Rasmus Stauri - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-12-12T09:24:33Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2020 kl. 09:24
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Stauri 001 (3).jpg\|Rasmus Stauri\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Stauri 001 (3).jpg\|Rasmus Stauri\|Ukjent}}
	'''[[Rasmus Stauri]]''' (fødd i [[Stryn]] 3. mars 1867, død i [[Sør-Fron]] 22. juni 1932) var lærar og folkehøgskulemann. Han grunnla og styrte [[Gudbrandsdal folkehøgskule]] frå 1902 fram til han døydde. Gjennom dette skulearbeidet, ved si organisasjonsverksemd, og ikkje minst gjennom eit forfattarskap, vart Stauri ein kjend og respektert person innan folkehøgskule- og norskdomsrørsla både i Noreg og andre land i Norden. Det siste skuldast særleg at Rasmus og [[Lise Stauri]] i mange år arrangerte sommarkurs for lærarar både frå Noreg, Sverige, Danmark og Finland.</onlyinclude>		'''[[Rasmus Stauri]]''' (fødd i [[Stryn]] 3. mars 1867, død i [[Sør-Fron]] 22. juni 1932) var lærar og folkehøgskulemann. Han grunnla og styrte [[Gudbrandsdal folkehøgskule]] frå 1902 fram til han døydde. Gjennom dette skulearbeidet, ved si organisasjonsverksemd, og ikkje minst gjennom eit forfattarskap, vart Stauri ein kjend og respektert person innan folkehøgskule- og norskdomsrørsla både i Noreg og andre land i Norden. Det siste skuldast særleg at Rasmus og [[Lise Stauri]] i mange år arrangerte sommarkurs for lærarar både frå Noreg, Sverige, Danmark og Finland.</onlyinclude>
			{{thumb høyre\|Omtale fra Olavsfestane i Gudbrandsdalen i Den 17de Mai 27.07. 1921.jpg\|Omtale fra Olavsfestane i Gudbrandsdalen i 1921, der Stauris kantate blei sunge i fleire kjyrke\|Den 17de Mai 27.07. 1921}}
	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	Han var fødd og oppvaksen på garden Utigard Stauri i Nedstryn sokn. Foreldra var gardbrukarparet Eirik Stauri (1825-1903) og Sigrid fødd Valåker (1827-1909). Rasmus var odelsgut og hadde to systrer. Han fekk skøyte på garden i 1904, men pakta den bort, sidan Stauri da var etablert med skuleverksemda si i Gudbrandsdalen.		Han var fødd og oppvaksen på garden Utigard Stauri i Nedstryn sokn. Foreldra var gardbrukarparet Eirik Stauri (1825-1903) og Sigrid fødd Valåker (1827-1909). Rasmus var odelsgut og hadde to systrer. Han fekk skøyte på garden i 1904, men pakta den bort, sidan Stauri da var etablert med skuleverksemda si i Gudbrandsdalen.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-11-27T19:08:50Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2020 kl. 19:08
Linje 21:		Linje 21:

	I to år 1899-1901 utgav Ullmann, [[Jakob Naadland]] og Rasmus Stauri [[Norsk høgskuleblad]], ein forløpar til [[Høgskulebladet]] som kom ut frå 1904.<ref>Mot rikare mål… s. 179</ref>		I to år 1899-1901 utgav Ullmann, [[Jakob Naadland]] og Rasmus Stauri [[Norsk høgskuleblad]], ein forløpar til [[Høgskulebladet]] som kom ut frå 1904.<ref>Mot rikare mål… s. 179</ref>
			[[Fil:Annonse fra Olaf Nordli i Dagbladet 21.12. 1910.jpg\|miniatyr\|Annonse i [[Dagbladet]] 21. desember 1910.]]
	== Eigen folkehøgskule ==		== Eigen folkehøgskule ==
	Stauri var nå fast bestemt på å starte sin eigen folkehøgskule. Mellom anna på oppmoding frå forfattaren [[Sven Moren]] og redaktør [[Johan Filseth]] på [[Lillehammer]] fall Stauris stadval ned på Gudbrandsdalen. Stauri såg sin nye skule som eit framhald av tradisjonen etter Christopher Bruuns verksemd på dette feltet, som varte frå Bruun tok til i [[Sel]] i 1867 heilt til Vonheim i Gausdal måtte leggjast ned i 1896.		Stauri var nå fast bestemt på å starte sin eigen folkehøgskule. Mellom anna på oppmoding frå forfattaren [[Sven Moren]] og redaktør [[Johan Filseth]] på [[Lillehammer]] fall Stauris stadval ned på Gudbrandsdalen. Stauri såg sin nye skule som eit framhald av tradisjonen etter Christopher Bruuns verksemd på dette feltet, som varte frå Bruun tok til i [[Sel]] i 1867 heilt til Vonheim i Gausdal måtte leggjast ned i 1896.

MortenHV: sortkey

2020-08-24T07:39:19Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2020 kl. 07:39
Linje 58:		Linje 58:
	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	*[https://www.opam.no/nettutstillinger/folkehogskole/no/gudbrandsdalens-folkehogskole/lise-stauri Opplandsarkivet avd. Maihaugen: Folkehøgskulehistorie – ved to av dei. Nettutstilling.]		*[https://www.opam.no/nettutstillinger/folkehogskole/no/gudbrandsdalens-folkehogskole/lise-stauri Opplandsarkivet avd. Maihaugen: Folkehøgskulehistorie – ved to av dei. Nettutstilling.]
	*Stauri, Rasmus (d.y.): «Gudbrandsdalens folkehøgskule 90 år», i ''Årbok for Gudbrandsdalen'' 1992, Dølaringen 1992.		*[[Rasmus Stauri d.y.\|Stauri, Rasmus (d.y.)]]: «Gudbrandsdalens folkehøgskule 90 år», i ''Årbok for Gudbrandsdalen'' 1992, Dølaringen 1992.
	*Stauri, Rasmus (d.y.): «Folkeopplysning og danning på Hundorp» i Engen, A. og Stauri, R. (red.): ''Hundorp. Tusenårsstaden i Oppland.'' Det Norske Samlaget, Oslo 2005. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016020907591}}.		*Stauri, Rasmus (d.y.): «Folkeopplysning og danning på Hundorp» i Engen, A. og Stauri, R. (red.): ''Hundorp. Tusenårsstaden i Oppland.'' Det Norske Samlaget, Oslo 2005. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016020907591}}.


	== Referansar ==		== Referansar ==
	<references/>		<references/>

			{{DEFAULTSORT:Stauri, Rasmus}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Folkehøgskole]]		[[Kategori:Folkehøgskole]]

Olve Utne: {{nn}}

2019-05-15T07:19:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 07:19
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Fødsler i 1867]]		[[Kategori:Fødsler i 1867]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1932]]		[[Kategori:Dødsfall i 1932]]
			{{nn}}

Hans P. Hosar på 5. mar. 2019 kl. 13:24

2019-03-05T13:24:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 13:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Rasmus Stauri]]''' (fødd i [[Stryn]] 3. mars 1867, død i [[Sør-Fron]] 22. juni 1932) var lærar og folkehøgskulemann. Han grunnla og styrte [[Gudbrandsdal folkehøgskule]] frå 1902 fram til han døydde. Gjennom dette skulearbeidet, ved si organisasjonsverksemd, og ikkje minst gjennom eit forfattarskap, vart Stauri ein kjend og respektert person innan folkehøgskule- og norskdomsrørsla både i Noreg og andre land i Norden. Det siste skuldast særleg at Rasmus og [[Lise Stauri]] i mange år arrangerte sommarkurs for lærarar både frå Noreg, Sverige, Danmark og Finland.</onlyinclude>		<onlyinclude>
			{{thumb høyre\|Stauri 001 (3).jpg\|Rasmus Stauri\|Ukjent}}
			'''[[Rasmus Stauri]]''' (fødd i [[Stryn]] 3. mars 1867, død i [[Sør-Fron]] 22. juni 1932) var lærar og folkehøgskulemann. Han grunnla og styrte [[Gudbrandsdal folkehøgskule]] frå 1902 fram til han døydde. Gjennom dette skulearbeidet, ved si organisasjonsverksemd, og ikkje minst gjennom eit forfattarskap, vart Stauri ein kjend og respektert person innan folkehøgskule- og norskdomsrørsla både i Noreg og andre land i Norden. Det siste skuldast særleg at Rasmus og [[Lise Stauri]] i mange år arrangerte sommarkurs for lærarar både frå Noreg, Sverige, Danmark og Finland.</onlyinclude>

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==

Hans P. Hosar: Kategoriar

2019-03-05T13:21:33Z

Kategoriar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 13:21
Linje 64:		Linje 64:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Folkehøgskole]]
			[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Stryn kommune]]		[[Kategori:Stryn kommune]]
	[[Kategori:Sør-Fron kommune]]		[[Kategori:Sør-Fron kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1867]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1932]]

Hans P. Hosar på 5. mar. 2019 kl. 13:08

2019-03-05T13:08:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 13:08
Linje 56:		Linje 56:
	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	*[https://www.opam.no/nettutstillinger/folkehogskole/no/gudbrandsdalens-folkehogskole/lise-stauri Opplandsarkivet avd. Maihaugen: Folkehøgskulehistorie – ved to av dei. Nettutstilling.]		*[https://www.opam.no/nettutstillinger/folkehogskole/no/gudbrandsdalens-folkehogskole/lise-stauri Opplandsarkivet avd. Maihaugen: Folkehøgskulehistorie – ved to av dei. Nettutstilling.]
	*Stauri ~~jr.~~, Rasmus: «Gudbrandsdalens folkehøgskule 90 år», i ''Årbok for Gudbrandsdalen'' 1992, Dølaringen 1992.		*Stauri, Rasmus (d.y.): «Gudbrandsdalens folkehøgskule 90 år», i ''Årbok for Gudbrandsdalen'' 1992, Dølaringen 1992.
			*Stauri, Rasmus (d.y.): «Folkeopplysning og danning på Hundorp» i Engen, A. og Stauri, R. (red.): ''Hundorp. Tusenårsstaden i Oppland.'' Det Norske Samlaget, Oslo 2005. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016020907591}}.


	== Referansar ==		== Referansar ==

Hans P. Hosar: Tilleggsoppl

2019-03-04T12:39:09Z

Tilleggsoppl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 12:39
Linje 30:		Linje 30:
	Ved sida av den tidkrevjande skuleverksemda si, fann Stauri overskot til innsats også på andre samfunnsområde, som politikar og organisasjonsmann. Han var med i Sør-Fron heradsstyre i 1920-åra, og representerte da [[Venstre]]/[[Arbeiderdemokratene\|Arbeidardemokratane]]. Han sokna visstnok heile tida til den radikale delen av venstrerørsla, og røysta for republikk i 1905. Han vart ikkje sosialist, men gav uttrykk for at han like gjerne heldt festtaler 1. mai som 17. mai.<ref>Rasmus Stauri d.y. i samtale med H.P.Hosar 9.1.2019.</ref>		Ved sida av den tidkrevjande skuleverksemda si, fann Stauri overskot til innsats også på andre samfunnsområde, som politikar og organisasjonsmann. Han var med i Sør-Fron heradsstyre i 1920-åra, og representerte da [[Venstre]]/[[Arbeiderdemokratene\|Arbeidardemokratane]]. Han sokna visstnok heile tida til den radikale delen av venstrerørsla, og røysta for republikk i 1905. Han vart ikkje sosialist, men gav uttrykk for at han like gjerne heldt festtaler 1. mai som 17. mai.<ref>Rasmus Stauri d.y. i samtale med H.P.Hosar 9.1.2019.</ref>

	Som folkehøgskule- og norskdomsmann fall det naturleg for han å engasjere seg i den frilynte ungdomsrørsla. Han var styreleiar i [[Gudbrandsdal ungdomslag]] 1903-1909 og fortsatt styremedlem 1910-1923.		Som folkehøgskule- og norskdomsmann fall det naturleg for han å engasjere seg i den frilynte ungdomsrørsla. Han var styreleiar i [[Gudbrandsdal ungdomslag]] 1903-1909 og fortsatt styremedlem 1910-1923. Han gjekk inn for målreisingsarbeidet (landsmål/nynorsk). Det vart lagt merke til at han som vestlending gjekk inn for å tilpasse nynorsken betre til målføra på Austlandet enn det Ivar Aasen-normalen gav rom for. Han er å finne blant underskrivarane [[Østlandsk reisning]] sitt «Opprop om norsk rettskrivning» frå 1917, der dei tala for stor fridom i val av skriftform, ikkje minst med tanke på å fremje folkemålsbruken på Austlandet.

	~~Han~~ var også mangeårig leiar for foredragslaget [[Gudbrandsdal folkeakademi]], og var sjølv mykje nytta som foredragshaldar i folkeopplysninga si teneste.		Stauri var også mangeårig leiar for foredragslaget [[Gudbrandsdal folkeakademi]], og var sjølv mykje nytta som foredragshaldar i folkeopplysninga si teneste.
	~~Stauri~~ var leiar i [[Noregs høgskulelærarlag]] 1910-12.
			Han var leiar i [[Noregs høgskulelærarlag]] 1910-12.

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==

Hans P. Hosar: /* Bibliografi */ Korr

2019-03-04T12:32:21Z

Bibliografi: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 12:32
Linje 49:		Linje 49:
	* ''Sangbok for norsk ungdom'' Ved [[Mads Berg]] og Rasmus Stauri. Aschehoug. Kristiania. 1923.		* ''Sangbok for norsk ungdom'' Ved [[Mads Berg]] og Rasmus Stauri. Aschehoug. Kristiania. 1923.
	* ''Skriftleg upplæring i morsmålet. For folkeskulen. Landsmål med obligatoriske former''. Medforfattar Jakob Haraldseid. Aschehoug. Kristiania. 1924.		* ''Skriftleg upplæring i morsmålet. For folkeskulen. Landsmål med obligatoriske former''. Medforfattar Jakob Haraldseid. Aschehoug. Kristiania. 1924.
	* ''Anders Sandvig og Maihaugen''. Sandvigske samlinger. ~~Norli~~. Oslo. 1926. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010053106043}}.		* ''Anders Sandvig og Maihaugen. (Sandvigske samlinger).'' Olaf Norlis forlag. Oslo. 1926. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010053106043}}.
	* ''Gudbrandsdalens ~~folkehøgskule~~ i 25 år 1902-1927''. Nikolai Olsen. Oslo. 1927. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016041248042}}.		* ''Gudbrandsdalens Folkehøgskule i 25 år 1902-1927''. Nikolai Olsen. Oslo. 1927. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016041248042}}.
	* ''Fire folkelærarar. Herman Anker, Olaus Arvesen, Christopher Bruun, Viggo Ullmann''. Noregs Boklag. Oslo. 1930. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006083000062}}.		* ''Fire folkelærarar. Herman Anker. Olaus Arvesen. Christopher Bruun. Viggo Ullmann.'' Noregs Boklag. Oslo. 1930. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006083000062}}.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

Hans P. Hosar: /* Bibliografi */ Korr

2019-03-04T10:29:38Z

Bibliografi: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 10:29
Linje 38:		Linje 38:
	Rasmus Stauri var ein flittig skribent, og gav ut ei rekkje bøker og skreiv ei mengd artiklar i blad og tidsskrift. Forfattarskapet omfatta m.a. pedagogisk faglitteratur, lærebøker for folkeskulen, historikkar og biografiar knytta til folkehøgskulerørsla, slik nedanståande bibliografi viser.		Rasmus Stauri var ein flittig skribent, og gav ut ei rekkje bøker og skreiv ei mengd artiklar i blad og tidsskrift. Forfattarskapet omfatta m.a. pedagogisk faglitteratur, lærebøker for folkeskulen, historikkar og biografiar knytta til folkehøgskulerørsla, slik nedanståande bibliografi viser.

	* ''N.F.S. Grundtvig'' Utg. av [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]]. Lillehammer. 1905. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012081512002}}.		* ''N.F.S. Grundtvig og Den grundtvigske Skole'' Utg. av [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]]. Lillehammer. 1905. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012081512002}}.
	* ''Norsk ~~grammatikk~~ for folkeskulen.'' Aschehoug. Kristiania. 1907. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013100708128}}.		* ''Norsk grammatik for folkeskulen.'' Aschehoug. Kristiania. 1907. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013100708128}}.
	* ''Folkehøgskulen i Danmark, Norge, Sverige og Finland.'' Norli. Kristiania. 1910. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015012208009}}.		* ''Folkehøgskulen i Danmark, Norge, Sverige og Finland.'' Norli. Kristiania. 1910. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015012208009}}.
	* ''Fraa sjælelivet. Tri foredrag for lærarar.'' Norli. Kristiania. 1911.		* ''Fraa sjælelivet. Tri foredrag for lærarar.'' Norli. Kristiania. 1911.
	* ''Grundtvig.'' Norigs Ungdomslag og Studentmaallaget. Kristiania. 1912. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006081000054}}.		* ''Grundtvig.'' Norigs Ungdomslag og Studentmaallaget. Kristiania. 1912. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006081000054}}.
	* ''Nyaarshelg. Forteljing.'' Erik Gunleikson. Risør. 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008040300082}}.		* ''Nyaarshelg. Forteljing.'' Forlagt av Erik Gunleikson. Risør. 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008040300082}}.
	* ''Ungdomsskulen i Norge i 50 år. 1864-1914. I. Folkehøgskulen. II. Amtsskulen. III. Private ungdomsskular. Festskrift 1914.'' Medforfattar [[Haakon Aasvejen]]. Kyrkjedepartementet. Oslo. 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009100100021}}.		* ''Ungdomsskulen i Norge i 50 år. 1864-1914. I. Folkehøgskulen. II. Amtsskulen. III. Private ungdomsskular. Festskrift 1914.'' Medforfattar [[Haakon Aasvejen]]. Kyrkjedepartementet. Oslo. 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009100100021}}.
	* ''Skriftleg ~~upplæring~~ i morsmålet. For folkeskulen. Landsmålsutgåva.'' Aschehoug. Kristiania. 1920. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016040708105}}.		* ''Skriftleg oplæring i morsmålet. For folkeskulen. Landsmålsutgåva.'' Aschehoug. Kristiania. 1920. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016040708105}}.
	* ''~~Skriftleg~~ oplæring i morsmålet. For folkeskolen. Riksmålsutgaven. Med valgfrie former.'' Medforfattar [[Jakob Haraldseid]]. Steenske forlag. Kristiania. 1922. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008080500024}}.		* ''Skriftlig oplæring i morsmålet. For folkeskolen. Riksmålsutgaven. Med valgfrie former.'' Medforfattar [[Jakob Haraldseid]]. Steenske forlag. Kristiania. 1922. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008080500024}}.
	* ''Sangbok for norsk ungdom'' Ved [[Mads Berg]] og Rasmus Stauri. Aschehoug. Kristiania. 1923.		* ''Sangbok for norsk ungdom'' Ved [[Mads Berg]] og Rasmus Stauri. Aschehoug. Kristiania. 1923.
	* ''Skriftleg upplæring i morsmålet. For folkeskulen. Landsmål med obligatoriske former''. Medforfattar Jakob Haraldseid. Aschehoug. Kristiania. 1924.		* ''Skriftleg upplæring i morsmålet. For folkeskulen. Landsmål med obligatoriske former''. Medforfattar Jakob Haraldseid. Aschehoug. Kristiania. 1924.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2019 kl. 10:29
Linje 38:		Linje 38:
	Rasmus Stauri var ein flittig skribent, og gav ut ei rekkje bøker og skreiv ei mengd artiklar i blad og tidsskrift. Forfattarskapet omfatta m.a. pedagogisk faglitteratur, lærebøker for folkeskulen, historikkar og biografiar knytta til folkehøgskulerørsla, slik nedanståande bibliografi viser.		Rasmus Stauri var ein flittig skribent, og gav ut ei rekkje bøker og skreiv ei mengd artiklar i blad og tidsskrift. Forfattarskapet omfatta m.a. pedagogisk faglitteratur, lærebøker for folkeskulen, historikkar og biografiar knytta til folkehøgskulerørsla, slik nedanståande bibliografi viser.

	* ''N.F.S. Grundtvig'' Utg. av [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]]. Lillehammer. 1905. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012081512002}}.		* ''N.F.S. Grundtvig og Den grundtvigske Skole'' Utg. av [[Gudbrandsdølen (avis)\|Gudbrandsdølen]]. Lillehammer. 1905. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012081512002}}.
	* ''Norsk ~~grammatikk~~ for folkeskulen.'' Aschehoug. Kristiania. 1907. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013100708128}}.		* ''Norsk grammatik for folkeskulen.'' Aschehoug. Kristiania. 1907. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013100708128}}.
	* ''Folkehøgskulen i Danmark, Norge, Sverige og Finland.'' Norli. Kristiania. 1910. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015012208009}}.		* ''Folkehøgskulen i Danmark, Norge, Sverige og Finland.'' Norli. Kristiania. 1910. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015012208009}}.
	* ''Fraa sjælelivet. Tri foredrag for lærarar.'' Norli. Kristiania. 1911.		* ''Fraa sjælelivet. Tri foredrag for lærarar.'' Norli. Kristiania. 1911.
	* ''Grundtvig.'' Norigs Ungdomslag og Studentmaallaget. Kristiania. 1912. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006081000054}}.		* ''Grundtvig.'' Norigs Ungdomslag og Studentmaallaget. Kristiania. 1912. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006081000054}}.
	* ''Nyaarshelg. Forteljing.'' Erik Gunleikson. Risør. 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008040300082}}.		* ''Nyaarshelg. Forteljing.'' Forlagt av Erik Gunleikson. Risør. 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008040300082}}.
	* ''Ungdomsskulen i Norge i 50 år. 1864-1914. I. Folkehøgskulen. II. Amtsskulen. III. Private ungdomsskular. Festskrift 1914.'' Medforfattar [[Haakon Aasvejen]]. Kyrkjedepartementet. Oslo. 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009100100021}}.		* ''Ungdomsskulen i Norge i 50 år. 1864-1914. I. Folkehøgskulen. II. Amtsskulen. III. Private ungdomsskular. Festskrift 1914.'' Medforfattar [[Haakon Aasvejen]]. Kyrkjedepartementet. Oslo. 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009100100021}}.
	* ''Skriftleg ~~upplæring~~ i morsmålet. For folkeskulen. Landsmålsutgåva.'' Aschehoug. Kristiania. 1920. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016040708105}}.		* ''Skriftleg oplæring i morsmålet. For folkeskulen. Landsmålsutgåva.'' Aschehoug. Kristiania. 1920. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016040708105}}.
	* ''~~Skriftleg~~ oplæring i morsmålet. For folkeskolen. Riksmålsutgaven. Med valgfrie former.'' Medforfattar [[Jakob Haraldseid]]. Steenske forlag. Kristiania. 1922. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008080500024}}.		* ''Skriftlig oplæring i morsmålet. For folkeskolen. Riksmålsutgaven. Med valgfrie former.'' Medforfattar [[Jakob Haraldseid]]. Steenske forlag. Kristiania. 1922. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008080500024}}.
	* ''Sangbok for norsk ungdom'' Ved [[Mads Berg]] og Rasmus Stauri. Aschehoug. Kristiania. 1923.		* ''Sangbok for norsk ungdom'' Ved [[Mads Berg]] og Rasmus Stauri. Aschehoug. Kristiania. 1923.
	* ''Skriftleg upplæring i morsmålet. For folkeskulen. Landsmål med obligatoriske former''. Medforfattar Jakob Haraldseid. Aschehoug. Kristiania. 1924.		* ''Skriftleg upplæring i morsmålet. For folkeskulen. Landsmål med obligatoriske former''. Medforfattar Jakob Haraldseid. Aschehoug. Kristiania. 1924.