Rasmus Olsen Skistad (1711–1794) - Sideversjonshistorikk

Bent på 13. mai 2023 kl. 08:07

2023-05-13T08:07:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2023 kl. 08:07
Linje 7:		Linje 7:
	Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen ble anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.		Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen ble anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.

	I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså en stor del av [[strandsitter\|strandsitterne]] i Vestfossen selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler i penger som tilfalt ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061220620230 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1789-1806, s.114: 1794 5te Søndag eftter H: 3. Kong gravlagt Rasmus Skistad, 82 aar gl. døde den 13de Febru</ref>		I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså en stor del av [[strandsitter\|strandsitterne]] i Vestfossen selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler i penger som tilfalt ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061220620230 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1789-1806, s.114: 1794 5te Søndag eftter H: 3. Kong gravlagt Rasmus Skistad, 82 aar gl. døde den 13de Febru. NB. Med mindre Rasmus ble begravd levende, må en av datoene er feil - femte søndag etter Hellige tre kongers dag var 9 februar, mens dødsdato er 4 dager senere.</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: Endret farskap: sønn av Eli Hansdatter andre ektemann Ole Tronsen Skistad, ikke av Ole Rasmussen Skistad

2023-05-13T07:59:18Z

Endret farskap: sønn av Eli Hansdatter andre ektemann Ole Tronsen Skistad, ikke av Ole Rasmussen Skistad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2023 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711–1794)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' (født [[1711]], død [[1794]]) var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711–1794)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' (født [[1711]], død [[1794]]) var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>

	Rasmus var ~~sønn av~~ Ole ~~Rasmussen~~, som ~~var sønn av gårdbruker Rasmus Clausen på~~ gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]], ~~der~~ Rasmus Olsen ~~ble født i 1711~~. Mye tyder imidlertid på at ~~Rasmus~~ var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 riksdaler for en vanlig arbeider.		Rasmus var født på [[Eiker]] i 1711.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670632 SAKO Eiker Mini I-2 1705-1724 folio 62 nr.85 18.10.1711 - Domin: 20 a trinit: Ole Schistads barn Christnet nomen Raßmus test: bapt: Jøran Loe, Jngebore Busland, Tron volstad, Peder schistad og Syver horne</ref> Foreldrene var Ole Tronsen og Eli Hansdatter Skistad, som giftet seg i 1708.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670392 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5 /1, 1705-1759, 1708 nr.33 - 16.12.1708 viet Ole Tronsøn og Elj Hanßdaatter schistad]</ref> De overtok gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]] etter Eli Hansdatters første ektemann, Rasmus Clausen Skistad, og Rasmus Olsen vokste trolig opp der. Mye tyder imidlertid på at han var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 riksdaler for en vanlig arbeider.

	I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[Leksikon:Prokurator\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.		I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[Leksikon:Prokurator\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.
Linje 7:		Linje 7:
	Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen ble anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.		Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen ble anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.

	I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså en stor del av [[strandsitter\|strandsitterne]] i Vestfossen selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler i penger som tilfalt ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].		I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså en stor del av [[strandsitter\|strandsitterne]] i Vestfossen selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler i penger som tilfalt ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061220620230 Eiker kirkebøker, SAKO/A-4/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1789-1806, s.114: 1794 5te Søndag eftter H: 3. Kong gravlagt Rasmus Skistad, 82 aar gl. døde den 13de Febru</ref>
			<br>
			<br>

	==Kilder==		==Kilder==

JhsBot: bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

2020-11-30T14:06:43Z

bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 14:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (~~1711-1794~~)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' (født [[1711]], død [[1794]]) var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711–1794)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' (født [[1711]], død [[1794]]) var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>

	Rasmus var sønn av Ole Rasmussen, som var sønn av gårdbruker Rasmus Clausen på gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]], der Rasmus Olsen ble født i 1711. Mye tyder imidlertid på at Rasmus var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 riksdaler for en vanlig arbeider.		Rasmus var sønn av Ole Rasmussen, som var sønn av gårdbruker Rasmus Clausen på gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]], der Rasmus Olsen ble født i 1711. Mye tyder imidlertid på at Rasmus var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 riksdaler for en vanlig arbeider.

JhsBot: JhsBot flyttet siden Rasmus Olsen Skistad (1711-1794) til Rasmus Olsen Skistad (1711–1794): Robot: Flyttet side

2020-11-30T12:10:25Z

JhsBot flyttet siden Rasmus Olsen Skistad (1711-1794) til Rasmus Olsen Skistad (1711–1794): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 12:10
(Ingen forskjell)

Siri Iversen: sortering

2018-05-25T13:42:42Z

sortering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2018 kl. 13:42
Linje 12:		Linje 12:
	* Ek, Bent: Da vestfossingene ble kalt ''«gemeene bønder paa Landet»'' - om Rasmus Skistad og hans tid. I Eikerminne 2004, s.32-39.		* Ek, Bent: Da vestfossingene ble kalt ''«gemeene bønder paa Landet»'' - om Rasmus Skistad og hans tid. I Eikerminne 2004, s.32-39.
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{DEFAULTSORT: Skistad; Rasmus Olsen}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[kategori:Øvre Eiker kommune]]

Bent: /* Kilder */

2016-11-13T19:35:07Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 19:35
Linje 11:		Linje 11:
	==Kilder==		==Kilder==
	* Ek, Bent: Da vestfossingene ble kalt ''«gemeene bønder paa Landet»'' - om Rasmus Skistad og hans tid. I Eikerminne 2004, s.32-39.		* Ek, Bent: Da vestfossingene ble kalt ''«gemeene bønder paa Landet»'' - om Rasmus Skistad og hans tid. I Eikerminne 2004, s.32-39.
			{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[kategori:Øvre Eiker kommune]]

Kallrustad: et par lenker

2014-09-29T07:30:01Z

et par lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2014 kl. 07:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711-1794)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' ~~var~~ født i [[1711]] ~~og døde i~~ [[1794]]~~. Han~~ var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711-1794)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' (født [[1711]], død [[1794]]) var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>

	Rasmus var sønn av Ole Rasmussen, som var sønn av gårdbruker Rasmus Clausen på gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]], der Rasmus Olsen ble født i 1711. Mye tyder imidlertid på at Rasmus var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 riksdaler for en vanlig arbeider.		Rasmus var sønn av Ole Rasmussen, som var sønn av gårdbruker Rasmus Clausen på gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]], der Rasmus Olsen ble født i 1711. Mye tyder imidlertid på at Rasmus var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 riksdaler for en vanlig arbeider.

	I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. ~~Sorenskriveren~~ på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet ~~,ed~~ Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, prokurator Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.		I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[Leksikon:Prokurator\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.

	Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen ~~blir~~ anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.		Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen ble anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.

	I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså en stor del av [[strandsitter\|strandsitterne]] i Vestfossen selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler i penger som tilfalt ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].		I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså en stor del av [[strandsitter\|strandsitterne]] i Vestfossen selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler i penger som tilfalt ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-08T06:55:14Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2013 kl. 06:55
Linje 12:		Linje 12:
	* Ek, Bent: Da vestfossingene ble kalt ''«gemeene bønder paa Landet»'' - om Rasmus Skistad og hans tid. I Eikerminne 2004, s.32-39.		* Ek, Bent: Da vestfossingene ble kalt ''«gemeene bønder paa Landet»'' - om Rasmus Skistad og hans tid. I Eikerminne 2004, s.32-39.

	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Vestfossen]]		[[Kategori:Vestfossen]]
	[[Kategori:Fødsler i 1711]]		[[Kategori:Fødsler i 1711]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1794]]		[[Kategori:Dødsfall i 1794]]

Bent: små språklige endringer

2010-11-22T22:49:44Z

små språklige endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2010 kl. 22:49
Linje 3:		Linje 3:
	Rasmus var sønn av Ole Rasmussen, som var sønn av gårdbruker Rasmus Clausen på gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]], der Rasmus Olsen ble født i 1711. Mye tyder imidlertid på at Rasmus var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 riksdaler for en vanlig arbeider.		Rasmus var sønn av Ole Rasmussen, som var sønn av gårdbruker Rasmus Clausen på gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]], der Rasmus Olsen ble født i 1711. Mye tyder imidlertid på at Rasmus var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 riksdaler for en vanlig arbeider.

	I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. Sorenskriveren på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet ,ed Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, prokurator Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ~~umatrikulerte bergpynter~~, som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.		I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. Sorenskriveren på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet ,ed Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, prokurator Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.

	Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen ~~ble~~ anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.		Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen blir anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.

	I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså [[strandsitter\|strandsitterne]] ~~på Semssiden~~ selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler ~~til~~ ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].		I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså en stor del av [[strandsitter\|strandsitterne]] i Vestfossen selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler i penger som tilfalt ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].

	==Kilder==		==Kilder==

Ida Tolgensbakk: To kategorier til, og litt pirk.

2010-11-22T13:50:24Z

To kategorier til, og litt pirk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2010 kl. 13:50
Linje 8:		Linje 8:

	I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså [[strandsitter\|strandsitterne]] på Semssiden selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler til ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].		I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså [[strandsitter\|strandsitterne]] på Semssiden selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler til ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].


	==Kilder==		==Kilder==
	Ek, Bent: Da vestfossingene ble kalt ''«gemeene bønder paa Landet»'' - om Rasmus Skistad og hans tid. I Eikerminne 2004, s.32-39.		* Ek, Bent: Da vestfossingene ble kalt ''«gemeene bønder paa Landet»'' - om Rasmus Skistad og hans tid. I Eikerminne 2004, s.32-39.

	[[Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Vestfossen]]		[[Kategori:Vestfossen]]
			[[Kategori:Fødsler i 1711]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1794]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2014 kl. 07:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711-1794)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' ~~var~~ født i [[1711]] ~~og døde i~~ [[1794]]~~. Han~~ var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Rasmus Olsen Skistad (1711-1794)\|Rasmus Olsen Skistad]]''' (født [[1711]], død [[1794]]) var vertshusholder og eiendomsbesitter på [[Eiker]], der han ble eier av den delen av [[Semsgodset]] som omfattet deler av tettstedet [[Vestfossen]]. Før han døde, testamenterte han disse tomtene til [[husmann\|husmennene]] som bebodde husene, slik at de ble [[selveier\|selveiere]]. [[Skistadgata]] i Vestfossen er oppkalt etter ham.</onlyinclude>

	Rasmus var sønn av Ole Rasmussen, som var sønn av gårdbruker Rasmus Clausen på gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]], der Rasmus Olsen ble født i 1711. Mye tyder imidlertid på at Rasmus var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 riksdaler for en vanlig arbeider.		Rasmus var sønn av Ole Rasmussen, som var sønn av gårdbruker Rasmus Clausen på gården [[Skistad (Øvre Eiker)\|Skistad]], der Rasmus Olsen ble født i 1711. Mye tyder imidlertid på at Rasmus var bosatt utenfor Eiker fram til han i 1742 giftet seg med enken Maren Pedersdatter i Vestfossen. I 1748 kjøpte han et kvernhus av kanselliråd [[Justus Henrich Weichartz]] på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem gård]], og to år seinere kjøpte han en rekke tomter i Vestfossen på auksjon etter kjøpmannsenken [[Elisabeth Sophie Neumann]]. Kjøpesummen var 824 riksdaler, et beløp som tilsvarte 8-10 riksdaler for en vanlig arbeider.

	I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. ~~Sorenskriveren~~ på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet ~~,ed~~ Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, prokurator Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.		I årene som fulgte delte han disse tomtene i stadig mindre enheter og bygslet dem bort til strandsittere som ønsket å slå seg ned på det voksende tettstedet. På denne måten oppnådde han i løpet av få år å øke verdien av denne jordeiendommen betraktelig. I [[1766]] reiste derfor [[Hans Jacobsen Neumann]], sønnesønn av Elisabteh Sophie Neumann, en odelsløsningssak mot Rasmus Skistad. Neumanns sakfører, [[Hans Jacob Kyhn]], hevdet at beboerne i Vestfossen ''«ikkun bliver Anseet som gemeene Bønder og Indvaanere paa Landet»'', og at odelsretten derfor ga hans klient rett til å innløse eiendommene på odel. [[Sorenskriver]]en på Eiker, Otto Laurentii Darjes, støttet dette synet, men lagrettemennene på Eiker dømte til fordel for Rasmus Skistad. Da Neumann anket saken til lagretten, hevdet Kyhn at Skistad hadde ''«forført Lav-Rettet med Øll og Brende-Wiin Drikken»'', og at de derfor ''«giærne vilde være til føye og ikke handle imod hans Willie».'' Imidlertid prosederte Rasmus Skistads forsvarer, [[Leksikon:Prokurator\|prokurator]] Fieldberg, på at tomtene i Vestfossen var ''«umatrikulerte bjergpynte»'', som ikke kunne kalles odelsjord, og som dermed - i likhet med grunnen på kjøpsteder og ladesteder - ikke var omfattet av odelsretten.

	Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen ~~blir~~ anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.		Da den endelige dommen falt i lagmannsretten i [[1770]], gikk den i favør av Rasmus Skistad, som altså fikk beholde løkkene i Vestfossen. Han fortsatte åpenbart å stykke ut tomter til folk som ønsket å slå segned på det raskt voksende tettstedet. Innbyggertallet på [[Semssiden (Vestfossen)\|Semssiden]] i Vestfossen ble anslått til 350 i [[1765]], mens det i [[1801]] hadde vokst til 740.

	I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså en stor del av [[strandsitter\|strandsitterne]] i Vestfossen selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler i penger som tilfalt ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].		I 1783 skjenket Rasmus Skistad gratis tomt da det skulle bygges nytt skolehus i Vestfossen, og tre år seinere satte han opp et testamente som fastslo at ''«alle de grunder og huustomter som af mig under Eyende her paa Sembs Side i Westfossen skal efter min død tilhøre enhver beboer og Eyer af husene saaledes at enhver grund bliver hans uigienkaldelige Eyendom.»'' Dermed ble altså en stor del av [[strandsitter\|strandsitterne]] i Vestfossen selveiere. Samtidig etterlot Rasmus seg en formue på 1300 riksdaler i penger som tilfalt ''«Eger Præstegields Fattige og Nødlidende»'' da han døde i [[1794]].