Randi Solem - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 28. mar. 2023 kl. 06:46

2023-03-28T06:46:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2023 kl. 06:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Haugianarar Randi Solem 1775-1859.jpg\|Randi Solem. Etter samtidig maleri.\|}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Haugianarar Randi Solem 1775-1859.jpg\|Randi Solem. Etter samtidig maleri.\|}}		'''[[Randi Solem\|Randi Andersdotter Solem]]''' (fødd i [[Tiller kommune\|Tiller]] (nå [[Trondheim]]) i 1775 eller 1776, død i [[Strinda]] (nå Trondheim) 27. februar 1859), var ein framståande [[Haugianismen\|haugianar]], men også ein tidleg representant for [[grundtvigianismen]] i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen var ho kjend som Randi Løvaas.
	[[Randi Solem\|Randi Andersdotter Solem]] (fødd i [[Tiller kommune\|Tiller]] (nå [[Trondheim]]) i 1775 eller 1776, død i [[Strinda]] (nå Trondheim) 27. februar 1859), var ein framståande [[Haugianismen\|haugianar]], men også ein tidleg representant for [[grundtvigianismen]] i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen var ho kjend som Randi Løvaas.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==

Hans P. Hosar: /* Kjelder og litteratur */ Lenker til Nettbiblioteket

2021-03-24T04:56:47Z

Kjelder og litteratur: Lenker til Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2021 kl. 04:56
Linje 29:		Linje 29:
	*{{folketelling\|pf01058450000996\|Randi Løvaas (Solem)\|1801\|Tiller sokn i Klæbu prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01058450000996\|Randi Løvaas (Solem)\|1801\|Tiller sokn i Klæbu prestegjeld}}
	* {{hbr1-1\|pf01058450000996\|Randi Solem}}.		* {{hbr1-1\|pf01058450000996\|Randi Solem}}.
	*[[Hallvard Gunleikson Heggtveit\|Heggtveit, H.G.]]: ''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede''. Bd. 1.		*[[Hallvard Gunleikson Heggtveit\|Heggtveit, H.G.]]: ''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede''. Bd. 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016051829001}}.
	*Molland, Einar: Artikkel om Arent Bjørnsen Solem i ''Norsk biografisk leksikon'' bd. XIV, Oslo 1962.		*Molland, Einar: Artikkel om Arent Bjørnsen Solem i ''Norsk biografisk leksikon'' bd. XIV, Oslo 1962. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007050204031}}.
	*Rædergård,Einar: [https://www.trondheim.no/randi-andersdatter-solem Artikkel om Randi Solem på nettstaden www.trondheim.no]		*Rædergård,Einar: [https://www.trondheim.no/randi-andersdatter-solem Artikkel om Randi Solem på nettstaden www.trondheim.no]
	*''Strinda bygdebok bd. II''. Utg. av Strinda bygdebokkomité. Trondheim 1947.		*''Strinda bygdebok bd. II''. Utg. av Strinda bygdebokkomité. Trondheim 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013120608152}}.
	*Aarflot, Andreas: Artikkel om Randi Solem i [https://nbl.snl.no/Randi_Solem ''Norsk biografisk leksikon'', digitalisert utgave]		*Aarflot, Andreas: Artikkel om Randi Solem i [https://nbl.snl.no/Randi_Solem ''Norsk biografisk leksikon'', digitalisert utgave]

Hans P. Hosar: Korr

2020-10-28T09:47:08Z

Korr

Cnyborg: f-merking

2020-10-28T09:30:44Z

f-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2020 kl. 09:30
Linje 11:		Linje 11:

	== Haugianar ==		== Haugianar ==
	Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av Hauges besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår.		<onlyinclude>
			Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av Hauges besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår.</onlyinclude>

	== Mangfaldig verksemd og skiftande bustader ==		== Mangfaldig verksemd og skiftande bustader ==
Linje 47:		Linje 48:
	[[Kategori:Fødsler i 1771]]		[[Kategori:Fødsler i 1771]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1824]]		[[Kategori:Dødsfall i 1824]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}}{{F2}}
	{{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Kallrustad: Kan F-merkes

2020-08-19T09:35:58Z

Kan F-merkes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2020 kl. 09:35
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Fødsler i 1771]]		[[Kategori:Fødsler i 1771]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1824]]		[[Kategori:Dødsfall i 1824]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T08:58:12Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:58
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Tiller]]		[[Kategori:Tiller]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1771]]		[[Kategori:Fødsler i 1771]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1824]]		[[Kategori:Dødsfall i 1824]]
	{{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{nn}}{{kvinner i lokalhistoria}}

PaulVIF: /* Herrnhutisme og grundtvigianisme */

2019-10-05T16:40:51Z

Herrnhutisme og grundtvigianisme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2019 kl. 16:40
Linje 21:		Linje 21:

	== Herrnhutisme og grundtvigianisme ==		== Herrnhutisme og grundtvigianisme ==
	I 1822 hadde forstandar for [[Brødremenigheten]] (herrnhutarane) i Christiania, [[Niels Johannes Holm]], besøkt Trondheim, og både Randi og Arnt Solem vart påverka av han. I Christiania fekk dei Holm som nabo, og deltok ein del i Brødremenighetens møteverksemd. Randi Solem søkte altså vidare enn til haugevenene i si religiøse orientering. Men interessa for herrnhutismen avtok. Dess meir vart Randi Solem oppteken av [[N.F.S. Grundtvig]], og ho vart ein viktig pioner for den læra som seinare i århundret skulle få så stor innverknad i Noreg. Ho vart introdusert for grundtvigianismen i 1827, truleg av fargar [[P. Sørensen]]. Frå da av stod særleg ho, men også ektemannen Arnt og sonen Fredrik i brevveksling med Grundtvig. Dei tre drog i 1836 til København for å treffe Grundtvig personleg, og Fredrik Solem besøkte Grundtvig på nytt året etter. Randi Solem verka som kommisjonær for Grundtvigs skrifter i Noreg. Heimen til Randi og Arnt Solem har vore kalla «eit norsk drivhus for Grundtvigs nye kyrkjetankar» (Skrondal, sitert av Aarflot), der dei fremste av dei tidlege grundtvigianarane møttest, så som [[Wilhelm Andreas Wexels]], [[Olaus Vullum]] og [[Ole Vig]].		I 1822 hadde forstandar for [[Brødremenigheten]] (herrnhutarane) i Christiania, [[Niels Johannes Holm]], besøkt Trondheim, og både Randi og Arnt Solem vart påverka av han. I Christiania fekk dei Holm som nabo, og deltok ein del i Brødremenighetens møteverksemd. Randi Solem søkte altså vidare enn til haugevenene i si religiøse orientering. Men interessa for herrnhutismen avtok. Dess meir vart Randi Solem oppteken av [[N.F.S. Grundtvig]], og ho vart ein viktig pioner for den læra som seinare i århundret skulle få så stor innverknad i Noreg. Ho vart introdusert for grundtvigianismen i 1827, truleg av fargar [[P. Sørensen]]. Frå da av stod særleg ho, men også ektemannen Arnt og sonen Fredrik i brevveksling med Grundtvig. Dei tre drog i 1836 til København for å treffe Grundtvig personleg, og Fredrik Solem besøkte Grundtvig på nytt året etter. Randi Solem verka som kommisjonær for Grundtvigs skrifter i Noreg. Heimen til Randi og Arnt Solem har vore kalla «eit norsk drivhus for Grundtvigs nye kyrkjetankar» (Skrondal, sitert av Aarflot), der dei fremste av dei tidlege grundtvigianarane møttest, så som [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)\|Wilhelm Andreas Wexels]], [[Olaus Vullum]] og [[Ole Vig]].

	Randi Solem ivra for å få starta ein [[folkehøgskule]] i Grundtvigs ånd. I 1838 var [[Storhamar]] på [[Hedmarken]] til sals, som ho meinte ville passe godt. Desse planane vart det rett nok ikkje noko av, men det er verd å merke seg at den fyrste folkehøgskulen i Noreg, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], vart reist vel 25 år seinare i nærleiken av Storhamar.		Randi Solem ivra for å få starta ein [[folkehøgskule]] i Grundtvigs ånd. I 1838 var [[Storhamar]] på [[Hedmarken]] til sals, som ho meinte ville passe godt. Desse planane vart det rett nok ikkje noko av, men det er verd å merke seg at den fyrste folkehøgskulen i Noreg, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], vart reist vel 25 år seinare i nærleiken av Storhamar.

Kallrustad: kategori

2018-12-28T13:40:59Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2018 kl. 13:40
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Strinda]]		[[Kategori:Strinda]]
			[[Kategori:Tiller]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]

Hans P. Hosar: /* Herrnhutisme og grundtvigianisme */

2018-12-16T14:11:45Z

Herrnhutisme og grundtvigianisme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 14:11
Linje 21:		Linje 21:

	== Herrnhutisme og grundtvigianisme ==		== Herrnhutisme og grundtvigianisme ==
	I 1822 hadde forstandar for [[Brødremenigheten]] (herrnhutarane) i Christiania, [[Niels Johannes Holm]], besøkt Trondheim, og både Randi og Arnt Solem vart påverka av han. I Christiania fekk dei Holm som nabo, og deltok ein del i Brødremenighetens møteverksemd. Randi Solem søkte altså vidare enn til haugevenene i si religiøse orientering. Men interessa for herrnhutismen avtok. Dess meir vart Randi Solem oppteken av [[N.F.S. Grundtvig]], og ho vart ein viktig pioner for den læra som seinare i århundret skulle få så stor innverknad i Noreg. Ho vart introdusert for grundtvigianismen i 1827, truleg av fargar [[P. Sørensen]]. Frå da av stod særleg ho, men også ektemannen Arnt og sonen Fredrik i brevveksling med Grundtvig. Dei tre drog i 1836 til København for å treffe Grundtvig personleg, og Fredrik Solem besøkte Grundtvig på nytt året etter. Randi Solem verka som kommisjonær for Grundtvigs skrifter i Noreg. Heimen til Randi og Arnt Solem har vore kalla «eit norsk drivhus for Grundtvigs nye kyrkjetankar» (Skrondal, sitert av Aarflot), der dei fremste av dei tidlege grundtvigianarane møttest, så som [[Wilhelm ~~Aandreas~~ Wexels]], [[Olaus Vullum]] og [[Ole Vig]].		I 1822 hadde forstandar for [[Brødremenigheten]] (herrnhutarane) i Christiania, [[Niels Johannes Holm]], besøkt Trondheim, og både Randi og Arnt Solem vart påverka av han. I Christiania fekk dei Holm som nabo, og deltok ein del i Brødremenighetens møteverksemd. Randi Solem søkte altså vidare enn til haugevenene i si religiøse orientering. Men interessa for herrnhutismen avtok. Dess meir vart Randi Solem oppteken av [[N.F.S. Grundtvig]], og ho vart ein viktig pioner for den læra som seinare i århundret skulle få så stor innverknad i Noreg. Ho vart introdusert for grundtvigianismen i 1827, truleg av fargar [[P. Sørensen]]. Frå da av stod særleg ho, men også ektemannen Arnt og sonen Fredrik i brevveksling med Grundtvig. Dei tre drog i 1836 til København for å treffe Grundtvig personleg, og Fredrik Solem besøkte Grundtvig på nytt året etter. Randi Solem verka som kommisjonær for Grundtvigs skrifter i Noreg. Heimen til Randi og Arnt Solem har vore kalla «eit norsk drivhus for Grundtvigs nye kyrkjetankar» (Skrondal, sitert av Aarflot), der dei fremste av dei tidlege grundtvigianarane møttest, så som [[Wilhelm Andreas Wexels]], [[Olaus Vullum]] og [[Ole Vig]].

	Randi Solem ivra for å få starta ein [[folkehøgskule]] i Grundtvigs ånd. I 1838 var [[Storhamar]] på [[Hedmarken]] til sals, som ho meinte ville passe godt. Desse planane vart det rett nok ikkje noko av, men det er verd å merke seg at den fyrste folkehøgskulen i Noreg, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], vart reist vel 25 år seinare i nærleiken av Storhamar.		Randi Solem ivra for å få starta ein [[folkehøgskule]] i Grundtvigs ånd. I 1838 var [[Storhamar]] på [[Hedmarken]] til sals, som ho meinte ville passe godt. Desse planane vart det rett nok ikkje noko av, men det er verd å merke seg at den fyrste folkehøgskulen i Noreg, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], vart reist vel 25 år seinare i nærleiken av Storhamar.

Hans P. Hosar: /* Herrnhutisme og grundtvigianisme */ Lenkefiks

2018-12-16T14:11:08Z

Herrnhutisme og grundtvigianisme: Lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 14:11
Linje 21:		Linje 21:

	== Herrnhutisme og grundtvigianisme ==		== Herrnhutisme og grundtvigianisme ==
	I 1822 hadde forstandar for [[Brødremenigheten]] (herrnhutarane) i Christiania, [[Niels Johannes Holm]], besøkt Trondheim, og både Randi og Arnt Solem vart påverka av han. I Christiania fekk dei Holm som nabo, og deltok ein del i Brødremenighetens møteverksemd. Randi Solem søkte altså vidare enn til haugevenene i si religiøse orientering. Men interessa for herrnhutismen avtok. Dess meir vart Randi Solem oppteken av [[N.F.S. Grundtvig]], og ho vart ein viktig pioner for den læra som seinare i århundret skulle få så stor innverknad i Noreg. Ho vart introdusert for grundtvigianismen i 1827, truleg av fargar [[P. Sørensen]]. Frå da av stod særleg ho, men også ektemannen Arnt og sonen Fredrik i brevveksling med Grundtvig. Dei tre drog i 1836 til København for å treffe Grundtvig personleg, og Fredrik Solem besøkte Grundtvig på nytt året etter. Randi Solem verka som kommisjonær for Grundtvigs skrifter i Noreg. Heimen til Randi og Arnt Solem har vore kalla «eit norsk drivhus for Grundtvigs nye kyrkjetankar» (Skrondal, sitert av Aarflot), der dei fremste av dei tidlege grundtvigianarane møttest, så som [[~~W.A.~~Wexels]], [[Olaus Vullum]] og [[Ole Vig]].		I 1822 hadde forstandar for [[Brødremenigheten]] (herrnhutarane) i Christiania, [[Niels Johannes Holm]], besøkt Trondheim, og både Randi og Arnt Solem vart påverka av han. I Christiania fekk dei Holm som nabo, og deltok ein del i Brødremenighetens møteverksemd. Randi Solem søkte altså vidare enn til haugevenene i si religiøse orientering. Men interessa for herrnhutismen avtok. Dess meir vart Randi Solem oppteken av [[N.F.S. Grundtvig]], og ho vart ein viktig pioner for den læra som seinare i århundret skulle få så stor innverknad i Noreg. Ho vart introdusert for grundtvigianismen i 1827, truleg av fargar [[P. Sørensen]]. Frå da av stod særleg ho, men også ektemannen Arnt og sonen Fredrik i brevveksling med Grundtvig. Dei tre drog i 1836 til København for å treffe Grundtvig personleg, og Fredrik Solem besøkte Grundtvig på nytt året etter. Randi Solem verka som kommisjonær for Grundtvigs skrifter i Noreg. Heimen til Randi og Arnt Solem har vore kalla «eit norsk drivhus for Grundtvigs nye kyrkjetankar» (Skrondal, sitert av Aarflot), der dei fremste av dei tidlege grundtvigianarane møttest, så som [[Wilhelm Aandreas Wexels]], [[Olaus Vullum]] og [[Ole Vig]].

	Randi Solem ivra for å få starta ein [[folkehøgskule]] i Grundtvigs ånd. I 1838 var [[Storhamar]] på [[Hedmarken]] til sals, som ho meinte ville passe godt. Desse planane vart det rett nok ikkje noko av, men det er verd å merke seg at den fyrste folkehøgskulen i Noreg, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], vart reist vel 25 år seinare i nærleiken av Storhamar.		Randi Solem ivra for å få starta ein [[folkehøgskule]] i Grundtvigs ånd. I 1838 var [[Storhamar]] på [[Hedmarken]] til sals, som ho meinte ville passe godt. Desse planane vart det rett nok ikkje noko av, men det er verd å merke seg at den fyrste folkehøgskulen i Noreg, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], vart reist vel 25 år seinare i nærleiken av Storhamar.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2020 kl. 09:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Haugianarar Randi Solem 1775-1859.jpg\|Randi Solem. Etter samtidig maleri.\|}}		{{thumb høyre\|Haugianarar Randi Solem 1775-1859.jpg\|Randi Solem. Etter samtidig maleri.\|}}
	[[Randi Solem\|Randi Andersdotter Solem]] (fødd i [[Tiller kommune\|Tiller]] (nå [[Trondheim]]) i 1775 eller 1776, død i [[Strinda]] (nå Trondheim) 27. februar 1859), var ein framståande [[Haugianismen\|haugianar]], men også ein tidleg representant for [[grundtvigianismen]] i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen, var ho kjend som Randi Løvaas.		[[Randi Solem\|Randi Andersdotter Solem]] (fødd i [[Tiller kommune\|Tiller]] (nå [[Trondheim]]) i 1775 eller 1776, død i [[Strinda]] (nå Trondheim) 27. februar 1859), var ein framståande [[Haugianismen\|haugianar]], men også ein tidleg representant for [[grundtvigianismen]] i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen var ho kjend som Randi Løvaas.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	Ho var fødd på garden Lauvåsen i Tiller. Fødselsdatoen er uviss, men ho vart boren til dåpen 18. februar 1776. Foreldra var gardbrukarparet Anders Halvorsen Løvaas (fødd ca. 1730) og Maren Larsdotter Forsæt (fødd ca. 1744). Randi hadde fleire sysken. Fire av dei budde i likskap med henne sjølv på foreldregarden i 1801, utan at vi kjenner til om dette var heile syskenflokken. Den eine systera, [[Berthe Stenhovden\|Berthe]], vart også ein kjend haugiansk forkynnar.		Ho var fødd på garden Lauvåsen i Tiller. Fødselsdatoen er uviss, men ho vart boren til dåpen 18. februar 1776. Foreldra var gardbrukarparet Anders Halvorsen Løvaas (fødd ca. 1730) og Maren Larsdotter Forsæt (fødd ca. 1744). Randi hadde fleire sysken. Fire av dei budde i likskap med henne sjølv på foreldregarden i 1801, utan at vi kjenner til om dette var heile syskenflokken. Den eine systera, [[Berthe Stenhovden\|Berthe]], vart også ein kjend haugiansk forkynnar.

	Randi Andersdotter Løvaas gifta seg den 25. mai 1797 med soldaten Haagen Erichsen Nideng. Dei fekk sonen Haagen, døypt 8. april 1798. Ektemannen døydde litt før guten deira vart fødd. Som enkje vart Randi verande på Lauvåsen i tre-fire år. I folketeljinga 1801 er ho registrert som innerst hjå foreldra, og livnærde seg sjølv og barnet ved spinning og veving. Det same året drog ho til Bergen for å arbeide som bokbindarassistent ved [[Hans Nielsen Hauge~~\|Hans Nielsen Hauges~~]] verksemd der.		Randi Andersdotter Løvaas gifta seg den 25. mai 1797 med soldaten Haagen Erichsen Nideng. Dei fekk sonen Haagen, døypt 8. april 1798. Ektemannen døydde litt før guten deira vart fødd. Som enkje vart Randi verande på Lauvåsen i tre-fire år. I folketeljinga 1801 er ho registrert som innerst hjå foreldra, og livnærde seg sjølv og barnet ved spinning og veving. Det same året drog ho til Bergen for å arbeide som bokbindarassistent ved [[Hans Nielsen Hauge]] si verksemd der.

	Den 9. juli 1805 gifta Randi seg i Trondheim med haugianaren og forretningsmannen [[Arnt Solem\|Arnt Bjørnson Solem]] frå [[Klæbu]] (1777-1857). Som Randi kom også han av bondestand. Han byrja karrieren sin i Trondheim som snikkar. Ekteparet fekk fleire born, men det vart berre sonen [[Fredrik Solem\|Fredrik]] som voks opp.		Den 9. juli 1805 gifta Randi seg i Trondheim med haugianaren og forretningsmannen [[Arnt Solem\|Arnt Bjørnson Solem]] frå [[Klæbu]] (1777-1857). Som Randi kom også han av bondestand. Han byrja karrieren sin i Trondheim som snikkar. Ekteparet fekk fleire born, men det vart berre sonen [[Fredrik Solem\|Fredrik]] som voks opp.

	== Haugianar ==		== Haugianar ==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av ~~Hauges~~ besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår.</onlyinclude>		Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av Hauge sine besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår.</onlyinclude>

	== Mangfaldig verksemd og skiftande bustader ==		== Mangfaldig verksemd og skiftande bustader ==
	Ektemannen Arnt Solem hadde slått seg opp som næringsdrivande [[Borgerskap\|borgar]] i Trondheim, og familien blir karakterisert som velståande, ja rik. Dei hadde ~~forretningsgård~~ (og bustad?) blant det høgaste handelsborgarskapet i [[Søgaden (Trondheim)\|Søgaden]] ([[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]]). Blant fleire store eigedomar åtte dei ~~garden~~ Vestre Moholt i Strinda, der dei innreidde kjøkkenet til forsamlingslokale som kunne romme 100 menneske, og som vart ein sentral møteplass for haugianske oppbyggingar. Dei selde Moholt i 1822 til ein annan framståande haugianar, [[Iver Iversen]].		Ektemannen Arnt Solem hadde slått seg opp som næringsdrivande [[Borgerskap\|borgar]] i Trondheim, og familien blir karakterisert som velståande, ja rik. Dei hadde forretningsgard (og bustad?) blant det høgaste handelsborgarskapet i [[Søgaden (Trondheim)\|Søgaden]] ([[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]]). Blant fleire store eigedomar åtte dei bondegarden [[Vestre Moholt]] i Strinda, der dei innreidde kjøkkenet til forsamlingslokale som kunne romme 100 menneske, og som vart ein sentral møteplass for haugianske oppbyggingar. Dei selde Moholt i 1822 til ein annan framståande haugianar, [[Iver Iversen]].

	I 1824 selde Arnt Solem verksemdene sine der og flytta med familien til Christiania. Som i Trondheim dreiv han utstrekt produksjons- og handelsverksemd. Dei budde fyrst i ein ~~gård~~ som dei bygde på ei branntomt i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongensgate]], men flytta seinare til [[Sandaker (Oslo)\|Sandaker]], der heimen deira gjennom 1830-åra vart møtestad for haugianarar og andre åndeleg interesserte.		I 1824 selde Arnt Solem verksemdene sine der og flytta med familien til Christiania. Som i Trondheim dreiv han utstrekt produksjons- og handelsverksemd. Dei budde fyrst i ein bygard som dei bygde på ei branntomt i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongensgate]], men flytta seinare til [[Sandaker (Oslo)\|Sandaker]], der heimen deira gjennom 1830-åra vart møtestad for haugianarar og andre åndeleg interesserte.

	I 1840 flytta familien Solem attende til Trøndelag, der dei budde ulike stader i nærleiken av Trondheim, mest på garden Øvre Stavne i Strinda, som sonen Fredrik kjøpte same året dei kom attende til Trøndelag. Randi og Arnt Solem fekk skilt ut parsellen Breidablikk, der dei båe enda sine dagar.		I 1840 flytta familien Solem attende til Trøndelag, der dei budde ulike stader i nærleiken av Trondheim, mest på garden Øvre Stavne i Strinda, som sonen Fredrik kjøpte same året dei kom attende til Trøndelag. Randi og Arnt Solem fekk skilt ut parsellen Breidablikk, der dei båe enda sine dagar.

	== Herrnhutisme og grundtvigianisme ==		== Herrnhutisme og grundtvigianisme ==
	I 1822 hadde forstandar for [[Brødremenigheten]] (herrnhutarane) i Christiania, [[Niels Johannes Holm]], besøkt Trondheim, og både Randi og Arnt Solem vart påverka av han. I Christiania fekk dei Holm som nabo, og deltok ein del i ~~Brødremenighetens møteverksemd~~. Randi Solem søkte altså vidare enn til haugevenene i si religiøse orientering. Men interessa for herrnhutismen avtok. Dess meir vart Randi Solem oppteken av [[N.F.S. Grundtvig]], og ho vart ein viktig pioner for den læra som seinare i århundret skulle få så stor innverknad i Noreg. Ho vart introdusert for grundtvigianismen i 1827, truleg av fargar [[P. Sørensen]]. Frå da av stod særleg ho, men også ektemannen Arnt og sonen Fredrik i brevveksling med Grundtvig. Dei tre drog i 1836 til København for å treffe Grundtvig personleg, og Fredrik Solem besøkte Grundtvig på nytt året etter. Randi Solem verka som kommisjonær for ~~Grundtvigs~~ skrifter i Noreg. Heimen til Randi og Arnt Solem har vore kalla «eit norsk drivhus for Grundtvigs nye kyrkjetankar» (Skrondal, sitert av Aarflot), der dei fremste av dei tidlege grundtvigianarane møttest, så som [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)\|Wilhelm Andreas Wexels]], [[Olaus Vullum]] og [[Ole Vig]].		I 1822 hadde forstandar for [[Brødremenigheten]] (herrnhutarane) i Christiania, [[Niels Johannes Holm]], besøkt Trondheim, og både Randi og Arnt Solem vart påverka av han. I Christiania fekk dei Holm som nabo, og deltok ein del i møteverksemda til Brødremenigheten. Randi Solem søkte altså vidare enn til haugevenene i si religiøse orientering. Men interessa for herrnhutismen avtok. Dess meir vart Randi Solem oppteken av [[N.F.S. Grundtvig]], og ho vart ein viktig pioner for den læra som seinare i århundret skulle få så stor innverknad i Noreg. Ho vart introdusert for grundtvigianismen i 1827, truleg av fargar [[P. Sørensen]]. Frå da av stod særleg ho, men også ektemannen Arnt og sonen Fredrik i brevveksling med Grundtvig. Dei tre drog i 1836 til København for å treffe Grundtvig personleg, og Fredrik Solem besøkte Grundtvig på nytt året etter. Randi Solem verka som kommisjonær for Grundtvig sine skrifter i Noreg. Heimen til Randi og Arnt Solem har vore kalla «eit norsk drivhus for Grundtvigs nye kyrkjetankar» (Skrondal, sitert av Aarflot), der dei fremste av dei tidlege grundtvigianarane møttest, så som [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)\|Wilhelm Andreas Wexels]], [[Olaus Vullum]] og [[Ole Vig]].

	Randi Solem ivra for å få starta ein [[folkehøgskule]] i Grundtvigs ånd. I 1838 var [[Storhamar]] på [[Hedmarken]] til sals, som ho meinte ville passe godt. Desse planane vart det rett nok ikkje noko av, men det er verd å merke seg at den fyrste folkehøgskulen i Noreg, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], vart reist vel 25 år seinare i nærleiken av Storhamar.		Randi Solem ivra for å få starta ein [[folkehøgskule]] i Grundtvigs ånd. I 1838 var [[Storhamar]] på [[Hedmarken]] til sals, som ho meinte ville passe godt. Desse planane vart det rett nok ikkje noko av, men det er verd å merke seg at den fyrste folkehøgskulen i Noreg, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], vart reist vel 25 år seinare i nærleiken av Storhamar.