Rauer (Onsøy) - Sideversjonshistorikk

Siri J på 2. jul. 2021 kl. 01:11

2021-07-02T01:11:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 01:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rauer, crop fra Rektangelht25 9d-8 1900.jpg\|Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rauer, crop fra Rektangelht25 9d-8 1900.jpg\|Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen.}}
	'''[[Rauer (Onsøy)\|Rauer]]''', også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for [[Engelsviken]] i tidligere [[Onsøy kommune]] i [[Østfold]]. Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. På øyen finnes også rauker, 16. april 2010 ble fem adskilte [[naturreservat]] opprettet. [[Rauer naturreservat]] ligger på vestsiden og er det største (994 dekar). Bogenlia er det minste (18 dekar), og ligger på østsiden. I juni 2021 ble Rauerfjorden og et område i Oslofjorden som omslutter Missingene vernet som ''Rauerfjorden marine verneområde''.		'''[[Rauer (Onsøy)\|Rauer]]''', også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for [[Engelsviken]] i tidligere [[Onsøy kommune]] i [[Østfold]]. Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. På øyen finnes også rauker. 16. april 2010 ble fem adskilte [[naturreservat]] opprettet. Rauer naturreservat ligger på vestsiden og er det største (994 dekar). Bogenlia er det minste (18 dekar), og ligger på østsiden. I juni 2021 ble Rauerfjorden og et område i Oslofjorden som omslutter Missingene vernet som ''Rauerfjorden marine verneområde''.

	Rauer lå, akkurat som [[Hankø]], under [[Elingaard]] på 1600-tallet og var da i bruk som havn, og det ble dessuten dyrket en del korn der. I årenes løp har det vært bosetting på Rauer, Elingaard leide bort jord og beiterett. I 1914 opprettet lokale interessenter en sølvrevfarm nord på øyen, og denne ble drevet til annen verdenskrig begynte. Fra 1913 benyttet forsvaret seg av øyen, og [[Rauer fort]] ble lagt der. Det er et av fortene som utgjør [[Oslofjord festning]], og [[9. april]] [[1940]] ble fem kanonskudd fyrt av mot de tyske skipene som seilte inn Oslofjorden, uten virkning. På slutten av [[annen verdenskrig]] opprettet de tyske styrkene en fangeleir for russere her, og etter krigen overtok det norske forsvaret øyen. Rauer var det siste stedet i Onsøy som fikk elektrisitet fra kommunen, den kom først i 1954.</onlyinclude>		Rauer lå, akkurat som [[Hankø]], under [[Elingaard]] på 1600-tallet og var da i bruk som havn, og det ble dessuten dyrket en del korn der. I årenes løp har det vært bosetting på Rauer, Elingaard leide bort jord og beiterett. I 1914 opprettet lokale interessenter en sølvrevfarm nord på øyen, og denne ble drevet til annen verdenskrig begynte. Fra 1913 benyttet forsvaret seg av øyen, og [[Rauer fort]] ble lagt der. Det er et av fortene som utgjør [[Oslofjord festning]], og [[9. april]] [[1940]] ble fem kanonskudd fyrt av mot de tyske skipene som seilte inn Oslofjorden, uten virkning. På slutten av [[annen verdenskrig]] opprettet de tyske styrkene en fangeleir for russere her, og etter krigen overtok det norske forsvaret øyen. Rauer var det siste stedet i Onsøy som fikk elektrisitet fra kommunen, den kom først i 1954.</onlyinclude>
Linje 40:		Linje 40:

	== To husholdninger, fyrlykt og morgengave ==		== To husholdninger, fyrlykt og morgengave ==
	[[Folketellingen 1801~~\|Folketellingen i det nye hundreåret~~]] forteller at seks personer fordelt på to husholdninger er bosatt på Rougøe Plads. Begge parene er i sitt første ekteskap, og i den ene husholdningen er den 52-årige Hans Jonsen husbond. Konen Inger Helgesdatter er ett år yngre, og de har barna Margrethe på 22 år og Kirsti på 13. Som Hans Jonsen er også Didrich Pedersen, den andre husbonden, «Huusmand med jord». Didrich er gift med Sophia Larsdatter på 38 år,<!-- alderen kan ikke stemme, den antyder at hun er født 1763. Dåpen fant sted 6. desember 1767, se hbr. --> datter av Cathrine Rasmusdatter og Lars Botolvsøn som kom til Rauer senest 1764, og de er barnløse.		[[Folketellingen 1801]] forteller at seks personer fordelt på to husholdninger var bosatt på Rougøe Plads. Begge parene var i sitt første ekteskap, og i den ene husholdningen er den 52-årige Hans Jonsen husbond. Konen Inger Helgesdatter er ett år yngre, og de har barna Margrethe på 22 år og Kirsti på 13. Som Hans Jonsen er også Didrich Pedersen, den andre husbonden, «Huusmand med jord». Didrich er gift med Sophia Larsdatter på 38 år,<!-- alderen kan ikke stemme, den antyder at hun er født 1763. Dåpen fant sted 6. desember 1767, se hbr. --> datter av Cathrine Rasmusdatter og Lars Botolvsøn som kom til Rauer senest 1764, og de er barnløse.

	Rauer fikk sitt eget gårdsnummer 132 i 1836 selv om området fremdeles lå under eiendommen Elingaard,<ref>1838-matrikkelen: Onsø sogn</ref> og i [[folketellingen 1865]] ble to separate husholdninger registrert der. På matr.nr/gnr 132 med løpenr/Bnr 209 bodde åtte personer, en familie og en innleid arbeider fra Sverige, og de hadde en hest, fire kuer, fem sauer og en gris:		Rauer fikk sitt eget gårdsnummer 132 i 1836 selv om området fremdeles lå under eiendommen Elingaard,<ref>1838-matrikkelen: Onsø sogn</ref> og i [[folketellingen 1865]] ble to separate husholdninger registrert der. På matr.nr/gnr 132 med løpenr/Bnr 209 bodde åtte personer, en familie og en innleid arbeider fra Sverige, og de hadde en hest, fire kuer, fem sauer og en gris:

Siri J: /* Kilder */

2021-07-01T22:08:40Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2021 kl. 22:08
Linje 184:		Linje 184:
	* Schou, Terje: 1999. ''Onsøys historie, bind 4: Tiden fra 1700 til 1801.'' Utg. Fredrikstad kommune. ISBN 8299313252. {{nb.no\|URN:NBN:no-nb_digibok_2017031048570}}.		* Schou, Terje: 1999. ''Onsøys historie, bind 4: Tiden fra 1700 til 1801.'' Utg. Fredrikstad kommune. ISBN 8299313252. {{nb.no\|URN:NBN:no-nb_digibok_2017031048570}}.
	* {{Våre falne 2}}.		* {{Våre falne 2}}.
	* Wold, Gry Catinka: «Rauerfjorden og Teineholmen blir vernet» i ''Demokraten''s nettutgave, 23. juni 2021. Sett 30. juni 2021		* Wold, Gry Catinka: «Rauerfjorden og Teineholmen blir vernet» i ''Demokraten''s nettutgave, 23. juni 2021. Sett 30. juni 2021.
	* [[Nils E. Øy\|Øy, Nils E.]]: 1990. ''Onsøy leksikon'', Gressvik: Munin Forlag A/S. ISBN 8291035008. {{nb.no\|URN:NBN:no-nb_digibok_2007082000063}}.		* [[Nils E. Øy\|Øy, Nils E.]]: 1990. ''Onsøy leksikon'', Gressvik: Munin Forlag A/S. ISBN 8291035008. {{nb.no\|URN:NBN:no-nb_digibok_2007082000063}}.
	* M/S ~~«Gustav»s~~ forlis ~~lille julaften~~ 1922:		* M/S «Gustaf»s forlis første juledag 1922:
	** ~~[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19221227_39_299_1~~ ''Social-Demokraten'', onsdag 27. desember 1922, s.5: «Forlis i julen»].		** ''Social-Demokraten'', onsdag 27. desember 1922, s.5: «Forlis i julen». {{nb.no\|URN:NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19221227_39_299_1}}.
	** [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-~~nb_digavis_nationen_null_null_19221229_27_303_1~~ ''Nationen'', fredag 29. desember 1922, s.2: «Strandingen ved Rauer»].		** ''Nationen'', fredag 29. desember 1922, s.2: «Strandingen ved Rauer». {{nb.no\|URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19221229_27_303_1}}.
	** [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-~~nb_digavis_morgenbladet_null_null_19230412_105_111_1~~ ''Morgenbladet'', torsdag 12. april 1923, s. 3: «"Gustaf", som grundstøtte»].		** ''Morgenbladet'', torsdag 12. april 1923, s. 3: «"Gustaf", som grundstøtte». {{nb.no\|URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19230412_105_111_1}}.
			** ''Aftenposten'', torsdag 4. januar 1923, s. 3: «Kollisionen ved Fuglehuk». {{nb.no\|URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19230104_64_6_2}}.

	=== Primærkilder ===		=== Primærkilder ===

Siri J: /* Forlis ved Rauer */

2021-07-01T21:57:54Z

Forlis ved Rauer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2021 kl. 21:57
Linje 35:		Linje 35:

	== Forlis ved Rauer ==		== Forlis ved Rauer ==
	[[Nils E. Øy]] nevner to skipshavarier i ''Onsøy leksikon'', det eldste skal i følge tradisjonen ha funnet sted i 1620 da en fregatt som var underveis med kronskatter fra [[Frederikshald]] til København gikk ned her. Bare to skal ha blitt reddet. 18. november 1808 gikk [[kanonjolle]]n «Tønsberg No. 2» ned og hele mannskapet på 10 personer omkom.		[[Nils E. Øy]] nevner to skipshavarier i ''Onsøy leksikon'', det eldste skal i følge tradisjonen ha funnet sted i 1620 da en fregatt som var underveis med kronskatter fra [[Frederikshald]] til København gikk ned her. Bare to av mannskapet skal ha blitt reddet. 18. november 1808 gikk [[kanonjolle]]n «Tønsberg No. 2» ned og hele mannskapet på 10 personer omkom.

	Vinteren 1922–23 fortalte flere aviser om den ubemannede tremastede motor[[skonnert]]en ~~«Gustav»~~, tidligere «Admiral Keyes», som ~~23. desember~~ 1922 ~~drev i land på Rauer~~. Det som ikke kom frem i de første rapportene var at ~~den hadde kollidert med~~ «M.G. Melchior» ved [[Fuglehuk]] og ~~blitt~~ sterkt skadd. ~~Mannskapet forlot allerede da skipet~~ og ~~ble~~ satt i land i Horten. 27. desember forsøkte bergingsskipet «Ulabrand» å trekke havaristen flott, men allerede da ytret ''Nationen'' at det var tvilsomt at den kunne berges. En hel del bunnstokker hadde allerede drevet i land~~. Videre uvær gjorde det vanskelig å berge [[props]]lasten~~. En av de siste rapportene kom på side tre i ''Morgenbladet'', torsdag 12. april 1923: Skroget til «Gustaf»~~[sic]~~ stod fremdeles høyt oppe blant stenene på stranden, mens mastene var tatt ned. Hele ~~propslasten~~ hadde blitt berget, og det ble antatt at forsikringsselskapene ville selge skipet til opphugging siden det ikke kunne bringes flott.<ref>''Social-Demokraten'': 1922, s. 5, ''Nationen'': 1922, s. 2 og ''~~Morgenbladet~~'': 1923, s. 3.</ref>		Vinteren 1922–23 fortalte flere aviser om den ubemannede tremastede motor[[skonnert]]en «Gustaf», tidligere «Admiral Keyes», som Rauers beboere fant ilanddrevet sydvest på øyen første juledags ettermiddag 1922. Det som ikke kom frem i de første rapportene var at rutebåten til København, «M.G. Melchior», hadde rent på skipet ved [[Fuglehuk]] og nesten delt henne i to. «Gustaf» ble så sterkt skadd at besetningen ble tatt ombord i «M.G. Melchior» og senere satt i land i [[Horten]]. 27. desember forsøkte bergingsskipet «Ulabrand» å trekke havaristen flott, men allerede da ytret ''Nationen'' at det var tvilsomt at den kunne berges. Det stormet kraftig, og skipet lå å hugget i strandstenene, og en hel del bunnstokker hadde allerede drevet i land. En av de siste rapportene kom på side tre i ''Morgenbladet'', mer enn tre måneder etter sjøforklaringen, torsdag 12. april 1923: Skroget til «Gustaf» stod fremdeles høyt oppe blant stenene på stranden, mens mastene var tatt ned. Hele [[props]]lasten hadde blitt berget, og det ble antatt at forsikringsselskapene ville selge skipet til opphugging siden det ikke kunne bringes flott.<ref>''Social-Demokraten'': 1922, s. 5, ''Nationen'': 1922, s. 2, ''Morgenbladet'': 1923, s. 3 og ''Aftenposten'': 1923, s. 3.</ref>

	== To husholdninger, fyrlykt og morgengave ==		== To husholdninger, fyrlykt og morgengave ==

Siri J på 30. jun. 2021 kl. 13:53

2021-06-30T13:53:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 13:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rauer, crop fra Rektangelht25 9d-8 1900.jpg\|Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rauer, crop fra Rektangelht25 9d-8 1900.jpg\|Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen.}}
	'''[[Rauer]]''', også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for [[Engelsviken]] i tidligere [[Onsøy kommune]] i [[Østfold]]. Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. På øyen finnes også rauker, 16. april 2010 ble fem adskilte [[naturreservat]] opprettet. [[Rauer naturreservat]] ligger på vestsiden og er det største (994 dekar). Bogenlia er det minste (18 dekar), og ligger på østsiden. I juni 2021 ble Rauerfjorden og et område i Oslofjorden som omslutter Missingene vernet som ''Rauerfjorden marine verneområde''.		'''[[Rauer (Onsøy)\|Rauer]]''', også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for [[Engelsviken]] i tidligere [[Onsøy kommune]] i [[Østfold]]. Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. På øyen finnes også rauker, 16. april 2010 ble fem adskilte [[naturreservat]] opprettet. [[Rauer naturreservat]] ligger på vestsiden og er det største (994 dekar). Bogenlia er det minste (18 dekar), og ligger på østsiden. I juni 2021 ble Rauerfjorden og et område i Oslofjorden som omslutter Missingene vernet som ''Rauerfjorden marine verneområde''.

	Rauer lå, akkurat som [[Hankø]], under [[Elingaard]] på 1600-tallet og var da i bruk som havn, og det ble dessuten dyrket en del korn der. I årenes løp har det vært bosetting på Rauer, Elingaard leide bort jord og beiterett. I 1914 opprettet lokale interessenter en sølvrevfarm nord på øyen, og denne ble drevet til annen verdenskrig begynte. Fra 1913 benyttet forsvaret seg av øyen, og [[Rauer fort]] ble lagt der. Det er et av fortene som utgjør [[Oslofjord festning]], og [[9. april]] [[1940]] ble fem kanonskudd fyrt av mot de tyske skipene som seilte inn Oslofjorden, uten virkning. På slutten av [[annen verdenskrig]] opprettet de tyske styrkene en fangeleir for russere her, og etter krigen overtok det norske forsvaret øyen. Rauer var det siste stedet i Onsøy som fikk elektrisitet fra kommunen, den kom først i 1954.</onlyinclude>		Rauer lå, akkurat som [[Hankø]], under [[Elingaard]] på 1600-tallet og var da i bruk som havn, og det ble dessuten dyrket en del korn der. I årenes løp har det vært bosetting på Rauer, Elingaard leide bort jord og beiterett. I 1914 opprettet lokale interessenter en sølvrevfarm nord på øyen, og denne ble drevet til annen verdenskrig begynte. Fra 1913 benyttet forsvaret seg av øyen, og [[Rauer fort]] ble lagt der. Det er et av fortene som utgjør [[Oslofjord festning]], og [[9. april]] [[1940]] ble fem kanonskudd fyrt av mot de tyske skipene som seilte inn Oslofjorden, uten virkning. På slutten av [[annen verdenskrig]] opprettet de tyske styrkene en fangeleir for russere her, og etter krigen overtok det norske forsvaret øyen. Rauer var det siste stedet i Onsøy som fikk elektrisitet fra kommunen, den kom først i 1954.</onlyinclude>

Siri J: Siri J flyttet siden Rauer til Rauer (Onsøy) uten å etterlate en omdirigering: Flertydig navn

2021-06-30T13:52:43Z

Siri J flyttet siden Rauer til Rauer (Onsøy) uten å etterlate en omdirigering: Flertydig navn

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 13:52

Siri J på 30. jun. 2021 kl. 13:52

2021-06-30T13:52:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 13:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rauer, crop fra Rektangelht25 9d-8 1900.jpg\|Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rauer, crop fra Rektangelht25 9d-8 1900.jpg\|Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen.}}
	'''[[Rauer]]''', også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for [[Engelsviken]] i tidligere [[Onsøy kommune]] i [[Østfold]]. Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. 16. april 2010 ble fem adskilte [[naturreservat]] opprettet. [[Rauer naturreservat]] ligger på vestsiden og er det største (994 dekar). Bogenlia er det minste (18 dekar), og ligger på østsiden. I juni 2021 ble Rauerfjorden og et område i Oslofjorden som omslutter Missingene~~, og strekker seg sydover til Ytre Hvaler nasjonalpark~~ vernet som Rauerfjorden marine verneområde-		'''[[Rauer]]''', også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for [[Engelsviken]] i tidligere [[Onsøy kommune]] i [[Østfold]]. Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. På øyen finnes også rauker, 16. april 2010 ble fem adskilte [[naturreservat]] opprettet. [[Rauer naturreservat]] ligger på vestsiden og er det største (994 dekar). Bogenlia er det minste (18 dekar), og ligger på østsiden. I juni 2021 ble Rauerfjorden og et område i Oslofjorden som omslutter Missingene vernet som ''Rauerfjorden marine verneområde''.

	Rauer lå, akkurat som [[Hankø]], under [[Elingaard]] på 1600-tallet og var da i bruk som havn, og det ble dessuten dyrket en del korn der. I årenes løp har det vært bosetting på Rauer, Elingaard leide bort jord og beiterett. I 1914 opprettet lokale interessenter en sølvrevfarm nord på øyen, og denne ble drevet til annen verdenskrig begynte. Fra 1913 benyttet forsvaret seg av øyen, og [[Rauer fort]] ble lagt der. Det er et av fortene som utgjør [[Oslofjord festning]], og [[9. april]] [[1940]] ble fem kanonskudd fyrt av mot de tyske skipene som seilte inn Oslofjorden, uten virkning. På slutten av [[annen verdenskrig]] opprettet de tyske styrkene en fangeleir for russere her, og etter krigen overtok det norske forsvaret øyen. Rauer var det siste stedet i Onsøy som fikk elektrisitet fra kommunen, den kom først i 1954.</onlyinclude>		Rauer lå, akkurat som [[Hankø]], under [[Elingaard]] på 1600-tallet og var da i bruk som havn, og det ble dessuten dyrket en del korn der. I årenes løp har det vært bosetting på Rauer, Elingaard leide bort jord og beiterett. I 1914 opprettet lokale interessenter en sølvrevfarm nord på øyen, og denne ble drevet til annen verdenskrig begynte. Fra 1913 benyttet forsvaret seg av øyen, og [[Rauer fort]] ble lagt der. Det er et av fortene som utgjør [[Oslofjord festning]], og [[9. april]] [[1940]] ble fem kanonskudd fyrt av mot de tyske skipene som seilte inn Oslofjorden, uten virkning. På slutten av [[annen verdenskrig]] opprettet de tyske styrkene en fangeleir for russere her, og etter krigen overtok det norske forsvaret øyen. Rauer var det siste stedet i Onsøy som fikk elektrisitet fra kommunen, den kom først i 1954.</onlyinclude>

Siri J: verneområder

2021-06-30T13:48:36Z

verneområder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rauer, crop fra Rektangelht25 9d-8 1900.jpg\|Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rauer, crop fra Rektangelht25 9d-8 1900.jpg\|Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen.}}
	'''[[Rauer]]''', også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for [[Engelsviken]] i tidligere [[Onsøy kommune]] i [[Østfold]]. Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. 16. april 2010 ble fem adskilte [[naturreservat]] opprettet. [[Rauer naturreservat]] ligger på vestsiden og er det største (994 dekar). Bogenlia er det minste (18 dekar), og ligger på østsiden.		'''[[Rauer]]''', også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for [[Engelsviken]] i tidligere [[Onsøy kommune]] i [[Østfold]]. Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. 16. april 2010 ble fem adskilte [[naturreservat]] opprettet. [[Rauer naturreservat]] ligger på vestsiden og er det største (994 dekar). Bogenlia er det minste (18 dekar), og ligger på østsiden. I juni 2021 ble Rauerfjorden og et område i Oslofjorden som omslutter Missingene, og strekker seg sydover til Ytre Hvaler nasjonalpark vernet som Rauerfjorden marine verneområde-

	Rauer lå, akkurat som [[Hankø]], under [[Elingaard]] på 1600-tallet og var da i bruk som havn, og det ble dessuten dyrket en del korn der. I årenes løp har det vært bosetting på Rauer, Elingaard leide bort jord og beiterett. I 1914 opprettet lokale interessenter en sølvrevfarm nord på øyen, og denne ble drevet til annen verdenskrig begynte. Fra 1913 benyttet forsvaret seg av øyen, og [[Rauer fort]] ble lagt der. Det er et av fortene som utgjør [[Oslofjord festning]], og [[9. april]] [[1940]] ble fem kanonskudd fyrt av mot de tyske skipene som seilte inn Oslofjorden, uten virkning. På slutten av [[annen verdenskrig]] opprettet de tyske styrkene en fangeleir for russere her, og etter krigen overtok det norske forsvaret øyen. Rauer var det siste stedet i Onsøy som fikk elektrisitet fra kommunen, den kom først i 1954.</onlyinclude>		Rauer lå, akkurat som [[Hankø]], under [[Elingaard]] på 1600-tallet og var da i bruk som havn, og det ble dessuten dyrket en del korn der. I årenes løp har det vært bosetting på Rauer, Elingaard leide bort jord og beiterett. I 1914 opprettet lokale interessenter en sølvrevfarm nord på øyen, og denne ble drevet til annen verdenskrig begynte. Fra 1913 benyttet forsvaret seg av øyen, og [[Rauer fort]] ble lagt der. Det er et av fortene som utgjør [[Oslofjord festning]], og [[9. april]] [[1940]] ble fem kanonskudd fyrt av mot de tyske skipene som seilte inn Oslofjorden, uten virkning. På slutten av [[annen verdenskrig]] opprettet de tyske styrkene en fangeleir for russere her, og etter krigen overtok det norske forsvaret øyen. Rauer var det siste stedet i Onsøy som fikk elektrisitet fra kommunen, den kom først i 1954.</onlyinclude>
Linje 184:		Linje 184:
	* Schou, Terje: 1999. ''Onsøys historie, bind 4: Tiden fra 1700 til 1801.'' Utg. Fredrikstad kommune. ISBN 8299313252. {{nb.no\|URN:NBN:no-nb_digibok_2017031048570}}.		* Schou, Terje: 1999. ''Onsøys historie, bind 4: Tiden fra 1700 til 1801.'' Utg. Fredrikstad kommune. ISBN 8299313252. {{nb.no\|URN:NBN:no-nb_digibok_2017031048570}}.
	* {{Våre falne 2}}.		* {{Våre falne 2}}.
			* Wold, Gry Catinka: «Rauerfjorden og Teineholmen blir vernet» i ''Demokraten''s nettutgave, 23. juni 2021. Sett 30. juni 2021
	* [[Nils E. Øy\|Øy, Nils E.]]: 1990. ''Onsøy leksikon'', Gressvik: Munin Forlag A/S. ISBN 8291035008. {{nb.no\|URN:NBN:no-nb_digibok_2007082000063}}.		* [[Nils E. Øy\|Øy, Nils E.]]: 1990. ''Onsøy leksikon'', Gressvik: Munin Forlag A/S. ISBN 8291035008. {{nb.no\|URN:NBN:no-nb_digibok_2007082000063}}.
	* M/S «Gustav»s forlis lille julaften 1922:		* M/S «Gustav»s forlis lille julaften 1922:

Siri J: /* Den eldste tiden */ +fotnote

2021-06-30T13:29:09Z

Den eldste tiden: +fotnote

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 13:29
Linje 13:		Linje 13:
	== Den eldste tiden ==		== Den eldste tiden ==
	{{thumb\|Rauer, crop fra Mil 17 1775 Nordsjøen, Rygge, Onsøy.jpg\|Rauøen på et kvadratmilkart fra 1775.<br /><small>''Johan Jacob Rieck (1775)''</small>}}		{{thumb\|Rauer, crop fra Mil 17 1775 Nordsjøen, Rygge, Onsøy.jpg\|Rauøen på et kvadratmilkart fra 1775.<br /><small>''Johan Jacob Rieck (1775)''</small>}}
	Den første gangen Rauer nevnes er som «Rugøy» i ''[[Haakon Haakonsons saga]]'', og det er en viss mulighet for at det kan ha ligget noen bosteder på Hankø og Rauer med bosetning helt tilbake til første halvdel av 1300-tallet.<ref>Schou 1994b: 44.</ref> I sagaen fortelles det at da kong Haakon var øst i Viken lå [[ribbungene]] på østsiden av fjorden ved [[Varna]] med mange skip og mye folk. I bolk 62 står det blant annet at kong Haakons folk [...] ''rodde da ind til Jarlsøy (139) og laa der om natten. I begyndelsen av natten kom det en skute østenfra over fjorden; paa den var mænd av Hallvard Brattes sveit. De sa, at ribbungene hadde jaget dem. «De rodde østenfra mot Rugøy (140), da vi skiltes,» sa de.'' Ifølge fotnotene het Jarlsøy i 1914 Jersø og lå ved [[Tønsberg]].<ref>Bugge, Alexander: overs. 1914.</ref>		Den første gangen Rauer nevnes er som «Rugøy» i ''[[Haakon Haakonsons saga]]'', og det er en viss mulighet for at det kan ha ligget noen bosteder på Hankø og Rauer med bosetning helt tilbake til første halvdel av 1300-tallet.<ref>Schou 1994b: 44.</ref> I sagaen fortelles det at da kong Haakon var øst i Viken lå [[ribbungene]] på østsiden av fjorden ved [[Varna]] med mange skip og mye folk. I bolk 62 står det blant annet at kong Haakons folk [...] ''rodde da ind til Jarlsøy<!-- (139)--> og laa der om natten. I begyndelsen av natten kom det en skute østenfra over fjorden; paa den var mænd av Hallvard Brattes sveit. De sa, at ribbungene hadde jaget dem. «De rodde østenfra mot Rugøy,<ref> Note 140: «Rugøy, nu Rauø i Onsø i Smaalenene»</ref> da vi skiltes,» sa de.'' Ifølge fotnotene het Jarlsøy i 1914 Jersø og lå ved [[Tønsberg]].<ref>Bugge, Alexander: overs. 1914.</ref>

	I 1658 fikk riksadmiral [[Henrik Bjelke]] på Elingaard overdratt Rauer og Rauerkalven fra kronen, han hadde arvet herregården etter faren, rikskansler [[Jens Bjelke]]. Øyene hadde en samlet skyld på nesten 94 [[lispund]].<ref>Rognhaug 2001, Schou 1996: 111.</ref> Fra 1661 ble en [[landskyld]] på 14 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] havre lagt på Rauer, og midt på 1700-tallet var det to [[husmannsplass]]er der. [[Matrikkelutkastet 1723]] forteller at det stod to fiskerhytter på Rauer og Rauerkalven. Om sommeren fisket beboerne med krok og tjente på den måten til livets opphold, mens de om vinteren måtte gå på tiggerferd i bygda. Selv om de ble tvunget til å tigge, hadde de i det minste et sted å bo.<ref>Schou 1996: 76 og 82.</ref> I 1730-årene lå det et bosted på Rauer, men ikke noen plassbosetting i vanlig forstand. Jorden ble brukt som [[havnegang]], og dette ga Elingaard noen titalls [[riksdaler]] per år i ekstra inntekter. Kan hende bodde kvinnen som ble begravet fra Onsøy kirke 4. april 1734 her. I Onsøys ministerialbok beskrives hun nøkternt bare som «En gl.qv.» på 89 1/2 år.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000002238806\|En gl.qv.\|Ministerialbok for Onsøy prestegjeld 1733-1814}}</ref>		I 1658 fikk riksadmiral [[Henrik Bjelke]] på Elingaard overdratt Rauer og Rauerkalven fra kronen, han hadde arvet herregården etter faren, rikskansler [[Jens Bjelke]]. Øyene hadde en samlet skyld på nesten 94 [[lispund]].<ref>Rognhaug 2001, Schou 1996: 111.</ref> Fra 1661 ble en [[landskyld]] på 14 [[Leksikon:Tønne\|tønner]] havre lagt på Rauer, og midt på 1700-tallet var det to [[husmannsplass]]er der. [[Matrikkelutkastet 1723]] forteller at det stod to fiskerhytter på Rauer og Rauerkalven. Om sommeren fisket beboerne med krok og tjente på den måten til livets opphold, mens de om vinteren måtte gå på tiggerferd i bygda. Selv om de ble tvunget til å tigge, hadde de i det minste et sted å bo.<ref>Schou 1996: 76 og 82.</ref> I 1730-årene lå det et bosted på Rauer, men ikke noen plassbosetting i vanlig forstand. Jorden ble brukt som [[havnegang]], og dette ga Elingaard noen titalls [[riksdaler]] per år i ekstra inntekter. Kan hende bodde kvinnen som ble begravet fra Onsøy kirke 4. april 1734 her. I Onsøys ministerialbok beskrives hun nøkternt bare som «En gl.qv.» på 89 1/2 år.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000002238806\|En gl.qv.\|Ministerialbok for Onsøy prestegjeld 1733-1814}}</ref>

Cnyborg på 26. jun. 2021 kl. 21:23

2021-06-26T21:23:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2021 kl. 21:23
Linje 219:		Linje 219:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}{{Bm}}
	{{artikkelkoord\|59.231737\|N\|10.695018\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.231737\|N\|10.695018\|Ø}}

Siri J: /* Kilder */

2021-06-18T01:06:38Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2021 kl. 01:06
Linje 185:		Linje 185:
	* {{Våre falne 2}}.		* {{Våre falne 2}}.
	* [[Nils E. Øy\|Øy, Nils E.]]: 1990. ''Onsøy leksikon'', Gressvik: Munin Forlag A/S. ISBN 8291035008. {{nb.no\|URN:NBN:no-nb_digibok_2007082000063}}.		* [[Nils E. Øy\|Øy, Nils E.]]: 1990. ''Onsøy leksikon'', Gressvik: Munin Forlag A/S. ISBN 8291035008. {{nb.no\|URN:NBN:no-nb_digibok_2007082000063}}.
			* M/S «Gustav»s forlis lille julaften 1922:
			** [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19221227_39_299_1 ''Social-Demokraten'', onsdag 27. desember 1922, s.5: «Forlis i julen»].
			** [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19221229_27_303_1 ''Nationen'', fredag 29. desember 1922, s.2: «Strandingen ved Rauer»].
			** [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19230412_105_111_1 ''Morgenbladet'', torsdag 12. april 1923, s. 3: «"Gustaf", som grundstøtte»].

	=== Primærkilder ===		=== Primærkilder ===