mari på henholdsvis 18 og 2 år.		I 1900 er jordbruksarbeider Ludvig Torstensen (1845 – 1912) fra [[Åmot (Kongsvinger gnr. 89/7)\|Åmot under Bjørnstad]] i Brandval på Ramstad. Han var gift med Randine Martinsdatter født 1849, og sammen med dem på Ramstad bor døtrene Tora og Mari på henholdsvis 18 og 2 år.

	Ludvig er i 1910 omtalt som husmann og ”Kjørkarl”. Datteren Tora som nå er gift med ”Løsarb. ved Spetals Grube”, Ole Amundsen født 1882, bor fortsatt på Ramstad. De har tre sønner, Alf Ludvig født i 1906, Lorang i 1908 og Magnus i 1910. Ikke lenge etter tok Tora og Ole over som brukere av plassen.		Ludvig er i 1910 omtalt som husmann og ”Kjørkarl”. Datteren Tora som nå er gift med ”Løsarb. ved Spetals Grube”, Ole Amundsen født 1882, bor fortsatt på Ramstad. De har tre sønner, Alf Ludvig født i 1906, Lorang i 1908 og Magnus i 1910. Ikke lenge etter tok Tora og Ole over som brukere av plassen.

Per tore: Tilføyelser

2023-03-20T17:26:29Z

Tilføyelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 17:26
Linje 26:		Linje 26:
	Ingen av Gunder og Kerstis barn fortsatte på Ramstad. Etter farens død i 1867 utvandret enken Kersti Pedersdatter og de seks gjenlevende barna i årene 1869 og 1872 til USA .		Ingen av Gunder og Kerstis barn fortsatte på Ramstad. Etter farens død i 1867 utvandret enken Kersti Pedersdatter og de seks gjenlevende barna i årene 1869 og 1872 til USA .

	I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og begge forsørgerne, Ole Andersen ~~født 1825 på Åsum~~ og Gustav ~~Eriksen født 1833 fra Eds pastorat i Karlstad~~, er ansatt ved jernverket~~. Gustav og kona Dorthea Pedersdatter var på [[Køia under Lier\|Køia]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] før de kom hit~~.		I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og begge forsørgerne, Ole Andersen og Erik Gustav Eriksson, er ansatt ved jernverket.

	Ole Andersen hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851. Fem av barna utvandret til Donelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole ~~har~~ en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Vinger Cemetery.		Ole Andersen født 1825 på Åsum hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851, Berger i 1853, Anton i 1856, Ole i 1858, MAren i 1860, Kristian i 1863 og Anne i 1866. Fem av barna utvandret til Donelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole fikk en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Vinger Cemetery.

	~~I mange år ble~~ Ramstad ~~også brukt av Aanerud som skogvokterbolig~~, ~~og i 1891 finner vi Anders~~ Gustav ~~Erikson~~ født ~~1844~~ og ~~kona Kristine Eriksdotter her~~. De ~~har åtte~~ barn ~~der de tre eldste var~~ født i ~~Nora sogn~~ i ~~Örebro Län~~ i ~~årene 1865 til 1874,~~ og ~~de fem yngste~~ i ~~Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''~~.~~'''~~		Den andre jernverksarbeideren på Ramstad ved folketellingen i 1875, Erik Gustav Eriksson, var født 1833 fra Eds pastorat i Karlstad og var gift med Dorthea Pedersdatter født 1835 på Sæterbakken øvre i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Tidligere hadde de vært på [[Køia under Lier]]. De hadde tre barn: Nils født på i 1867, Dina i Gustava i 1870 og Erik på Ramstad i 1871.

	I 1900 er jordbruksarbeider Ludvig Torstensen (1845 – 1912) på Ramstad. Han kom fra Aamot i Brandval og var gift med Randine Martinsdatter født i 1849. Sammen med dem på Ramstad bor døtrene Tora og Mari på henholdsvis 18 og 2 år.		I mange år ble Ramstad også brukt av Aanerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Erikson født 1842 Nora församling og kona Kristine Eriksdotter født 1844 fra Hjulsjö her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''.'''

			I 1900 er jordbruksarbeider Ludvig Torstensen (1845 – 1912) fra [[Åmot (Kongsvinger gnr. 89/7)\|Åmot under Bjørnstad]] i Brandval på Ramstad. Han kom fra Aamot i Brandval og var gift med Randine Martinsdatter født i 1849. Sammen med dem på Ramstad bor døtrene Tora og Mari på henholdsvis 18 og 2 år.

	Ludvig er i 1910 omtalt som husmann og ”Kjørkarl”. Datteren Tora som nå er gift med ”Løsarb. ved Spetals Grube”, Ole Amundsen født 1882, bor fortsatt på Ramstad. De har tre sønner, Alf Ludvig født i 1906, Lorang i 1908 og Magnus i 1910. Ikke lenge etter tok Tora og Ole over som brukere av plassen.		Ludvig er i 1910 omtalt som husmann og ”Kjørkarl”. Datteren Tora som nå er gift med ”Løsarb. ved Spetals Grube”, Ole Amundsen født 1882, bor fortsatt på Ramstad. De har tre sønner, Alf Ludvig født i 1906, Lorang i 1908 og Magnus i 1910. Ikke lenge etter tok Tora og Ole over som brukere av plassen.

	I 1919 ble eiendommen skyldsatt fra gnr. 38/2, og Karoline Aanerud solgte Ramstad til brukeren Amund Jacobsen (1869 – 1945) som da hadde vært her i kortere tid. Amund ~~kom~~ fra ~~Harstadmoen~~ i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og var gift med Karen Hansdatter Nordli (1871 – 1918) ~~fra [[Nord~~-Odal ~~kommune\|Nord-Odal]]~~. Ved folketellingen i 1920 er Amund enkemann og sammen med ham på Ramstad bor barna: Helga født i 1901 og som "Arbeider hjemme hos far som husmor", Arne født i 1903, Kristine i 1905, Harald i 1910 og Dagny i 1914. ~~De to eldste barna~~ Marie født i 1896 og Jacob i 1897 hadde flyttet ut før tellingen.		I 1919 ble eiendommen skyldsatt fra gnr. 38/2, og Karoline Aanerud solgte Ramstad til brukeren Amund Jacobsen (1869 – 1945) som da hadde vært her i kortere tid. Amund var fra Hellerud under Glomsås i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og var gift med Karen Hansdatter Nordli (1871 – 1918) Nordli under Ånnerud i Sør-Odal. Ved folketellingen i 1920 er Amund enkemann og sammen med ham på Ramstad bor barna: Helga født i 1901 og som "Arbeider hjemme hos far som husmor", Arne født i 1903, Kristine i 1905, Harald i 1910 og Dagny i 1914. Eldstedatteren Emma født 1893 døde i 1920, mens Emma født i 1893, Marie født i 1896 og Jacob i 1897 hadde flyttet ut før tellingen.

	Sønnen Jacob Amundsen Ramstad kjøpte eiendommen i 1926. Han hadde i 1918 giftet seg med Selma Augustdatter født 1897 fra ~~Aaneruddammen~~ i Sør-Odal og fikk barna Arvid (1917 – 1938), Jenny (1919 – 1920), Dagny i 1921, Jenny i 1923, Sigrid i 1926, Reidar (1929 – 1990), Ella (1930 – 1939), Kjell (1932 – 2016) og Sverre (1934 – 2017). De brukte Ramstad som familienavn. Jacob Ramstad døde i 1973 og Selma i 1983.		Sønnen Jacob Amundsen Ramstad kjøpte eiendommen i 1926. Han hadde i 1918 giftet seg med Selma Augustdatter født 1897 fra Dammen under Ånnerud i Sør-Odal og fikk barna Arvid (1917 – 1938), Jenny (1919 – 1920), Dagny i 1921, Jenny i 1923, Sigrid i 1926, Reidar (1929 – 1990), Ella (1930 – 1939), Kjell (1932 – 2016) og Sverre (1934 – 2017). De brukte Ramstad som familienavn. Jacob Ramstad døde i 1973 og Selma i 1983.

	[[Matrikkelutkastet av 1950]]:		[[Matrikkelutkastet av 1950]]:

Per tore på 20. mar. 2023 kl. 15:52

2023-03-20T15:52:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 15:52
Linje 28:		Linje 28:
	I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og begge forsørgerne, Ole Andersen født 1825 på Åsum og Gustav Eriksen født 1833 fra Eds pastorat i Karlstad, er ansatt ved jernverket. Gustav og kona Dorthea Pedersdatter var på [[Køia under Lier\|Køia]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] før de kom hit.		I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og begge forsørgerne, Ole Andersen født 1825 på Åsum og Gustav Eriksen født 1833 fra Eds pastorat i Karlstad, er ansatt ved jernverket. Gustav og kona Dorthea Pedersdatter var på [[Køia under Lier\|Køia]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] før de kom hit.

	Ole Andersen hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851. Fem av barna utvandret til Donelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole har en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Vinger ~~Cementary~~.		Ole Andersen hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851. Fem av barna utvandret til Donelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole har en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Vinger Cemetery.

	I mange år ble Ramstad også brukt av Aanerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Erikson født 1844 og kona Kristine Eriksdotter her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''.'''		I mange år ble Ramstad også brukt av Aanerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Erikson født 1844 og kona Kristine Eriksdotter her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''.'''

Per tore på 20. mar. 2023 kl. 15:49

2023-03-20T15:49:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 15:49
Linje 26:		Linje 26:
	Ingen av Gunder og Kerstis barn fortsatte på Ramstad. Etter farens død i 1867 utvandret enken Kersti Pedersdatter og de seks gjenlevende barna i årene 1869 og 1872 til USA .		Ingen av Gunder og Kerstis barn fortsatte på Ramstad. Etter farens død i 1867 utvandret enken Kersti Pedersdatter og de seks gjenlevende barna i årene 1869 og 1872 til USA .

	I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og begge forsørgerne, Ole Andersen født 1825 og Gustav Eriksen født 1833 fra Eds pastorat i Karlstad, er ansatt ved jernverket. Gustav og kona Dorthea Pedersdatter var på [[Køia under Lier\|Køia]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] før de kom hit.		I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og begge forsørgerne, Ole Andersen født 1825 på Åsum og Gustav Eriksen født 1833 fra Eds pastorat i Karlstad, er ansatt ved jernverket. Gustav og kona Dorthea Pedersdatter var på [[Køia under Lier\|Køia]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] før de kom hit.

	Ole Andersen ~~var født på Åsum og~~ giftet seg ~~i 1849~~ med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851. Fem av barna utvandret til Donelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole har en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Vinger Cementary.		Ole Andersen hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851. Fem av barna utvandret til Donelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole har en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Vinger Cementary.

	I mange år ble Ramstad også brukt av Aanerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Erikson født 1844 og kona Kristine Eriksdotter her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''.'''		I mange år ble Ramstad også brukt av Aanerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Erikson født 1844 og kona Kristine Eriksdotter her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''.'''