Rasmus Løland - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «til til» til «til»

2023-07-28T09:58:03Z

Teksterstatting – «til til» til «til»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:58
Linje 9:		Linje 9:
	Rasmus Løland levde ugift heile livet.		Rasmus Løland levde ugift heile livet.

	Heilt frå barndomen av var Løland nokså veikhelsa, mellom anna med hjartefeil og nerveproblem. Han budde heime på garden til i vaksen alder, til han flytta til Bergen som trettiåring i 1892. Han reiste ~~til~~ til Kristiania tre år seinare, og vart buande der fast frå 1897.		Heilt frå barndomen av var Løland nokså veikhelsa, mellom anna med hjartefeil og nerveproblem. Han budde heime på garden til i vaksen alder, til han flytta til Bergen som trettiåring i 1892. Han reiste til Kristiania tre år seinare, og vart buande der fast frå 1897.

	Heime hadde hjelpt broren Lars med gardsdrifta, men tungt kroppsarbeid tåla Rasmus dårleg, så han skøytte heller på inntektene med å lage sopelimar og tiner og slikt noko. Da broren hadde overteke garden etter foreldra, vart det avtala at Rasmus skulle «kome på folga», dvs. ha underhald av garden så lenge han levde. Dei rekna ikkje med at han kom til å bli i stand til å forsørgje seg sjølv. Dette var nok bakgrunnen for at han i lokalmiljøet gjekk under tilnamnet Tussen.<ref>Fidjestøl, A. 2014:75.</ref>		Heime hadde hjelpt broren Lars med gardsdrifta, men tungt kroppsarbeid tåla Rasmus dårleg, så han skøytte heller på inntektene med å lage sopelimar og tiner og slikt noko. Da broren hadde overteke garden etter foreldra, vart det avtala at Rasmus skulle «kome på folga», dvs. ha underhald av garden så lenge han levde. Dei rekna ikkje med at han kom til å bli i stand til å forsørgje seg sjølv. Dette var nok bakgrunnen for at han i lokalmiljøet gjekk under tilnamnet Tussen.<ref>Fidjestøl, A. 2014:75.</ref>

Kallrustad: veg og gate

2023-06-13T06:26:37Z

veg og gate

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2023 kl. 06:26
Linje 27:		Linje 27:
	I likskap med fleire av sine vener i Askerkretsen, kan Rasmus Løland seiast å ha vore ein ideologisk og politisk radikalar. Han var religiøs fritenkjar. Han stod for radikale Venstre-standpunkt som allmenn røysterett, motstand mot unionen og for utvida ytringsfridom.		I likskap med fleire av sine vener i Askerkretsen, kan Rasmus Løland seiast å ha vore ein ideologisk og politisk radikalar. Han var religiøs fritenkjar. Han stod for radikale Venstre-standpunkt som allmenn røysterett, motstand mot unionen og for utvida ytringsfridom.

	Rasmus Løland er gravlagd på [[Asker kirkegård]].		Rasmus Løland er gravlagd på [[Asker kirkegård]]. [[Rasmus Lølands vei]] i [[Stavanger]] og [[Rasmus Lølands gate]] er oppattkalla etter han.

	== Referansar ==		== Referansar ==

Stigrp på 20. feb. 2022 kl. 01:14

2022-02-20T01:14:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2022 kl. 01:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rasmus Løland faksimile.jpg\|~~Faksinile~~ frå [[Stavanger Aftenblad] 20. desember 1938: utsnitt av omtale av Rasmus Løland.}}		<onlyinclude>
			{{thumb\|Rasmus Løland faksimile.jpg\|Faksimile frå [[Stavanger Aftenblad]] 20. desember 1938: utsnitt av omtale av Rasmus Løland.}}

	'''[[Rasmus Løland]]''' (fødd 24. mai 1861 i [[Suldal]], død 12. oktober 1907 i [[Asker]]) var forfattar og målmann. Mest er han kjend som barnebokforfattar, og som ein fornyar av den sjangeren. Også som organisasjons- og bladmann innan norskdomsrørsla gjorde han seg mykje gjeldande. Han var ein av dei sentrale landsmålsstrategane som tilhøyrde den såkalla [[Askerkretsen]] rundt førre århundreskiftet.</onlyinclude>		'''[[Rasmus Løland]]''' (fødd 24. mai 1861 i [[Suldal]], død 12. oktober 1907 i [[Asker]]) var forfattar og målmann. Mest er han kjend som barnebokforfattar, og som ein fornyar av den sjangeren. Også som organisasjons- og bladmann innan norskdomsrørsla gjorde han seg mykje gjeldande. Han var ein av dei sentrale landsmålsstrategane som tilhøyrde den såkalla [[Askerkretsen]] rundt førre århundreskiftet.</onlyinclude>

Stigrp: setter inn faksimile

2022-02-20T01:14:03Z

setter inn faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2022 kl. 01:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Rasmus Løland]]''' (fødd 24. mai 1861 i [[Suldal]], død 12. oktober 1907 i [[Asker]]) var forfattar og målmann. Mest er han kjend som barnebokforfattar, og som ein fornyar av den sjangeren. Også som organisasjons- og bladmann innan norskdomsrørsla gjorde han seg mykje gjeldande. Han var ein av dei sentrale landsmålsstrategane som tilhøyrde den såkalla [[Askerkretsen]] rundt førre århundreskiftet.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Rasmus Løland faksimile.jpg\|Faksinile frå [[Stavanger Aftenblad] 20. desember 1938: utsnitt av omtale av Rasmus Løland.}}
			'''[[Rasmus Løland]]''' (fødd 24. mai 1861 i [[Suldal]], død 12. oktober 1907 i [[Asker]]) var forfattar og målmann. Mest er han kjend som barnebokforfattar, og som ein fornyar av den sjangeren. Også som organisasjons- og bladmann innan norskdomsrørsla gjorde han seg mykje gjeldande. Han var ein av dei sentrale landsmålsstrategane som tilhøyrde den såkalla [[Askerkretsen]] rundt førre århundreskiftet.</onlyinclude>

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==

Stigrp: gravlagt i asker

2022-02-20T00:47:44Z

gravlagt i asker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2022 kl. 00:47
Linje 24:		Linje 24:
	I likskap med fleire av sine vener i Askerkretsen, kan Rasmus Løland seiast å ha vore ein ideologisk og politisk radikalar. Han var religiøs fritenkjar. Han stod for radikale Venstre-standpunkt som allmenn røysterett, motstand mot unionen og for utvida ytringsfridom.		I likskap med fleire av sine vener i Askerkretsen, kan Rasmus Løland seiast å ha vore ein ideologisk og politisk radikalar. Han var religiøs fritenkjar. Han stod for radikale Venstre-standpunkt som allmenn røysterett, motstand mot unionen og for utvida ytringsfridom.

			Rasmus Løland er gravlagd på [[Asker kirkegård]].

	== Referansar ==		== Referansar ==

Kallrustad: F-merking etter kvart, men treng illustrasjon.

2019-09-18T09:49:41Z

F-merking etter kvart, men treng illustrasjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2019 kl. 09:49
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Suldal kommune]]		[[Kategori:Suldal kommune]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg: hbr

2017-12-13T08:58:05Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2017 kl. 08:58
Linje 34:		Linje 34:
	*[https://nn.wikipedia.org/wiki/Rasmus_L%C3%B8land Nynorsk Wikipedia lese 23.2.2017]		*[https://nn.wikipedia.org/wiki/Rasmus_L%C3%B8land Nynorsk Wikipedia lese 23.2.2017]
	*Solberg, Olav: Artikkel om Rasmus Løland [https://nbl.snl.no/Rasmus_L%C3%B8land i Store norske leksikon, lese 23.2.2017.]		*Solberg, Olav: Artikkel om Rasmus Løland [https://nbl.snl.no/Rasmus_L%C3%B8land i Store norske leksikon, lese 23.2.2017.]
			* {{hbr1-1\|pf01037030004531\|Rasmus Løland}}

	{{DEFAULTSORT:Løland, Rasmus}}		{{DEFAULTSORT:Løland, Rasmus}}
Linje 43:		Linje 44:
	[[Kategori:Suldal kommune]]		[[Kategori:Suldal kommune]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			{{nn}}

Hans P. Hosar på 23. feb. 2017 kl. 15:14

2017-02-23T15:14:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 15:14
Linje 2:		Linje 2:

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	<onlyinclude>Rasmus Løland var bondeson, fødd og oppvaksen på garden Løland i [[Sand kommune\|Sand]] i nåverande Suldal kommune.</onlyinclude> Foreldra var gardbrukarparet Lars Larsson Løland (1816–1888) og Barbro Torkelsdotter Søndenå (1825–1890). Etter tid og stad og stand vart familien rekna som velhalden. Det var etter Rasmus Lølands eiga framstilling også ein nokså strengt religiøs heim. E. B. Drange kallar farens religiøse orientering for seinhaugiansk. Samstundes var det ein lesande og politisk interessert, nasjonalt venstreorientert familie.<ref>Drange, E. B. i ''Allkunne''.</ref>		<onlyinclude>Rasmus Løland var bondeson, fødd og oppvaksen på garden Løland ved [[Hylsfjorden]], i [[Sand kommune\|Sand]] i nåverande Suldal kommune i [[Ryfylke]].</onlyinclude> Foreldra var gardbrukarparet Lars Larsson Løland (1816–1888) og Barbro Torkelsdotter Søndenå (1825–1890). Etter tid og stad og stand vart familien rekna som velhalden. Det var etter Rasmus Lølands eiga framstilling også ein nokså strengt religiøs heim. E. B. Drange kallar farens religiøse orientering for seinhaugiansk. Samstundes var det ein lesande og politisk interessert, nasjonalt venstreorientert familie.<ref>Drange, E. B. i ''Allkunne''.</ref>

	Rasmus Løland levde ugift heile livet.		Rasmus Løland levde ugift heile livet.
Linje 32:		Linje 32:
	*Fidjestøl, Alfred: ''Frå Asker til Eden. Historia om Askerkretsen 1897-1924''. Samlaget, Oslo 2014.		*Fidjestøl, Alfred: ''Frå Asker til Eden. Historia om Askerkretsen 1897-1924''. Samlaget, Oslo 2014.
	*''Norsk allkunnebok'' (1957), artikkel om Rasmus Løland.		*''Norsk allkunnebok'' (1957), artikkel om Rasmus Løland.
			*[https://nn.wikipedia.org/wiki/Rasmus_L%C3%B8land Nynorsk Wikipedia lese 23.2.2017]
	*Solberg, Olav: Artikkel om Rasmus Løland [https://nbl.snl.no/Rasmus_L%C3%B8land i Store norske leksikon, lese 23.2.2017.]		*Solberg, Olav: Artikkel om Rasmus Løland [https://nbl.snl.no/Rasmus_L%C3%B8land i Store norske leksikon, lese 23.2.2017.]

Hans P. Hosar på 23. feb. 2017 kl. 15:09

2017-02-23T15:09:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 15:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Rasmus Løland]]''' (fødd 24. mai 1861 i [[Suldal]], død 12. oktober 1907 i [[Asker]]) var forfattar og målmann. Mest er han kjend som barnebokforfattar, og som ein fornyar av den sjangeren. Også som organisasjons- og bladmann innan norskdomsrørsla gjorde han seg mykje gjeldande. Han var ein av dei sentrale landsmålsstrategane som tilhøyrde den såkalla [[Askerkretsen]] rundt førre århundreskiftet.		<onlyinclude>'''[[Rasmus Løland]]''' (fødd 24. mai 1861 i [[Suldal]], død 12. oktober 1907 i [[Asker]]) var forfattar og målmann. Mest er han kjend som barnebokforfattar, og som ein fornyar av den sjangeren. Også som organisasjons- og bladmann innan norskdomsrørsla gjorde han seg mykje gjeldande. Han var ein av dei sentrale landsmålsstrategane som tilhøyrde den såkalla [[Askerkretsen]] rundt førre århundreskiftet.</onlyinclude>

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	Rasmus Løland var bondeson, fødd og oppvaksen på garden Løland i [[Sand kommune\|Sand]] i nåverande Suldal kommune. Foreldra var gardbrukarparet Lars Larsson Løland (1816–1888) og Barbro Torkelsdotter Søndenå (1825–1890). Etter tid og stad og stand vart familien rekna som velhalden. Det var etter Rasmus Lølands eiga framstilling også ein nokså strengt religiøs heim. E. B. Drange kallar farens religiøse orientering for seinhaugiansk. Samstundes var det ein lesande og politisk interessert, nasjonalt venstreorientert familie.<ref>Drange, E. B. i ''Allkunne''.</ref>		<onlyinclude>Rasmus Løland var bondeson, fødd og oppvaksen på garden Løland i [[Sand kommune\|Sand]] i nåverande Suldal kommune.</onlyinclude> Foreldra var gardbrukarparet Lars Larsson Løland (1816–1888) og Barbro Torkelsdotter Søndenå (1825–1890). Etter tid og stad og stand vart familien rekna som velhalden. Det var etter Rasmus Lølands eiga framstilling også ein nokså strengt religiøs heim. E. B. Drange kallar farens religiøse orientering for seinhaugiansk. Samstundes var det ein lesande og politisk interessert, nasjonalt venstreorientert familie.<ref>Drange, E. B. i ''Allkunne''.</ref>

	Rasmus Løland levde ugift heile livet.		Rasmus Løland levde ugift heile livet.

Hans P. Hosar på 23. feb. 2017 kl. 15:08

2017-02-23T15:08:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 15:08
Linje 30:		Linje 30:
	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	*Drange, Ernst Berge: Artikkel om Rasmus Løland på [https://www.allkunne.no/framside/biografiar/l/rasmus-loland/95/1277/ Allkunne] Artikkelen sist oppdatert: 29.04.2013, lesen 23.2.2017.		*Drange, Ernst Berge: Artikkel om Rasmus Løland på [https://www.allkunne.no/framside/biografiar/l/rasmus-loland/95/1277/ Allkunne] Artikkelen sist oppdatert: 29.04.2013, lesen 23.2.2017.
	~~{{Spire}}~~		*Fidjestøl, Alfred: ''Frå Asker til Eden. Historia om Askerkretsen 1897-1924''. Samlaget, Oslo 2014.
			*''Norsk allkunnebok'' (1957), artikkel om Rasmus Løland.
			*Solberg, Olav: Artikkel om Rasmus Løland [https://nbl.snl.no/Rasmus_L%C3%B8land i Store norske leksikon, lese 23.2.2017.]

	{{DEFAULTSORT:Løland, Rasmus}}		{{DEFAULTSORT:Løland, Rasmus}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]