Rasmus Flo (1851–1905) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: rettar lenkje

2021-12-14T07:24:14Z

rettar lenkje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2021 kl. 07:24
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Rasmus Flo (1851–1905)\|Rasmus Flo]]''' (fødd 29. september 1851 i [[Oppstryn]] (no Stryn), død 29. november 1905 i [[Kristiania]]) var lærar, filolog og målmann. Foreldra var gardbrukar Jørgen Flo og Ragnhild Amundsdotter.		'''[[Rasmus Flo (1851–1905)\|Rasmus Flo]]''' (fødd 29. september 1851 i [[Oppstryn]] (no Stryn), død 29. november 1905 i [[Kristiania]]) var lærar, filolog og målmann. Foreldra var gardbrukar Jørgen Flo og Ragnhild Amundsdotter.

	Tjue år gamal tok han eksamen ved [[Stord seminar]]. Han vart cand.philol. i 1881. Både som student og kandidat livnærte han seg ved å vera lærar, fyrst ved Kongsvinger middelskole, seinare ved den høgare skulen i Tromsø og sist ved Valdres kommunale middelskole.		Tjue år gamal tok han eksamen ved [[Stord seminar]]. Han vart [[cand.philol.]] i 1881. Både som student og kandidat livnærte han seg ved å vera lærar, fyrst ved Kongsvinger middelskole, seinare ved den høgare skulen i [[Tromsø]] og sist ved Valdres kommunale middelskole.

	Han slo seg til slutt ned i Kristiania og levde etter 1892 av litterært og språkleg arbeid. Det var det norske målet som var den store interessa hans. Da [[Det Norske Samlaget]] tok til å gje ut [[Syn og Segn]] i 1894, vart han redaktør. Han omsette og vølte mange av artiklane, han hadde tilsyn med bøkene til Samlaget og vart etter kvart korrekturlesar og målrettar for ei mengd landsmålsforfattarar. Gjennom verksemda si gjorde han mykje for å skapa einskap i rettskrivinga. I 1898 vart han saman med [[Marius Hægstad]] og [[Arne Garborg]] medlem i den fyrste offisielle rettskrivingsnemnda for landsmål.		Han slo seg til slutt ned i Kristiania og levde etter 1892 av litterært og språkleg arbeid. Det var det norske målet som var den store interessa hans. Da [[Det Norske Samlaget]] tok til å gje ut [[Syn og Segn]] i 1894, vart han redaktør. Han omsette og vølte mange av artiklane, han hadde tilsyn med bøkene til Samlaget og vart etter kvart korrekturlesar og målrettar for ei mengd landsmålsforfattarar. Gjennom verksemda si gjorde han mykje for å skapa einskap i rettskrivinga. I 1898 vart han saman med [[Marius Hægstad]] og [[Arne Garborg]] medlem i den fyrste offisielle rettskrivingsnemnda for landsmål.

	Rasmus Flo var ugift og levde i tronge kår. Han er gravlagd på [[Nordre gravlund]] i Oslo.		Rasmus Flo var ugift og levde i tronge kår. Han er gravlagd på [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]] i Oslo.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Målfolk]]		[[Kategori:Målfolk]]
			[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
	{{nn}}		{{nn}}
	~~[[Kategori:Folkeminnesamlere]]~~

Stigrp: levedatoer

2021-12-13T19:59:29Z

levedatoer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2021 kl. 19:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rasmus Flo.jpg\|Rasmus Flo.\|Faksimile fra Djupedal (1964): ''Rasmus Flo''.}}		{{thumb\|Rasmus Flo.jpg\|Rasmus Flo.\|Faksimile fra Djupedal (1964): ''Rasmus Flo''.}}
	'''[[Rasmus Flo (1851–1905)\|Rasmus Flo]]''' (fødd 1851 i [[Oppstryn]] (no Stryn), død 1905 i [[Kristiania]]) var lærar, filolog og målmann. Foreldra var gardbrukar Jørgen Flo og Ragnhild Amundsdotter.		'''[[Rasmus Flo (1851–1905)\|Rasmus Flo]]''' (fødd 29. september 1851 i [[Oppstryn]] (no Stryn), død 29. november 1905 i [[Kristiania]]) var lærar, filolog og målmann. Foreldra var gardbrukar Jørgen Flo og Ragnhild Amundsdotter.

	Tjue år gamal tok han eksamen ved [[Stord seminar]]. Han vart cand.philol. i 1881. Både som student og kandidat livnærte han seg ved å vera lærar, fyrst ved Kongsvinger middelskole, seinare ved den høgare skulen i Tromsø og sist ved Valdres kommunale middelskole.		Tjue år gamal tok han eksamen ved [[Stord seminar]]. Han vart cand.philol. i 1881. Både som student og kandidat livnærte han seg ved å vera lærar, fyrst ved Kongsvinger middelskole, seinare ved den høgare skulen i Tromsø og sist ved Valdres kommunale middelskole.
Linje 6:		Linje 6:
	Han slo seg til slutt ned i Kristiania og levde etter 1892 av litterært og språkleg arbeid. Det var det norske målet som var den store interessa hans. Da [[Det Norske Samlaget]] tok til å gje ut [[Syn og Segn]] i 1894, vart han redaktør. Han omsette og vølte mange av artiklane, han hadde tilsyn med bøkene til Samlaget og vart etter kvart korrekturlesar og målrettar for ei mengd landsmålsforfattarar. Gjennom verksemda si gjorde han mykje for å skapa einskap i rettskrivinga. I 1898 vart han saman med [[Marius Hægstad]] og [[Arne Garborg]] medlem i den fyrste offisielle rettskrivingsnemnda for landsmål.		Han slo seg til slutt ned i Kristiania og levde etter 1892 av litterært og språkleg arbeid. Det var det norske målet som var den store interessa hans. Da [[Det Norske Samlaget]] tok til å gje ut [[Syn og Segn]] i 1894, vart han redaktør. Han omsette og vølte mange av artiklane, han hadde tilsyn med bøkene til Samlaget og vart etter kvart korrekturlesar og målrettar for ei mengd landsmålsforfattarar. Gjennom verksemda si gjorde han mykje for å skapa einskap i rettskrivinga. I 1898 vart han saman med [[Marius Hægstad]] og [[Arne Garborg]] medlem i den fyrste offisielle rettskrivingsnemnda for landsmål.

	Rasmus Flo var ugift og levde i tronge kår.		Rasmus Flo var ugift og levde i tronge kår. Han er gravlagd på [[Nordre gravlund]] i Oslo.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

Stigrp: setter inn faksimile

2021-12-13T19:54:56Z

setter inn faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2021 kl. 19:54
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Rasmus Flo.jpg\|Rasmus Flo.\|Faksimile fra Djupedal (1964): ''Rasmus Flo''.}}
	'''[[Rasmus Flo (1851–1905)\|Rasmus Flo]]''' (fødd 1851 i [[Oppstryn]] (no Stryn), død 1905 i [[Kristiania]]) var lærar, filolog og målmann. Foreldra var gardbrukar Jørgen Flo og Ragnhild Amundsdotter.		'''[[Rasmus Flo (1851–1905)\|Rasmus Flo]]''' (fødd 1851 i [[Oppstryn]] (no Stryn), død 1905 i [[Kristiania]]) var lærar, filolog og målmann. Foreldra var gardbrukar Jørgen Flo og Ragnhild Amundsdotter.

Stigrp: /* Kjelder og litteratur */

2021-12-13T19:53:22Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2021 kl. 19:53
Linje 8:		Linje 8:

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
			* Djupedal, Reidar: ''Rasmus Flo''. Utg. Samlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062208110}}.
	* Eskeland, Severin: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band IV. Oslo 1953.		* Eskeland, Severin: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band IV. Oslo 1953.
	* Koht, Halvdan: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind IV. Oslo 1929.		* Koht, Halvdan: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind IV. Oslo 1929.

Mari Ringnes Gløtberget: La til Kategori:Folkeminnesamlere

2021-12-13T19:33:08Z

La til Kategori:Folkeminnesamlere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2021 kl. 19:33
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Målfolk]]		[[Kategori:Målfolk]]
	{{nn}}		{{nn}}
			[[Kategori:Folkeminnesamlere]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Rasmus Flo til Rasmus Flo (1851–1905): flertydig

2017-12-06T09:07:05Z

Cnyborg flyttet siden Rasmus Flo til Rasmus Flo (1851–1905): flertydig

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. des. 2017 kl. 09:07
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 6. des. 2017 kl. 09:06

2017-12-06T09:06:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2017 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Rasmus Flo]]''' (fødd 1851 i [[Oppstryn]] (no Stryn), død 1905 i [[Kristiania]]) var lærar, filolog og målmann. Foreldra var gardbrukar Jørgen Flo og Ragnhild Amundsdotter.		'''[[Rasmus Flo (1851–1905)\|Rasmus Flo]]''' (fødd 1851 i [[Oppstryn]] (no Stryn), død 1905 i [[Kristiania]]) var lærar, filolog og målmann. Foreldra var gardbrukar Jørgen Flo og Ragnhild Amundsdotter.

	Tjue år gamal tok han eksamen ved [[Stord seminar]]. Han vart cand.philol. i 1881. Både som student og kandidat livnærte han seg ved å vera lærar, fyrst ved Kongsvinger middelskole, seinare ved den høgare skulen i Tromsø og sist ved Valdres kommunale middelskole.		Tjue år gamal tok han eksamen ved [[Stord seminar]]. Han vart cand.philol. i 1881. Både som student og kandidat livnærte han seg ved å vera lærar, fyrst ved Kongsvinger middelskole, seinare ved den høgare skulen i Tromsø og sist ved Valdres kommunale middelskole.
Linje 10:		Linje 10:
	* Eskeland, Severin: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band IV. Oslo 1953.		* Eskeland, Severin: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band IV. Oslo 1953.
	* Koht, Halvdan: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind IV. Oslo 1929.		* Koht, Halvdan: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind IV. Oslo 1929.
			* {{hbr1-1\|pf01037045162893\|Rasmus Flo}}

	{{DEFAULTSORT:Flo, Rasmus}}		{{DEFAULTSORT:Flo, Rasmus}}
Linje 19:		Linje 20:
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Målfolk]]		[[Kategori:Målfolk]]
			{{nn}}

Gudmund Harildstad på 4. mai 2017 kl. 11:48

2017-05-04T11:48:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2017 kl. 11:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rasmus Flo''' (fødd 1851 i [[Oppstryn]] (no Stryn), død 1905 i [[Kristiania]]) var lærar, filolog og målmann. Foreldra var gardbrukar Jørgen Flo og Ragnhild Amundsdotter.		'''[[Rasmus Flo]]''' (fødd 1851 i [[Oppstryn]] (no Stryn), død 1905 i [[Kristiania]]) var lærar, filolog og målmann. Foreldra var gardbrukar Jørgen Flo og Ragnhild Amundsdotter.

	Tjue år gamal tok han eksamen ved [[Stord seminar]]. Han vart cand.philol. i 1881. Både som student og kandidat livnærte han seg ved å vera lærar, fyrst ved Kongsvinger middelskole, seinare ved den høgare skulen i Tromsø og sist ved Valdres kommunale middelskole.		Tjue år gamal tok han eksamen ved [[Stord seminar]]. Han vart cand.philol. i 1881. Både som student og kandidat livnærte han seg ved å vera lærar, fyrst ved Kongsvinger middelskole, seinare ved den høgare skulen i Tromsø og sist ved Valdres kommunale middelskole.

Gudmund Harildstad på 27. feb. 2017 kl. 12:46

2017-02-27T12:46:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2017 kl. 12:46
Linje 3:		Linje 3:
	Tjue år gamal tok han eksamen ved [[Stord seminar]]. Han vart cand.philol. i 1881. Både som student og kandidat livnærte han seg ved å vera lærar, fyrst ved Kongsvinger middelskole, seinare ved den høgare skulen i Tromsø og sist ved Valdres kommunale middelskole.		Tjue år gamal tok han eksamen ved [[Stord seminar]]. Han vart cand.philol. i 1881. Både som student og kandidat livnærte han seg ved å vera lærar, fyrst ved Kongsvinger middelskole, seinare ved den høgare skulen i Tromsø og sist ved Valdres kommunale middelskole.

	Han slo seg til slutt ned i Kristiania og etter 1892 ~~levde han~~ av litterært og språkleg arbeid. Det var det norske målet som var den store interessa hans. Da [[Det Norske Samlaget]] tok til å gje ut [[Syn og Segn]] i 1894, vart han redaktør. Han omsette og vølte mange av artiklane, han hadde tilsyn med bøkene til Samlaget og vart etter kvart korrekturlesar og målrettar for ei mengd landsmålsforfattarar. Gjennom verksemda si gjorde han mykje for å skapa einskap i rettskrivinga. I 1898 vart han saman med [[Marius Hægstad]] og [[Arne Garborg]] medlem i den fyrste offisielle rettskrivingsnemnda for landsmål.		Han slo seg til slutt ned i Kristiania og levde etter 1892 av litterært og språkleg arbeid. Det var det norske målet som var den store interessa hans. Da [[Det Norske Samlaget]] tok til å gje ut [[Syn og Segn]] i 1894, vart han redaktør. Han omsette og vølte mange av artiklane, han hadde tilsyn med bøkene til Samlaget og vart etter kvart korrekturlesar og målrettar for ei mengd landsmålsforfattarar. Gjennom verksemda si gjorde han mykje for å skapa einskap i rettskrivinga. I 1898 vart han saman med [[Marius Hægstad]] og [[Arne Garborg]] medlem i den fyrste offisielle rettskrivingsnemnda for landsmål.

	Rasmus Flo var ugift og levde i tronge kår.		Rasmus Flo var ugift og levde i tronge kår.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	* Eskeland, Severin i ''Norsk allkunnebok'' band IV. Oslo 1953.		* Eskeland, Severin: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band IV. Oslo 1953.
	* Koht, Halvdan i ''Norsk biografisk leksikon'' bind IV. Oslo 1929.		* Koht, Halvdan: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind IV. Oslo 1929.

	{{DEFAULTSORT:Flo, Rasmus}}		{{DEFAULTSORT:Flo, Rasmus}}

Gudmund Harildstad på 27. feb. 2017 kl. 09:26

2017-02-27T09:26:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2017 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Rasmus Flo''' (fødd 1851 i [[Oppstryn]] (no Stryn), død 1905 i [[Kristiania]]) var lærar, filolog og målmann. Foreldra var gardbrukar Jørgen Flo og Ragnhild Amundsdotter.		'''Rasmus Flo''' (fødd 1851 i [[Oppstryn]] (no Stryn), død 1905 i [[Kristiania]]) var lærar, filolog og målmann. Foreldra var gardbrukar Jørgen Flo og Ragnhild Amundsdotter.

	Tjue år gamal tok han eksamen ved Stord seminar. Han vart cand.philol. i 1881. Både som student og kandidat livnærte han seg ved å vera lærar, fyrst ved Kongsvinger middelskole, seinare ved den høgare skulen i Tromsø og sist ved Valdres kommunale middelskole.		Tjue år gamal tok han eksamen ved [[Stord seminar]]. Han vart cand.philol. i 1881. Både som student og kandidat livnærte han seg ved å vera lærar, fyrst ved Kongsvinger middelskole, seinare ved den høgare skulen i Tromsø og sist ved Valdres kommunale middelskole.

	Han slo seg til slutt ned i Kristiania og etter 1892 levde han av litterært og språkleg arbeid. Det var det norske målet som var den store interessa hans. Da [[Det Norske Samlaget]] tok til å gje ut [[Syn og Segn]] i 1894, vart han redaktør. Han omsette og vølte mange av artiklane, han hadde tilsyn med bøkene til Samlaget og vart etter kvart korrekturlesar og målrettar for ei mengd landsmålsforfattarar. Gjennom verksemda si gjorde han mykje for å skapa einskap i rettskrivinga. I 1898 vart han saman med [[Marius Hægstad]] og [[Arne Garborg]] medlem i den fyrste offisielle rettskrivingsnemnda for landsmål.		Han slo seg til slutt ned i Kristiania og etter 1892 levde han av litterært og språkleg arbeid. Det var det norske målet som var den store interessa hans. Da [[Det Norske Samlaget]] tok til å gje ut [[Syn og Segn]] i 1894, vart han redaktør. Han omsette og vølte mange av artiklane, han hadde tilsyn med bøkene til Samlaget og vart etter kvart korrekturlesar og målrettar for ei mengd landsmålsforfattarar. Gjennom verksemda si gjorde han mykje for å skapa einskap i rettskrivinga. I 1898 vart han saman med [[Marius Hægstad]] og [[Arne Garborg]] medlem i den fyrste offisielle rettskrivingsnemnda for landsmål.