Ran Lykke Himberg - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. mai 2020 kl. 12:48

2020-05-28T12:48:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2020 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ran Lykke Himberg De falt for Norge.png\|Ran Lykke Himberg, her med NS' partinål på jakkeslaget.\|Fra boka ''[[De falt for Norge]]}}		{{thumb\|Ran Lykke Himberg De falt for Norge.png\|Ran Lykke Himberg, her med NS' partinål på jakkeslaget.\|Fra boka ''[[De falt for Norge]]''}}
	'''[[Ran Lykke Himberg]]''' (født [[29. september]] [[1921]] i [[Lillesand]], død [[25. juni]] [[1944]] på Hasselmannhøyden i Karelen) var sjømann, [[krigsseiler]] og [[frontkjemper]].		'''[[Ran Lykke Himberg]]''' (født [[29. september]] [[1921]] i [[Lillesand]], død [[25. juni]] [[1944]] på Hasselmannhøyden i Karelen) var sjømann, [[krigsseiler]] og [[frontkjemper]].

PaulVIF på 28. mai 2020 kl. 10:53

2020-05-28T10:53:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2020 kl. 10:53
Linje 8:		Linje 8:
	Himberg kom fra en NS-familie, og han meldte seg 15. april 1941 inn i [[Nasjonal Samling]], hvor faren var et fremtredende medlem og NS-ordfører i Lillesand. Ran Lykke Himberg meldte seg sommeren 1942 til tjeneste for [[Hirdvaktbataljonen]] og ble sendt til Nord-Norge som vakt i [[krigsfangeleir]]en i Beisfjord og Karasjok der etter å ha gjennomført en grunnutdanning i [[Grefsrudleiren]] ved [[Holmestrand]]. Himberg var kjent som særlig beryktet for sin brutalitet og iver etter å skyte fanger.		Himberg kom fra en NS-familie, og han meldte seg 15. april 1941 inn i [[Nasjonal Samling]], hvor faren var et fremtredende medlem og NS-ordfører i Lillesand. Ran Lykke Himberg meldte seg sommeren 1942 til tjeneste for [[Hirdvaktbataljonen]] og ble sendt til Nord-Norge som vakt i [[krigsfangeleir]]en i Beisfjord og Karasjok der etter å ha gjennomført en grunnutdanning i [[Grefsrudleiren]] ved [[Holmestrand]]. Himberg var kjent som særlig beryktet for sin brutalitet og iver etter å skyte fanger.

	Etter endt tjeneste som vaktsoldat i november samme år, søkte han og ble tatt opp som ~~førerasporant~~ på [[NS Førerskole]] ved [[Jessheim]], hvor han startet 6. januar 1943. Etter et møte mellom [[Vidkun Quisling\|Quisling]] og [[Heinrich Himmler\|Himmler]] ble det bestemt på øverste politisk hold at ti elever fra førerskolens andre opptak skulle sendes på ''3. Lehrgang für germanische Offiziere'' på [[SS-Junkerschule Tölz]] fra 18. oktober 1943 til 11. mars 1944 for å få befalsopplæring til [[Waffen-SS]] selv om de ikke hadde noen militær bakgrunn. ~~Siden disse ti ikke hadde noen militær bakgrunn,~~ ble ~~de sendt på~~ en måneds forkurs for å få dekket de aller mest elementære kunnskapsmanglene, og en av de ti reiste hjem. Etter endt kurs ble Himberg sendt samme med de åtte andre som SS-Standartenjunker (tilsvarende [[SS-Hauptscharführer\|Hauptscharführer]]) til [[SS-Skijegerbataljon Norge\|SS-Skijegerbataljon]] i Karelen, hvor fire av dem galt.		Etter endt tjeneste som vaktsoldat i november samme år, søkte han og ble tatt opp som føreraspirant på [[NS Førerskole]] ved [[Jessheim]], hvor han startet 6. januar 1943. Etter et møte mellom [[Vidkun Quisling\|Quisling]] og [[Heinrich Himmler\|Himmler]] ble det bestemt på øverste politisk hold at ti elever fra førerskolens andre opptak skulle sendes på ''3. Lehrgang für germanische Offiziere'' på [[SS-Junkerschule Tölz]] fra 18. oktober 1943 til 11. mars 1944 for å få befalsopplæring til [[Waffen-SS]] selv om de ikke hadde noen militær bakgrunn. Den manglende militære skoleringen ble søkt kompensert med et en måneds forkurs for å få dekket de aller mest elementære kunnskapsmanglene, og en av de ti reiste hjem. Etter endt kurs ble Himberg sendt samme med de åtte andre som SS-Standartenjunker (tilsvarende [[SS-Hauptscharführer\|Hauptscharführer]]) til [[SS-Skijegerbataljon Norge\|SS-Skijegerbataljon]] i Karelen, hvor fire av dem galt.

	Blant dem var Himberg, som falt 25. juni under de voldsomme kampene om høydene Kaprolat og Hasselmann, hvor Himberg var på sistnevnte. Skijegerbataljonen ble praktisk talt utslettet og de døde, herunder 102 nordmenn, ble liggende i terrenget da området ble avstengt og forble dette under hele den kalde krigen som en del av grenseområdene mot [[Finland]]. Etter [[Sovjetunionen]]s fall ble det tatt initiativ for å bringe levningene etter de norske frontkjemperne hjem til Norge, og arbeidet ble ledet av den såkalte ''Kaprolatkomiteen'' som har arbeidet med å identifisere levningene etter de norske SS-soldatene. Arbeidet finansieres blant annet av det norske utenriksdepartement. Himberg var en av de første som ble identifisert, med identitetsmerket liggende sammen med skjelettet hvor DNA-prøver påviste at det var ham.		Blant dem var Himberg, som falt 25. juni under de voldsomme kampene om høydene Kaprolat og Hasselmann, hvor Himberg var på sistnevnte. Skijegerbataljonen ble praktisk talt utslettet og de døde, herunder 102 nordmenn, ble liggende i terrenget da området ble avstengt og forble dette under hele den kalde krigen som en del av grenseområdene mot [[Finland]]. Etter [[Sovjetunionen]]s fall ble det tatt initiativ for å bringe levningene etter de norske frontkjemperne hjem til Norge, og arbeidet ble ledet av den såkalte ''Kaprolatkomiteen'' som har arbeidet med å identifisere levningene etter de norske SS-soldatene. Arbeidet finansieres blant annet av det norske utenriksdepartement. Himberg var en av de første som ble identifisert, med identitetsmerket liggende sammen med skjelettet hvor DNA-prøver påviste at det var ham.

PaulVIF på 28. mai 2020 kl. 10:43

2020-05-28T10:43:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2020 kl. 10:43
Linje 10:		Linje 10:
	Etter endt tjeneste som vaktsoldat i november samme år, søkte han og ble tatt opp som førerasporant på [[NS Førerskole]] ved [[Jessheim]], hvor han startet 6. januar 1943. Etter et møte mellom [[Vidkun Quisling\|Quisling]] og [[Heinrich Himmler\|Himmler]] ble det bestemt på øverste politisk hold at ti elever fra førerskolens andre opptak skulle sendes på ''3. Lehrgang für germanische Offiziere'' på [[SS-Junkerschule Tölz]] fra 18. oktober 1943 til 11. mars 1944 for å få befalsopplæring til [[Waffen-SS]] selv om de ikke hadde noen militær bakgrunn. Siden disse ti ikke hadde noen militær bakgrunn, ble de sendt på en måneds forkurs for å få dekket de aller mest elementære kunnskapsmanglene, og en av de ti reiste hjem. Etter endt kurs ble Himberg sendt samme med de åtte andre som SS-Standartenjunker (tilsvarende [[SS-Hauptscharführer\|Hauptscharführer]]) til [[SS-Skijegerbataljon Norge\|SS-Skijegerbataljon]] i Karelen, hvor fire av dem galt.		Etter endt tjeneste som vaktsoldat i november samme år, søkte han og ble tatt opp som førerasporant på [[NS Førerskole]] ved [[Jessheim]], hvor han startet 6. januar 1943. Etter et møte mellom [[Vidkun Quisling\|Quisling]] og [[Heinrich Himmler\|Himmler]] ble det bestemt på øverste politisk hold at ti elever fra førerskolens andre opptak skulle sendes på ''3. Lehrgang für germanische Offiziere'' på [[SS-Junkerschule Tölz]] fra 18. oktober 1943 til 11. mars 1944 for å få befalsopplæring til [[Waffen-SS]] selv om de ikke hadde noen militær bakgrunn. Siden disse ti ikke hadde noen militær bakgrunn, ble de sendt på en måneds forkurs for å få dekket de aller mest elementære kunnskapsmanglene, og en av de ti reiste hjem. Etter endt kurs ble Himberg sendt samme med de åtte andre som SS-Standartenjunker (tilsvarende [[SS-Hauptscharführer\|Hauptscharführer]]) til [[SS-Skijegerbataljon Norge\|SS-Skijegerbataljon]] i Karelen, hvor fire av dem galt.

	Blant dem var Himberg, som falt 25. juni under de voldsomme kampene om høydene Kaprolat og Hasselmann, hvor Himberg var på sistnevnte. Skijegerbataljonen ble praktisk talt utslettet og de døde, herunder 102 nordmenn, ble liggende i terrenget da området ble avstengt og forble dette under hele den kalde krigen som en del av grenseområdene mot [[Finland]]. Etter [[Sovjetunionen]]s fall ble det tatt initiativ for å bringe levningene etter de norske frontkjemperne hjem til Norge, og arbeidet ble ledet av den såkalte ''Kaprolatkomiteen'' som har arbeidet med å identifisere levningene etter de norske SS-soldatene. Arbeidet finansieres blant annet av det norske utenriksdepartement. Himberg var en av de første som ble identifisert, med identitetsmerket liggende sammen med ~~skjellettet~~ hvor DNA-prøver påviste at det var ham.		Blant dem var Himberg, som falt 25. juni under de voldsomme kampene om høydene Kaprolat og Hasselmann, hvor Himberg var på sistnevnte. Skijegerbataljonen ble praktisk talt utslettet og de døde, herunder 102 nordmenn, ble liggende i terrenget da området ble avstengt og forble dette under hele den kalde krigen som en del av grenseområdene mot [[Finland]]. Etter [[Sovjetunionen]]s fall ble det tatt initiativ for å bringe levningene etter de norske frontkjemperne hjem til Norge, og arbeidet ble ledet av den såkalte ''Kaprolatkomiteen'' som har arbeidet med å identifisere levningene etter de norske SS-soldatene. Arbeidet finansieres blant annet av det norske utenriksdepartement. Himberg var en av de første som ble identifisert, med identitetsmerket liggende sammen med skjelettet hvor DNA-prøver påviste at det var ham.

	Levningen ble sendt tilbake til Norge og gravlagt 28. august 2008 ved [[Vestre Moland kirke]] i [[Lillesand]].		Levningen ble sendt tilbake til Norge og gravlagt 28. august 2008 ved [[Vestre Moland kirke]] i [[Lillesand]].

PaulVIF på 28. mai 2020 kl. 10:42

2020-05-28T10:42:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2020 kl. 10:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ran Lykke Himberg De falt for Norge.png\|Ran Lykke Himberg, her med NS' partinål på jakkeslaget.\|Fra boka ''[[De falt for Norge]]}}		{{thumb\|Ran Lykke Himberg De falt for Norge.png\|Ran Lykke Himberg, her med NS' partinål på jakkeslaget.\|Fra boka ''[[De falt for Norge]]}}
	'''[[Ran Lykke Himberg]]''' (født [[29. september]] [[1921]] i [[Lillesand]], død [[25. juni]] [[1944]] på Hasselmannhøyden i Karelen) var sjømann, [[krigsseiler]] og [[frontkjemper]].		'''[[Ran Lykke Himberg]]''' (født [[29. september]] [[1921]] i [[Lillesand]], død [[25. juni]] [[1944]] på Hasselmannhøyden i Karelen) var sjømann, [[krigsseiler]] og [[frontkjemper]].

			Himberg var født i Lillesand av Nils Magnus Enghagen Himberg (1880–1962), opprinnelig fra [[Sandar]] og Sofie Himberg f.Eliassen. Han hadde flere søsken og broren Erik Ravn Himberg (1919–1949) ble også krigsseiler og seilte hele krigen.

			Himberg reiste ut til sjøs etter folkeskolen som dekksgutt på MS «Ferndale» av Oslo, tilhørende rederiet Fearnley & Eger, påmønstret i Genoa. Det er ikke kjent når han mønstret av, men han mønstret på igjen på samme fartøy som [[jungmann]] 30. januar 1939, og var ute da krigen brøt ut, og senere kom til Norge. Han mønstret av 25. juni 1940. Det er ikke kjent hvor han mønstret av, men han var snart i Norge.

			Himberg kom fra en NS-familie, og han meldte seg 15. april 1941 inn i [[Nasjonal Samling]], hvor faren var et fremtredende medlem og NS-ordfører i Lillesand. Ran Lykke Himberg meldte seg sommeren 1942 til tjeneste for [[Hirdvaktbataljonen]] og ble sendt til Nord-Norge som vakt i [[krigsfangeleir]]en i Beisfjord og Karasjok der etter å ha gjennomført en grunnutdanning i [[Grefsrudleiren]] ved [[Holmestrand]]. Himberg var kjent som særlig beryktet for sin brutalitet og iver etter å skyte fanger.

			Etter endt tjeneste som vaktsoldat i november samme år, søkte han og ble tatt opp som førerasporant på [[NS Førerskole]] ved [[Jessheim]], hvor han startet 6. januar 1943. Etter et møte mellom [[Vidkun Quisling\|Quisling]] og [[Heinrich Himmler\|Himmler]] ble det bestemt på øverste politisk hold at ti elever fra førerskolens andre opptak skulle sendes på ''3. Lehrgang für germanische Offiziere'' på [[SS-Junkerschule Tölz]] fra 18. oktober 1943 til 11. mars 1944 for å få befalsopplæring til [[Waffen-SS]] selv om de ikke hadde noen militær bakgrunn. Siden disse ti ikke hadde noen militær bakgrunn, ble de sendt på en måneds forkurs for å få dekket de aller mest elementære kunnskapsmanglene, og en av de ti reiste hjem. Etter endt kurs ble Himberg sendt samme med de åtte andre som SS-Standartenjunker (tilsvarende [[SS-Hauptscharführer\|Hauptscharführer]]) til [[SS-Skijegerbataljon Norge\|SS-Skijegerbataljon]] i Karelen, hvor fire av dem galt.

			Blant dem var Himberg, som falt 25. juni under de voldsomme kampene om høydene Kaprolat og Hasselmann, hvor Himberg var på sistnevnte. Skijegerbataljonen ble praktisk talt utslettet og de døde, herunder 102 nordmenn, ble liggende i terrenget da området ble avstengt og forble dette under hele den kalde krigen som en del av grenseområdene mot [[Finland]]. Etter [[Sovjetunionen]]s fall ble det tatt initiativ for å bringe levningene etter de norske frontkjemperne hjem til Norge, og arbeidet ble ledet av den såkalte ''Kaprolatkomiteen'' som har arbeidet med å identifisere levningene etter de norske SS-soldatene. Arbeidet finansieres blant annet av det norske utenriksdepartement. Himberg var en av de første som ble identifisert, med identitetsmerket liggende sammen med skjellettet hvor DNA-prøver påviste at det var ham.

			Levningen ble sendt tilbake til Norge og gravlagt 28. august 2008 ved [[Vestre Moland kirke]] i [[Lillesand]].

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 18:		Linje 30:
	[[Kategori:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[Kategori:Lillesand kommune]]		[[Kategori:Lillesand kommune]]
			[[Kategori:Vestre Moland]]
	[[Kategori:Fødsler i 1921]]		[[Kategori:Fødsler i 1921]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Ran Lykke Himberg De falt for Norge.png|Ran Lykke Himberg, her med NS' partinål på jakkeslaget.|Fra boka ''De falt for Norge}} '''Ran Lykke Himberg''' (født 29. sept…

2020-05-28T09:40:59Z

Ny side: {{thumb|Ran Lykke Himberg De falt for Norge.png|Ran Lykke Himberg, her med NS' partinål på jakkeslaget.|Fra boka ''De falt for Norge}} '''Ran Lykke Himberg''' (født 29. sept…

Ny side

{{thumb|Ran Lykke Himberg De falt for Norge.png|Ran Lykke Himberg, her med NS' partinål på jakkeslaget.|Fra boka ''[[De falt for Norge]]}}
'''[[Ran Lykke Himberg]]''' (født [[29. september]] [[1921]] i [[Lillesand]], død [[25. juni]] [[1944]] på Hasselmannhøyden i Karelen) var sjømann, [[krigsseiler]] og [[frontkjemper]].

== Kilder ==
* Geir Brenden, Tommy Natedal og Knut Flovik Thoresen: ''Norske offiserer i Waffen-SS'', side 310-311, Forlaget Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82.92870-64-8
* {{Veum Hirden 2014}}
* [https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/40943/ Ran Lykke Himberg] i krigsseilerregisteret
* [https://www.nrk.no/dokumentar/dodsmarkene-1.6488248 Dødsmarkene : Ligger fortsatt på slagmarken], [[NRK]] dokumentar, 24. februar 2009
* [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/QdAJJ/gravlagt-i-norge-64-aar-etter Gravlagt i Norge 64 år etter], [[VG]], 29. august 2008.
* [https://www.findagrave.com/memorial/205433824/ran-lykke-himberg Gravsted på Vestre Moland kirkegård]

{{DEFAULTSORT:Himberg, Ran}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sjøfolk]]
[[Kategori:Krigsseilere]]
[[Kategori:Frontkjempere]]
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Lillesand kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1921]]
[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
{{bm}}