Randi Fredriksen (1919-2000) - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: /* Politikk */

2023-01-15T20:15:06Z

Politikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2023 kl. 20:15
Linje 33:		Linje 33:
	Så må det og sies at hun hadde ikke bare mor og far «å slekte på» innen politikken:		Så må det og sies at hun hadde ikke bare mor og far «å slekte på» innen politikken:

	Bror, [[Thorstein Ludvigsen]], (AP) var ordfører i tre perioder i Vestby<ref>https://no.wikipedia.org › wiki › Liste_over_ordførere_i_Vestby</ref>. Nevø, [[Tom Anders Ludvigsen]], (AP) er per 2023 i sin ~~tredje~~ periode som ordfører i Vestby<ref>~~https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Anders_Ludvigsen~~</ref>. Svigerinne, [[Sonja Ludvigsen]], (AP) var stortingsrepresentant og sosialminister<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Sonja_Ludvigsen</ref>. Sønn, Jørn Andreas Fredriksen, var lokalpolitiker på [[1970]] og [[1980]] tallet, bl.a. formann i Vestby Arbeiderparti, gruppefører i formannskapet, kommunestyret, bygningsrådet, skolestyret, [[AOF]].		Bror, [[Thorstein Ludvigsen]], (AP) var ordfører i tre perioder i Vestby<ref>https://no.wikipedia.org › wiki › Liste_over_ordførere_i_Vestby</ref>. Nevø, [[Tom Anders Ludvigsen]], (AP) er per 2023 i sin fjerde periode som ordfører i Vestby<ref>Info fra Jørn Andreas Fredriksen</ref>. Svigerinne, [[Sonja Ludvigsen]], (AP) var stortingsrepresentant og sosialminister<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Sonja_Ludvigsen</ref>. Sønn, Jørn Andreas Fredriksen, var lokalpolitiker på [[1970]] og [[1980]] tallet, bl.a. formann i Vestby Arbeiderparti, gruppefører i formannskapet, kommunestyret, bygningsrådet, skolestyret, [[AOF]].

	== Egen butikk ==		== Egen butikk ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Ny bolig og ny tid */

2023-01-15T11:57:20Z

Ny bolig og ny tid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2023 kl. 11:57
Linje 43:		Linje 43:

	== Ny bolig og ny tid ==		== Ny bolig og ny tid ==
	~~Da datter Trine ble gift i~~ [[1984]] fikk Randi og Norbom realisert drømmen om ny bolig på den tilstøtende nabotomta som Randi hadde investert i så tidlig som i [[1958]]. I [[1985]] flyttet de inn i nyhuset, og datter Turid med sin familie flyttet inn i huset som Norbom og Randi fikk bygd i [[1947]].		I [[1984]] fikk Randi og Norbom realisert drømmen om ny bolig på den tilstøtende nabotomta som Randi hadde investert i så tidlig som i [[1958]]. I [[1985]] flyttet de inn i nyhuset, og datter Turid med sin familie flyttet inn i huset som Norbom og Randi fikk bygd i [[1947]].
	[[Fil:Norbom og Randi Fredriksen.jpg\|miniatyr\|Norbom og Randi Fredriksen på balkongen i Pjåken. Snart var nottørka historie. Foto: Frank Berg, Moss Dagblad.]]		[[Fil:Norbom og Randi Fredriksen.jpg\|miniatyr\|Norbom og Randi Fredriksen på balkongen i Pjåken. Snart var nottørka historie. Foto: Frank Berg, Moss Dagblad.]]
	Sammen med Norbom, som nå hadde avviklet ringnotfiskeriene, hadde Randi flere gode år som bestemor og pensjonist. Hun ble etter hvert langvarig syk og dement, og døde på Vestby Sykehjem 8. desember 2000. Hun er husket for sin omsorgsfulle omtanke for barn, mann og barnebarn, sitt store hjerterom, et til tider utrolig høyt aktivitetsnivå og ikke minst sitt eiegode humør.		Sammen med Norbom, som nå hadde avviklet ringnotfiskeriene, hadde Randi flere gode år som bestemor og pensjonist. Hun ble etter hvert langvarig syk og dement, og døde på Vestby Sykehjem 8. desember 2000. Hun er husket for sin omsorgsfulle omtanke for barn, mann og barnebarn, sitt store hjerterom, et til tider utrolig høyt aktivitetsnivå og ikke minst sitt eiegode humør.

Gunnar E. Kristiansen: /* Son */

2023-01-15T11:54:15Z

Son

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2023 kl. 11:54
Linje 17:		Linje 17:
	{{thumb\|Son Thornegården01.JPG\|I Thornegården arbeidet Randi hos Aimar Hansen & Sønn.}}		{{thumb\|Son Thornegården01.JPG\|I Thornegården arbeidet Randi hos Aimar Hansen & Sønn.}}
	== Son ==		== Son ==
	Vi vet ikke helt sikkert når ~~Randi~~ kom til Son, men det kan ha vært sånn midt på [[1930]]-tallet, kanskje et års tid etter at hun var konfirmert. Her fikk hun arbeid som ekspeditrise ~~hos Jacobsens kolonial og gjorde seg snart så godt kjent og likt at hun etter hvert kunne velge og vrake blant stedets forretningsstand. Hennes neste arbeidsplass ble i [[Thornegården]]~~ hos [[Aimar Hansen & Sønn]], som den gang var en velassortert kolonialforretning med eget slakteri, pølsemakeri, bakeri og skipsproviant. Lønns- og arbeidsvilkår kan ikke sies å ha vært særlig gode, men tida var slik. Hun har fortalt at da hun skulle kjøpe seg vinterkåpe gikk det med to månedslønninger. Men hadde man arbeid i butikk og kom fra landet ble det gjerne også sørget for kost og losji. Mens hun arbeidet ble det og tid og anledning til å lære seg språk. Den jødiske flyktningen [[Arthur Rosenberg\|Arthur Israel Rosenberg]], som var kommet fra [[Tyskland]] til Son i 1938 ble Randis lærer i tysk. Men etter at tyske styrker invaderte Norge [[9. april]] [[1940]] avsluttet hun opplæringa – med begrunnelsen at hun ikke ville lære seg okkupasjonsmaktas språk. Rosenberg ble for øvrig arrestert 5. april [[1942]] og sendt til Tyskland allerede i mai samme året hvor han ble drept høsten 1942<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arthur_Rosenberg</ref>.		Vi vet ikke helt sikkert når hun kom til Son, men det kan ha vært sånn midt på 1930-tallet, kanskje et års tid etter at hun var konfirmert. Her fikk hun arbeid som ekspeditrise hos [[Aimar Hansen & Sønn]] i Thornegården, som den gang var en velassortert kolonialforretning med eget slakteri, pølsemakeri, bakeri og skipsproviant. Men første arbeidsplass var hos Jakobsens kolonial i Vestby etter fullført folkeskole. Lønns- og arbeidsvilkår kan ikke sies å ha vært særlig gode, men tida var slik. Hun har fortalt at da hun skulle kjøpe seg vinterkåpe gikk det med to månedslønninger. Men hadde man arbeid i butikk og kom fra landet ble det gjerne også sørget for kost og losji. Mens hun arbeidet ble det og tid og anledning til å lære seg språk. Den jødiske flyktningen [[Arthur Rosenberg\|Arthur Israel Rosenberg]], som var kommet fra [[Tyskland]] til Son i 1938 ble Randis lærer i tysk. Men etter at tyske styrker invaderte Norge [[9. april]] [[1940]] avsluttet hun opplæringa – med begrunnelsen at hun ikke ville lære seg okkupasjonsmaktas språk. Rosenberg ble for øvrig arrestert 5. april [[1942]] og sendt til Tyskland allerede i mai samme året hvor han ble drept høsten 1942<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arthur_Rosenberg</ref>.

	Randi var 21 år da tyskerne gikk i land på torvet i Son 9. april 1940, etter at [[Blücher]] var senket i [[Drøbaksundet]]. Hun fortalte at mange av soldatene som kom inn i butikken i Thornegården var for unggutter å regne, og svært sultne. De kjøpte kokesjokolade og margarin; skar margarinen i skiver som de la på sjokoladen når de spiste. De betalte også, med tyske Reichsmark. I 1940 utgjorde 100 RM Kr. 177,72<ref>https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/24-28.html</ref>. Riksmarken ble innført som tvungen betalingsmiddel i Norge fra 9. april til 5. juni 1940 da den ble inndratt fordi den utgjorde en likviditetsfare for Norge<ref>https://www.samlerhuset.no/norsk/sedler/tyske-okkupasjonssedler-5sedler.</ref>.		Randi var 21 år da tyskerne gikk i land på torvet i Son 9. april 1940, etter at [[Blücher]] var senket i [[Drøbaksundet]]. Hun fortalte at mange av soldatene som kom inn i butikken i Thornegården var for unggutter å regne, og svært sultne. De kjøpte kokesjokolade og margarin; skar margarinen i skiver som de la på sjokoladen når de spiste. De betalte også, med tyske Reichsmark. I 1940 utgjorde 100 RM Kr. 177,72<ref>https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/24-28.html</ref>. Riksmarken ble innført som tvungen betalingsmiddel i Norge fra 9. april til 5. juni 1940 da den ble inndratt fordi den utgjorde en likviditetsfare for Norge<ref>https://www.samlerhuset.no/norsk/sedler/tyske-okkupasjonssedler-5sedler.</ref>.
Linje 26:		Linje 26:

	Innimellom de forskjellige arbeidsplassene hun var engasjert med bisto hun også Norbom med enklere regnskapstjenester, som blant annet gikk ut på å ta oppgjør og regnskap for «Pjåkerane»; [[Brødrene Fredriksen]]. «Pjåkerane» drev notfiske på brisling, sild og sardiner både i [[Oslofjorden]], på [[Sørlandet]] og dels [[Vestlandet]]. Så tok hun også ansvaret for å fordele bruken av Pjåkeranes not og garn-tørke; «gælje». Dette var krevende nok. Når vestlandsfiskerne søkte til Oslofjorden under sommerens brislingfiske og fikk behov for å tørke nøter og redskap, falt det i Randis lodd å vise kløkt og rettferd. Og NB!: Anlegget måtte selvsagt være tilgjengelig for Pjåkeranes egne bruk når de var på heimtur fra feltet.		Innimellom de forskjellige arbeidsplassene hun var engasjert med bisto hun også Norbom med enklere regnskapstjenester, som blant annet gikk ut på å ta oppgjør og regnskap for «Pjåkerane»; [[Brødrene Fredriksen]]. «Pjåkerane» drev notfiske på brisling, sild og sardiner både i [[Oslofjorden]], på [[Sørlandet]] og dels [[Vestlandet]]. Så tok hun også ansvaret for å fordele bruken av Pjåkeranes not og garn-tørke; «gælje». Dette var krevende nok. Når vestlandsfiskerne søkte til Oslofjorden under sommerens brislingfiske og fikk behov for å tørke nøter og redskap, falt det i Randis lodd å vise kløkt og rettferd. Og NB!: Anlegget måtte selvsagt være tilgjengelig for Pjåkeranes egne bruk når de var på heimtur fra feltet.

	== Politikk ==		== Politikk ==
	Randi var som voksen datter tydelig stolt av faren og hans tidlige arbeid for å bedre arbeidsfolks arbeids- og livsvilkår. I årene med høy ledighet og få rettigheter for arbeidstakere, hadde far Ludvig (og mor Valborg) 12 barn å sørge for. Randi mente faren sto fjellstøtt i arbeidet på «Grøstadsaga», på tross av hans politiske virke - som lett kunne blitt et problem i forhold til arbeidsgiver.		Randi var som voksen datter tydelig stolt av faren og hans tidlige arbeid for å bedre arbeidsfolks arbeids- og livsvilkår. I årene med høy ledighet og få rettigheter for arbeidstakere, hadde far Ludvig (og mor Valborg) 12 barn å sørge for. Randi mente faren sto fjellstøtt i arbeidet på «Grøstadsaga», på tross av hans politiske virke - som lett kunne blitt et problem i forhold til arbeidsgiver.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn fotos

2023-01-14T19:09:25Z

Satt inn fotos

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 19:09
Linje 15:		Linje 15:

	Skatteligningen i Vestby for 1920-1921 forteller at småbruker Ludvig Andreassen ble ilignet 184 kroner i kommuneskatt og 18 kroner i statsskatt for en antatt inntekt av kr. 3.100,- og en formue på 13.000 kroner i skatteklasse 7 (!)<ref>Akershus Amtstidende 20. november 1920 s. 2.</ref>.		Skatteligningen i Vestby for 1920-1921 forteller at småbruker Ludvig Andreassen ble ilignet 184 kroner i kommuneskatt og 18 kroner i statsskatt for en antatt inntekt av kr. 3.100,- og en formue på 13.000 kroner i skatteklasse 7 (!)<ref>Akershus Amtstidende 20. november 1920 s. 2.</ref>.
	~~<gallery>~~		{{thumb\|Son Thornegården01.JPG\|I Thornegården arbeidet Randi hos Aimar Hansen & Sønn.}}
	~~Son bystyre 1952-1955.jpg~~\|~~Son bystyre 1952-1955. Randi Fredriksen nr. 2 fra venstre.~~
	Son Thornegården01.JPG\|I Thornegården arbeidet Randi hos Aimar Hansen & Sønn.
	~~</gallery>~~
	== Son ==		== Son ==
	Vi vet ikke helt sikkert når Randi kom til Son, men det kan ha vært sånn midt på [[1930]]-tallet, kanskje et års tid etter at hun var konfirmert. Her fikk hun arbeid som ekspeditrise hos Jacobsens kolonial og gjorde seg snart så godt kjent og likt at hun etter hvert kunne velge og vrake blant stedets forretningsstand. Hennes neste arbeidsplass ble i [[Thornegården]] hos [[Aimar Hansen & Sønn]], som den gang var en velassortert kolonialforretning med eget slakteri, pølsemakeri, bakeri og skipsproviant. Lønns- og arbeidsvilkår kan ikke sies å ha vært særlig gode, men tida var slik. Hun har fortalt at da hun skulle kjøpe seg vinterkåpe gikk det med to månedslønninger. Men hadde man arbeid i butikk og kom fra landet ble det gjerne også sørget for kost og losji. Mens hun arbeidet ble det og tid og anledning til å lære seg språk. Den jødiske flyktningen [[Arthur Rosenberg\|Arthur Israel Rosenberg]], som var kommet fra [[Tyskland]] til Son i 1938 ble Randis lærer i tysk. Men etter at tyske styrker invaderte Norge [[9. april]] [[1940]] avsluttet hun opplæringa – med begrunnelsen at hun ikke ville lære seg okkupasjonsmaktas språk. Rosenberg ble for øvrig arrestert 5. april [[1942]] og sendt til Tyskland allerede i mai samme året hvor han ble drept høsten 1942<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arthur_Rosenberg</ref>.		Vi vet ikke helt sikkert når Randi kom til Son, men det kan ha vært sånn midt på [[1930]]-tallet, kanskje et års tid etter at hun var konfirmert. Her fikk hun arbeid som ekspeditrise hos Jacobsens kolonial og gjorde seg snart så godt kjent og likt at hun etter hvert kunne velge og vrake blant stedets forretningsstand. Hennes neste arbeidsplass ble i [[Thornegården]] hos [[Aimar Hansen & Sønn]], som den gang var en velassortert kolonialforretning med eget slakteri, pølsemakeri, bakeri og skipsproviant. Lønns- og arbeidsvilkår kan ikke sies å ha vært særlig gode, men tida var slik. Hun har fortalt at da hun skulle kjøpe seg vinterkåpe gikk det med to månedslønninger. Men hadde man arbeid i butikk og kom fra landet ble det gjerne også sørget for kost og losji. Mens hun arbeidet ble det og tid og anledning til å lære seg språk. Den jødiske flyktningen [[Arthur Rosenberg\|Arthur Israel Rosenberg]], som var kommet fra [[Tyskland]] til Son i 1938 ble Randis lærer i tysk. Men etter at tyske styrker invaderte Norge [[9. april]] [[1940]] avsluttet hun opplæringa – med begrunnelsen at hun ikke ville lære seg okkupasjonsmaktas språk. Rosenberg ble for øvrig arrestert 5. april [[1942]] og sendt til Tyskland allerede i mai samme året hvor han ble drept høsten 1942<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arthur_Rosenberg</ref>.

	Randi var 21 år da tyskerne gikk i land på torvet i Son 9. april 1940, etter at [[Blücher]] var senket i [[Drøbaksundet]]. Hun fortalte at mange av soldatene som kom inn i butikken i Thornegården var for unggutter å regne, og svært sultne. De kjøpte kokesjokolade og margarin; skar margarinen i skiver som de la på sjokoladen når de spiste. De betalte også, med tyske Reichsmark. I 1940 utgjorde 100 RM Kr. 177,72<ref>https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/24-28.html</ref>. Riksmarken ble innført som tvungen betalingsmiddel i Norge fra 9. april til 5. juni 1940 da den ble inndratt fordi den utgjorde en likviditetsfare for Norge<ref>https://www.samlerhuset.no/norsk/sedler/tyske-okkupasjonssedler-5sedler.</ref>.		Randi var 21 år da tyskerne gikk i land på torvet i Son 9. april 1940, etter at [[Blücher]] var senket i [[Drøbaksundet]]. Hun fortalte at mange av soldatene som kom inn i butikken i Thornegården var for unggutter å regne, og svært sultne. De kjøpte kokesjokolade og margarin; skar margarinen i skiver som de la på sjokoladen når de spiste. De betalte også, med tyske Reichsmark. I 1940 utgjorde 100 RM Kr. 177,72<ref>https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/24-28.html</ref>. Riksmarken ble innført som tvungen betalingsmiddel i Norge fra 9. april til 5. juni 1940 da den ble inndratt fordi den utgjorde en likviditetsfare for Norge<ref>https://www.samlerhuset.no/norsk/sedler/tyske-okkupasjonssedler-5sedler.</ref>.
			{{thumb\|Familien Fredriksen i Son 1957.jpg\|Familien Fredriksen 1957: Fra venstre Turid, Norbom, Randi med Trine på fanget, Jørn og Wenche.}}
	Høsten 1940 ser vi at Randi har funnet han som skulle bli hennes livsledsager, forlovelsen mellom [[Randi Ludvigsen]] og fisker Norbom Fredriksen fra Pjåken i Son ble kunngjort i [[Østlandets Blad]] 2. oktober 1940. I november samme år ble det lyst til ekteskap som ble fullbyrdet 29. november [[1941]]. Fire barn sto etter hvert fram: [[Turid Fredriksen\|Turid]] 8. april 1942, [[Wenche Fredriksen\|Wenche]] 26. januar [[1944]], [[Jørn Andreas Fredriksen\|Jørn Andreas]] 17. april [[1947]] og [[Trine Fredriksen\|Trine]] 1. april [[1957]].		Høsten 1940 ser vi at Randi har funnet han som skulle bli hennes livsledsager, forlovelsen mellom [[Randi Ludvigsen]] og fisker Norbom Fredriksen fra Pjåken i Son ble kunngjort i [[Østlandets Blad]] 2. oktober 1940. I november samme år ble det lyst til ekteskap som ble fullbyrdet 29. november [[1941]]. Fire barn sto etter hvert fram: [[Turid Fredriksen\|Turid]] 8. april 1942, [[Wenche Fredriksen\|Wenche]] 26. januar [[1944]], [[Jørn Andreas Fredriksen\|Jørn Andreas]] 17. april [[1947]] og [[Trine Fredriksen\|Trine]] 1. april [[1957]].

Linje 32:		Linje 29:
	== Politikk ==		== Politikk ==
	Randi var som voksen datter tydelig stolt av faren og hans tidlige arbeid for å bedre arbeidsfolks arbeids- og livsvilkår. I årene med høy ledighet og få rettigheter for arbeidstakere, hadde far Ludvig (og mor Valborg) 12 barn å sørge for. Randi mente faren sto fjellstøtt i arbeidet på «Grøstadsaga», på tross av hans politiske virke - som lett kunne blitt et problem i forhold til arbeidsgiver.		Randi var som voksen datter tydelig stolt av faren og hans tidlige arbeid for å bedre arbeidsfolks arbeids- og livsvilkår. I årene med høy ledighet og få rettigheter for arbeidstakere, hadde far Ludvig (og mor Valborg) 12 barn å sørge for. Randi mente faren sto fjellstøtt i arbeidet på «Grøstadsaga», på tross av hans politiske virke - som lett kunne blitt et problem i forhold til arbeidsgiver.
			{{thumb\|Son bystyre 1952-1955.jpg\|Son bystyre 1952-1955. Randi Fredriksen nr. 2 fra venstre.}}
	I likhet med far – og mor tok også Randi Fredriksen skrittet ut i lokalpolitikken. I [[1951]] ble hun nominert på 4. plass til [[Soon Arbeiderparti]]<ref>Akershus Amtstidende 7. september 1951.</ref>, og med 192 stemmer bak seg ble hun innvalgt i bystyret<ref>Moss Avis 10. oktober 1951.</ref>. I januar finner vi at hun er blitt satt opp som første varamann til skolestyret i Soon. I [[1955]] ser vi at formannskapet har innstilt Randi som en av fire kvinnelige domsmenn blant 11 menn<ref>Moss Avis 13. oktober 1955.</ref>. Året etter ble hun innvalgt i husstellnemnda og 1. varamann til skolestyret<ref>Moss Avis 14. januar 1956</ref>. I [[1959]] ble hun igjen valgt til domsmann<ref>Moss Avis 29. september 1959.</ref>. I [[1960]] ble hun gjenvalgt som formann i husstellnemnda og fast medlem av skolestyret<ref>Moss Avis 2. februar 1960.</ref>. I [[1963]] ble hun igjen gjenvalgt som formann i husstellnemnda<ref>Moss Dagblad 13. desember 1963.</ref>. I denne sammenhengen skal vi heller ikke unnlate å nevne at hennes mann; Norbom også satt i bystyret og bekledte en rekke verv med betydning innen lokaldemokratiet i Son.		I likhet med far – og mor tok også Randi Fredriksen skrittet ut i lokalpolitikken. I [[1951]] ble hun nominert på 4. plass til [[Soon Arbeiderparti]]<ref>Akershus Amtstidende 7. september 1951.</ref>, og med 192 stemmer bak seg ble hun innvalgt i bystyret<ref>Moss Avis 10. oktober 1951.</ref>. I januar finner vi at hun er blitt satt opp som første varamann til skolestyret i Soon. I [[1955]] ser vi at formannskapet har innstilt Randi som en av fire kvinnelige domsmenn blant 11 menn<ref>Moss Avis 13. oktober 1955.</ref>. Året etter ble hun innvalgt i husstellnemnda og 1. varamann til skolestyret<ref>Moss Avis 14. januar 1956</ref>. I [[1959]] ble hun igjen valgt til domsmann<ref>Moss Avis 29. september 1959.</ref>. I [[1960]] ble hun gjenvalgt som formann i husstellnemnda og fast medlem av skolestyret<ref>Moss Avis 2. februar 1960.</ref>. I [[1963]] ble hun igjen gjenvalgt som formann i husstellnemnda<ref>Moss Dagblad 13. desember 1963.</ref>. I denne sammenhengen skal vi heller ikke unnlate å nevne at hennes mann; Norbom også satt i bystyret og bekledte en rekke verv med betydning innen lokaldemokratiet i Son.
	Så må det og sies at hun hadde ikke bare mor og far «å slekte på» innen politikken:		Så må det og sies at hun hadde ikke bare mor og far «å slekte på» innen politikken:
Linje 47:		Linje 44:
	== Ny bolig og ny tid ==		== Ny bolig og ny tid ==
	Da datter Trine ble gift i [[1984]] fikk Randi og Norbom realisert drømmen om ny bolig på den tilstøtende nabotomta som Randi hadde investert i så tidlig som i [[1958]]. I [[1985]] flyttet de inn i nyhuset, og datter Turid med sin familie flyttet inn i huset som Norbom og Randi fikk bygd i [[1947]].		Da datter Trine ble gift i [[1984]] fikk Randi og Norbom realisert drømmen om ny bolig på den tilstøtende nabotomta som Randi hadde investert i så tidlig som i [[1958]]. I [[1985]] flyttet de inn i nyhuset, og datter Turid med sin familie flyttet inn i huset som Norbom og Randi fikk bygd i [[1947]].
			[[Fil:Norbom og Randi Fredriksen.jpg\|miniatyr\|Norbom og Randi Fredriksen på balkongen i Pjåken. Snart var nottørka historie. Foto: Frank Berg, Moss Dagblad.]]
	Sammen med Norbom, som nå hadde avviklet ringnotfiskeriene, hadde Randi flere gode år som bestemor og pensjonist. Hun ble etter hvert langvarig syk og dement, og døde på Vestby Sykehjem 8. desember 2000. Hun er husket for sin omsorgsfulle omtanke for barn, mann og barnebarn, sitt store hjerterom, et til tider utrolig høyt aktivitetsnivå og ikke minst sitt eiegode humør.		Sammen med Norbom, som nå hadde avviklet ringnotfiskeriene, hadde Randi flere gode år som bestemor og pensjonist. Hun ble etter hvert langvarig syk og dement, og døde på Vestby Sykehjem 8. desember 2000. Hun er husket for sin omsorgsfulle omtanke for barn, mann og barnebarn, sitt store hjerterom, et til tider utrolig høyt aktivitetsnivå og ikke minst sitt eiegode humør.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2023-01-14T17:51:46Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 17:51
Linje 17:		Linje 17:
	<gallery>		<gallery>
	Son bystyre 1952-1955.jpg\|Son bystyre 1952-1955. Randi Fredriksen nr. 2 fra venstre.		Son bystyre 1952-1955.jpg\|Son bystyre 1952-1955. Randi Fredriksen nr. 2 fra venstre.
	~~Example~~.~~jpg~~\|~~Bildetekst2~~		Son Thornegården01.JPG\|I Thornegården arbeidet Randi hos Aimar Hansen & Sønn.
	</gallery>		</gallery>
	== Son ==		== Son ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn fotos

2023-01-14T14:01:57Z

Satt inn fotos

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 14:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Randi Fredriksen.jpg\|Randi Fredriksen}}
	[[Randi Fredriksen (1919-2000)\|Randi Fredriksen]] født 8. august [[1919]] i Garder i Viken i [[Vestby kommune]]<ref>Folketellinga for Garder i Vestby kommune 1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073674001974</ref>, død 8. desember [[2000]] på Vestby sykehjem, var datter av gardbruker og sagbruksarbeider [[Ludvig Anton Andreassen]], født 27. juli [[1874]] i [[Rygge sogn]] og hustru [[Valborg Sofie Hansdatter]], født 14. desember [[1884]] i [[Moss]] kommune, som ble gift 14. desember [[1902]]<ref>Digitalarkivet:		[[Randi Fredriksen (1919-2000)\|Randi Fredriksen]] født 8. august [[1919]] i Garder i Viken i [[Vestby kommune]]<ref>Folketellinga for Garder i Vestby kommune 1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073674001974</ref>, død 8. desember [[2000]] på Vestby sykehjem, var datter av gardbruker og sagbruksarbeider [[Ludvig Anton Andreassen]], født 27. juli [[1874]] i [[Rygge sogn]] og hustru [[Valborg Sofie Hansdatter]], født 14. desember [[1884]] i [[Moss]] kommune, som ble gift 14. desember [[1902]]<ref>Digitalarkivet:
	https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005339005		https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005339005
	</ref> . I november [[1941]] ble hun gift med [[Norbom Fredriksen]] fra Pjåken i [[Son]] i Vestby.		</ref> . I november [[1941]] ble hun gift med [[Norbom Fredriksen]] fra Pjåken i [[Son]] i Vestby.
			{{thumb\|Ludvig Anton og Valborg Sofie Andreassen.jpg\|Randis foreldre, Ludvig Anton Andressen og Valborg Sofie Andreassen}}
	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==
	I folketellinga fra Garder i Vestby kommune per 1. desember [[1920]] finner vi at Randi er oppført som 9. barn av 10, men i følge opplysninger fra familien skal hun ha vært ett av 12 barn; de to siste kom henholdsvis [[1923]] og [[1926]].		I folketellinga fra Garder i Vestby kommune per 1. desember [[1920]] finner vi at Randi er oppført som 9. barn av 10, men i følge opplysninger fra familien skal hun ha vært ett av 12 barn; de to siste kom henholdsvis [[1923]] og [[1926]].
Linje 14:		Linje 15:

	Skatteligningen i Vestby for 1920-1921 forteller at småbruker Ludvig Andreassen ble ilignet 184 kroner i kommuneskatt og 18 kroner i statsskatt for en antatt inntekt av kr. 3.100,- og en formue på 13.000 kroner i skatteklasse 7 (!)<ref>Akershus Amtstidende 20. november 1920 s. 2.</ref>.		Skatteligningen i Vestby for 1920-1921 forteller at småbruker Ludvig Andreassen ble ilignet 184 kroner i kommuneskatt og 18 kroner i statsskatt for en antatt inntekt av kr. 3.100,- og en formue på 13.000 kroner i skatteklasse 7 (!)<ref>Akershus Amtstidende 20. november 1920 s. 2.</ref>.
			<gallery>
			Son bystyre 1952-1955.jpg\|Son bystyre 1952-1955. Randi Fredriksen nr. 2 fra venstre.
			Example.jpg\|Bildetekst2
			</gallery>
	== Son ==		== Son ==
	Vi vet ikke helt sikkert når Randi kom til Son, men det kan ha vært sånn midt på [[1930]]-tallet, kanskje et års tid etter at hun var konfirmert. Her fikk hun arbeid som ekspeditrise hos Jacobsens kolonial og gjorde seg snart så godt kjent og likt at hun etter hvert kunne velge og vrake blant stedets forretningsstand. Hennes neste arbeidsplass ble i [[Thornegården]] hos [[Aimar Hansen & Sønn]], som den gang var en velassortert kolonialforretning med eget slakteri, pølsemakeri, bakeri og skipsproviant. Lønns- og arbeidsvilkår kan ikke sies å ha vært særlig gode, men tida var slik. Hun har fortalt at da hun skulle kjøpe seg vinterkåpe gikk det med to månedslønninger. Men hadde man arbeid i butikk og kom fra landet ble det gjerne også sørget for kost og losji. Mens hun arbeidet ble det og tid og anledning til å lære seg språk. Den jødiske flyktningen [[Arthur Rosenberg\|Arthur Israel Rosenberg]], som var kommet fra [[Tyskland]] til Son i 1938 ble Randis lærer i tysk. Men etter at tyske styrker invaderte Norge [[9. april]] [[1940]] avsluttet hun opplæringa – med begrunnelsen at hun ikke ville lære seg okkupasjonsmaktas språk. Rosenberg ble for øvrig arrestert 5. april [[1942]] og sendt til Tyskland allerede i mai samme året hvor han ble drept høsten 1942<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arthur_Rosenberg</ref>.		Vi vet ikke helt sikkert når Randi kom til Son, men det kan ha vært sånn midt på [[1930]]-tallet, kanskje et års tid etter at hun var konfirmert. Her fikk hun arbeid som ekspeditrise hos Jacobsens kolonial og gjorde seg snart så godt kjent og likt at hun etter hvert kunne velge og vrake blant stedets forretningsstand. Hennes neste arbeidsplass ble i [[Thornegården]] hos [[Aimar Hansen & Sønn]], som den gang var en velassortert kolonialforretning med eget slakteri, pølsemakeri, bakeri og skipsproviant. Lønns- og arbeidsvilkår kan ikke sies å ha vært særlig gode, men tida var slik. Hun har fortalt at da hun skulle kjøpe seg vinterkåpe gikk det med to månedslønninger. Men hadde man arbeid i butikk og kom fra landet ble det gjerne også sørget for kost og losji. Mens hun arbeidet ble det og tid og anledning til å lære seg språk. Den jødiske flyktningen [[Arthur Rosenberg\|Arthur Israel Rosenberg]], som var kommet fra [[Tyskland]] til Son i 1938 ble Randis lærer i tysk. Men etter at tyske styrker invaderte Norge [[9. april]] [[1940]] avsluttet hun opplæringa – med begrunnelsen at hun ikke ville lære seg okkupasjonsmaktas språk. Rosenberg ble for øvrig arrestert 5. april [[1942]] og sendt til Tyskland allerede i mai samme året hvor han ble drept høsten 1942<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arthur_Rosenberg</ref>.

Gunnar E. Kristiansen: Kilder og noter

2023-01-14T11:45:10Z

Kilder og noter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 11:45
Linje 1:		Linje 1:
	[[Randi Fredriksen (1919-2000)\|Randi Fredriksen]] født 8. august [[1919]] i Garder i Viken i [[Vestby kommune]], død 8. desember [[2000]] på Vestby sykehjem, var datter av gardbruker og sagbruksarbeider [[Ludvig Anton Andreassen]], født 27. juli [[1874]] i [[Rygge sogn]] og hustru [[Valborg Sofie Hansdatter]], født 14. desember [[1884]] i [[Moss]] kommune, som ble gift 14. desember [[1902]] . I november [[1941]] ble hun gift med [[Norbom Fredriksen]] fra Pjåken i [[Son]] i Vestby.		[[Randi Fredriksen (1919-2000)\|Randi Fredriksen]] født 8. august [[1919]] i Garder i Viken i [[Vestby kommune]]<ref>Folketellinga for Garder i Vestby kommune 1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073674001974</ref>, død 8. desember [[2000]] på Vestby sykehjem, var datter av gardbruker og sagbruksarbeider [[Ludvig Anton Andreassen]], født 27. juli [[1874]] i [[Rygge sogn]] og hustru [[Valborg Sofie Hansdatter]], født 14. desember [[1884]] i [[Moss]] kommune, som ble gift 14. desember [[1902]]<ref>Digitalarkivet:
			https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000005339005
			</ref> . I november [[1941]] ble hun gift med [[Norbom Fredriksen]] fra Pjåken i [[Son]] i Vestby.

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==
Linje 7:		Linje 9:

	== Familie ==		== Familie ==
	Far Ludvig er av familien oppgitt å ha vært sagbruksarbeider ved [[Grøstad Sag og Høvleri]] i Vestby samt at han skal ha arbeidet med trelast. I lokale aviser finner vi i tillegg at han i [[1903]] er oppført som bryggearbeider i Moss. Her ble han også tillitsvalgt i fagforeninga blant bryggearbeiderne. Dette yrket viste seg å være for usikkert rent inntektsmessig når han etter hvert fikk en større familie å forsørge. Det kan av forskjellige kilder antas at han da dro til Vestby hvor han fikk engasjement på Grøstad Sag og Høvleri, og at han sannsynligvis må ha pendlet i noen år. Men i [[1911]] flyttet fembarnsfamilien til Garder i Vestby kommune. Her finner vi ham i folketellinga fra desember 1920 der han er oppført som gårdbruker. Eldste-sønnen [[Ludvig Valmar Ludvigsen\|Ludvig Valmar]] født 1903 er oppført å være i snekkerlære og [[Harald Axel Ludvigsen\|Harald Axel]] født [[1905]] arbeidet som høvleriarbeider. [[Ragnhild Elise Ludvigsen\|Ragnhild Elise]] født [[1907]] var sysselsatt med husarbeid i heimen, mens [[Torstein Hans Andreas Ludvigsen\|Torstein Hans Andreas]] født [[1908]] var i «arbeid heime». De øvrige barna; [[Grethe Marie Ludvigsen\|Grethe Marie]] født [[1910]], [[Astrid Bergliot Ludvigsen\|Astrid Bergliot]] født [[1912]], [[Karl Julius Ludvigsen\|Karl Julius]] født [[1914]], [[Anders Ludvigsen\|Anders]] født [[1917]], Randi født 1919 og [[Gunnar Ludvigsen\|Gunnar]] født 1920 er og oppførte som hjemmeværende barn. Seinere kom også [[Margit Ludvigsen\|Margit]] født 1923 og [[Bjarne Ludvigsen\|Bjarne]] født 1926. Mor Valborg Sofie er i folketellingen kategorisert som husmor.		Far Ludvig er av familien oppgitt å ha vært sagbruksarbeider ved [[Grøstad Sag og Høvleri]] i Vestby samt at han skal ha arbeidet med trelast. I lokale aviser finner vi i tillegg at han i [[1903]] er oppført som bryggearbeider i Moss. Her ble han også tillitsvalgt i fagforeninga blant bryggearbeiderne<ref>«Ægteviede» i Moss Avis 5. januar 1903 og «Moss bryggearbeiderforening» i Moss Avis 20. juli 1903.</ref>. Dette yrket viste seg å være for usikkert rent inntektsmessig når han etter hvert fikk en større familie å forsørge. Det kan av forskjellige kilder antas at han da dro til Vestby hvor han fikk engasjement på Grøstad Sag og Høvleri, og at han sannsynligvis må ha pendlet i noen år. Men i [[1911]] flyttet fembarnsfamilien til Garder i Vestby kommune<ref>«70 år» i Moss Avis 26. juli 1944.</ref>. Her finner vi ham i folketellinga fra desember 1920 der han er oppført som gårdbruker. Eldste-sønnen [[Ludvig Valmar Ludvigsen\|Ludvig Valmar]] født 1903 er oppført å være i snekkerlære og [[Harald Axel Ludvigsen\|Harald Axel]] født [[1905]] arbeidet som høvleriarbeider. [[Ragnhild Elise Ludvigsen\|Ragnhild Elise]] født [[1907]] var sysselsatt med husarbeid i heimen, mens [[Torstein Hans Andreas Ludvigsen\|Torstein Hans Andreas]] født [[1908]] var i «arbeid heime». De øvrige barna; [[Grethe Marie Ludvigsen\|Grethe Marie]] født [[1910]], [[Astrid Bergliot Ludvigsen\|Astrid Bergliot]] født [[1912]], [[Karl Julius Ludvigsen\|Karl Julius]] født [[1914]], [[Anders Ludvigsen\|Anders]] født [[1917]], Randi født 1919 og [[Gunnar Ludvigsen\|Gunnar]] født 1920 er og oppførte som hjemmeværende barn. Seinere kom også [[Margit Ludvigsen\|Margit]] født 1923 og [[Bjarne Ludvigsen\|Bjarne]] født 1926. Mor Valborg Sofie er i folketellingen kategorisert som husmor.

	Det finnes et dokument som forteller at Ludvig Andreassen skal ha vært en av stifterne av [[Vestby arbeiderlag]] i 1905/06. Det at far Ludvig allerede i 1905 var en av medstifterne av forløperen til [[Vestby Arbeiderparti]] under betegnelsen Vestby Arbeiderlag, kan vi se på som et resultat av en engasjert fagforenings- og partimenneske også før han fikk hele familien til Vestby i 1911. I en «gjenskapt» protokoll fra Vestby Arbeiderparti datert [[1918]] står Ludvig Andreassen oppført som varamann til styret i Vestby Arbeiderlag 1905/06. Arbeiderlaget fikk imidlertid dårlig oppslutning, og ble oppløst etter noen tid. Men også i 1918 kom han på banen; nå blant dem som stifta Vestby Arbeiderparti, som blant annet fikk stor tilslutning fra fagorganiserte ved Grøstad Sag og Høvleri, som meldte alle sine medlemmer inn i partilaget. Ved kommunevalget i [[1928]] var Ludvig blant forslagsstillerne til Vestby Arbeiderpartis 15 manns lange valgliste (kjemisk fri for kvinnenavn). I [[1931]] var han igjen blant forslagsstillerne til partiets liste, som også nå var uten kvinner. Men også fru Valborg Sofie egnet seg til arbeiderbevegelsen, og ble blant annet formann i partiets kvinnegruppe [[1938]]-[[1939]].		Det finnes et dokument som forteller at Ludvig Andreassen skal ha vært en av stifterne av [[Vestby arbeiderlag]] i 1905/06. Det at far Ludvig allerede i 1905 var en av medstifterne av forløperen til [[Vestby Arbeiderparti]] under betegnelsen Vestby Arbeiderlag, kan vi se på som et resultat av en engasjert fagforenings- og partimenneske også før han fikk hele familien til Vestby i 1911. I en «gjenskapt» protokoll fra Vestby Arbeiderparti datert [[1918]] står Ludvig Andreassen oppført som varamann til styret i Vestby Arbeiderlag 1905/06<ref>«14. april 1918 – en historisk dag. Vestby Arbeiderparti ble stiftet for 60 år siden. I protokollen fra stiftelsesmøtet, som ble holdt på Østby den 14. april 1918, heter det, ordrett gjengitt:»</ref>. Arbeiderlaget fikk imidlertid dårlig oppslutning, og ble oppløst etter noen tid. Men også i 1918 kom han på banen; nå blant dem som stifta Vestby Arbeiderparti, som blant annet fikk stor tilslutning fra fagorganiserte ved Grøstad Sag og Høvleri, som meldte alle sine medlemmer inn i partilaget. Ved kommunevalget i [[1928]] var Ludvig blant forslagsstillerne til Vestby Arbeiderpartis 15 manns lange valgliste (kjemisk fri for kvinnenavn)<ref>Akershus Arbeiderblad 2. oktober 1928 s. 3.</ref>. I [[1931]] var han igjen blant forslagsstillerne til partiets liste, som også nå var uten kvinner<ref>Østlandets blad 23. september 1931 s. 3.</ref>. Men også fru Valborg Sofie egnet seg til arbeiderbevegelsen, og ble blant annet formann i partiets kvinnegruppe [[1938]]-[[1939]]<ref>«60 år» i Akershus Amtstidende 14. desember 1944 og «Vestby Arbeiderparti» i Årbok 1996 Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus side 97.</ref>.

	Skatteligningen i Vestby for 1920-1921 forteller at småbruker Ludvig Andreassen ble ilignet 184 kroner i kommuneskatt og 18 kroner i statsskatt for en antatt inntekt av kr. 3.100,- og en formue på 13.000 kroner i skatteklasse 7 (!).		Skatteligningen i Vestby for 1920-1921 forteller at småbruker Ludvig Andreassen ble ilignet 184 kroner i kommuneskatt og 18 kroner i statsskatt for en antatt inntekt av kr. 3.100,- og en formue på 13.000 kroner i skatteklasse 7 (!)<ref>Akershus Amtstidende 20. november 1920 s. 2.</ref>.

	== Son ==		== Son ==
	Vi vet ikke helt sikkert når Randi kom til Son, men det kan ha vært sånn midt på [[1930]]-tallet, kanskje et års tid etter at hun var konfirmert. Her fikk hun arbeid som ekspeditrise hos Jacobsens kolonial og gjorde seg snart så godt kjent og likt at hun etter hvert kunne velge og vrake blant stedets forretningsstand. Hennes neste arbeidsplass ble i [[Thornegården]] hos [[Aimar Hansen & Sønn]], som den gang var en velassortert kolonialforretning med eget slakteri, pølsemakeri, bakeri og skipsproviant. Lønns- og arbeidsvilkår kan ikke sies å ha vært særlig gode, men tida var slik. Hun har fortalt at da hun skulle kjøpe seg vinterkåpe gikk det med to månedslønninger. Men hadde man arbeid i butikk og kom fra landet ble det gjerne også sørget for kost og losji. Mens hun arbeidet ble det og tid og anledning til å lære seg språk. Den jødiske flyktningen [[Arthur Rosenberg\|Arthur Israel Rosenberg]], som var kommet fra [[Tyskland]] til Son i 1938 ble Randis lærer i tysk. Men etter at tyske styrker invaderte Norge [[9. april]] [[1940]] avsluttet hun opplæringa – med begrunnelsen at hun ikke ville lære seg okkupasjonsmaktas språk. Rosenberg ble for øvrig arrestert 5. april [[1942]] og sendt til Tyskland allerede i mai samme året hvor han ble drept høsten 1942.		Vi vet ikke helt sikkert når Randi kom til Son, men det kan ha vært sånn midt på [[1930]]-tallet, kanskje et års tid etter at hun var konfirmert. Her fikk hun arbeid som ekspeditrise hos Jacobsens kolonial og gjorde seg snart så godt kjent og likt at hun etter hvert kunne velge og vrake blant stedets forretningsstand. Hennes neste arbeidsplass ble i [[Thornegården]] hos [[Aimar Hansen & Sønn]], som den gang var en velassortert kolonialforretning med eget slakteri, pølsemakeri, bakeri og skipsproviant. Lønns- og arbeidsvilkår kan ikke sies å ha vært særlig gode, men tida var slik. Hun har fortalt at da hun skulle kjøpe seg vinterkåpe gikk det med to månedslønninger. Men hadde man arbeid i butikk og kom fra landet ble det gjerne også sørget for kost og losji. Mens hun arbeidet ble det og tid og anledning til å lære seg språk. Den jødiske flyktningen [[Arthur Rosenberg\|Arthur Israel Rosenberg]], som var kommet fra [[Tyskland]] til Son i 1938 ble Randis lærer i tysk. Men etter at tyske styrker invaderte Norge [[9. april]] [[1940]] avsluttet hun opplæringa – med begrunnelsen at hun ikke ville lære seg okkupasjonsmaktas språk. Rosenberg ble for øvrig arrestert 5. april [[1942]] og sendt til Tyskland allerede i mai samme året hvor han ble drept høsten 1942<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arthur_Rosenberg</ref>.

	Randi var 21 år da tyskerne gikk i land på torvet i Son 9. april 1940, etter at [[Blücher]] var senket i [[Drøbaksundet]]. Hun fortalte at mange av soldatene som kom inn i butikken i Thornegården var for unggutter å regne, og svært sultne. De kjøpte kokesjokolade og margarin; skar margarinen i skiver som de la på sjokoladen når de spiste. De betalte også, med tyske Reichsmark. I 1940 utgjorde 100 RM Kr. 177,72 . Riksmarken ble innført som tvungen betalingsmiddel i Norge fra 9. april til 5. juni 1940 da den ble inndratt fordi den utgjorde en likviditetsfare for Norge .		Randi var 21 år da tyskerne gikk i land på torvet i Son 9. april 1940, etter at [[Blücher]] var senket i [[Drøbaksundet]]. Hun fortalte at mange av soldatene som kom inn i butikken i Thornegården var for unggutter å regne, og svært sultne. De kjøpte kokesjokolade og margarin; skar margarinen i skiver som de la på sjokoladen når de spiste. De betalte også, med tyske Reichsmark. I 1940 utgjorde 100 RM Kr. 177,72<ref>https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/24-28.html</ref>. Riksmarken ble innført som tvungen betalingsmiddel i Norge fra 9. april til 5. juni 1940 da den ble inndratt fordi den utgjorde en likviditetsfare for Norge<ref>https://www.samlerhuset.no/norsk/sedler/tyske-okkupasjonssedler-5sedler.</ref>.

	Høsten 1940 ser vi at Randi har funnet han som skulle bli hennes livsledsager, forlovelsen mellom [[Randi Ludvigsen]] og fisker Norbom Fredriksen fra Pjåken i Son ble kunngjort i [[Østlandets Blad]] 2. oktober 1940. I november samme år ble det lyst til ekteskap som ble fullbyrdet 29. november [[1941]]. Fire barn sto etter hvert fram: [[Turid Fredriksen\|Turid]] 8. april 1942, [[Wenche Fredriksen\|Wenche]] 26. januar [[1944]], [[Jørn Andreas Fredriksen\|Jørn Andreas]] 17. april [[1947]] og [[Trine Fredriksen\|Trine]] 1. april [[1957]].		Høsten 1940 ser vi at Randi har funnet han som skulle bli hennes livsledsager, forlovelsen mellom [[Randi Ludvigsen]] og fisker Norbom Fredriksen fra Pjåken i Son ble kunngjort i [[Østlandets Blad]] 2. oktober 1940. I november samme år ble det lyst til ekteskap som ble fullbyrdet 29. november [[1941]]. Fire barn sto etter hvert fram: [[Turid Fredriksen\|Turid]] 8. april 1942, [[Wenche Fredriksen\|Wenche]] 26. januar [[1944]], [[Jørn Andreas Fredriksen\|Jørn Andreas]] 17. april [[1947]] og [[Trine Fredriksen\|Trine]] 1. april [[1957]].
Linje 27:		Linje 29:
	Randi var som voksen datter tydelig stolt av faren og hans tidlige arbeid for å bedre arbeidsfolks arbeids- og livsvilkår. I årene med høy ledighet og få rettigheter for arbeidstakere, hadde far Ludvig (og mor Valborg) 12 barn å sørge for. Randi mente faren sto fjellstøtt i arbeidet på «Grøstadsaga», på tross av hans politiske virke - som lett kunne blitt et problem i forhold til arbeidsgiver.		Randi var som voksen datter tydelig stolt av faren og hans tidlige arbeid for å bedre arbeidsfolks arbeids- og livsvilkår. I årene med høy ledighet og få rettigheter for arbeidstakere, hadde far Ludvig (og mor Valborg) 12 barn å sørge for. Randi mente faren sto fjellstøtt i arbeidet på «Grøstadsaga», på tross av hans politiske virke - som lett kunne blitt et problem i forhold til arbeidsgiver.

	I likhet med far – og mor tok også Randi Fredriksen skrittet ut i lokalpolitikken. I [[1951]] ble hun nominert på 4. plass til [[Soon Arbeiderparti]], og med 192 stemmer bak seg ble hun innvalgt i bystyret. I januar finner vi at hun er blitt satt opp som første varamann til skolestyret i Soon. I [[1955]] ser vi at formannskapet har innstilt Randi som en av fire kvinnelige domsmenn blant 11 menn. Året etter ble hun innvalgt i husstellnemnda og 1. varamann til skolestyret. I [[1959]] ble hun igjen valgt til domsmann. I [[1960]] ble hun gjenvalgt som formann i husstellnemnda og fast medlem av skolestyret. I [[1963]] ble hun igjen gjenvalgt som formann i husstellnemnda. I denne sammenhengen skal vi heller ikke unnlate å nevne at hennes mann; Norbom også satt i bystyret og bekledte en rekke verv med betydning innen lokaldemokratiet i Son.		I likhet med far – og mor tok også Randi Fredriksen skrittet ut i lokalpolitikken. I [[1951]] ble hun nominert på 4. plass til [[Soon Arbeiderparti]]<ref>Akershus Amtstidende 7. september 1951.</ref>, og med 192 stemmer bak seg ble hun innvalgt i bystyret<ref>Moss Avis 10. oktober 1951.</ref>. I januar finner vi at hun er blitt satt opp som første varamann til skolestyret i Soon. I [[1955]] ser vi at formannskapet har innstilt Randi som en av fire kvinnelige domsmenn blant 11 menn<ref>Moss Avis 13. oktober 1955.</ref>. Året etter ble hun innvalgt i husstellnemnda og 1. varamann til skolestyret<ref>Moss Avis 14. januar 1956</ref>. I [[1959]] ble hun igjen valgt til domsmann<ref>Moss Avis 29. september 1959.</ref>. I [[1960]] ble hun gjenvalgt som formann i husstellnemnda og fast medlem av skolestyret<ref>Moss Avis 2. februar 1960.</ref>. I [[1963]] ble hun igjen gjenvalgt som formann i husstellnemnda<ref>Moss Dagblad 13. desember 1963.</ref>. I denne sammenhengen skal vi heller ikke unnlate å nevne at hennes mann; Norbom også satt i bystyret og bekledte en rekke verv med betydning innen lokaldemokratiet i Son.
	Så må det og sies at hun hadde ikke bare mor og far «å slekte på» innen politikken:		Så må det og sies at hun hadde ikke bare mor og far «å slekte på» innen politikken:

	Bror, [[Thorstein Ludvigsen]], (AP) var ordfører i tre perioder i Vestby. Nevø, [[Tom Anders Ludvigsen]], (AP) er per 2023 i sin tredje periode som ordfører i Vestby. Svigerinne, [[Sonja Ludvigsen]], (AP) var stortingsrepresentant og sosialminister. Sønn, Jørn Andreas Fredriksen, var lokalpolitiker på [[1970]] og [[1980]] tallet, bl.a. formann i Vestby Arbeiderparti, gruppefører i formannskapet, kommunestyret, bygningsrådet, skolestyret, [[AOF]].		Bror, [[Thorstein Ludvigsen]], (AP) var ordfører i tre perioder i Vestby<ref>https://no.wikipedia.org › wiki › Liste_over_ordførere_i_Vestby</ref>. Nevø, [[Tom Anders Ludvigsen]], (AP) er per 2023 i sin tredje periode som ordfører i Vestby<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Anders_Ludvigsen</ref>. Svigerinne, [[Sonja Ludvigsen]], (AP) var stortingsrepresentant og sosialminister<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Sonja_Ludvigsen</ref>. Sønn, Jørn Andreas Fredriksen, var lokalpolitiker på [[1970]] og [[1980]] tallet, bl.a. formann i Vestby Arbeiderparti, gruppefører i formannskapet, kommunestyret, bygningsrådet, skolestyret, [[AOF]].

	== Egen butikk ==		== Egen butikk ==
	Ved inngangen til 1960-åra etablerte hun [[Fredriksen Kolonial]] som hun drev sammen med datter Wenche. Randi hadde sett seg ut [[Strømbråten]] og [[Deør skog]] som da var under utbygging. Her så de et framtidig markedsgrunnlag. De fikk leid underetasjen i bolighuset til [[Karsten Gulliksen\|Karsten]] og [[Aagot Gulliksen]] i Sonsveien 11 i Son. Her mente de å kunne være i påvente av et utvidet markedsgrunnlag og «rett tid» for mer permanent virksomhet i nye lokaliteter. Etter noen år viste det seg at det ikke var mulig å få byggetillatelse på det ønskede området. Da så Wenche giftet seg og flyttet til [[Såner]], og ingen av de øvrige barn heller ikke ønsket å overta driften framover, besluttet Randi å avvikle forretningen.		Ved inngangen til 1960-åra etablerte hun [[Fredriksen Kolonial]] som hun drev sammen med datter Wenche. Randi hadde sett seg ut [[Strømbråten]] og [[Deør skog]] som da var under utbygging. Her så de et framtidig markedsgrunnlag. De fikk leid underetasjen i bolighuset til [[Karsten Gulliksen\|Karsten]] og [[Aagot Gulliksen]] i Sonsveien 11 i Son. Her mente de å kunne være i påvente av et utvidet markedsgrunnlag og «rett tid» for mer permanent virksomhet i nye lokaliteter. Etter noen år viste det seg at det ikke var mulig å få byggetillatelse på det ønskede området. Da så Wenche giftet seg og flyttet til [[Såner]], og ingen av de øvrige barn heller ikke ønsket å overta driften framover, besluttet Randi å avvikle forretningen.

	Vi finner ikke annen omtale av denne butikken i lokalavisene enn de gangene Randi er omtalt når hun søkte om bevilling for å selge øl i skatteklasse 2 og juleøl .		Vi finner ikke annen omtale av denne butikken i lokalavisene enn de gangene Randi er omtalt når hun søkte om bevilling for å selge øl i skatteklasse 2 og juleøl<ref>Moss Avis 6. november 1964. Moss Avis 5. mars 1966. Moss Dagblad 6. november 1967 og 26. februar 1968.</ref>.

	Sommeren [[1972]] ble både Randi og datter Trine engasjert i sommeråpent bakeriutsalg for det Mosse-baserte [[Brehmers bakeri]] i Son. Salget gikk som «varmt hvetebrød». Lønnen var 12,50 kr/time, noe som var i overkant i bransjen den gang. Spørsmål om samme påfølgende sommer ble avslått. Randi ville nå være tilstedeværende mor og bestemor.		Sommeren [[1972]] ble både Randi og datter Trine engasjert i sommeråpent bakeriutsalg for det Mosse-baserte [[Brehmers bakeri]] i Son. Salget gikk som «varmt hvetebrød». Lønnen var 12,50 kr/time, noe som var i overkant i bransjen den gang. Spørsmål om samme påfølgende sommer ble avslått. Randi ville nå være tilstedeværende mor og bestemor.
Linje 43:		Linje 45:

	Sammen med Norbom, som nå hadde avviklet ringnotfiskeriene, hadde Randi flere gode år som bestemor og pensjonist. Hun ble etter hvert langvarig syk og dement, og døde på Vestby Sykehjem 8. desember 2000. Hun er husket for sin omsorgsfulle omtanke for barn, mann og barnebarn, sitt store hjerterom, et til tider utrolig høyt aktivitetsnivå og ikke minst sitt eiegode humør.		Sammen med Norbom, som nå hadde avviklet ringnotfiskeriene, hadde Randi flere gode år som bestemor og pensjonist. Hun ble etter hvert langvarig syk og dement, og døde på Vestby Sykehjem 8. desember 2000. Hun er husket for sin omsorgsfulle omtanke for barn, mann og barnebarn, sitt store hjerterom, et til tider utrolig høyt aktivitetsnivå og ikke minst sitt eiegode humør.

			== Kilder ==
			*Samtaler med familien
			*Klipp fra lokale aviser

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Gunnar E. Kristiansen: Ny side

2023-01-14T10:25:10Z

Ny side

Ny side

[[Randi Fredriksen (1919-2000)|Randi Fredriksen]] født 8. august [[1919]] i Garder i Viken i [[Vestby kommune]], død 8. desember [[2000]] på Vestby sykehjem, var datter av gardbruker og sagbruksarbeider [[Ludvig Anton Andreassen]], født 27. juli [[1874]] i [[Rygge sogn]] og hustru [[Valborg Sofie Hansdatter]], født 14. desember [[1884]] i [[Moss]] kommune, som ble gift 14. desember [[1902]] . I november [[1941]] ble hun gift med [[Norbom Fredriksen]] fra Pjåken i [[Son]] i Vestby.

== Oppvekst ==
I folketellinga fra Garder i Vestby kommune per 1. desember [[1920]] finner vi at Randi er oppført som 9. barn av 10, men i følge opplysninger fra familien skal hun ha vært ett av 12 barn; de to siste kom henholdsvis [[1923]] og [[1926]].
Selv har hun fortalt fra oppveksten at elever i barneskolen møtte annenhver dag, som var en god løsning for bruken av tilgjengelig fottøy. Søsknene delte på vinterfottøy, som jo også vanskeliggjorde at alle fikk gå ut i snø og frost til samme tid. «Men, sånt venner man seg til».
Sparsommelighet var også noe man vennet seg til i skolen: Når ei skrivebok var utskrevet, måtte den nennsomt gjennomgås med viskelær, slik at den kunne brukes om igjen.

== Familie ==
Far Ludvig er av familien oppgitt å ha vært sagbruksarbeider ved [[Grøstad Sag og Høvleri]] i Vestby samt at han skal ha arbeidet med trelast. I lokale aviser finner vi i tillegg at han i [[1903]] er oppført som bryggearbeider i Moss. Her ble han også tillitsvalgt i fagforeninga blant bryggearbeiderne. Dette yrket viste seg å være for usikkert rent inntektsmessig når han etter hvert fikk en større familie å forsørge. Det kan av forskjellige kilder antas at han da dro til Vestby hvor han fikk engasjement på Grøstad Sag og Høvleri, og at han sannsynligvis må ha pendlet i noen år. Men i [[1911]] flyttet fembarnsfamilien til Garder i Vestby kommune. Her finner vi ham i folketellinga fra desember 1920 der han er oppført som gårdbruker. Eldste-sønnen [[Ludvig Valmar Ludvigsen|Ludvig Valmar]] født 1903 er oppført å være i snekkerlære og [[Harald Axel Ludvigsen|Harald Axel]] født [[1905]] arbeidet som høvleriarbeider. [[Ragnhild Elise Ludvigsen|Ragnhild Elise]] født [[1907]] var sysselsatt med husarbeid i heimen, mens [[Torstein Hans Andreas Ludvigsen|Torstein Hans Andreas]] født [[1908]] var i «arbeid heime». De øvrige barna; [[Grethe Marie Ludvigsen|Grethe Marie]] født [[1910]], [[Astrid Bergliot Ludvigsen|Astrid Bergliot]] født [[1912]], [[Karl Julius Ludvigsen|Karl Julius]] født [[1914]], [[Anders Ludvigsen|Anders]] født [[1917]], Randi født 1919 og [[Gunnar Ludvigsen|Gunnar]] født 1920 er og oppførte som hjemmeværende barn. Seinere kom også [[Margit Ludvigsen|Margit]] født 1923 og [[Bjarne Ludvigsen|Bjarne]] født 1926. Mor Valborg Sofie er i folketellingen kategorisert som husmor.

Det finnes et dokument som forteller at Ludvig Andreassen skal ha vært en av stifterne av [[Vestby arbeiderlag]] i 1905/06. Det at far Ludvig allerede i 1905 var en av medstifterne av forløperen til [[Vestby Arbeiderparti]] under betegnelsen Vestby Arbeiderlag, kan vi se på som et resultat av en engasjert fagforenings- og partimenneske også før han fikk hele familien til Vestby i 1911. I en «gjenskapt» protokoll fra Vestby Arbeiderparti datert [[1918]] står Ludvig Andreassen oppført som varamann til styret i Vestby Arbeiderlag 1905/06. Arbeiderlaget fikk imidlertid dårlig oppslutning, og ble oppløst etter noen tid. Men også i 1918 kom han på banen; nå blant dem som stifta Vestby Arbeiderparti, som blant annet fikk stor tilslutning fra fagorganiserte ved Grøstad Sag og Høvleri, som meldte alle sine medlemmer inn i partilaget. Ved kommunevalget i [[1928]] var Ludvig blant forslagsstillerne til Vestby Arbeiderpartis 15 manns lange valgliste (kjemisk fri for kvinnenavn). I [[1931]] var han igjen blant forslagsstillerne til partiets liste, som også nå var uten kvinner. Men også fru Valborg Sofie egnet seg til arbeiderbevegelsen, og ble blant annet formann i partiets kvinnegruppe [[1938]]-[[1939]].

Skatteligningen i Vestby for 1920-1921 forteller at småbruker Ludvig Andreassen ble ilignet 184 kroner i kommuneskatt og 18 kroner i statsskatt for en antatt inntekt av kr. 3.100,- og en formue på 13.000 kroner i skatteklasse 7 (!).

== Son ==
Vi vet ikke helt sikkert når Randi kom til Son, men det kan ha vært sånn midt på [[1930]]-tallet, kanskje et års tid etter at hun var konfirmert. Her fikk hun arbeid som ekspeditrise hos Jacobsens kolonial og gjorde seg snart så godt kjent og likt at hun etter hvert kunne velge og vrake blant stedets forretningsstand. Hennes neste arbeidsplass ble i [[Thornegården]] hos [[Aimar Hansen & Sønn]], som den gang var en velassortert kolonialforretning med eget slakteri, pølsemakeri, bakeri og skipsproviant. Lønns- og arbeidsvilkår kan ikke sies å ha vært særlig gode, men tida var slik. Hun har fortalt at da hun skulle kjøpe seg vinterkåpe gikk det med to månedslønninger. Men hadde man arbeid i butikk og kom fra landet ble det gjerne også sørget for kost og losji. Mens hun arbeidet ble det og tid og anledning til å lære seg språk. Den jødiske flyktningen [[Arthur Rosenberg|Arthur Israel Rosenberg]], som var kommet fra [[Tyskland]] til Son i 1938 ble Randis lærer i tysk. Men etter at tyske styrker invaderte Norge [[9. april]] [[1940]] avsluttet hun opplæringa – med begrunnelsen at hun ikke ville lære seg okkupasjonsmaktas språk. Rosenberg ble for øvrig arrestert 5. april [[1942]] og sendt til Tyskland allerede i mai samme året hvor han ble drept høsten 1942.

Randi var 21 år da tyskerne gikk i land på torvet i Son 9. april 1940, etter at [[Blücher]] var senket i [[Drøbaksundet]]. Hun fortalte at mange av soldatene som kom inn i butikken i Thornegården var for unggutter å regne, og svært sultne. De kjøpte kokesjokolade og margarin; skar margarinen i skiver som de la på sjokoladen når de spiste. De betalte også, med tyske Reichsmark. I 1940 utgjorde 100 RM Kr. 177,72 . Riksmarken ble innført som tvungen betalingsmiddel i Norge fra 9. april til 5. juni 1940 da den ble inndratt fordi den utgjorde en likviditetsfare for Norge .

Høsten 1940 ser vi at Randi har funnet han som skulle bli hennes livsledsager, forlovelsen mellom [[Randi Ludvigsen]] og fisker Norbom Fredriksen fra Pjåken i Son ble kunngjort i [[Østlandets Blad]] 2. oktober 1940. I november samme år ble det lyst til ekteskap som ble fullbyrdet 29. november [[1941]]. Fire barn sto etter hvert fram: [[Turid Fredriksen|Turid]] 8. april 1942, [[Wenche Fredriksen|Wenche]] 26. januar [[1944]], [[Jørn Andreas Fredriksen|Jørn Andreas]] 17. april [[1947]] og [[Trine Fredriksen|Trine]] 1. april [[1957]].

Etter krigen fikk hun arbeid i kommunens forsyningsnemnd, hvor man holdt oversikt og kontroll med varetilgjengelighet innen kommunen – slik at det kunne utarbeides og utdeles riktige rasjoneringskort til den enkelte husstand. Neste post ble som ekspeditrise i skredder Rolf Jørgensens manufakturforretning. Etter at tredje barnet kom til tok hun igjen arbeid hos Aimar Hansen & Sønn og en del kortere engasjement i forskjellige butikker.

Innimellom de forskjellige arbeidsplassene hun var engasjert med bisto hun også Norbom med enklere regnskapstjenester, som blant annet gikk ut på å ta oppgjør og regnskap for «Pjåkerane»; [[Brødrene Fredriksen]]. «Pjåkerane» drev notfiske på brisling, sild og sardiner både i [[Oslofjorden]], på [[Sørlandet]] og dels [[Vestlandet]]. Så tok hun også ansvaret for å fordele bruken av Pjåkeranes not og garn-tørke; «gælje». Dette var krevende nok. Når vestlandsfiskerne søkte til Oslofjorden under sommerens brislingfiske og fikk behov for å tørke nøter og redskap, falt det i Randis lodd å vise kløkt og rettferd. Og NB!: Anlegget måtte selvsagt være tilgjengelig for Pjåkeranes egne bruk når de var på heimtur fra feltet.

== Politikk ==
Randi var som voksen datter tydelig stolt av faren og hans tidlige arbeid for å bedre arbeidsfolks arbeids- og livsvilkår. I årene med høy ledighet og få rettigheter for arbeidstakere, hadde far Ludvig (og mor Valborg) 12 barn å sørge for. Randi mente faren sto fjellstøtt i arbeidet på «Grøstadsaga», på tross av hans politiske virke - som lett kunne blitt et problem i forhold til arbeidsgiver.

I likhet med far – og mor tok også Randi Fredriksen skrittet ut i lokalpolitikken. I [[1951]] ble hun nominert på 4. plass til [[Soon Arbeiderparti]], og med 192 stemmer bak seg ble hun innvalgt i bystyret. I januar finner vi at hun er blitt satt opp som første varamann til skolestyret i Soon. I [[1955]] ser vi at formannskapet har innstilt Randi som en av fire kvinnelige domsmenn blant 11 menn. Året etter ble hun innvalgt i husstellnemnda og 1. varamann til skolestyret. I [[1959]] ble hun igjen valgt til domsmann. I [[1960]] ble hun gjenvalgt som formann i husstellnemnda og fast medlem av skolestyret. I [[1963]] ble hun igjen gjenvalgt som formann i husstellnemnda. I denne sammenhengen skal vi heller ikke unnlate å nevne at hennes mann; Norbom også satt i bystyret og bekledte en rekke verv med betydning innen lokaldemokratiet i Son.
Så må det og sies at hun hadde ikke bare mor og far «å slekte på» innen politikken:

Bror, [[Thorstein Ludvigsen]], (AP) var ordfører i tre perioder i Vestby. Nevø, [[Tom Anders Ludvigsen]], (AP) er per 2023 i sin tredje periode som ordfører i Vestby. Svigerinne, [[Sonja Ludvigsen]], (AP) var stortingsrepresentant og sosialminister. Sønn, Jørn Andreas Fredriksen, var lokalpolitiker på [[1970]] og [[1980]] tallet, bl.a. formann i Vestby Arbeiderparti, gruppefører i formannskapet, kommunestyret, bygningsrådet, skolestyret, [[AOF]].

== Egen butikk ==
Ved inngangen til 1960-åra etablerte hun [[Fredriksen Kolonial]] som hun drev sammen med datter Wenche. Randi hadde sett seg ut [[Strømbråten]] og [[Deør skog]] som da var under utbygging. Her så de et framtidig markedsgrunnlag. De fikk leid underetasjen i bolighuset til [[Karsten Gulliksen|Karsten]] og [[Aagot Gulliksen]] i Sonsveien 11 i Son. Her mente de å kunne være i påvente av et utvidet markedsgrunnlag og «rett tid» for mer permanent virksomhet i nye lokaliteter. Etter noen år viste det seg at det ikke var mulig å få byggetillatelse på det ønskede området. Da så Wenche giftet seg og flyttet til [[Såner]], og ingen av de øvrige barn heller ikke ønsket å overta driften framover, besluttet Randi å avvikle forretningen.

Vi finner ikke annen omtale av denne butikken i lokalavisene enn de gangene Randi er omtalt når hun søkte om bevilling for å selge øl i skatteklasse 2 og juleøl .

Sommeren [[1972]] ble både Randi og datter Trine engasjert i sommeråpent bakeriutsalg for det Mosse-baserte [[Brehmers bakeri]] i Son. Salget gikk som «varmt hvetebrød». Lønnen var 12,50 kr/time, noe som var i overkant i bransjen den gang. Spørsmål om samme påfølgende sommer ble avslått. Randi ville nå være tilstedeværende mor og bestemor.

== Ny bolig og ny tid ==
Da datter Trine ble gift i [[1984]] fikk Randi og Norbom realisert drømmen om ny bolig på den tilstøtende nabotomta som Randi hadde investert i så tidlig som i [[1958]]. I [[1985]] flyttet de inn i nyhuset, og datter Turid med sin familie flyttet inn i huset som Norbom og Randi fikk bygd i [[1947]].

Sammen med Norbom, som nå hadde avviklet ringnotfiskeriene, hadde Randi flere gode år som bestemor og pensjonist. Hun ble etter hvert langvarig syk og dement, og døde på Vestby Sykehjem 8. desember 2000. Hun er husket for sin omsorgsfulle omtanke for barn, mann og barnebarn, sitt store hjerterom, et til tider utrolig høyt aktivitetsnivå og ikke minst sitt eiegode humør.

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Vestby kommune]]
[[Kategori:Son]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Fødsler i 1919]]
[[Kategori:Dødsfall i 2000]]